Mamma har tatt med søster og meg til Köbenhavn denne hegen! Og la meg si at vi vet å kose oss uten mann og barn (eller små barn i alle fall).
Da vi kom fram til hotellet i går kveld, hadde mamma allerede bestilt bord på restauranten, Höst, slik at bare kunne sette oss i en taxi og reise til den sene middagen. Snakk om å bli skjemt bort med enestående mat! Restauranten har fått Michelin-stjerne i 2015, 2016 og 2017, så det gir så klart pekepinnen på hvor fantastisk maten er der. Men altså hvordan de setter sammen smaker i maten og maten sammen med drikkene, det er som trolldom i munnen. Prisen per person for 3 rettes med vin meny kostet 695 dk kroner. Og da mener jeg man får mye god mat for pengene sammenlignet med mye mat hjemme.
Absolutt en anbefaling jeg kan sende videre, her er bildene av vår tre-retter. Spør du meg, er de litt dårlig på å telle her i Danmark. 😉
HÖST MENU
3 RETTER
Skærising med agurk, rygeost og ristet kyllingeskind
–
Svinenakke fra Grambogaard med solbær, rødbeder og sennep
–
Dild-is med blåbær og hvid chokolade
Nå skal vi fortsette å nyte helgen. Etter en hel dag med shopping, er vi slitne i beina, men rimlig lykkelige.
Altså, se på de råstilige grasskarene som jentene har laget. De har så klart hatt litt mammahjelp oppi det hele, men jeg er imponert over alt de har fått til helt på egenhånd.
Gresskarene er laget av en ballong med limte avisbiter på utsiden. Jeg skal vise dere hvordan vi gikk fram:
Jeg blåste opp en ekstra stor ballong til ønsket størrelse. Så klippet jeg ut 3 hyssingsnorer, lange nok til å gå rundt hele ballongen og kunne knytes sammen. Dette så veldig enkelt ut da jeg så hvordan man bare knøt tauene rundt ballongen. La meg si at det ikke var så enkelt – faktisk tror jeg det er lettere å lage gresskar-malen ved å teipe og forme sammen en bærepose, fylt med bæreposer. For at ikke trådene skulle rulle av ballongen, måtte jeg feste alle midt under ballongen med teip. Så knøt jeg alle trådene sammen, men det er ikke mulig å knyte de så stramt at man får den perfekte gresskarformen om du spør meg. Derfor måtte jeg stramme inn alle trådene etterpå med q-tips som jeg snurret opp trådene med.
Når ballongen har den formen man ønsker, er det klart for den mest grisete og morsomme jobben. Nemlig å feste på avisbiter. Da klipper du på forhånd ut mange avisbiter. Så blander du 2 deler lim (trelim eller tapetlim fungerer fint) med 1 del vann i en bolle. Avisbitene dyppes (en etter en) opp i limet og festes til ballongen. Når ballongen er dekket med et lag, lar man den tørke før man limer på enda et lag. Du kan også feste tre lag for enda mer soliditet.
Dette er litt klinete, men kanskje desto mer moro for barna. Pass bare på å ha noen gamle plagg, og en hobbyduk så er det ikke så farlig med litt gris.
Når ballongen er helt tørr, er den klar for å males. Jentene her malte hvert sitt gresskar helt orange. Og hundeskålene fungerte helt utmerket som grasskarholdere.
Ekstra detaljer:
Stilken til gresskaret laget vi ved å rulle sammen et avisark, og teipe den fast i form. Stilken limte vi på med limpistol. snurrestilker – laget av en strimmel med aluminiumsfolie som er rullet sammen til en snor. Så har jeg surret den rundt krølltangen for å få fine snurrer. Snurrestilkene er så festet med limpistol til gresskaret og malt. Ekstra skyggeeffekter – For å gjøre gresskaret enda mer levende, har jeg skyggelagt alle strekkene etter trådene med en brun og kobberfarget maling. Dette gjør at konturene av gresskaren kommer enda bedre fram.
Som en avslutning på verket skrev vi i dag ut 10 flaggermus med kuttemaskinen (her kan man så klart klippe for hånd også). Jentene festet en liten klisterpute på alle sammen, og limte de fast på gresskarene, før de brettet opp vingene og skapte nesten helt levende flaggermus på de råstilige gresskarene !
Skumle, eller hva?
Sjekk også ut mine andre forslag til hvordan å lage dekorative gresskar før halloween:
Det nærmer seg med stormskritt halloween, og selv om vi ikke har fått gjort stort denne uken med syketilværelse i heimen, har vi om ikke annet fått vært litt kreative. Mens barnas kreasjoner tørker, og er klare for de siste detaljene, tenkte jeg å vise fram noe av det jeg har fått til denne uken.
