Det har vært en helg utenom det vanlige. På fredagen slapp jeg min store nyhet om at jeg kommer med sybok til høsten, og i går fylte mannen min 30 år. Det har virkelig gått i ett kjør, og det har ikke vært før i dag at jeg har fått tid til å sette meg ned med en kaffekopp mens de to store var i barnehagen og hun minste sov daglur. Først da fikk jeg lest alle tilbakemeldinger på boknyheten, og det hele endte i snørr og tårer.
Jeg vet ikke om jeg bare er ekstra frynsete i dag, eller hva det er, men å lese tilbakemeldinger som er så enestående positive gjorde noe med meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men det er en takknemlighet som er så stor at tårene triller.
Det å vite at det jeg gjør er til glede for andre, det er en så sterk drivkraft. Tusen hjertelig takk!
Nå skal jeg sette meg ned å sy guttemodellene, og jeg kan nesten ikke vente, for er det noe jeg gjør for lite av så er det nettopp å sy guttesøm!
Så flink du er:):) Men hvordan har du lært deg å sy? Var du utdannet som designer eller gikk du på sy kurs?
Tusen takk 🙂 Godt spørsmål, jeg fikk mammaen min til å vise meg noen enkle steg da hun i sin tid hadde et år med sømskole. Men ut over det er jeg selvlært, en viktig detalj å opplyse om, for det forteller faktisk at det er mulig for alle 🙂