“Vet du hva den dammen på kjøkkenet er?”
“Nei, jeg aner ikke, kan pus ha tissa på gulvet?”
“Aner ikke, men det lukter ingenting”
“Det er vått på gulvet i dag også?”
“jøss, hva er det som skjer a?”
Og etter den tredje dagen med vann midt på kjøkkengulvet oppdaget jeg hvor vannet kom fra. Det var heldigvis verken pus eller hund som hadde begynt å tisse midt på gulvet. Nei, vannet kom hver gang oppvaskmaskinen gikk.
Oppvaskmaskinen er jo bare noen måneder gammel! Hva skjer med at den er lekk!!!
Trur dere den var lekk?? Nei da. Oppvaskmaskinen er akkurat slik den skal være. Men vi har hatt besøk av noen små rakkerfanter som regelrett har gått inn for å ødelegge litt.. Åhhhhh!!!! Jeg liker ikke MUS
Dette forklarer jo saken! Det er jo ikke akkurat et lite hull dette her.
Og slik er det å bo i et gammelt hus, vi er ikke alene. Hver sensommer hører vi de små krypa flytter inn i husets vegger igjen. Ofte er jeg sikker på at det må være store rotter slik det bråker, men vi har heldigvis ikke sett så mange sporene av at det er det, det er bare helt utrolig hvor mye lyd en liten mus klarer i lage når de setter i gang med å bruke tennene sine. Jeg ser for meg at hele husets innside er et paradis for disse ekle gnagerne, stier hit og stier dit, reder og mat. Blæ, jeg blir litt kvalm av å tenke på det.
Hvorfor de har spist opp denne ledningen er ikke rart. Under kjøkkenet finnes krypkjelleren, bakken til krypkjelleren er fjell, så her er det fritt frem for en hver å komme seg inn. I dette rommet som bildet med slangen er i, er skapet under vasken, og hva pleier man ofte og ha under vasken? Jo, søppel. Vi har rett og slett en inngang til matfatet rett fra utsiden. Bare se her.
For ja, to ganger har jeg tatt mus i matavfallet på bare en uke. Denne lille rakkeren slapp jeg ut i det fri igjen. Haha, jeg synes de er så ekle, men når jeg ser på de er de også så søte, så jeg klarte ikke ta livet av den. Men så ble jeg nødt til å sette opp en musefelle ved søpla og dagen etter var en tatt, igjen hørte jeg lokket på matavfallsbøtta slå igjen. Uff, jeg tok med bøtta i den ene armen og pus i den andre, på den måten kunne jeg late som naturen gikk sin gang. Pus ble i hvert fall veldig fornøyd over å få levende mat servert.
Jeg synes helt klart mus er kjempesøte om jeg ser de ute i det fri, jeg er den som bråbremser eller tar en skarp sving med bilen om det piler en mus på veien for å ikke kjøre på den. Men når de kommer inn i huset er de bare ikke søte mer. Da er de rett og slett bare skadedyr som skaper problemer. Og hva skal man gjøre for å forhindre dette problemet; Alle hull større enn 6 mm i diameter må sikres. Haha, fantastisk, hvordan i alle dager skal det overhode være mulig i et hus som ble bygd på 1820-tallet?? Jeg synes mus/rottegift er en så brutal måte å ta livet av dyr på at det egentlig er noe jeg virkelig hater. Slike pipebokser som skal skremme bort mus er heller ikke funksjonelt hos oss. Så da blir det musefeller da. Men liker jeg de? nei, jeg hater de. Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn om musa ikke blir drept med en gang.. Åh, jeg er alt for glad i dyr, men jeg vil jo ikke at vi skal ha huset fullt av mus heller.
Noen tips?