I går tikket det inn en kommentar fra Tonje Helen hvor det sto: “Hei, ville bare legge inn en kommentar å fortelle at jeg har stemt på deg som årets livsstilblogg og årets interiørblogg på vixen blog awards 🙂 Håper alle de andre leserene dine stemmer på deg også”
Jeg kan jo ikke si annet enn at jeg blir varm i hele hjerte av at noen tar seg tid til å stemme på bloggen min. Det ville vært veldig stort, ja faktisk en ære å kunne få en bloggtittel for all jobben lagt i bloggen 2014.
Vixen Blog Awards 2014 åpnet 22. september og trenger din hjelp til å kåre de beste bloggene i 15 ulike kategorier. Du kan nominere så mange bloggere du vil i så mange kategorier du vil. Les om alle kategoriene HER
Det finnes ingen mammablogg kategori, så kanskje jeg kan passe inn i de nevnte kategoriene under i stedet:
Årets blogger er bloggeren som i løpet av det siste året har utmerket seg med sitt unike innhold og sterke personlighet, og som hver dag inspirerer, imponerer og engasjerer sine lesere ? med en aldri så liten dose one of a kind. Det legges vekt på hyppige blogginnlegg.
Årets interiørblogg har et hjerte for interiør og et øye for detalje, og full oversikt over moter, trender og tendenser på interiørfronten. Bloggen bobler over av inspirasjon, originalitet og kreativitet og skaper engasjement hos sine lesere.
NY KATEGORI! Årets livsstilsblogg er hverdagsbloggen som lar leseren komme tett på livet. Bloggen har en personlig og uformell tone, og deler på en inspirerende og engasjerende måte små og store øyeblikk. Hyppige blogginnlegg vektlegges.
Jeg setter stor pris på hver og en stemme, og det er med på å inspirere meg til å komme med nye innlegg fra interiørtips, til sying og personlige innlegg. Om du stemmer på meg må du gjerne komme tilbake hit og fortelle meg hvilken kategori du synes jeg passer inn i.
Rumpa er støl! I går var vi på tur med søsteren min med mann og barn, mamma og samboeren, Lars + mamma sin hund, Sinny og vår Tyra. En helg gjeng på tur med andre ord. Vi hadde som mål å gå en turløype til et gamelt flyvrak i Sande. Det var en middels til hard løype på 1 mil og ufremkommelig med vogn. Mamma og Lars fikk lånt to bæremeiser til jentene våre, så da var vi klare for langtur i skogen.
Det skulle vise seg at beskrivelsen i boka var feil så vi gikk langt over 1 mil og klatret i noen bakker jeg ikke hadde trudd at alle skulle kom opp. Et punkt hvor det sto at vi skulle ta til venstre skulle vi egentlig gått til høyre, dette fant vi ut da vi tilslutt klarte å klatre oss opp til en fjelltopp hvor vi fikk i signaler på mobilen og brukte gps til å lokalisere hvor vi var. Vi fant nøyatig stedet flyvraket skulle ligge i følge kartet, men et flyvrak var ikke å se, så spør du meg forundrer det meg ikke at flyet er flyttet til et museum. Haha.
Det var uansett en veldig fin tur, og vi koset oss alle. Helt til vi hadde 5 km og gå hjem igjen. Da begynte det å tordne, lyne og regne. Vi søkte ly under treene når det regnet som verst og heldigvis var det bare noen kraftige skurer med delvis opphold i mellom. Men vi var alle våte og kalde da vi kom frem til bilen, så jentene syntes det var godt med litt mammakos inni jakka, med tepper rundt før vi skiftet litt og kjørte hjem igjen.
6 timer i fjellet var i hvertfall nok til å gi alle fire i dette hus en veldig god natts søvn, jentene har fremdeles ikke våknet, så de får bare sove seg uthvilte.
Også har jeg et spørsmål til dere kloke lesere:
HVILKEN BÆREMEIS ANBEFALER DERE??
Vi skal kjøpe oss nye nå, men vi fant ingen “best i test” – tester på nettet som var nyere enn 2009. BT landet på at Osprey Poco måtte være den beste til oss, så lurer på hva deres erfaringer er? Siden vi har to barn er vi avhegig av å ha bæremeiser med god lagringskapasitet, siden vi ikke har en ekstra rygg til ryggsekk. Osprey har en sekk som er festet til bæremeisen.
I dag har jentene vært noen timer hos farmora si, så jeg kunne ta en handletur på stoff og stil og IKEA. Jeg var hele to timer på stoff og stil i dag. Haha, helt i min egen verden vandret jeg rundt og kikket og kikket, mens jeg ser på stoffene popper det opp ideer til nye syprosjekter og i dag endte jeg opp meg å kjøpe stoff til over 2K. *kniiis* Men men, jeg kan trøste meg med at det ville kostet veldig mye mer om jeg skulle kjøpt alt jeg skal sy, i tillegg hadde jeg jo ikke fått det akkurat slik jeg ønsker det.
