Jeg lar ikke valp og baby være sammen fordi det er søtt

Dette bildet er for noen galskap, for meg er det kjærlighet 

Med en åpen snapchatkonto der jeg deler øyeblikk fra hverdagen med flere titalls tusen seere hver dag, er jeg innforstått med at ikke alle deler mine synspunkter og oppfatninger.

I helgen ble jeg konfrontert med at det å la valp og baby omgås hverandre er galskap. Vi holdt en lengre samtale, der jeg fortalte og forklarte, men fikk vel egentlig bare beskjed om at:

Det er dine barn, og hvis du kan leve med skadene om hunden angriper, så er det jo ditt valg” 

Denne samtalen ble en inspirasjon for meg til å skrive, til å fortelle om barn og hund. Jeg har nemlig full forståelse for at mange er skeptiske. Jeg har også veldig mange som stiller meg spørsmål rundt hvordan man skal introdusere hundene sine den dagen de får en baby i hus.

Jeg lar valpen og den fullvoksne rottweileren legge seg på lekematten sammen med babyen vår, men det er viktig for meg å poengtere at det alltid er under oppsyn.
Uansett hvilket dyr det gjelder så skal et møte mellom barn og dyr være under kontrollerte omgivelser, nettopp for at man skal unngå at de skader hverandre. Det er ikke aggresjon jeg frykter fra hundene mine, men jeg ønsker ikke at barnet mitt skal stikke fingrene inn i øynene på hundene våre eller rive de ørene, og jeg vil ikke at rottweileren skal få tråkket på babyen vår med sine 35 kg fordi noen banker på døren og hun farer opp uten å se seg for, jeg vil heller ikke at valpen skal ta tak i de sprellende føttene til babyen med sine sylskarpe valpetenner, enda det for valpen bare er en hyggelig lek.

Første møte mellom baby og hund

Vår tredje datter var nøyaktig ett døgn gammel da hun hadde sitt første møte med rottweileren vår. Vi var kommet hjem fra sykehuset, og siden hundene våre er et familiemedlem var det ingenting som var mer naturlig enn at hun fikk komme bort og snuse på det nye familiemedlemmet med det samme vi kom hjem.

Da datteren vår var blitt 6 måneder gammel, flyttet den 12 uker gamle valpen, en Staffordshire Bull Terrier, inn til oss. To babyer, som begge trenger mye kjærlighet, stell og søvn – ikke så rent ulike i grunn

Hund og barn side om side – Hvorfor? 

grunnen til at jeg lar baby og valp ligge inntil hverandre, er ikke fordi det er søtt (ok, så er det søtt også), men det er fordi det er den viktigste sosialiseringen jeg gir ovenfor valpen. Vi er en familie med tre barn i hus, derfor er det helt essensielt at hunden ikke bare blir trygg på barn, men også oppriktig glad i barn. Valpen skal tåle å blir tatt på, og håndtert av barnehender, og den eneste måten å få valpen trygg i denne situasjonen er å la den være sosial sammen med barna. Dette må skje under kontrollerte omgivelser slik at det er trygt ovenfor barnet, men også for hunden, slik at den ikke får en negativ opplevelse rundt barn.

Et annen viktig poeng i å la hund møte med baby, er at de da har opparbeidet seg et sterkt sosialt bånd den dagen barnet har blitt halvannet år, en alder som er en langt mer truende ovenfor hunden, enn en babyen som ligger å spreller på gulvet. Ved å gjøre hund og barn trygg i hverandres selskap minsker også den slitsomme interessen de har for hverandre, som igjen skaper et hjem der barn og hund kan omgås i harmoni. La meg ta et eksempel: våre to største jenter som er oppvokst med en voksen rottweiler i hus er glad i henne, men de har aldri vært spesielt opptatt av henne, for hva er egentlig veldig spennende med noe du har sett hver dag hele ditt liv? Ja, de kan sette seg ned og kose henne, de kan ta med en ball og leke med henne, men jevnt over er rottweileren bare en del av livet, hun bare er der.

Jeg øker altså ikke risikoen for at noe negativt skal skje ved å la barn og hund være sammen, jeg reduserer den, og legger opp til at barna våre får vokse opp med fantastiske relasjoner til dyr som virkelig er mennesket beste venn. 

21 kommentarer
    1. Det er helt fantastisk at du gjør som du gjør. Jeg gjorde det samme med mine katter (som dog er litt annerledes) når min sønn kom til verden. De skulle ikke føle seg glemt når det kom baby i hus, og min sønn skulle få en naturlig forhold til dyrene som er fullverdige familiemedlemmer i vårt hus.Han fikk aldri lov å å rive de i pelsen, dra de i halen eller jage de rundt i huset, det var kun kose som var lov, hans første ord var pus 🙂 Idag er min sønn 11 år og han ELSKER kattene våre, nesten like crazy cat lady som meg selv.. haha. Og jeg elsker at han er så glad i de, han er ofte mer bekymret enn meg om vi skal reise bort etc.

