I dag våknet jeg opp på sofaen godt inntullet i dynen, det var blitt lyst rundt meg, så det tok litt tid før hjernen klarte å summe seg til hva som var skjedd. Klokken var halv 9, og på sofaen sov to jenter til. Vi sover aldri til halv ni. Åh, ja, sånn var det. Våkennatt!
Det kom til et punkt i natt da jeg fant ut at det var bedre å gå ned og sovne til en tegnefilm sammen med datteren min enn å holde de to andre i huset våkene resten av natten. Da pappaen dro på jobb kom datter nummer to også ned og sovnet igjen hun også. Så da vi trøtte og omtåket våknet halv ni fant jeg ut at det antageligvis var til det beste for alle at jentene ble hjemme fra barnehagen.
Som aktivitet for dagen har jentene og jeg laget spøkelser, for det er jo ikke mange dagene til Halloween. Denne aktiviteten er veldig enkel, så derfor er den perfekt å gjøre sammen med ungene.
Alt du trenger er:
Flasker, lim (enten dette fra panduro, eller vanlig flytende trelim), isoporkuler og gasbind.
Slik lager du spøkelser
Bland 50/50 lim og vann i en bolle. Sett isoporkulene oppå flaskene uten kork. Klipp opp remser med gasbind, og dypp de gjennomvåte i lim- og vannblandingen. Vri de opp, og heng de over isoporkulen. Vi brukte 4 strimler i litt forskjellig størrelse til spøkelsene våre.
Når spøkelsene er tørre fjerner du flaskene. Tegn gjerne på øyne og en munn og med en nål med tråd på kan du feste en tråd til hodene og henge de opp.
Treårsalderen! Finnes det egentlig noe mer sjarmerende enn det? Setningene begynner å renne ut av munnene deres, og hukommelsen begynner virkelig å få grep på livets hendelser. Det er kanskje ikke så lett å huske hva man gjorde i går bestandig for en tre-åring, men plutselig gjennforteller de en liten historie som skjedde et halvt år og ett år tidligere – gjerne helt ut av kontekst.
Jeg håndhilste på den fremmede damen, der vi presenterte oss selv med navn. Med meg hadde jeg mine to prinsesser på slep.
“Mamma..” nærmest hvisket min ene datter, mens hun dro meg i jakken og fortsatte: “hva heter damen?”. Takk for det! Jeg husker ikke hva hun sa, Trine, Tine? Eh.. Neei. “Når du lurer på hva noen heter, så kan du faktisk spørre dem” svarte jeg lettet over å ha kommet på et svar, raskt nok til å skjule mitt glemsomme jeg, der sannheten var at navnet like herlig hadde forsvunnet fra hjernebarken i det det ble fortalt.
“Hva heter du?” hvisket hun inn i armen min. “Du må nok snakke litt høyere”. “Hva heter du?” Spurte hun igjen, denne gangen med en klar og tydelig stemme. “Jeg heter Cecilie”. Trine, Tine! Er det mulig hjerne?!..
Og da var det i gang. De første fraser var utvekslet, og sjenansen forsvant..
“Hvor er vennene dine?” spurte min datter, “vennene mine? Vel de er nok i hjemmene sine kanskje!” svarte hun litt forstyrret over det merkelige spørsmålet. “Hun er min venn, og søster da!” Sa hun og pekte på sitt speilbildet av en søster. “Den ene kaninen vår, døde, den var syk i rumpa! Nei, i magen, men vi så det i rumpa!” Fortalte hun. “Åh, uff da. Det var synd!” “Ja, den døde. Så pappa, og jeg og søster.. vi gravde den ned i hagen!” “Men det var fint” “Mamma var også syk. Hun kastet opp og kastet opp. Ikke i bøtta da, men i DOEN!” Cecilie dro automatisk blikket opp til mitt. Jeg smilte et unnskyldene smil tilbake: “Eh, ja. Jeg hadde omgangsyken … For noen uker siden.”
