Hjerteskjærende farvel

Vi parkerer på parkeringsplassen til barnehagen, jeg snur meg mot baksetene og vi fortsetter å snakke til den morsomme samtalen er ferdig.

En fra sidelinjen ville kanskje funnet en samtale mellom mor og sine to barn på to år som noe uinteressant, i alle fall meget utydelig. Men det er noe med disse samtalene om dagen, to-ordssetningene har blitt til virkelig setninger, setninger som forteller. Det hoppes ofte rett i fra en barnesang til noe de observerer og så over til en opplevelse de har friskt i minne, eller så kan det være de kommer til å tenke på noen i familien som de spør og snakker om. 

Jeg hjelper de ut av bilsetet sitt og vi tursler inn til barnehagen, samtaleemnet handler nå om regn siden vi nettopp passerte en vanndam. 
Inne i barnehagen blir vi møtt med varme smil fra to pedagogiske ledere, to trygge voksene i jentene sine øyne.

Hjemme snakker de på inn og utpust i munn på hverandre om barnehagen, det er veldig tydelig at de trives og er glad i både barn og voksene de er sammen med der.

Allikevel klynger de seg så hardt mot meg at jeg mistetet balansen der jeg sitter på huk for å hjelpe de av med ytterplaggene. 

Sterk misnøye fra den av de jeg ikke hjelper i øyeblikket og omvendt når jeg fortsetter å kle av min andre datter. At det står to eksperter på barn ved siden av meg, holder ikke for jentene, det er mamma som gjelder.

Vi går inn til de andre barna og jentene starter raskt i lek, jeg ser hvor glade de er, hvor stolte de er over sine egne ferdigheter på sklia og på balansebrettet. – nå er det greit å gå – tenker jeg og reiser meg opp. Jeg får oppmerksomheten til jentene mine, forteller at jeg må gå og gjerne vil ha en klem før jeg reiser. 

Da starter det, et ulykkelig ansikt stirrer meg i øyenene  før resten av jenta kommer løpende og griper rundt beina mine i det hun treffer meg. Hun gråter og strekker armene opp, jeg prøver å roe henne ved å klemme, trøste og fortelle henne at jeg må reise. 

Hun vil være med hjem igjen, og etter litt hjelper en fagarbeider meg med avvikle situasjonen. Det føles ikke slik for morsinstinketet, for det ender med at jeg må gi fra meg ei hylende jente i favnen til en annen, mens hun roper på mamma. Jeg går ut i gangen, prøver å fortelle meg selv at det er en naturlig rekasjon og at jeg bare gjør det verre ved å drøye ut tiden. Jeg plasserer litt saker i hyllene deres og hører at min andre datter har hengt seg på sin tvillingsøster som fremdeles gråter. Hun kommer plutselig løpende ut i ganger der jeg er, det gjør ikke saken noe bedre. Jeg er sent ute og må gå, så   jeg   går   med   lyden   av   mine   to   hylende   jenter   rungene   i   ørene. 

Gud så vondt som det gjør, og ikke før jeg får ringt opp barnehagen klarer jeg å roe meg ned med at jentene nok en dag kommer til å få en fin barnehagedag! 

 ♥ ♥

Følg Speiltvillingene på Facebook – 

 

22 kommentarer
    1. Huff er så trist det der! Skjedde samme i ukesvis med min lille ettåring som begynte nå nettopp. Det er vel ikke et problem hos dere daglig, men kanskje var det fordi rutinen idag ble forandret og de levert senere? Uansett kjedelig:-( Her må vi levere til samme tid, og han få lov å spise noe frukt mens jeg sier hadet nå. Hehe.. For han er rutiner kjempe viktig ved levering 😛

    2. Åh<3
      Det der var starten av barnehagehverdagen for meg og mine tvillinggutter:,( her var det klamring til mamma mens jeg kledde av ytterklær på én om gangen, og jeg så stressa at svetten pipler fram og gråten presser på.. I dag må jeg faktisk gå to turer, så jeg ikke stresser for mye. Eldste sitter igjen i vogna med smokk, og slapper av mens jeg leverer yngstemann. Han er heldigvis veldig selvstendig og er ute av syne idet jeg kommer inn med eldstemann. Synd å ikke si farvel til ynsten, men det må bare bli sånn foreløpig. Jeg vet så innmari godt at de stortrives i barnehagen 🙂 er ikke lett å reise fra dem på en dårlig dag hvertfall

    3. det gjør skikkelig vondt i mammahjertet de dagene dette skjer 😞💕 tror ofte det er verre for oss mødre 💕
      For noen fine fleecedresser du har sydd til jentene 😊 hvilket stoff har du brukt? Tror kanskje det må handlest inn stoff og få sydd en til jenten min 😊 og hvor mye stoff bruker du på en så stor dress? Min jente er på ca samme alder.