Nå er jeg virkelig i stoff-rus her (den kjente jeg kunne høres veldig feil ut, haha). Jeg kjenner bare at det KLØR i fingrene etter å få startet 😀
Ønsker dere alle en strålende helg, så er det nok en stor fare for at det kan dukke opp noen syinnlegg i løpet av helgen ^^,
God klem til dere mange som har vært så støttende og gode de siste dagene <3
Jeg vet ikke hvor mange som har fortalt meg at det første året hjemme i permisjon er lett som en lek sammenlignet med å gå hjemme med barna etter de er fylt året fordi de rett og slett blir for aktive. Jeg kan være veldig enig i at det krever langt mer av meg å være hjemme nå enn for et halvt år siden da jentene for det meste var på samme plassen eller krabbet en liten runde rundt. Men egentlig handler det bare om meg selv. Hvis jeg tenker at jentene skal være inne en hel dag og leke for seg selv fordi jeg har planer om å sy noen plagg og ta husvaska på samme dag da har jeg missforstått. Når jentene er så store som de er nå, nesten halvannet år så skal det skje ting – hele tiden. Setter jeg meg ned eller begynner med noe som ikke handler om dem da kommer sutringen, kranglingen og klagingen med EN gang. Jeg kan ikke lenger leke permisjon med kos og avslapping på sofaen, nå må jeg heller leke barnehage. Etter frokosten har vi “samlingstund” – det vil si, vi setter oss ned i stuen og da har faktisk ikke jentene lov til å gå å leke med noe annet, vi sitter i en trekant og synger sanger, så bruker vi duploklosser til å lære om telling og farger. Når de blir lei forteller jeg at vi skal telle en gang til før vi kan leke, og da er det greit.
Så er det “frilek”, da kan de rote rundt i lekekassene og gjøre som de vil, noe som er veldig stas for en kort periode, her gjelder det å svinge seg rundt om man skal sette på en klesvask eller lignende. Barn på ett år har ikke tålmodighet til å sitte en halvtime med samme boka (i hvertfall ikke mine), så etter et karter kommer de til meg for å finne på noe nytt.
I dag er det et nydelig høstvær her, så vi tok på støvlene og jakka og gikk ut for å plukke blomster og dra ned til hestene. Dette er en gåtur som er så kort at vi slipper å ta med vogn, så det er helt perfekt. Jentene har lært å si blomst, så det å finne blomster er veldig gøy. Og ingenting opptar de mer enn dyr.
Og det er dette som er det sentrale om man skal være hjemme ekstra lenge med barn, de er nødt til å bli aktivisert og få utfordringer. På den måten slipper man krangling, det er faktisk det man blir mest sliten av. Da vi kom tilbake fra gåturen vår spiste jentene litt lunsj før vi fant sengene for dagluren og uten å si ett ord lukket de øynene med et smil om munnen, ingen krangling bare utmattet av dagens morgenaktiviteter.
Så konkulsjonen på hvordan det er å være hjemme 100 % med barn over ett år er ganske enkel, det er ikke mer slitsomt enn du gjør det til selv, men man er nødt til å legge opp til forskjellige aktiviteter ute og inne for å klare å komme igjennom dagen uten å bli utmattet av sutring og klaging. Det å finne på ting med de små er langt gøyere enn man skulle trudd. Jeg ville ikke vært det foruten og setter enormt stor pris på at jeg får være med jentene mine 100 % til de er nesten to år gamle.
Selv fikk jeg pyntet stuebordet med litt høstfarger vi fant ute.
Når solen skinner og varmen kan gi oss siste hint av sommer før den kalde tiden tar over, er det nesten obligatorisk å komme seg ut. Kl 10 i dag var jentene og jeg utendørs for å grave i sanda og søle oss til. Sandkassa er enda ikke på plass, men sanda har vi i alle fall så det er fullt mulig å grave litt for det. Det vekker mange minner å sette seg ned i en sandkasse, jeg vet ikke hvor mange timer jeg har tilbringt i en sandkasse som liten, men jeg vet at det er mange, svært mange.
Det å sette seg ned i sanden sammen med de små motiverer dem, det setter også ideene i gang. Jeg synes det er viktig at barn skal få leke selvstendig for at de skal lære seg til å bruke kreativiteten sin. Men før barna er blitt så store at de kan bruke fantasien og kreativieten sin må vi veilede de inn i lek. Hvordan bruke spade, hvordan bygge det ene og det andre, klappe på sanda osv. Ved å sitte sammen med barna lærer de i tillegg til at de koser seg. Vi har lurt på hvor vi skal plassere den fremtidige sandkassa vår og da kom noen gode ord fra den eldre generasjonen frem, både mine foreldre og BT sine foreldre fortalte oss at sandkassen måtte være i nærheten av der vi var, det holdt ikke at vi kunne se bort på den om den var for langt unna, da kommer ikke jentene til å ville være der alene, ikke før de blir noen år eldre i hvert fall.