    2. Fantastisk skrevet! Og enig med hu som har kommentert over at de som kommenterte det til deg nesten garantert ikke har hund selv. De er så nydelige sammen😍 ser ut som de er trygge på hverandre alle sammen og trives i hverandres selskap😄

    3. Heia alle som lar barn vokse opp med dyr! Min mellomste var 2 mnd når valpen vår flyttet inn! Nydelige sammen var de der de låg på babygymmen og sov! Hun med HD og pute, og han brukte puten som ja pute!😂😊 3 barn og 2 hunder og hjelpes så glade barna er i dyr!🙌🏻

    4. Helt enig med deg! Verken barn eller dyr prøver å være slemme, men må lære seg å lese kroppsspråk og evt ta forhåndsregler. Vår hund var godt voksen før vi fikk barn i hus, og all kontakt skjedde på hundens premisser. Når begge guttene våre var babyer lå han og passet på de på gulvet og hadde daglige doser med ørevask. For de som mener det er ekkelt så slikker hunden ørene på den/de den setter høyest, sin alfa. Min teori er at ved å skjerme de for mye fra hverandre kan føre til sjalusi og aggresjon, noe som er kjempe farlig. Da er det bedre med «fri tilgang» under tilsyn, som du selv skriver så blir hundene en helt hverdagslig greie som de ikke henger seg opp i.
      Det er sikkert ulogisk for mange at en løs hund faktisk er tryggere enn en hund i bånd da den har rømningsvei og ikke må ty til biting for å gi beskjed om at nok er nok.

    5. Så bra skrevet. Er helt enig og kommer med den samme bakgrunnen selv. Mamma og pappa har alltid hatt hund(er) og vi lå sprellende på gulvet med en hunderygg inntil oss fra tidlig alder. Trygghet og kjærlighet. Selvfølgelig under oppsyn de første årene og verken barn eller dyr i vår familie tok skade av det.

      Og mange fordeler følger med. Blant annet var (og er) immunforsvaret til meg og søsteren min mye sterkere enn jevnaldrende. Mamma kan telle på en hånd hvor mange fraværsdager som var opp gjennom årene, imens venner og naboer (uten husdyr riktignok) var syke og hjemme fra barnehage/skole «hele tiden».

      Hundene gav oss et helt annet verdisyn og styrket både vår empati, medlidenhet og omtenksomhet ovenfor andre, både dyr og mennesker. I følge mamma sa jeg klart i fra til andre barn når de ikke behandlet dyrene riktig eller dro hunden min i halen, og det i en alder på 2,5 år… «stopp! Ser du ikke at hun ikke liker det?» hadde jeg visst sagt og pekt på ørene som lå flatt bakover imens jeg hadde fått et bedene blikk fra «bestevennen min» Er det en ting jeg har tatt med meg fra en barndom med hund (og alle andre mulige husdyr), er det å behandle alle dyr og mennesker med kjærlighet og respekt, og å lese og tolke kroppsspråk.

      Det er ingen ulempe å vokse opp uten hund, men mange fordeler å vokse opp MED hund.

    6. Hei. Jeg har så lyst til å berømme deg for din sunne innstilling – til det meste virker det sånn. Hadde mannen min lest alt du skrev så ville nok han sagt: et grepa kvinnfolk. Det er dessverre blitt litt sånn idag at som gravid så er du nesten syk og skal skjermes for alt. Når barnet er født så skal det tas hensyn både hit og dit. Syns det høres ut som du har et velgjennomtenkt, sunt forhold til barn versus hund. Og jeg har ikke hund selv. Lager barnematen selv gjør du også, som jeg gjorde da mine var små. Dette er bare et roseinnlegg fra en førtidspensjonert bestemor, uten mål og mening forøvrig. Jeg elsker å sy klær, dukkeklær og ellers alt som kan komme ut av et forhold til et par symaskiner og det tror jeg du gjør også. Som sagt, bare et hurra innlegg til Stine som jeg syns virker kjempeflink til det meste, og som har et jordnært forhold til det meste. Ut fra sånn jeg leser bloggen din da. Ha en fortsatt fin dag og keep up the good work, som du helt sikkert gjør.

    7. Haha hva tenker folk om meg som har en rottweiler på 60kg som min 4 åring har brukt som hest siden h*n var ett år.
      Skal si jeg var mer redd for katten og barnet sammen da en katt plutselig kan slå med klør ute og treffe øyne for eks.
      Da jeg var liten lekte jeg med OKSER som i store voksne okser på flere 100 kg og de var så snille og kosete. Skal sies at jeg kjete de fra kalv til voksen da. Uansett barn og dyr er bra.

    8. Jeg synes det er flott at du gjør dette, og de som skriver negativt om det har ikke hund selv. Fortsett den fine behandlingen som dyrene dine får…de er heldige.

