Gratulerer med dagen TYRA!

I går kveld ble det feiring av den flotte rottisen vår. Selv om jeg til stadighet trur hun fremdeles er valp, fylte hun hele FEM år i går! Vår lille pøbel, vår lille rare, vår helhjertede bestevenn, vår aktsomme vokter, min sorte skygge.

Kjære Tyra! 

Jeg vet du er en hund og at du ikke kan lese, kanskje er det mest for meg selv at jeg nå sitter her å skriver til deg. Det er fort å glemme å sette pris på det vi har så nært, det vi ser, føler og tar på hver dag. Det er jo heller ikke uvanlig at du kan få mer ris enn ros enkelte dager, selv om du hadde fortjent ros til alle døgnets tider, med unntak av et og annet rampete påfunn du kan finne på.

Da jeg ble kjent med deg, var du en livsglad snørrevalp, rundt 8 måneder gammel og sjef i eget hus. Du plasserte deg godt til rette i sofaen og strakk deg ut så lang du var så vi andre måtte vike plass, du reiste deg på to da jeg møtte deg i døren og veltet meg i ny og ned over ende, du tygde i stykker det som tygges kunne (hvilket ikke var så lite for en rottweiler), og du dro så jeg var stiv i armer og bein etter en gåtur.

Jeg trur jeg ristet på hodet flere enn en gang, men det var umulig å ikke bli glad i deg. Jeg ble overrasket over hvor intelligent du var, og hvor lett det var å lære deg regler. Det er som om du alltid er parat for jobb, og du suger til deg lærdom så fort at jeg flere ganger lurer på hvordan jeg fikk deg til å forstå. 

Jeg kjente på bekymringen over hvordan du ville oppføre deg med to barn i hus. Jeg beklager Tyra, men rottis har ikke det beste rykte blant hunderasene. Derfor føles det så vanvittig godt å kunne si: 

Vi kunne aldri fått en bedre familiehund. Så forsiktig, så tålmodig, så lydig – med store, med små og med pusene vi har dratt inn i hus, selv hestene ønsker du å være bestevenn med, og godt er det da at Dronninga vår er like tålmodig ovenfor deg. 

Jeg blir oppgitt når du fotfølger meg inn på do eller bort til kjøkkenet, samtidig vet jeg at jeg hadde savnet den ekstra skyggen min, tassingen fra labbene dine i takt med mine, eller den tunge sovepusten din ved føttene mine, der du hver dag er uansett hvor i huset jeg befinner meg. 

Det hender jeg lurer på hvorfor vi har en så stor hund i røytetiden (som nå), jeg får fnatt av teppet som legger seg på gulvet, men så ler jeg igjen når du hopper rundt støvsugeren som en tulling, redd og tøff på samme tid. 

Takk for at du er du, vi er så ufattelig glad i deg hele gjengen! 

Gå, løp, LEK!!

 // Reklame Eurosko// 

Er det flere enn meg som har blitt mer glad i høsten og vinteren etter å ha fått barn? Nå gjør det ikke så mye at det blir kaldere i luften. Høsten er helt fantastisk vakker og med småbarn er det lettere å bruke naturen når det ikke er 25 grader og stekende sol. Jentene elsker å være ute og selv om de har vært lenge ute i barnehagen spør de som regel alltid om å få være ute og leke når vi kommer hjem. 

Høsten betyr også at garderoben må byttes ut, og med små barn er det ikke mye fra sist år som passer. Jeg sydde to nye fleecedresser til jentene denne uken, da de forrige hadde blitt for små og fleecedress er noe jeg synes er utorlig praktisk. Og da jentene i dag også fikk nye sko, ble vi nødt til å lufte Tyra, nye sko og klær før middagen. 


