Tenk hvis jeg hadde stått for å velge navn til barna mine alene, så hadde antagelig Otilie hatt navnet Rose i dag. Jeg syntes Rose og Mie klang så godt sammen da jeg grublet over de mange navn etter at tvilingjente-beskjeden var levert. Så en Otilie med en Rose-kjole kan jo ikke ble annet enn perfekt.
Jeg sydde om Rose-blusen til Rose-kjolen for en liten tid tilbake, men jeg kom aldri lengre enn at jeg fikk sydd én modell til Olivia, før jeg plutselig befant meg opptatt med noe annet.
I dag fikk jeg tatt fram de ferdigklipte mønsterdelene til Otilie sin Rose-kjole, og gjett om hun ble lykkelig da hun også hadde fått en ny kjole til klesskapet.
Det skjer stadig framskritt i boken over bryllupsets mange planer! Godt er det, for tiden går så ufattelig fort! Nå er det snart bare 8 måneder til den store dagen vår.
Jeg tenkte jeg kunne dele litt med dere, for den tiden jeg har jobbet med bryllupsboka har vært en tid fyllt av glede og hygge! Jeg anbefaler virkelig alle å skrive en bok som denne om du skal gifte deg. Da får du oversikten på ett sted, og min plan er at boken blir liggende framme på bryllupsdagen slik at alle gjestene kan skrive en liten hilsen. Så kommer jeg til å fylle ut resten av sidene med bilder fra dagen.
Jeg har brukt Pinterest for å finne ulike lister over planlegging og budsjett så langt, og jeg kommer til å bruke Pinterest som inspirasjon til veldig mye framover når ting skal lages, musikklister skal settes opp, osv..
I dag har jeg vært en tur på kurs for å få satt opp håret av @Klippotalk. Det er frisørsalongene i Tønsberg som jeg sverger trofast til, og da de spurte om jeg kunne sitte i stolen for en oppsats så kunne jeg ikke si nei. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg elsker hår og oppsatser, og siden jeg må begynne å planlegge hvordan jeg skal være på håret til bryllupet er det jo greit å få prøvd litt i eget hår.
Karoline har laget er enkel oppsats ut i fra en hestehale som hun har delt opp i to, laget to tvinnefletter og festet de i en oppsats i nakken. Hele oppsatsen tok en halvtime og lage, så den er enkel og rask, selv om det ser ut som den har kostet flere timer å sette opp.
Jeg lette meg tilbake i bildearkivet fra november 2015. Og det er noe magisk med november, for nå begynner julen brått å nærme seg. Klokken er stilt, og kveldene er mørke. Det er snart jul, det er snart tid for den lune, mørke og koselige tiden. Om ikke lenge starter juleverkstedet, og en rekke pakker skal bli laget til den store julekvelden.
Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne! For snart ett år siden delte jeg et innlegg om SkinRepair, der jeg viste mitt hudproblem. Det var en stor barriere å vise fram sannheten, men da det var gjort kjente jeg stoltheten over at jeg turte.
I 9 år – NI ÅR – har jeg vært så plaget av acne på ryggen at det har vært vondt å lene den inntil rygglener på stoler. Aller verst var det i tenårene, men bildet over til høyre tok jeg 22. januar 2015, nesten 25 år gammel. Bilde over til venstre tok jeg i dag, ni og en halv måned senere. Dette er en fullstendig uredigert sannhet, og jeg er visst litt blekere i januar enn i oktober. Jeg vet at jeg har fått kontroll over hudproblemet og at huden min har blitt så ufattelig mye bedre, men å se forskjellen satt opp i mot hverandre får det til å gå frysninger igjennom meg. X-antall styrketimer har også gjort seg synlig.
– YES! –
Jeg har i mellom de to bildene fått profesjonell behandlig hos hudlege, dessverre for meg fikk jeg ikke den behandligen jeg trengte før jeg hadde slitt med acne i 9 år. Jeg har følt meg som rene forsøkskaninen innen acneprodukter, alt i fra kremer, tabletter til p-piller.
Selv ansiktet er fri for de vonde utbruddene! Det umulige var altså mulig. Jeg klarer så vidt å sette ord på hvordan det er å – etter ni år – få kontrolll over huden, noe jeg ikke trodde var mulig. Men det er en setning som står i hodet på meg og det er – Jeg kan ha åpen rygg i brudekjolen! Jeg han ha åpen rygg!! – og så får jeg tårer i øynene igjen.