Jeg synes jo lek og moro med betong er råstilig, men jeg har egentlig ikke gjort så mye av det. Derfor var det på sin plass nå at jeg får forsket litt mer på dette.
Som kanskje de fleste, startet jeg med å lage de klassiske stearinlysbeholderne. Jeg har prøvd å finne den beste løsningen på hvordan å få best mulig resultat, de som er med på bildene er ikke blant de beste, men de kommer i et eget innlegg i desember.
Så fikk jeg veldig lyst til å prøve å lage gresskar av betong og ballong, og det må jeg si ble riktig så stilig!
Slik lager jeg gresskar av betong
Det man trenger er:
– en stor ballong – gummistrikk – betong: Det finnes mange forskjellige, og folk foretrekker å bruke like mye forskjellig. Jeg har her brukt Flytestøp, kjøpt på Montér. Ca 100 kroner for en 20 kg sekk. Du får billigere betong også, men da er den gjerne litt grovere i sandkornene, noe som gir mer struktur i det ferdige resultatet. Erfaringen med å prøve flytestøp denne gangen er veldig bra. Den er veldig finkornet, og resultatet blir da en glatt overflate. I tillegg tørker den utrolig fort. Det skjer en kjemisk reaksjon i betongen etter en liten tid, og man kan kjenne at den blir litt varmere i det det plutselig er hard som stein. Faktisk tar det ikke mer enn 2 – 3 timer før denne betongen har stivnet inni ballongen.
Det man gjør er:
1: Bland betongen til en tykk, men flytende masse 2: Hvis du ikke vil ødelegge kjøkkentrakten din, gjør du som meg, og deler en tomflaske i to. Bruk delen med tuten som trakt, og bunnen av flasken til å spa opp betongen i bøtten. 3: Fyll ballongen med ønskelig mengde betong 4: Slå litt på ballongen for å få ut luftbobler 5: Få ut så mye luft ut av ballongen som mulig, og knyt igjen 6: Sett en strikk litt nedenfor knuten, og la det være litt betong i mellom, dette skal bli stilken til gresskaret 7 – 8 – 9: Tre 3 gummistrikk over ballongen, slik at de danner strukturene til et gresskar i ballongen. Knyt gjerne på noen ekstra tråder litt løsere for å lage noen mindre markerte streker. 10: Dra den lille stilken litt opp, og teip fra bunnen og litt oppover slik at formen blir en søyle framfor en runding. La den tørke 11 – 12: Når betongen er hard, kan du fjerne strikkene og ballongen, til slutt limer du på stilken.
Da var høststemningen foran yttergangsdøren satt, halloween kan komme, og med det skal jeg dele et nytt DIY-halloween innlegg i morgen som barna kan være en del av.
I går gikk det en kule varmt i heimen, omsider kunne jeg slå fast at jeg hadde to friske barn i hus, men jeg ville holde de begge hjemme en ekstra dag for å se an formen. De sammensveisede tvillingjentene som alltid er sammen, hadde vært i fra hverandre på dagtid både mandag og tirsdag, så i går tenkte jeg de kom til å ha glede av hverandres selskap igjen. To jenter proppet med energi, det kan gå den ene eller andre veien. Det kan gå slik at de to skravler non stop fra morgen til kveld og lever i en konstant lek, eller det kan gå den veien at de to ryker i tottene på hverandre, og krangler så busta fyker.
I går var en sånn dag. De kranglet inne, de kranglet ute, de kranglet om det ene og de kranglet om det andre. Hun som hadde vært på sykehuset, syntes det var urettferdig at søsteren hadde fått være hos farmoren deres, hun andre syntes det var urettferdig at ikke hun hadde fått ta blodprøver. Som om det skulle være en veldig morsom ting å få oppleve.
Vi satte i gang med å rydde soverommet deres, for de to jentene liker ikke å ha det rotete, men de hater å rydde. Jeg var med, det måtte jeg, men de fikk beskjed om å bidra. Vi samlet i hauger, laget et system, og alt de trengte å gjøre var å flytte en haug med kjøkkenutstyr til kjøkkenkroken på rommet, haugen med dukkeklær skulle til kurven med dukkeklær osv, så kunne jeg sortere og stable lekene fint på plass.
1 – 2 – 5 – 10 ganger minte jeg de på:
“Nå skal dere ikke leke med det dere ser, nå skal alt tilbake på plass, så kan dere leke etter på!”