// skoene finner du her // 

Jeg har allerede fortalt at fargekoder er viktige for oss og jentene, når det kommer til sko er det ikke alltid like enkelt å finne like sko i hver sin farge. Så denne gangen valgte jeg faktisk forskjellige sko, rett og slett fordi utedressene de har er like, og da er det helt nødvendig at sko, lue og votter har fargekodene som gjenkjenner hvem av jentene det er.  
Valget var veldig enkelt da jeg kom over de to modellene til Ponny fra Eurosko. Faktisk klarte jeg ikke å bestemme meg for hvilket par jeg syntes var finest, så det ble helt naturlig at Olivia måtte få de lilla og Otilie de rosa. 

Pus ville også være med på lufteturen og stoppet opp for å smiske til seg litt kos fra “lillesøstrene” sine. 

Skoene er helt fantastiske, jeg hadde samme merke fra Eurosko i vinterskoene sist år, det var ikke en gang at jentene var våte eller kalde på føttene sine. I tillegg har skoene en veldig god passfasong, de er lette og ta på og av selv for små barnehender som “klarer sjøl” og de sitter som støpt på foten ute i lek. 

Begge disse modellene er sporty fritidssko med Sympatex, som er en tynn og vanntett membran som holder fuktigheten ute samtidig som de puster.   

 

Vil du se hele utvalget av jente- og guttesko fra Eurosko? Da trykker du her! 

Frilansejournalisten Stine !

Jeg fikk en følelse av at mulighetene kom servert på et sølvfat da jeg ble spurt om å begynne jobbing som frilansejournalist for en ukes tid siden. For et år siden fikk jeg muligheten til å starte som gjestedesigner på omtrent samme måte, så det er ikke tvil om at jeg har følt meg heldig.

Tenker jeg meg om to ganger vet jeg at det ikke er tilfeldig, eller at jeg egentlig er spesielt heldig, for lang tid i forkant har jeg jobbet målbevist og rettet mot begge disse jobbene jeg nå har fått. Jeg hadde sydd og vist frem mine egenskaper innen syverden i ett år før jeg ble plukket opp i symarkedet. Jeg har skrevet for tusener av mennesker hver dag i to år og begynt journaliststudie før jeg ble plukket ut som frilansejournalist. 

Det er et bevis på at drømmer går i oppfyllese så lenge du er er målrettet og jobber for dem!

I dag var jeg to timer i møte angående journalistjobben, jeg skal begynne å skrive for vår lokalavis, ReAvisa. Jeg ser på det som en fantastisk mulighet ved siden av studiene, for en ting er sikkert, jeg lærer mye mer av å kunne være med på virkeligheten enn å ha nesa ned i bøker. Jeg trur at studiene blir lettere, mer lærerike og enda mer givende når jeg faktisk kan være ute å lage saker samtidig.

Jeg synes det er litt skummelt, og veldig gøy på samme tid! Og jeg håper at jeg kan levere opp til forventingene! Som frilanse kan jeg velge saker litt etter hva jeg ønsker å skrive om eller har tid til å skrive om og det passer veldig fint sammen med resten av den travle hverdagen min. 

Til helgen må det nok feires, bloggen var to år 15. september og jeg har fått meg ny jobb 😀

HURRA!!

 

 

 

 

Se på det positive!

Nå sitter jeg i stua med begge symaskinene foran meg, det er nesten så jeg kan høre dem hviske – det er vel på tide å sy litt. I dag fikk jeg den triste beskjeden om at Dronninga ikke ser ut til å ha blitt drektig, så jeg depper litt her jeg sitter.

Jeg prøver å legge vekt på noe av det jeg har å se frem til. Jeg gleder meg til Dronninga kommer hjem igjen, savner virkelig timene utendørs for å være i stallen, for ikke å glemme følelsen av å fly avgårde i gallopp på hesteryggen. En annen ting jeg virkelig ser frem til er at kolleksjonen min blir ferdig produsert og ankommer Norge. Nå gleder jeg meg så utrolig mye til å kle opp jentene i den nye kolleksjonen at jeg får sommerfugler i magen bare ved tanken.  