    4. En forferdelig følelse!!! Har bare ett tips; raske avskjeder. Her avslutter vi samtalen mens vi går mot døra, for straks vi er inne, er det en klem og et hade som gjelder. Ser de meg etter at vi har sagt hade, er det krise 😢 Har jeg noe som skal i kassene deres, går jeg rundt og inn bakdøra med dette. Alt for å unngå den forferdelige triste følelsen som forfølger meg hele dagen, selv om jeg vet at de glemte etter 2 minutter 😏 klem!

    5. Jeg er ingen mor og det er det flere som ikke er. Vi på sidelinja ville nok aldri ha sett en mor og datter samtale som uinteressant. En samtale mellom en mor og en datter eller døtre, er kjempefint og det gjør flere glade.
      Hele innlegget mistet jeg interessen for, men det du mente med at noen sikkert ville ha sett samtalen mellom en mor og dørte eller datter som uinteressant, var mest det som tok min oppmerksomhet. 🙂

    6. Uff, jeg føler med deg! 🙁 Det er helt forferdelig og føles bare veldig feil å gå fra barna sine i en slik situasjon 🙁 Trøst deg med at det stort sett alltid går fort over 🙂
      Vi er nettopp ferdig med en slik periode. Etter å ha hatt Olivia hjemme i 1,5 uke pga sykdom i begynnelsen av august, hjalp ikke akkurat på barnehagestarten. 2 uker med hylskrik tok det før hun nå vinker og smiler når vi går. Endelig går det bra igjen! 🙂
      Alt går litt opp og ned, men det vet du jo 🙂 Håper det går bedre neste uke og at dere får en fin helg 🙂

    7. Uff, jeg vet, det gjør så vondt! Men vi må faktisk vite at det blir ikke bedre av at vi sitter der og sier vi kommer tilbake senere… Veldig ofte er det kun de voksne i barnehagen som klarer å roe ned barna. Dette skjer nokså ofte for meg også, jeg “ordnet” det rett og slett med at barna alltid får med seg en yoghurt om morgenen. De synes det er mye greiere å “smyge” seg inn i barnehagedagen ved å sitte på kjøkkenet med en yoghurt!

    8. Eg kjenner meg så igjen i det du skrive! Gutten min på 2 år grein kvar gang når eg leverte han i 2 uker.. Skikkelig grining med tårer og alt.. Ikkje godt for Mammahjertet altså, men gråten stoppa jo omtrent før eg var komt meg ut døra da heldigvis 🙂 Det er SÅ sårt, men eg ringte også etter ei stund for å høre om det faktisk gikk bra og fikk alltid positivt svar 🙂
      Eg syns det er så rart å skulle overlate han til andre og ikkje ha han med meg, sjølv om eg veit han trivast veldig godt.
      Ha en fin dag! 🙂 Eg har fulgt deg lenge og må sei det er jammen kjekt å lese bloggen din altså! 🙂 Du har ogå inspirert meg til å begynne å sy kle til gutten min så no skal eg øve øve øve! 🙂
      – Renate

    9. Hege HH: Buhu!! Veldig trist 🙁
      Det er fleece fra stoff og stil. Akkurat en meter brukte jeg til disse dressene i 92. Pluss ribb til armer/bein og inne hetta 🙂

    10. ck: Det med sukker må smakes til trur jeg, for det kommer utrolig an på hvor søte plommene er. Leste en kilo plommer og en halv kg sukker, men jeg brukte litt mindre siden plommene var så søte, og på frysepulveret står det mengen bakpå 🙂

    11. Cathrine Narum: Phuu 🙁 Det er så vondt i mammahjertet.
      De i barnehagen sa at selv om det gikk superbra i startet så kunne det komme er verre periode etterhvert, og det hadde de nok rett i. Var ikke lett i dag heller 🙁 Buhu!

    12. notanothercigarette: Ja, du har helt rett i det. Jeg har jobbet i barnehage og irriterte meg over foreldrene som ikke fikk reist da barna alltid stoppe å gråte etter bare et par minutter da de var reist. Men nå skjønner jeg også hvor vankelig det er å bare gå.. 🙁

    13. Renate: Tusen takk for en herlig tilbakemelding. Det føles unaturlig å forlate de ja, men så vet jeg at de har det mye mer gøy i barnehagen, enn om de skulle vært med meg på jobb. Og når jeg henter de vil de helt ikke hjem 🙂

    14. Aldri kjekt når de griner stakkars! Et lite tips. Det kan være lurt å forklare de i forkant hva du skal, og at du kommer tilbake litt senere på dagen, små skjønner ikke alltid når mamma må reise. Bare et lite tips jeg fikk selv fra mammaen min, som er barnevernspedagog. :):)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg