Da hun sovnet i går kveld, mistet jeg ansikt. Ansiktet som hadde vist styrke, fryktløshet og masse kjærlighet. Det ble erstattet av en bekymret nyve i pannen, mine to hender la seg beskyttende over og skjulte de blodsprengte øynene som rant over av tårer. Jeg var på randen lenge før hun sovnet, jeg hadde allerede tørket tårer i skjul, men ikke foran henne, ikke så hun så.
Jeg er jo mamma, jeg må være sterk, sterkere enn henne, sterkere enn alle. For det er min rolle, jeg skal være superhelten når alt annet blir skummelt. Jeg skal kunne trøste, jeg skal kunne berolige. Det hadde ikke gått om hun så jeg hadde grått, hun ville blitt bekymret, kanskje redd, mamma skal jo ikke gråte.
Jeg var redd, det rammet mitt barn noe som jeg ikke kunne forstå. Men det er ikke før man oppdager at legene forstår like lite som en selv at bekymringene virkelig tar på. Hun hadde smerter. Det var ingen forklaring, ingen diagnose, kun en gjetning uten beviser.
Hun var ikke syk, men hun kunne verken gå, sitte eller stå. Så derfor lå hun, 44 timer i strekk.
Hun er bedre nå, på sykehuset møtte hun min gode venninne, det fikk henne til å kvikne.
Før vi tok farvel kappløp hun med legen igjennom de fargeløse korridorene, høylytte og med latter.
Jeg kan puste ut, for mitt barn er seg selv igjen..
– Speiltvillingene på Facebook –
Skjønte utfra snap at ting ikke var helt greit :/ Godt å høre at hun er bedre nå, men hjertet mitt fikk vondt av å lese om at ting ikke har vært så bra i helga <3 Fortsatt god bedring <3
Helene Viktoria: Helgen var helt topp <3 Men det har vært et par tøffe dager nå
Ikke greit men ønsker henne god bedring
Uff da! Så godt at ho er frisk igjen no! Fælt å ikkje vite kva det var..
Uff, sånt er skummelt.. håper noen svar kommer.. god bedring videre 🙂
lille vakre ❤️ forstår så alt for godt smerten din! stay strong.
Kva har skjedd ? Stakkar liten prinsesse og ei tapper mor <3
Så trist lesning❤️ Det fikk meg til å tenke på en nabo av meg, som fortalte en historie om sitt barn som plutselig mistet følelsen og kreftene i beina da hun var liten. Hun klarte ikke lenger å gå, var plutselig «lam» i beina. Legen fant aldri ut av dette, men hun ble etterhvert seg selv igjen og kom tilbake til normalen. Husker ikke helt hvordan hun ble fulgt opp inetyeetid, men hun er iallefall en frisk og rask jente nå😊