    9. Min sønn har også vokst med hunder fra han ble født. Og jeg gjorde det på samme på. Det er Så utrolig viktig for sosialisering. Og det har vi fått mye igjen for.
      Nå er han straks 18 år, og har vi fremdeles hund. 2 digre beist (rottiser, far og sønn).
      Når jeg ser hvilken terapi de er for en gutt i en vanskelig alder, blir jeg helt rørt.
      Har han en dårlig dag, er det akkurat som han yngste firbeinte skjønner det. Dilter etter over alt. Og forlater han bare for å spise.
      Så henger de sammen de to, på rommet hans.
      Og hundene våre er veldig glad i barn. De er vant til barnehender.
      Nabolagsbarna renner ned hagen vår på sommern for å gi dem godbiter og for å leke. Spesielt hyggelig fordi de er ganske store og av en rase som mange er skeptiske til. De er fine karer for å kurere litt hundeskrekk også.
      Og jeg følger alltid med. Overlater de aldri ubevoktet sammen med barn. Og jeg er tydelig på grenser, både for barna og hundene.
      Kunne aldri ha hatt et liv uten.

    10. Det er nok kun de som forstår barn og dyr som kan ha dem sammen
      Mange dyr kommer til behandling hos dyrlege fordi voske ikkje følger med. Barn blir bitt fordi de putter ting i ørene eller drar i halen eller ørene eller rir på dem uten at de vil det.
      Mange omplasseringshunder på finn.no og facebook grunnet baby…..og småbarn og eller for lite tid, for krevende dyr, for mye for mye lite ditt og datt.
      Mange som blir allergisk etc. Allergi er et kort som trekkes ofte. Eg er hyperallergisk mot katt og hund…nå elsker eg hunder og tåler mine egne 3,men katter derimot mindre forelsket i og tåler det desto mindre….faktisk allergi altså. Man kan tydeligvis bli *immun* mot allergien hos egne dyr.
      Vi har hatt hunder i 17 år og ingen av de 3 første har vært spesielt intressert i barn- 2 av dem ei heller ikkje menn, så flaks for meg at mitt barn er stor og eg har ikkje mann…så får vi se da med de 3 vi har nå om de liker barn eller menn , vi elsker dem hvertfall -hund er supert <3 <3

    11. Du skriver veldig fornuftig og reflektert og jeg er helt enig med deg, selv om jeg aldri selv har vokst opp med hund eller har hund nå.

    12. Tenker at du som har god erfaring med hund klarer å håndtere dette utmerket! Det ser man jo også😊 Og som du sier; man er jo tilstede hele tiden! At folk skal blande seg så fælt uten å vite en brøkdel av hva som egentlig foregår bak fasaden er helt utrolig.. Jeg synes de er nydelige og det er ingenting som er finere enn barn og dyr som vokser opp sammen❤👏🏻👏🏻

    13. fornuftige ord! men man kommer ikke bort fra at risikoen er der..

      Vi driver gård – og selv om kuene kjenner mannen min veldig godt, så førte et uhell (fra kuas side) til at han var sykemeldt i et halv år nettopp, pga knust arm. Kua er fremdeles god og snill – men hun er tung og stor, og kommer du mellom ei ku og en betongvegg har du lite å stille opp med.

      Vi har flere dyr – også hund og katt, og jeg havna på legevakta etter første møte mellom dem.. fordi de ikke klarte snakke godt nok sammen, det vennlige bjeffet fra hunden var litt for høyt, det skremte katten, som satte klørne i.. MEG!

      og barna våre da.. de er gode venner med alle dyrene – men ja, risikoen er der! Derfor er det viktig å ta sikkerhetsregler. Aldri kjøre bil uten sikkerhetsbelte og sete, aldri sykle uten hjelm, og aldri la ungene være alene med dyr i risikosituasjoner..

    14. Jeg må si at jeg syntes du har reflekterte tanker rundt barn og hund. Jeg har alltid hatt dyr sammen med barna mine, og i dag ser jeg 3 gutter som er veldig engasjerte og glad i dyr, og han mellomste elsker å være med på hundeutstilling og stiller selv. Jeg tror at barn som vokser opp med dyr får et annet syn enn de som ikke gjør det, så jeg syntes du har rett i det som du gjør.

    15. Mange er nemlig redd hunden skal angripe barn osv. Husk at i de fleste tilfeller der hund angriper barn er det misforståelser mellom hund og menneske. Om man forståe hunden mer og ser de signaler som den sender ut kan man unngå at den biter. Etter at jeg har lært meg mer om min hunda språk kan vi lettere unngå at hu blir sur på meg. For de sender signaler ut om de er sinte feks. Om du ikke ser de signaler kan den angripe. Men tenker også at d er viktig at dine barn og hundene får et bånd jeg da. Folk tenker ulikt men det er min oppfatning. Min hund får alltid være i nærheten av barn

    16. Detta e vældi bra ❤

      Fortsætt me det, e vældi viktig at hunden får bli kjent me ungan som du sei og om det ikje hadde skjedd så hadde det bare blitt mye bråk og det e ikje værd det 🙂

      Har hatt hund sjøll, så detta vet æ godt 🙂

      Klæm 🌹

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg