“God morgen” hvisket jeg, det eneste som var å se over dyna var den loddene armen som lå over hodet hvor håret stakk ut til alle kanter. Ei trøtt lita pike strakk seg, gjespet og åpnet de tunge øynene forsiktig.
Lite visste hun at hennes siste dag som hjemmebarn var over, i dag startet livet som barnehagebarn.
Jeg kjente at det kilte litt ekkelt i magen av denne forandring. Den vemodige tanken om at nå er denne magiske nyfødttiden vår sammen over.
Det er jo slik det kjennes, tiden vår er over, nå starter en ny epoke. Det er bare det at vi starter denne nye verden ett år senere enn de aller fleste. Vi valgte og ha alle de tre jentene våre hjemme til de var over to år.
Jeg pleier sjeldent å snakke noe om dette, for det er ikke til å komme unna at folk både blir provoserte og lei seg av emne. Det er bare det at jeg synes det er merkelig rart hvordan alt har endret seg. For 30 år siden var det mer normalt at barna ventet til de var to eller tre år før de startet i en barnehage. I dag er det opp mot 83% av alle barn mellom 1 og 2 år som går i barnehage. Derfor er du nærmest rar om du velger å ha barnet ditt hjemme ett år ekstra.
Så hvis du noen gang kommer til å vurdere å være hjemme et år ekstra med ungen din, så kan jeg med hånden på hjertet anbefale deg det. Bare du husker å ta et par forhåndsregler!
– Lat som at du er en hønemor som bare ikke klarer å gi slipp, Si: tenk å være tå teit, som meg! Legg gjerne litt ekstra på, fortell hvordan du er så tullete som enda ikke er klar. “Lille gullet får nok være litt lengre hjemme med mammaen sin ja!”
Forteller at du har valgt å ha barnet ditt hjemme av andre gode grunner så er du ute på tynn is, antagelig kommer du til å tråkke noen på tærne, alternativt kikker venninnen din på deg med et blikk som sier; Vi lever ikke i 1950 lengre.
– Nevn aldri at du har en stressende hverdag – Ikke rør det tema! Men snakk for guds skyld heller ikke om at du har: En rolig hverdag! He he… Du har nemlig ikke rett til å uttale deg om den stressende hverdagen, og en rolig hverdag er bare irriterende for folk å høre om.
– Prøv å ikke nevne når du sto opp. Det spiller ingen rolle om det er tidlig eller sent. Blikket du møter, sier uansett at du enten slapp å levere potte sure barn i barnehagen i tillegg til å stå opp tidlig, eller så sier blikket bare noe slikt som: fuck deg og den soveungen din!
– Hvis venninnen din spør deg hva du har på ukeplanen, sørg for å ha en lang plan som du kan legge fram, la den inneholde ting som luking, klesvask og litt jobb på si,. Et ekstra poeng får du om du sier noe slikt som at du skal prøve å få ungen til å slutte å sutte på tommelen, eller sovne uten å måte bære ungen i armene. La det høres litt slitsomt ut.
– Sist men ikke minst: fortell alt med en humoristisk tone. Det gjør ikke noe at venninnen din skjønner at du egentlig ikke står opp tidlig, eller at du egentlig ikke har en sutrete unge som krever mye. Det viktigste er å få venninnen din til å le, slik at hun kan klage men også le over den utrolig kaotiske hverdagen det er å ha barn i barnehage, jobbe for fullt og ha hus og hobbyer ved siden.
For der har du sannheten, det er kaotisk med barnehagebarn.
Omsider kan jeg slutte meg til klanen av fantastiske venninner og endelig bli trodd på når jeg sier av hverdagen sannelig har blitt litt hektisk. Tross alt har jeg også fått meg barnehagebarn.
Om det er best å la barna starte når de er 1, 2 eller 3 år vet ikke jeg, jeg svarer bare: “skrullete meg klarte jo baare ikke å sende lille tuttamor i barnehagen før fylte to år, snakk om å være ei hønemor” 😉
– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
Så flott at du deler!❤️ Jeg har ei som ikke begynner i barnehagen før hun er 1 år og 10 mnd og får stadig rare blikk og kommentarer.