“HALLO!! Nå må dere rydde, ellers så går jeg ut”
“Joooohooo! RYDDE!!! Dere skal ikke stå der å henge, rommet rydder seg ikke av seg selv!”
For så fort jeg så ned i haugen av rot jeg selv prøvde å sortere, så lot de to barna plutselig til å glemme hva de egentlig var på rommet for. Til slutt KLIKKET jeg!
Jeg skrek av mine lungers kraft, etter at min veldig søte, men til tider ekstremt irriterende datter kastet en ball veggimellom framfor å putte den på plass slik hun hadde fått beskjeden om å gjøre. Jeg trampet ut av rommet, sparket til en pappeske så den fløy av gårde, kjeftet, og smelte. Og der nede så jeg to sko i inngangspartiet. Jeg bøyde meg ned, rød i pappen etter alt for mange krangler og et ør hode etter dagens støy- og sutrenivå.
“Heei! Denne dagen.. ” Sa jeg bare..
Godt var det kanskje at det ikke var barnevernet, men kun en god venninne som sto å ventet så inderlig vel, mens jeg raste i fra meg på umulige barn.
Det fine med å klikke en gang i blant er at de små virkelig skjønner alvoret, så rommet ble ryddig til slutt, og da jeg satte i gang meg å lage middag var alt jeg hørte barnestemmer i fullt iver, mens de to små dro stoler etter hverandre og lekte tog på rommet sitt.
I dag var det godt å sende de to jentene i barnehagen, for det hviler ingen tvil om at de trenger å bruke seg, og spesielt etter at kroppen har ligget i ro 44 timer i strekk på den ene jenta vår <3
Da hun sovnet i går kveld, mistet jeg ansikt. Ansiktet som hadde vist styrke, fryktløshet og masse kjærlighet. Det ble erstattet av en bekymret nyve i pannen, mine to hender la seg beskyttende over og skjulte de blodsprengte øynene som rant over av tårer. Jeg var på randen lenge før hun sovnet, jeg hadde allerede tørket tårer i skjul, men ikke foran henne, ikke så hun så.
Jeg er jo mamma, jeg må være sterk, sterkere enn henne, sterkere enn alle. For det er min rolle, jeg skal være superhelten når alt annet blir skummelt. Jeg skal kunne trøste, jeg skal kunne berolige. Det hadde ikke gått om hun så jeg hadde grått, hun ville blitt bekymret, kanskje redd, mamma skal jo ikke gråte.
Jeg var redd, det rammet mitt barn noe som jeg ikke kunne forstå. Men det er ikke før man oppdager at legene forstår like lite som en selv at bekymringene virkelig tar på. Hun hadde smerter. Det var ingen forklaring, ingen diagnose, kun en gjetning uten beviser.
Hun var ikke syk, men hun kunne verken gå, sitte eller stå. Så derfor lå hun, 44 timer i strekk.
Hun er bedre nå, på sykehuset møtte hun min gode venninne, det fikk henne til å kvikne. Før vi tok farvel kappløp hun med legen igjennom de fargeløse korridorene, høylytte og med latter.
Jeg kan puste ut, for mitt barn er seg selv igjen..
Da står jeg på farten til å komme meg ut døren! Sommerfuglerene er på plass i magen, for i dag skal vi feire at det er over 10 år siden vi gikk ut av ungdomsskolen. Jeg er arrangøren bak festen, så da blir det fort til at jeg føler litt ekstra på presset om en vellykket feiring.
Jeg har egentlig ikke tid til å sitte her, for nå må jeg reise og møte de over 60 personene som kommer.
Sydd meg kåpe I går hadde jeg en kveld alene hjemme, og da fikk jeg så lyst til å sy en kåpe jeg har drømt om å sy en stund nå. Jeg fikk tegnet opp mønster, og brukte hele resten av kvelden, pluss litt i dag tidlig på sy den sammen. Jeg ble altså såå fornøyd. Ytterstoffet er av ull, og så har jeg foret den med fleece, nå blir det umulig selv for meg å fryse under vinterkåpa!
Så er det kjolen min da, dette er etterkommeren av den røde jeg sydde og viste fram tidligere denne uken. En litt frekkere modell, og drit kul, om jeg kan få si det selv 😀
Ok, jeg tar selvkritikk på at det plutselig har ramlet inn syinnlegg på syinnlegg på syinnlegg de siste dagene, men noen ganger så blir jeg altså bare så forbasket hektet, at jeg rett og slett henger meg opp bak symaskinene. Jeg har lyst til å sy hele tiden for tiden, og det hjelper nok ikke på at jeg hører på alt for spennende bøker på øra mens jeg syr. Mer underholdene for denne hjernen blir det ikke.