Treårsalderen ja! Det er bare å holde seg fast, for man vet aldri hva som renner ut av munnen deres når de først åpner dem. Som da vi var på et stort offentlig toalett på kjøpesenteret Nordbyen i Sverige da hun høylytt sa:
“Mamma! Du har hår på tissen, sånn som farmor!” “Eeh, ja! Alle voksene får det..”
/Noen ting var lettere før de små munnene fikk snakkediaré..
Neida, jeg har ikke blitt gal! Jeg har bare kjøpt en kanin til.. Si hei til Biffen!
Nå er det nok mange som lurer på hva vi skal med enda en kanin, kanskje ikke veldig rart siden vi allerede har noen, eller la meg si 8. Dessverre så mistet vi en kaninunge på fredagen. Den ble syk og livet sto ikke til å redde selv med veterinærassistanse. I går hadde jentene og pappaen begravelse for den lille ute i hagen, så vi kan minnes den i lang tid. Overraskende kanskje så var det ikke Hero, han er seig som en karamell! Kaninungen som døde var Minni, den hvite med røde øyne.
Årsaken til enda en kanin er så klart ikke dødsfallet av den ene ungen. Vi har måtte skaffe oss en venn til Kløver som har stått alene i den store kaningården. Da kaninkullet ble født måtte vi flytte kaninmor og ungene inn. Siden det nå bare blir kaldere ute, får vi ikke satt gjengen inne ut i kaningården før våren og varmen kommer, naturlig nok fordi de ikke legger vinterpels inne i varmen.
Biffen har vi adoptert fra dyrebeskyttelsen, og jeg var aldri i tvil på hvor jeg skulle finne vår nye kanin. Jeg la ut en melding om at vi ønsket oss en til kanin på noen kaninsider, og det skremte meg hvor vanvittig mange kaniner som desperat trengte nye hjem. Ved å velge fra dyrebeskyttelsen, vet jeg i hvert fall at vi støtter en god sak og at vi gjør det mulig for dyrebeskyttelsen å hjelpe enda flere dyr i nød.
Vi tror og håper at vi kan gi Biffen et verdifullt liv her på gården vår, og i dette øyeblikk holder vi på med båndingen av Kløver og Biffen, som vi håper kan bli to gode venner.
Sammen med mine to forlovere og mamma har jeg i dag prøvd brudekjoler, mange brudekjoler! – Hvordan velger man egentlig? Aldri før har jeg følt meg så mye som en ekte prinsesse! For en opplevelse det er å kle seg inn i disse magiske kjolene som bærer så mange følelser med seg.
Det ble ingen “YES” på meg i dag, for til tross for at jeg forelsket meg i flere, var det ingen kjoler som traff meg 100 % i hjertet. Jeg kom vel fram til at jeg måtte sette sammen flere modeller for å få kjolen i mitt liv.
Men en ting har jeg funnet ut, og blitt helt sikker på. Jeg vet hvordan kjolen min ikke skal se ut, for nå vet jeg med sikkerhet hvordan den skal se ut – Og den blir så magisk i mine øyne, at den gir meg klump i halsen og et dusin sommerfugler i magen <3
En ekstra fridag når det egentlig er hverdag – i dag var det planleggingsdag i barnehagen. Og det er på de dagene man gjør det lurt å finne på det lille ekstra med ungene. Vi reiste til Drammensbadet som var så godt som folketomt denne fredags formiddagen sammenlignet med en hvilken som helst lørdag eller søndag i året. Det betyr god oversikt over barn som leker i vann, ingen kø til sklier eller kiosk, og masse plass til å boltre seg på.
Fire timer i godt oppvarmet badevann, er noe annet en fire timer på land. Det er fire timer som er borte på et blunk, for i vann blir vi lekende, litt gale og veldig komfortable. Det er ikke før man kommer seg opp av det dryppende vannet at man skjønner hvor tunge øynelokkene er og hvor godt det hadde vært å ta seg en aldri så liten strekk på sofaen.
Så var det den halvtimen hjem i bil! Jeg er ikke født bak en låvedør – tenkte jeg da jeg spente ungene fast i bilsetet, snudde setene på plas og satte på en film som skulle holde de to våkne til vi sto parkert i gårdsplassen hjemme.
0-3 minutter i bil – barna satt som tente lys og så på film.
