HøstJenter.


Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder 

Olivia lente seg inntil yttergangsdøren i barnehagen, hun trasset om å ta på skoene og mente hun kunne reise hjem i tøfler. Jeg ble sittende på huk i gangen og vente, helt til døren plutselig åpnet seg og jenta ramlet ut med rompa først. En forskrekket bestemor til et av de andre barna prøvde å hjelpe til, men Olivia kikket fra meg, til dama og tilbake igjen med skrekk i øynene før hun kom løpene og kastet seg inn i armene mine. 

Jeg så at hun ikke slo seg, og at det bare var den uventede hendelsen som satt et støkk i henne, derfor kunne jeg tillate meg selv i å kjenne på den gode følelsen av tryggheten hun fant ved å klamre seg mot kroppen min og gråte sine triste tårer på skulderen min, mens jeg trøstet henne ved å fortelle at det var et uhell, damen kunne jo ikke vite av hun lente seg mot døren fra innsiden. 

Gud hvor godt det føles å være mamma, gud hvor godt det føles når hjerteknuserne tviholder rundt kroppen og søker trygghet og trøst som bare en mamma kan gi. 

Det er så godt å kunne føle på den stolte mammafølesen, det er så godt å få bekreftelse på hvor glade de små er i oss og kjenne de små hendene gripe fast om nakken. Så godt er det å ha barn at et par vakre bilder av dem etter leggetid kan få det til å dunke i brystet, mens en ekstra tåre hviler i øyekroken <3 

Takk, Kamilla Weiglin, for nok en gang nydelig bilder av mine herlige høstjenter. Enda flere bilder er delt på facebook siden hennes ♥ 

10 kommentarer

Siste innlegg