Når sant skal sies da, så er det jo ikke hver dag man blir tante, og det ble jeg for en uke siden. Så en liten velkommen til verden – gave ble jeg nødt til å sy. Jeg måtte jo le litt av det ferdige resultatet, for jeg trodde jeg tegnet mønster og sydde så det nesten ble for lite til en nyfødt. Men jeg innser vel kanskje nå at klærne passer bedre om et halv år eller der om kring.
Det er alt for lenge siden sist jeg sydde i de miste størrelsene <3 Jeg har jo kjøpt nok stoff til å sy 10 bodyer og bukser også, så ja, jeg skjønner at jeg begynner å få store barn !
I går spurte jeg om dere hadde noen gode forslag til hva jeg skulle sy i dag som jeg har sysnappen: visygale Det var faktisk overraskende mange som mente at jeg skulle sy genseren med hals i voksenstørrelse. Det er egentlig et spørsmål jeg har fått helt siden jeg la ut genseren til barna, og så det var bare en råbra idé.
I dag har jeg jo derfor fått sydd meg verdens deiligste genser. Jeg har sydd den i et stoff som heter: Isoli med fleece bakside(fra stoff&stil) – hvilket betyr at den har det mykeste pusestoffet inni samtidig som hele genseren bare er supermyk og varm.
På sysnappen: visygale, kan du altså se hvordan jeg både enkelt tegnet mønster til en genser som passer meg selv, og hvordan jeg syr det hele i sammen. Husk at om dere vil få med dere dette, så ligger bare en snapstory ute i 24 timer. Derfor må dere ta dere en titt før ettermiddagen i morgen om dere vil se. Det er bare å legge til “visygale” på snap, så finner dere meg der 🙂
Det er i hvert fall ingen tvil om at denne genseren er like fin til voksne som til barn. Og siden den er unisex, er det jo bare å sy den til hele familien!
I dag finner dere meg på snapkontoen “visygale”, som navnet tilsier så er det en snap for alle sygale kvinner og menn der ute. Hver dag er det en ny som gjestesnaper og deler sine tips og viser fram hvordan man syr det ene og det andre. I dag er det jeg som skal gjestesnape, så om dere vil få med litt ekstra sysnacks på snap, så får dere legge til brukeren “visygale” og se storyen. Gårsdagens gjestesnaper ligger først på storyen, så kos dere med hva hun syr, eller hopp deg fram til der jeg starter.
Bildene viser fram en sniktitt på hva jeg sydde på i går kveld, (som jeg ikke ble helt ferdig med), og jeg gleder meg til å vise det ferdige resultatet. Jeg tror dette blir festkjolen til helgen, da jeg skal på reunionfest med de fra ungdomsskolen .
Når jeg har prestert å faktisk sy en hel brudekjole, så er det kanskje på tide å innse at jeg også kan sy dameklær og ikke bare barneklær. Det er jo mer avansert å sy dameklær, eller i alle fall å tegne mønster til damer, rett og slett fordi vi har flere former som skal følges enn det barna har. Nå prøver jeg å snu den litt skumle tanken om å begynne å dele tutorials på dameklær med å tenke at det ikke kan være vanskeligere enn å sy festkjoler til to forlovere, brudepikekjoler og min egen brudekjole.
I går var jeg på stoff&stil, og handlet inn altså så mye stoffer at jeg ble litt flau i kassen. Jeg hadde riktignok en plan bak alle stoffene jeg kjøpte, så når jeg har sydd alt jeg skal sy, har vi en ny garderobe til en rimelig penge allikevel.
På kvelden satte jentene og jeg meg ned med tegneblyanten i hånden, mens de tegnet mennesker og hjerter og skrev FAMILIE på tegningene av de to og pappaen og meg, tegnet jeg mønster til denne nye kjolen.
Jeg hadde en liten avstemning på snappchat (stinetuss) om hvilket stoff jeg skulle sy i, og flertallet valgte dette vinrøde stoffet (georgette crepe bordeaux). Resten av kvelden tryllet det seg fram en kjole, og ingenting er mer moro, enn når det man syr blir akkurat som fantasien!
Denne kjolen blir det flere av, det kan jeg love, og kanskje jeg skal være så gal at jeg faktisk deler tutorial og mønster på denne når jeg syr en kjole til?