3-6 minutter i bil – sutringen satte i gang som et ustemt kor i baksetet
6-9 minutter i bil – øynene begynte å falle igjen, “hoho, ikke sove små prinsesser. Fortell meg hva gøy dere har gjort i dag!” Sa jeg med en stemme langt ivrigere enn jeg følte meg. “je.. sk..” “HÆÆ?! Nå hører jeg dere jammen ikke, snakk litt høyre og litt tydligere!” “SLIDD!” “KUULT! Det blir gøy å fortelle pappa når vi kommer hjem, ikke sant?” … “IKKE SANT!” “Mhmm”
9-12 minutter i bil – øynelokkene til jentene i baksetet lukket seg og åpnet seg til halv åpning, mens jeg stadig mer hysterisk begynte å synge som en hes kråke i forsetet, mens jeg ropte ut i mellom vesene: “BLI MED Å SYNG JENTER! JUUUHUU! VI HAR EN GREVLING I TAKET… ” og mellom de stadig høyere, mer skrikende tonene var det en tanke som sto klokkeklart i hodet mitt – la de for guds skyld ikke sovne nå som klokken 15:45!
13 minutter i bil – det ble stille, helt stille. Jeg sluttet å synge, mens en ny tanke kom glidene inn – La de bare sove litt så jeg kan sitte her i min egen verden de siste 17 minuttene hjem. Ja, la de bare sove – så slipper jeg å synge om grevlinger og fargede kjoler. Så godt det er å sitte her å kjøre bil. Jeg kan jo høre på noe for meg selv. Jeg kan jo lytte til boken jeg hører på – altså en voksenbok og ikke Mamma Mø som faller og slår seg. For noen nydelige fredfulle minutter dette er..
De 17 minuttene var utmerket de! Det var jo bare en liten blund på øyelokket… en liten blund som raste hele det godt opparbeide systemet på å legge barn klokken 19 for selv å få noen etterlengtede voksentimer etter en hel dag med barneskrål i ørene.
I ettertid skjønner jeg så klart ikke hvorfor jeg sluttet å synge skjærende og falskt der i framsetet. For 17 minutter gnåling hadde da vært bedre enn de 150 minuttene jeg etterpå måtte jobbe på for å få de to i søvn igjen!
/ et kvarter på øye – straffer seg like herlig hver gang!
Jeg har en indre visjon om at jeg skal være mine barns bestevenn! – og det for alltid! Ja, jeg vil være bestevenn nå, og jeg vil være bestevenn om 30 år.
Men ungene og jeg har det rareste bestevennforholdet jeg har vært borti! For hadde mine bestevenner dyttet til maten jeg hadde stått en halvtime og en time og kokkelert til dem mens de sa “æsj” med sur stemme – Hadde de sagt “IKKE” som en giftig slange i det jeg rakte de jakkene sine på vei ut døren- Hadde mine bestevenner prøvd å krangle med meg for at de bare fikk to kjeks og ikke hele pakka- Hadde mine bestevenner lagt seg ned på gulvet og hylt om jeg spurte om det var på tide å komme seg i seng, eller lagt seg ned på bakken og sprellet om jeg sa de ikke kunne kjøpe den fine genseren i butikken- hadde mine bestevenner blitt sure for ikke å få kjole når jeg hadde kjøpt en nydelig genser til dem i pressang- hadde mine bestevenner kalt meg “dumming” om jeg hadde sagt at vi det ikke var lov til å helle vann utover hele baderomsgulvet- hadde mine venner i det hele tatt helt vann utover hele baderomsgulvet for moro – vel, da hadde de ikke vært mine beste venner. Tvert i mot, jeg hadde mislikt dem som pesten.
Se bare for dere den bestevennen som hadde vært uenig i alle dine gode forslag, og satt seg fullstendig på bakbeina når du selv hadde kommet på den geniale planen for å finne på noe skikkelig kult sammen.. Jeg ser de for meg, mine beste venner altså. Og takker det som takkes kan for at de både er høffelige, svært takknemelige og alltid i strålende godt humør.. For hadde mine bestevenner vært i nærheten av mine barn, så hadde jeg kastet de på dør lenge før de ble venner av meg.
