Fra bondekone og ammemamma, til stjerne, og tilbake igjen

Med luft under vingene.. – Fire ord som godt beskriver mine siste timer. Herlighet for et lite eventyr det har vært.

Onsdag kveld fløy jeg til Stockholm for en jobb med Schwarzkopf. På flyplassen ble jeg tatt i mot med et skilt med mitt navn skrevet på, jeg fulgte etter drosjesjåføren og han kjørte meg til hotellet. Vel framme falt jeg egentlig bare om i seng, og så en film før jeg sovnet. Jeg skulle opp kl 6 dagen etter.

Opp kom jeg meg, til tross for mitt trøtte morgenansikt, men allerede en gang mellom 7 og 8 satt jeg i en sminkestol med en kopp kaffe og en utrolig dyktig og stilig stylist som freshet meg opp. Ja, jeg følte meg som en stjerne der jeg satt og ble dullet med. En annen like stilig stylist som den første plukket ut de guleste kuleste klærne jeg har sett. Klær jeg aldri hadde plukket ut selv, men som samtidig var så gøy å få ha på for en dag. Så var det filming, hårfarging og enda mer filming.

Det var rett og slett den gøyeste dagen jeg har hatt på aldri så lenge, jeg møtte så mange nye spennende mennesker, og jeg gleder meg så utrolig mye til å se resultatet av gårsdagens bilder og video!! :O

Allerede torsdag kveld var det tilbake til flystasjonen for hjemreise, med selskap av Sara Parikka, en nydelig finsk skuespiller og influencer. Vi hadde så mye til felles at enda så god tid vi hadde kom flyet alt for fort.

Jeg regelrett svevde på vei inn til flyet, men nå ville skjebnen ha meg ned på jorda igjen (Ok, det var en rar metafor, ettersom vi var på vei opp i luften), men det var nok på tide og komme tilbake til hektene, og ut av dette stjernelivet jeg hadde levd for en dag.

Jeg havnet innerst med to litt for fulle mennesker ved min side, de var ikke dritings, men akkurat så dedugget at stemmene var for høye og armbevegelsene for store. Det var ikke bare en gang jeg måtte se opp for albuer i farta. Med 4 % strøm på mobilen ba jeg til høyere makter om at det skulle holde hele flyturen hjem slik at podkast på Bose-headsettet kunne blokkere ut medpassasjerene ved min side. Med headsettet på var det bare lukten av alkohol jeg måtte holde ut… ..helt fram til de dro opp en potetgullpose, som de i første omgang fikk fullstendig latterkrampe av fordi den hadde blåst seg opp av trykkendringer oppe i luften, og da de stakk hull på herligheten forsto jeg at denne potetgullposen besto av hvitløk og urter – potetgull jeg forøvrig liker, men vet du hva det lukter om du ikke spiser det selv?!?…

Til Gardemoen kom jeg uansett, og nå hadde jeg landet, både bokstavelig talk og mentalt. Jeg tok ingen flere sjanser og satte meg på stillevogna på toget, plugget mobilen til lading, og dro på meg headsettet igjen. Foran meg satte det seg en mann som duftet halleluja, og langs hele hjemturen ble jeg sittende å skrolle meg igjennom to år av @celestebarber sin Instagram. Jeg hadde en kamp med meg selv i halvannen time, ettersom jeg hadde en fullstendig stille latterkrampe av denne fantastiske komikerens instagramprofil. Jeg lo så jeg gråt, jeg ristet i setet, men jeg satt på stillevogna så jeg laget ikke en lyd, kanskje med unntak at et par ganger da det faktisk er ikke er mulig å ikke sprute ut i latter av denne dama, spesielt ikke når man er overtrøtt og lykkelig for at det ikke lengre lukter fyll og illeluktende potetgull, men nydelig herremann fra et sete foran.

Det kilte i magen da jeg omsider kjørte opp i gårdsplassen hjemme. Himmel hvor fantastisk det var å komme hjem. Jeg ga blanke i at den lille babyen min på 8 måneder sov søtt i sengen sin. Jeg løftet henne opp og la henne tett inntil meg. Jeg ble liggende å stirre inn i det vakre sovende ansiktet som lyste opp fra gatelyktene som skinte igjennom soveromsvinduet til øyelokkene ble for tunge.

Jeg falt, falt, falt, inn i drømmeverden, min drømmeverden denne gangen, men et smil om munnen.

 

// Borte bra, men hjemme best! 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg