Hei dere 🙂
For et par dager siden skrev jeg et innlegg som skulle vise seg å blir spredd på facebook som ild i tørt gress. Jeg hadde irritert meg lenge over alle som klager på dårlig brøyting, og siden jeg ser “innsiden” av det de klager over klarte jeg ikke la være å dele min frustrasjon.
Lite viste jeg da jeg postet innlegget at lesertaller skulle bikke 22 K den ene dagen og 35 K den andre. Det er helt fantastisk at budskapet mitt nådde så langt. Variasjonen fra de som har tolket innlegget er ganske stor, de som er i nogelunde samme båt, som kjenner en som brøyter eller brøyter selv forstår nøyaktig hva jeg snakker om og takker meg for at jeg tar opp dette temaet.
Andre igjen er fremdeles redd for å bli våte på beina om det ligger 5 cm snø og lar seg irritere over innlegget mitt. De mener så klart at det å brøyte er valgfritt for alle, og at de som gjør det får lønn så det er ikke noe synd på dem. Har kommet inn noen usakelige kommentarer på at jeg skal slutte å syte, fordi det ikke er synd på oss og da er det nesten så jeg må trekke litt på smilebåndet. Jeg lurer på hvordan de kan tolke innlegget til at jeg ønsker at folk skal synes synd på meg og min samboer.
Jeg synes ikke synd på noen av oss, og det står heller ingenting om dette i innlegget.
Innlegget er basert på alle som klager over noe de ikke har et innsyn i. Selv irriterte jeg meg grønn over at gata vår alltid var den siste som ble brøytet da jeg bodde hjemme. Når jeg tenker etter nå er det ganske logisk da gata vår var den innerste i byggefeltet med minst biler som skulle komme seg frem.
“where it’s lovers there’s haters” – noen trur jeg er født til å klage, og disse menneskene lar seg ikke stoppe. Klagerene som er helt usakelig og har et stort behov for å slenge ut litt dritt tørr heller ikke å la seg kjenne. Som anonym kan man bli meget så tøff.
Beklager til dere som følte dere tråkket på i overskriften min “alenemamma” – her var det heller ikke alle som tolke det slik det var ment. Når venner og familie lurer på hva jeg driver med så svarer jeg med et smil om munnen: “jeg er alenemamma vettu, BT brøyter”. For sannheten er jo at jeg er alene og en mamma, selv om jeg ikke er det permanent.
Nå har jeg lagt litt for mye vekt på det jeg egentlig ikke skal bry meg noe om, klagerene. Så jeg avslutter innlegget med å takke fantaskiske lesere og personer der ute som likte innlegget, la igjen en like, kommentar eller delte på fb. Tusen takk, alle dere, utrolig moro å se at så mange bryr seg. 35 K er rett og slett et tall jeg ikke klarer å gjøre om til personer, for det så mange at jeg ikke kan fatte det.
Takk!
Tights fra Nike 😉