Det er vel bare å innrømme for meg selv, at bestevenn ikke er min tittel. Ikke til mine barn i allefall. Jeg er mamma! Og det forholdet ser ganske allerledes ut, fordi jeg er den som alltid skal si stopp og nei. Jeg er den strenge, og den teite. Ja, selv når jeg skyver alle mine behov til side, for å gjøre det så hyggelig og moro som det er mulig for mine barn, så kan jeg bli møtt med den største utakknemlighet. Det svir ja, men så biter jeg det i meg, for jeg gjør det jeg skal – det jeg må. Være en mamma som setter grenser, selv når de grensene er skikkelig kjipe.
Hedigvis, så misliker jeg ikke mine barn som pesten. Og det er vel det som skiller mor – barn – forbindelsen fra et bestevennskap. Jeg forguder de, jeg elsker de, jeg ånder for de – i hvertfall alle øyeblikk med noen minutters fred i heimen, og ja, når de sover, da forsvinner alle diskusjoner og krangler, som dug for natten. Og jeg setter i gang med å elske de som om de var oksygenet i blodet mitt – en kjærlighet så forbaka høy at uten dem ville jeg råtnet og tørket bort som en bortgjemt drue i sommersommen.
Jeg vet ikke om dere kan huske hvordan huden min var for ett år siden, men det kan jeg. I 12 år har jeg hatt problemer med akne i ansikt, på brystet og spesielt på ryggen. For ett år siden ble jeg endelig tatt på alvor fra legen min og ble henvist til en hudlege som gjorde meg store underverker. Nå er jeg ferdig hos hudlegen etter 8 månder med behandlig, så nå er det min oppgave å ta vare på huden alene.
Og for første gang i historien kan jeg fokusere på produkter som hjelper huden min til å stråle og ikke bare fokusere på produkter som reduserer acne og til gjengjeld gir sår og irritert hud. Jeg har fått lov til å teste hudpleieserien IDÉALIA fra VICHY, og jeg skal i dag dele min erfaring til dere. Ikke som en hudlege, men fra en mamma til en annen.
Når jeg står opp om morgen og ser meg i speilet så er ikke den første tanken som slår meg – se som jeg stråler! For jeg er alltid litt for sent i seng, og får en og to timer for lite søvn hver natt, som resulterer i blå ringer under øynene. Jeg er også ganske sikker på at det er livet som mamma som har gitt meg bekymringsrynker og sinnarynker i panna – for det går jo ikke en dag hvor jeg bare er avslappet – og om ikke lenge så tenker jeg smilerynkene kommer, for heldigvis så blir det mye latter med barn i hus også.
Heldigvis er det enkelt å pynte litt på sannheten – og dette er en av mine store gleder over å få være kvinne.
En god hudpleieserie er viktig for å holde på hudens unge barriære og elastitet, men den er også helt avgjørende for å få et godt grunnlag for makeup. Jeg får i alle fall aldri foundation til å legge seg jevnt og pent om jeg hopper over rens, og dagkrem.
Min hudpleie-rutine ser slik ut
Som rens bruker jeg PURETÉ THERMALE fra VICHY – en liten morsom historie har jeg også: Jeg tok meg en dusj på kvelden, og renset ansiktet med en rens som sto i dusjen av gammel vane. Da jeg kom ut av dusjen kom jeg på at jeg hadde byttet rens, så jeg renset huden en gang til med PURETÉ THERMALE. Jeg trodde jo da huden min skulle vært ren etter dusjen, men jeg måtte bruke to bomullspader for å få hele ansitet rent etter som den første ble helt brun av gamle sminkerester – Det var lite positivt for rensen i dusjen for å si det sånn!
Denne rensen er så enkelt å bruke at det er en lek, fordi den renser, toner huden, og fjerner sminke samtidig. Kremen påføres en bomullspad og så trøker du av ansiktet uten å vaske etterpå.
Neste steg er da dagkremen – her er det to valg. IDÉALIA ansiktskrem i de runde beholdere som har dag- og nattkrem i serien sin. Så er det nyheten Gelé-dagkrem på tube.