I tillegg til behandlig hos hudlege har jeg tatt SkinRepair, et kosttilskudd som inneholder ulike virkestoffer som huden trenger for å fornye seg og holde seg ved like. Jeg har stor tro på at behandlinger fungerer bedre om behandlingen skjer innen i fra og ut, for det helper lite å tørke ut en kvise med tannkrem eller en reseptbelagt salve, om kilden til problemet ligger et helt annet sted. “Vi er hva vi spiser”, viste seg også svært godt i min hud, alkohol og fet mat ga meg enda flere kviser. Hormoner spilte også i stor grad inn, og da var det lite en savle kunne gjøre for meg, annet enn å koste penger, gi meg svie og ødelegge sengetøy og håndklær.
Et kosttilskudd kan være med på å gi deg de rette ingrediensene for å optimalisere enn sunn helse, men et kosttilskudd skal ikke være en erstatning for en variert kost, ei heller er kosttilskudd en behandlig. Ved problemer slik jeg hadde så kreves det profesjonell hjelp over tid.
Nå har det snart gått tre måneder siden avsluttende behandlig hos hudlegen, så det viktige for meg nå, er å kunne opprettholde hudens balanse. Det er noe jeg gjør ved å ta SkinRepair daglig.
Ved å ta SkinRepair daglig vet jeg at huden får de byggeklossene den trenger for å opprettholde en normal hud. For meg som har slitt med acne i så mange år, er det nesten en selvfølge at jeg vil legge opp til et optimalt næringsinntak for hudens byggeklosser.
PS: Ved å bestille blir du abonnent, men det er ingen binding. Abonnemetet kan sies opp ved å kontakte kundeservice på telefon eller e-post. Kampanjepris gjelder kun første levering. Det er 30 dagers åpent kjøp.
I dag slapp jeg ut en skrik da jeg åpnet døren til kaninrommet. Lille Hero lå utstrakt på gulvet – livløs. 4 uker og 3 dager fikk vi oppleve sammen med den spesielle kaninenungen vår. Det var så ufattelig trist å finne han slik at jeg med det samme ramset opp alle mulige feil jeg kunne hatt gjort, men jeg må nok bare forstå at Lille Hero levde på lånt tid allerede. Han holdt på å dø tre ganger etter han ble født, den fjerde gangen rakk jeg ikke fram i tidet. Jeg var siste gang å så til gjengen og lot alle sammen die av mor klokken 01:00 i natt. Da hoppet han rundt, diet og drakk vann – altså var det ingenting som skulle tilsi at han skulle gå bort fra oss denne natten.
Men 4 ukers alder er samtidig en utfordrene alder for kaninunger, det er nå magen skal tilvennes ny mat, de spiser kraftfor og tygger høy, alle tarmbakteriene må de få fra mor og hennes avføring, og får de ikke riktig tarmflora kan det gå riktig så galt. For Lille Hero som antagelig alltid har hatt problemer med å ta til seg næring, ble dette en for stor påkjenning, og i natt sa den lille kroppen stopp.
Han var ikke større enn en tredjedel av sine søken, han var underutviklet og hadde ikke fått all pelsen sin som de andre. Men han var vår alles favoritt, så denne morgen ble vi møtt med en forferdelig trist opplevese.
“Men vi vil jo ha en Liten Hero!” sa jentene trist da de fikk klappe den livløse kroppen en siste gang.
Nå vet jeg ikke om hjertet mitt orker å miste flere kaninunger, vi startet med 7 søte små og har nå bare 5 igjen. Dødsfallene på de to kaninungen har skjedd så brått at det er skummelt, ingen forvarsler før det er for sent..
Dette gjør vondt, men vi får se framover og kose oss med de fem kaninbarna som lever, og jeg må nok innse at vi er heldige til tross for at vi har mistet to. For slik som gjengen vår ble født til verden, så ville ingen hatt overlevd om det ikke var for iherdisk overvåkning, mating og stell fra oss.
Nå er det ikke mange dagene igjen til halloween, og da er det klart at gresskarene må hjem i hus. I fjor skjærte jeg ut det mer klassiske halloween-gresskaret (det kan du se her), som både hadde skumle øyne, og hoggtenner. Siden jeg liker å prøve ut litt nye ting, valgte jeg derfor å lage noen ganske ulike utskjæringer på gresskarene mine i år, med en helt ny og morsom teknikk.
Så i år ble de langt i fra skumle, men veldig dekorative.
Alt du trenger for å lage gresskar litt mindre skumle er:
Målebånd
linjal
penn
drill
borr i ulike størrelser
Og da er det bare å sette i gang.
Skjær av topplokket og skrap ut innmat.
Av innmaten kan du jo lage dagens middag, eller kanskje lunsj? Vi smakte på gresskarsuppe for første gang i år, og jentene spiste mer enn jeg har sett de gjøre på to år. 5 ganger øset jeg suppe opp i tallerknene dems – FEM GANGER!
Så tilbake til utskjæringen. Jeg har jeg lagt målemåndet rundt midten av gresskaret for å måle opp lik avstand mellom hullene mine.
Når mellomrommene er markert, har jeg brukt en linjal for å måle lik høyde over bordet på hvert hull. Jeg har stikket ut et lite hull med pennen for å lett se hvor jeg skal borre.
Og så kommer den morsomme delen, nemlig å borre ut hull.
Husk at det kun er fantasien som setter grenser!
Når man er fornøyd med resultatet er det bare å tenne opp noen lys som gir gresskarene magi !
Endelig, har de to guttene våre kommet ut i utehagen igjen. På grunn av bånding (bli venn fase) har vi måtte flytte de to rampene til et annet sted enn der Kløver allerede har makert sitt territoriet. Etter fire dager har de to kanineneguttene blitt kompiser, ikke helt uten knuffing og krangling, med det er ikke uvanlig for å finne sin plass på rangstigen.
Siden vi nå har en ganske stor gjeng, satte jeg i gang med et lite kaninprosjekt i går. Nemlig å lage krypinn til flere. Jeg målte og tegnet opp en løsning som ville utnytte plassen godt. Fem nye krypinn har nå fått plass i kaninparadiset, så det blir spennende til våren om vi får hele gjengen til å bånde og bo sammen i harmoni.
I tillegg til kaninhuler, har jeg også raket på jord rundt kantene av kanininnheiningen. Der hadde vi gravd vekk jorden for å få sikret kanten, men til sommeren, så gleder vi oss til at hele hagen blir grønn av gress.
De to guttene våre, syntes det var på høy tid å komme seg ut i hagen igjen! Og for en glede de viste ved å få gress under føttene og nok plass til å springe, hoppe og sprelle på. Biffen er litt på utforskeren, men selv han så ut til å storkose seg glugg.
Tyra skulle også ønske hun kunne vært en kanin, men med sine 35 kg får hun være på utsiden så ikke leken blir for voldsom.
Ungene har sovnet, onsdager er gode sånn sett, etter en time med full gass på turn er det lite igjen når de små omsider treffer hodeputen. Så nå er det snart klart for date night, med mannen. Vel min fremtidige mann – mer korrekt; min mann om 8 måneder og 15 dager!
Og gjett om vi skal være romlemantiske! BT er på butikken og kjøper kjeks, bare fordi vi var litt småsultne, ikke nok til å ta en brødskive, men ikke gale nok til å gå bananas med sjokoladepudding heller – Du vet, “kveldsfysen” som vi kaller det. Jeg skal hoppe inn i ulltøyet og dra på meg lua. Så skal vi hånd i hånd, eller med sag og skruer i henda, gå fra huset og ut i låven.
På en romantisk restaurant, eller i verkstedet – samme det vel! Det som betyr noe; var øynene som glitret og smilet som ble hengene da jeg sa at min plan også var å henge i verkstedet denne sene kvelden <3
I dag kjører jeg i gang en konkurranse, der du kan vinne akkurat den klokken du ønsker deg fra Daniel Wellington! Er en av klokkene fra den nye kolleksjonen en favoritt, eller har du øynene for en av de andre?
Alt du trenger å gjøre er å slenge igjen en kommentar i det innlegget hvor du forteller meg hvilken klokken du ønsker deg. Husk å legge igjen mailadressen din i feltet for det slik at jeg kan kontakte deg dersom du vinner. Mailadressen blir da skjult for andre, med unntak av meg.