Jeg ble nødt til å studere kolleksjonen litt ved å bla igjennom bildearkivet

Det var ingen tvil om hvem av fargene som skulle tilhøre hvem da jeg viste jentene kolleksjonen. “Min” sa Otilie og pekte på den rosa, “Min” sa Olivia og pekte på den vinrød. Dette med fargekoding som vi startet med for en god stund siden har virkelig slått godt an. Favorittfaren har blitt deres egen farge, og siden Otilie er rosa og Olivia lillla så blir det aldri noen kranglig om hvem som er hvem sin. 

(Link til salgssiden under, egen reklame)

Forhåndsbestillingene gikk veldig bra, så vi turte å bestille opp et stort antall ekstra eksemplarer. Ingen ting kunne varmet mitt hjerte mer, så jeg vil bare fortelle at det bare er å fortsette og bestille om du ikke har gjort det enda 🙂 

Jeg vil gjerne bestille en jumpsuit fra Virre Vapp by Stine Skoli 

RABATTKODE: Stine – er fremdeles gjeldende og gir 20% avslag fra prisen! 

Ha nydelig start på uken! 

 

Huletur

En ting jeg har blitt mye flinkere til etter at jentene begynte i barnehagen er å verdsette tiden vi har sammen. Siden jeg har hatt de hjemme i godt over to år, har jeg måtte jobbe mye med de hjemme. Dette er noe de har vokst seg inn i, så det har fungert veldig bra. Men gud og godt det føles å legge bort jobb og skole når jeg er sammen med dem, på den måten kan jeg være mamma for fullt med 100% fokus. 

I dag har vi vært på tur i skogen og gått til en stoor hule, så stor at en helg gjeng kan stå inne i den og boltre seg fritt. Helt utrolig stilig, BT har snakket om denne hula i de fire årene vi har vært sammen, så det var på tide å få sett den. 
Vi ba med oss familie og venner på tur og ble totalt 12 stykker på tur + Tyra og en liten mageboer. 

På slike dager som denne skjønner jeg hva livet har å by på. Det trengs ikke penger eller luksus, bare gode venner og familie. 

God Søndag

Klager ikke på at jentene begynner å bli store jentener når de selv spør om å få gå ut å leke, mens jeg kan nyte en varm kaffekopp inne!! Søndag på sitt beste! Jeg kjenner jeg elsker å bo på denne plassen med barn. 

Men nå skal jeg selv gjøre meg klar for utedag, så ville bare ønske dere en GOD SØNDAG! 

 

Første hårlokkene er borte

Etter en sen frokost ble det “frisørtime” på jentene. Jeg har ikke hatt hjerte til å klippe de før, så i dag hadde jentenes hår sitt første møte med saksa. Det var på tide, siden de aldri har blitt klipt var de nederste lokkene ganske så pistrete, men jeg har samtidig ikke hatt lyst til å klippe før de hadde langt nok hår til å fremdeles ha det langt etter er runde med saksa. 

I dag var altså dager her. Det gikk super fint, jeg satte en etter en i en tripptrappstol plassert foran tv og klipte. Og som premie fikk Otilie krølle håret og Olivia rette håret etter eget ønske. Jålejentene! 

Nå er det vel på tide å komme ut av pyjamasen for alle oss jentene i hus og komme oss ut i det nydelige været 😀 

Kjøkkendate

Nå skal jeg straks sette igang stoppeklokka på 45 min i to omganger for å ta et par skoletime foran skjermen. Studiene er spennende, men det er helt klart mer utfordrende å studere kun på nettbasis enn å studere på en fysisk skole med en lærer du kan få blikkontakt med, eller spørre om hjelp når du møter på hinder.
Allikevel er dette min eneste mulighet i dag med to barn, så bare man prioriterer får man det til! 

I dag fikk jeg faktisk tilbud om å prøve meg litt som frilanser, og det var akkurat den motivasjonen jeg trengte for å jobbe litt ekstra hardt med skole i dag. Jeg satt flere timer på dagen i dag også, og det betyr at når jeg lukker dataen i kveld kan jeg ta helg med god samvittighet og klappe meg hardt på skulderen. 