IDÉALIA Gelé-dagkrem er skreddersydd til hud som kan oppleves ujevn, trist og blank. Altså noe jeg tror mange kan kjenne seg igjen i? Kremen er som å smøre silke på huden, den sklir inn og etterlater en frisk og nydelig lukt sammen med en matt og myk finish, som gjør det til en drøm å sminke seg.
Don´t shine, Just glow! Gelé-dagkremen gir en glatt overflate på huden, minimerer synlige porer, glir glød til huden og har en mattende effekt! – I say no more!
Om kvelden renser jeg huden på nytt og smører ansiktet med IDÉALIA nattkrem.
Du må gjerne lese mer om produktene på hjemmesiden til VICHY.
Helt ærlig, denne serien anbefaler jeg til de jeg er mest glad i. Til og med samboeren min synes denne serien er topp, og det er fordi den lukter som godt. Om du ikke tro meg – kan du jo bestille deg hjem en gratisprøve og teste selv. Produktene finner du så klart på Apoteket du har i nærheten.
Endelig! Endelig! Har jeg nå blitt ferdig med syinnlegget av pannebånd! I dag har alt jobbet i mot meg. Ikke ville mr. Mac lage film sammen med meg, og ikke ville internett laste opp bilder. Så selv om jeg startet i dag formiddag på dette innlegget, så har jeg ikke kommet meg i mål før nå.
Under viser Olivia og Otilie 5 forskjellige pannebånd-modeller jeg har sydd de siste dagene. Jeg fant ut at når jeg først skulle lage oppskrift på pannebånd, kunne jeg like gjerne lage noen valgmuligheter, slik at det er noe for alle.
Så la oss begynne med standarmodellen, som alle de andre utvikler seg etter.
Men først til MØNSTER – dette tegner du opp selv slik:
Ta mål av omkretsen til hodet som skal få pannebånd. Vet du ikke det fordi du skal sy til din fem år gamle nevø, så sjekker du percentilskjema, som viser gjennomsnittlig omkrets på hoder til gutter og jenter i de forskjellige alderene. Jeg bruker nøyaktig hodets mål på lengden av pannebåndet, med sømmer blir det litt strammere, og akkurat passe stramt til å sitte godt på hodet. Bredden på mønsteret har jeg på 9 cm til barna mellom 2 og 5 år, på voksene har jeg økt til 11 cm. Med sømmer blir ferdigresultatet litt smalere.
STOFF: Bruk stoff med god stretch: eks ribb jersey, ribb ull.
KLIPP UT STOFF: Brett stoffet dobbel slik at når du klipper ut mønsteret så blir det dobbelt så bredt. Bredden på mønsteret er 9 cm (barn), 11 cm (voksen) – men det utklipte stoffstykket har en bredde på 18 cm (barn), 22 cm (voksen). Dette fordi vi skal ha dobbelt stoff i pannebåndet.
VIKTIG! Stoffet stretches bare i en retning. Så pass på at du legger mønsteret slik at stoffet har stretchen vannrett med pannebåndet.
Da er det bare å sette i gang å sy, MEN husk at om du ikke har overlock som gir elastisk søm, så må du sy med en tvillingnål for stretchstoff. Det får du kjøpt løst, og kan festes på symaskinen som en vanlig nål, bare at du trer to tråder istedet for en. Tvillingnål for stretchstoff gir den elastiske sømmen du trenger til pannebåndet.
SNURR FILM!
Enkelt pannebånd
Det enkle er ofte det beste, er det ikke det de sier. På dette pannebåndet har jeg strøket på klesvinyl som jeg har laget med maskinen min (les mer om den her) . Anton på to år elsker biler, og ekstra stilig synes jeg det er at Anton er skrevet med refleksvinyl.
Vridd pannebånd
Lages på samme måte som standar pannebåndet, men når du trer pannebåndet halveis igjennom slik filmen viser, så snurrer du den delen du vrenger igjennom en gang rundt før du legger den søm mot søm og syr rundt kanten. Ekelt og litt annerledes.
