Kaffen var så varm at jeg måtte slurpe for ikke å brenne meg. I det sekundet den brune vesken fylte munnen min lukket jeg automatisk øynene. Jeg svelget, og slapp med det samme ut et “åååh!” av ren nytelse. Det var en så gammelmannslyd, at jeg fniste så kraftig i mitt eget selskap at noe av kaffen sprutet ut igjen, enda gammelmannslyder  ikke burde kommet særlig overraskelse på meg som  gjerne sitter en lørdagskveld med nybakte winerbrød bak symaskina 👵🏼

Det var bare det at, i det sekundet kaffen traff gapet mitt var det som om selve lykken slo ned i meg. Jeg opplevde rett og slett et stikk av lykke, en følelse som ikke var forsøplet av en eneste bekymring i denne verden..

.. og sånn har det altså blitt, når lykkefølelsen inntreffer, skjer det altså på de mest banale stunder

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Så etter en natt med migrene, og våkne barn, etterfulgt av en dag med tre av tre barn hjemme, hvorav et av tre barn har vært slått ut av  feber, så skulle det ikke mer til enn å trakte en kanne kaffe klokken halv 8 om kvelden (altså ca 12 timer for sent), for så å helle den brunsvarte væsken i meg mens den fremdeles var brennende varm fordi tre av tre unger var lagt for kvelden 👵🏼 #momlife