Det gjelder å henge med nå, for til tirsdag skal jeg i møte om frilanse tilbudet! IIk!! 

Må si jeg trives litt bedre i selskap med mine herlige to små, enn skolebøker og pensum. 

Runder av for å fortsette med innleveringen. 

Ønsk meg lykke til, 

GOD HELG <3 

Hjemmelaget Plastelina

God fredag! 

I dag tenkte jeg å dele en oppskrift på hvordan dere kan lage hjemmelaget plastelina. Jeg har fått oppskriften fra barnehagen til jentene, for der former de ofte med plastelina, eller play dooh som denne varianten kalles. Den er ganske lik plastelina, men litt mykere, noe som er positivt for små barn da plastelina ofte kan bli litt hard å forme for de minste barnehendene. En annen ting som er fint med å lage selv er at man vet hva plastelinaen inneholder.

Blant inngrediensene over, er det nok bare alun du ikke har på kjøkkenet ditt fra før av. Alun får du kjøpt på apoteket, og er et grunnstoff som er brukt til garving av skinn og farging av tekstiler. Jeg trur dette er stoffet som forhindrer at bakterier skal få vokse i plastelinaen slik at den varer lenge. Alum kan også erstattes med 2 pk sitronsyre.

Fremgangsmåte: 

Bland mel, salt og alun. 
Kok vann og bland matolje og konditorfarge etter ønsket fargenyanse. 
Hell vannet over det tørre og bland. Legg deigen på bordet og kna til den ikke kladder. Jeg opplevde at jeg måtte bruke en del mer mel enn hva oppskriften tilsier. 

Play Dooh’en blir bedre og bedre jo mer den blir knadd, så det er bare å starte formingen med en gang den er fast og ikke klissen. 
Oppbevares i boks eller plastikkpose for å ikke tørke ut. 

Perfekt inneaktivitet på en regnversdag, eller mens du lager middag. Best av alt, det er like gøy for store og små! 


“mamma, jeg lager og en mus. Mange haler”

Ha en fantastisk start på helgen 

– Følg Speiltvillingene på Facebook – 

 

Ingenting er som en sølepytt

*

Re har virkelig fått kjenne på regnvær denne sommeren og høsten, jeg synes knapt det har gjort annet enn å regne. Verst var det for to uker siden da store nedbørsmengder i løpet av natten la sentrum av Re under vann. Da jeg våknet den morgen fikk jeg snap fra ei av mine bestevenner, bildet viste undergrunnen vi alltid har gått for å komme oss til skolen. Det var ikke langt i fra at en hver måtte finne frem svømmetakene for å komme seg igjennom. Her på østlandet er det rett og slett et sjokktema når noe slikt skjer. Faktisk har jeg aldri være borti maken på mine 24 år. 

I det jeg satte meg i bilen med jentene på vei til barnehagen, ringte samboer og fortalte at jeg ikke måtte kjøre den vanlige veien da et tre lå å sperret. Jeg kjørte derfor en annen vei hvor jeg til slutt måtte stoppe og snu for å finne den tredje vei til barnehagen. Vei nummer to var blitt en elv som var blitt sperret av. Kan det være mulig å komme så mye vann? 

Da jeg kom frem til sentrum ventet dette synet meg. Nesten to meter med vann hadde fyllt seg opp der det normalt sett er parkeringsplass og flere butikklokaler. 

Jeg skulle trene denne dagen, senteret var åpent siden det lå uberørt av vannet på den høyden jeg tok bildet over. Jeg hadde med en tom vannflaske og løp ned trappene for å fylle vann. Like etter bryter jeg ut et “wææææ!” i det jeg akkurat klarer å redde meg inn fra å hoppe ut i vannet. 

Jeg trudde vi hadde fått nok vann snart, men det regner og regner og regner, og de eneste jeg vet setter pris på dette været er de to små med nye gummistøvler. 

God regnværsdag!