Pannebånd med bånd
Klipp ut et ekstra rektangel, brett langsidene sammen, og sy langsidene sammen. Vreng igjennom og sy sammen endene slik at det dannes et rundt bånd. Sy pannebånd slik som vist i filmen, når du vrenger halveis igjennom trer du båndet på den delen du vrenger halveis igjennom før du legger kantene sammen og syr rundt.
Pannebånd med sløyfebånd
Litt mer avansert, men på langt nær vanskelig. Du har mønsteret ditt, som er på (eksempel-mål) 46 cm x 9 cm. Du klipper ut pannebåndet som normalt ved å legge stoffet dobbelt med brettekant mot den ene langsiden av mønsteret, slik at når du bretter ut stoffet så er bredden 18 cm og ikke 9. Tilbake til mønsteret – brett det en gang på midten slik at det blir halvparten så langt og klipp ut en stoffremse som er lik som det mønsteret er nå – altså med eksempelmålene skal du få en stoffdel med målene 23 cm x 9 cm. Tilbake til mønsteret – brett det enda en gang slik at det blit halvparten så langt, og klipp ut en ny stoffdel.
Da har du altså klippet ut stoff til pannebånd, bånd, og sløfte, de eneste du mangler er liten rektangel til å holde sløyfe og bånd sammen med, så klipp ut den.
Nå skjer det noe litt annerledes. For pannebåndet skal du dele i to midt på, slik at du her får et pannebånd med sømmer på hver side av hodet i stedet for en i nakken.
Så gjør du følgene:
Brett langside mot langside av stoffdelen som skal være båndet på pannebåndet. Sy sammen, og vreng igjennom. Press med strykejern slik at det blir flatt og at du får sømmen midt under. Fest båndet på den ene pannebånd delen der du ønsker at båndet skal være på pannebåndet. Legg den andre pannebånd delen oppå, rette mot rette og sy de sammen slik at du igjen vår den lange rektangelen som var pannebåndet får du klippet det i to. Nå kan du sy på samme måte som pannebåndet på filmen.
Lag sløyfe og fest den på slik bildene under viser.
Pannebånd med blandet kombinasjon.
Dette pannebåndet er et standarpannebånd med et pannebånd med bånd – bare at båndet utenpå standerpannebåndet er enkelt og ikke dobbelt. Derfor har jeg sydd inn klippekantene til baksiden med tvillingnål. Båndet har jeg tredd inn i standarpannebåndet rett etter at jeg har sydd langsidene på pannebåndet sammen. Og da er det bare å sy pannebåndet som på filmen.
Masse lykke til!
Dette er det ultimate gavetipset om ungene skal i en barnebursdag, eller du trenger å få brukt opp litt restestoff.
Jeg er ganske sikker på at du skal lete lenge før du finner ett søtere rumpebilde enn dette!
Og her er de altså! Hele den livlige gjengen på 7 – for nå begynner de å bli litt av en gjeng utforskende fluffy koseklumper. Så nydelige at de er til å spise opp. Men som dere også kan se, så er det en rumpe og et hode som er litt mindre enn de andre, det er så klart lille Hero som jeg skal komme tilbake til litt lengre ned på siden.
Men det er på tide med en liten presentasjon av gjengen vår. Otilie og Olivia syntes det var veldig rart at det bare var Hero som hadde fått navn, så da måtte vi tre tenkehettene på og finne navn til resten også. De syv kaninene, eller skal jeg si seks, vokser og gror for hver dag som går. De har ganget sin egen størrelse med 4 siden de ble født, og nå er det ikke lenge før de er helt dekt med den mykeste kaninpels. Jentene er skråsikre på at de hvite er jenter, og at de brune er gutter fordi mammaen er hvit og pappaen brun. Vi vet jo ikke kjønn enda, men det var vi ikke så nøye på da navnene ble gitt. Og antaglig kommer de til å bli hetene det de heter selv om en jente har fått guttnavn og en gutt har fått jentenavn – det er vel bare litt av sjarmen når ungene får være med på avgjørelser.
Først ute har vi den største kaninbabyen vår, han har jeg kalt Tjukken i lang tid av den simple grunn at han har vært tjukkest. Så han fikk enkelt og greit navnet: Tjukke Mann.