Det er ganske utrolig å være den som lærer et annet menneske om det ene og det andre, det å være mamma er unikt. Det å se hvordan barna hermer etter bevegelser og ord med munnen og plutselig får de til både og grave og si “spade”
Nå var jeg nødt til å få i meg litt kaffe og sjokolade her jeg sitter. Jeg var oppe alt for sent i går til å stå opp før 7 i dag, men i dag skal søsteren til min beste venninne gifte seg, og de satte meg på kakejobb 😉 Jeg laget selve kaken i går, ostekake med brownie-bunn og bringebærkrem, så alt jeg trengte å gjøre i dag var å piske krem med bringebær i og pynte litt 🙂
Denne kaken er virkelig himmelsk, vi pleier å få den servert hos mamma, så om du skal ha en selskap og lurer på hva du skal servere kan jeg trygt anbefale denne. Den bør helst lages kvelden i forveien for å ta på kremen rett før servering 🙂 Du finner oppskrift HER
Jeg håper på å komme med et syinnlegg senere i dag 🙂
Min FAVORITT dag i uken! Jeg startet dagen i dag med å sy og sy og sy litt mer, må ha ferdig noen ting til og kan glede dere med at kjolen og muligens også haremsbuksa kommer med i kolleksjonen min, så derfor måtte jeg sy noen prototyper til ^^, Etter dagluren tok jentene og jeg turen til et kjøpesenter for å handle inn gaver til trippel bursdag som vi skal til i morgen.
Akkurat nå lurte jeg på hva i alle dager jeg skulle finne på, for det er fredag så BT lager pizza – ikke bare er det hjemmelaget pizza med både bunn, pizzasaus og kjøttkaker som er laget fra bunnen av, det er pizza’en til min samboer som slår en hver pizza i denne verden. Den er bare såååå god, og kanskje ekstra god fordi jeg slipper å lage mat selv. Nyte nyte!
Så hva gjør jeg, jo jeg tar meg en timeout i sofaen med mr. mac og www.stineskoli.blogg.no
Jeg har bare lyst til å ønske alle en riktig god helg, og takke for all den fantastiske tilbakemeldingen jeg har fått den siste tiden. Jeg skjønner ikke hvordan jeg kan få gitt noe tilbake til alle dere herlige!
Da er sofaen godt inntatt og jentene har allerede drømt i en time. Vi har kost oss i en veldig fin dåp. Tenkte jeg kunne visen noen bilder, først og fremst av gaven fra oss. Vi er bare jenter i familien fra før, så jeg må si jeg ble nødt til å vri hodet mitt noen ganger for å finne ut en fin dåpsgave til en gutt. Jeg endte opp med å kjøpe en stor retro koffert fra søstrene grene. Jeg har siklet på disse veldig lenge til jentene. Jeg synes de er døds fine, og jeg tenker en slik koffert kan passe perfekt til å oppbevare minner fra barnedommet til det voksene liv. Man kan jo så klart bruke den til hva som helst, men dette var min baktanke – en koffert som inneholder barneminnene.
Siden en tom koffert er litt kjedelig å åpne, satte jeg meg ned i går kveld å sydde et antrekk også. Jeg har brukt lille vakre Anton som modell for designerjobben jeg har fått. Så derfor syntes jeg han fortjente det aller første settet. Hva synes dere egentlig om klærne? Stoffene er fra Tilda-serien som panduro selger. Jeg bare ELSKER det gammeldagse preget disse stoffene har. (Bodyen er fra newbie – byttet knapper)
Siste forbredende er gjort, så nå skal vi alle sammen hoppe inn i bunader og dress. BT og jeg er i hvertfall veldig stolt over å være fadder til en så nydelig gutt og jentene gleder seg nok til å kose på de deilige kinnene, mens de sier “be-by” “be-by”
Tusen takk alle dere fantastiske vakre. Responsen på mitt forrige innlegg har vært overveldende. Det har vært så mange flotte kommentarer at jeg ikke har hatt tid til å svare alle, men dere skal vite at jeg leser de en etter en og setter enorm pris på hver enkelt.
Det er veldig mange som har forelsket seg i heldressen min, denne elsker jeg selv, så praktisk plagg. Jentene bor i heldressene sine fra høsten trer inn til varmen kommer igjen på våren. Siden jeg denne gang skal designe til vårkolleksjonen kommer nok ikke heldressen med, jeg prøver å tenke praktisk og da må jeg lage klær som passer til vår, men også sommer, for vi får jo håpe at barna rekker å bruke plaggene litt lengre enn bare vårmånedene. Men jeg har i hvert fall fått en god pekepinn på hva dere liker – stort sett det meste jeg syr. ^^, og det er veldig rørende. Jeg kommer nok til å sy noen plagg og ha en avstemning på hva som faller best i smak hos dere i løpet av kort tid 🙂
Igjen, tusen takk. Dere har fått dagen til å smile
Jeg har også hatt et veldig koselig besøk av min gamle kollega og hennes 4 måneder gamle sønn i dag. “be-by” “be-by” “be-by” har jentene sagt i hele dag. Så stas. Jeg løp ut i hagen etter noen epler og bakte sammen en eplekake til besøket. Husmor-poeng til husmora.