Så har vi de to helbrune eller gule som fargen kanskje egentlig heter. De ligner mest på hverandre med den ene har en hvit prikk på nesen og den andre en liten hvit stripe i pannen.
Dette er altså Bruno. Et navn kusinen til Otilie og Olivia fant på til han, hun forklarte det slik:”Han her burde vel hete Bruno, siden han er helt brun”. Og det kunne vi ikke si oss annet enn enige i.
Den andre helbrune med en liten hvit stripe i pannen har fått navnet fra Ole Brum historiene, og heter så klart: Petter Sprett
Neste mann ut har jeg fått velge navn til, og han ble hetene Trampe. Trampe har de stiligste fargetegningene, med et klart og tydelig bles i pannen, og et skille midt på ryggen som gir han et sort bein og et hvitt bein, før han blir brun hele veien fra skulderbladene og bakover.
Så har vi to hvite. Og de hvite er av en eller annen grunn jentenes yndlinger. Jeg vet ikke helt hvorfor, men kanskje er det fordi de to er jenter i jentenes hodet. De to hvite har fått navn fra Otilie og Olivia og heter Bell og Minni, men jeg må huske å spørre de hvem som er hvem etterpå, for det husker ikke jeg. Selv vet de veldig godt hvem som heter hva, for de har hver sin faste som de alltid plukker opp på fanget.
Den ene av de hvite kaninene, har fått røde øyne, så jeg må nok lære meg de skikkelig navnene og slutte og kalle den for Devil Eyes 😉
Sist ut, gutten (eller jenta) som trakk det korteste strået er vår lille Hero, som min pappa lurte på om het “Pjusken”. Pjusken hadde kanskje vært mer passende, men Hero er hans navn, for det er ikke en hver kanin som kan si at de har overlevd flere nær døden opplevelser.
Hero altså! Han er ikke helt som de andre, og kanskje skulle han ikke blitt reddet de tre gangene han har vært i ferd med å stryke med. Men så har vi blitt så glad i den lille rare at vi ikke bare kan gi slipp uten å kjempe. For om han kan klare seg selv etter hvert og leve opp til å bli en voksen rakker, så er det verdt å ha en litt tøff start. Og er det en kanin som kan få oss i godt humør, så er det han her. Han finner på det utroligste.
“Kutt ut Mamsen! Jeg har ikke rukket å vaske vekk melken du griset på meg!”
Mens de andre seks har sluttet å få morsmelkserstatning, får lille Hero fremdeles ekstra påfyll i tillegg til å die sin mor. Kanskje er han født annerledes, ellers så har han blitt annerledes av å nesten dø. Hva vet vel vi, men det vi ser er en liten Hero, som er annerledes, men som allikevel kjemper for puppen til mamma, og klatrer for å havne på toppen av de større søsknene sine for å finne kos og varme. Han vasker og steller seg, klør seg, smaker på høy og morens avføring som de andre. Altså gjør han alt det de andre gjør, selv om han ligner litt mer på en mus enn en kanin. Han har vokst siden fødsel, men ikke på langt nær like godt som søsknene.
Men hva gjør det vel å være litt annerledes, når man har 6 søsken som godtar en for den en er.
Det var blitt søndags kveld, ute yret regnet som tåke mot gatelyktene, inne var det fyr i peisen, og tente stearinlys. Barna var lagt for en god tid siden, huset var stille før lyden av knasende popcorn og en film begynte å snurre på TV. Den ultimate søndagskvelden, der vi to voksene jublet i det stille over at barna sov, og at det var tid for voksenkosen, nemlig godis og noe annet enn tegnefilm på TV.
Tassende små skritt hørtes i etasjen over, men så det ble stille igjen, og fokuset skiftet tilbake til Pierce Brosnan og Jessica Alba. Et plutselig skrik hørtes fra oven, og jeg sprang opp de 13 trappetrinnene til andre etasje.
“Pus skrapa meg” gråt hun i sengen sin. “Åh, det var jo ikke noe hyggelig gjort av pus. Lå hun i sengen din da eller?” spurte jeg mens jeg tørket tårene som rant nedover kinnene. “Ja, hun lå bare der i bunn av sengen, men jeg ville kose henne!” fortalte hun i mellom snufsingen. “Det skjønner jeg du ville, men pus er ikke så glad i å bli løftet, selv om hun er veldig glad i å ligge ved tottene dine” sa jeg og ga en god klem. “Men si meg, hadde du ikke sovnet enda?” Hun ristet på hodet og svarte: “Nei, jeg har bare ligget her med øynene åpne.”
Jeg sa god natt, og listet meg ut av rommet igjen, før jeg slang meg ned på sofaen og fortsatte filmen. Det tok ikke mer enn ti minutter før vi på ny hørte: “mamma?”. På jentenes soverom hadde stjernehimmelen sluttet å lyse, så jeg skrudde den på igjen og gikk ned. Ti minutter senene, et ny:” Mamma?” og pappaen gikk opp og skrudde på stjerne i taket. Nye ti minutter gikk før:”mamma?”. Da jeg var oppe på rommet la jeg meg ned til en veldig våken og fornøyd liten frøken. “Du må jo sove litt, klokka er blitt veldig mye.” Sa jeg der jeg lå å kilte henne i den vakre ansiktet. “Jeg er ikke så trøtt i øynene, mamma” svarte hun og smilte til meg. “Nei, jeg skjønner det.” “Og pus skrapa meg.” “Ja, du sa det, pus liker ikke å bli løftet.” svarte jeg og kysset det myke kinnet lett. “Men mamma, pus lå i bunn, men jeg ville ha henne på fanget mitt. Men hun bare løp sin vei” sa hun som om pus var helt tullete. “Ja, pus er flink til å løpe sin vei om hun ikke har lyst på kos”. “Ja, hun løp inn i skapet, men jeg dro henne ut, og holdt hardt sånn som dette” Sa hun og dro hendene rundt sitt eget bryst. Jeg kunne ikke annet enn å le mens jeg svarte: “Dro du henne ut av skapet, og holdt henne fast?” “Ja, hardt sånn at hun ikke skulle løpe, men da bare pipa hun, og så skrapa hun meg.” “Åh, du lille venn. Du vet jo at du ikke skal bære pusene, da kan de sprelle og klore med de skarpe klørne sine da vet du!” Sa jeg og lagde hånden om til en klo som kilte henne på magen. “Ja, og da løp hun ut i gangen, men jeg gikk etter fordi hun skulle ligge i senga mi å kose! For jeg ville så gjerne ha en kos..” Sa hun og leppen bevret litt. “Vent litt, så skal jeg hente pus til deg, så du kan få en god nattakos” Sa jeg og hentet pusen. Jeg la pus på magen til det skjønne barnet mitt, og hun kastet armene rundt henne i en kjærlig omfavnelse og begrade hode ned i den silkemyke pelsen. “Takk mamma!” hvisket hun da pus løp sin vei, ikke like fornøyd med tvangskos selv om hun tålerer det meste. Men den lille jenta var fremdeles ikke trøtt, hun bare lå der i sengen og tenkte over livets mysterier, og hvert tiende minutt ropte hun oss opp for å sette på stjerner i taket.
“Mamma, dyna mi er litt bustetet her!” Sa hun en av de mange gangen jeg var oppe. “Bustete?” Spurte jeg og kikket på dynen. “Ja, den er bustet her!” Sa hun igjen og viste dynen som hadde sklidd litt ned i trekket slik at trekket ikke hadde noen dyne i seg ved hodet til den lille engelen. “Se der du, dyna var jammen meg blitt litt bustete! Jeg skal riste den opp for deg.” Sa jeg, ristet dyne og ga det endte nattakyss den kvelden før jeg listet meg ut med et veldig stort smil om munnen, mens jeg kvalte en latter.
Klokken ble halv 11 på kvelden før øynene fant mørket for den dagen, men hva kunne vi gjøre? Hun lå stille i sengen og prøvde å sove siden hun la seg kl 19, hun var bare ikke helt trøtt i øynene, hadde veldig lyst på en kos fra pus, og hun hadde bustete dyne!