Hmm, why? Gutten min fikk ikke plass før han var 1 år og 6 måneder fordi han er født i januar :p
Syns det er helt herlig at noen velger å ha barna hjemme lenger. Jeg jobber selv i barnehage og syns mange hadde hatt godt av mer tid hjemme med familien 😊
Mi eldste var hjemme til hun var 3.5 år. Men da var både jenta og mamma’n skikkelig klar for bhg livet 😅 etter å prøvd lillebroren i bhg fra han var 1.5 år, med bare gråting…. Så fikk mini være hjemme til hun ble godt over 2 år, så hun starter om 14 dager.. vi er egentlig ikke klar 😳 liker at flere har de små hjemme litt lengre 😍
Kjenner jeg blir skikkelig sjalu på dere som kan være så lenge hjemme med barna!
Ja, det har godt av barnehage og alt det har med å gjøre, men ikke 8-9-10 timer hver dag fordi foreldrene må jobbe fullt for å få ting til å gå opp.. Skulle SÅ ønske ting var som for 30 år siden, når man hadde tid til familien og barn uten bare stress.
Mine tvillinger (2017) startet når de var 2 pr og 1 mnd. Det syns jeg er akkurat passe. Syns at de som er under 2 år er alt for små.
Hadde klikka av å være hjemmeværende lenger enn til første mulige barnehagestart 😅 men det er meg. Kunne ofte ønske at jeg likte babyer bedre enn jeg gjør. Livredd for å ødelegge de 😅😅 og tro meg: å være ubekvem med å være gravid og å foretrekke jobbliv foran permisjonsliv er ikke mer sosialt akseptert enn å vente med barnehageoppstart😅
Så godt å vite at det ikkje berre er meg!:)
For et godt innlegg! Mini her starter 17.august og da er han akkurat 2 mnd unna 2 år 😊 synes det er helt perfekt! Håper å få gjort det samme hvis jeg vil ha flere barn 😃
Så fint at du deler! Hadde begge mine hjemme til de var godt over 2år og det var perfekt for oss ❤️
Jeg har også hatt mine 4 barn hjemme til de har vært 2 år. Veldig glad for at vi har fått det til, for jeg tror nok de fleste små har godt av den roen ❤️ Jeg har vært heldig som har kunnet kombinere 5 år med fulltidsstudier hjemmefra med full babyfabrikk😅
Skal ikke legge skjul på at det har vært ekstremt slitsomt til tider, men ville ikke vært det foruten🥰
Hadde bare økonomien tillat det, så hadde vi venta til 2år… Begynner i barnehagen no, er 16mnd gammel💙
Dattern min er 2,5 år og ho hadde første dag i Bhg idag!🥰 jeg er vel også en sånn derre skrullete hønemor 🤪 lykke til med barnehagestart og det som følger med🥳
Supert at du deler. Lille blir hjemme til over 2 år her også.
Kjenner meg skikkelig igjen i innlegget 😂
Våres skal begynne i barnehagen i august, og er 2 år. Det har vært godt både for meg og ho, og no kjenner me oss klare.
Eg vil berre sei at eg dynes me er så priviligerte her i landet! Me har både barnetrygd og evt kontantstøtte dersom ein velger å vente litt. Det er over 8000,- i måneden, samt at ein ikkje får utgift i barnehage som er ca 3500. Da tenker eg at det er mange som kan ha ungene heime litt lengre( kanskje ikkje alle, men mange.) Me har også rett til permisjon frå stillingsprosenten din, fram til barnet er 12 år. I tillegg skal arbeidsgiver tilrette legge arbeidstid/turnus så langt det let seg gjere. Eg har sjølv hatt redusert fram til barnehagestart. Og har ikkje trengt barnevakt, før å få det til å gå opp (far jobber turnus). Mange har kanskje familie som kan hjelpe til også.
Det beste er om alle kunne gjort det som passer hver enkelt familie best – uten at andre mener så mye om hva som er riktig for andre! For noen passer det å ha barna hjemme, noen må jobbe av ulike grunner og andre ønsker seg tilbake til jobb. Det viktigste er jo at man gjør det som passer for seg og sin familie.
Her ble jeg hjemme frem til 2år med nr. 3. Dette har vært vinn vinn for hele familien. Jeg har fått være mer med barna, barnas far har kunnet være fleksibel i jobben sin, skolebarna har kommet hjem fra skolen og hatt en voksen hjemme, lekser har blitt unnagjort, middag og aktiviteter har vært uten stress, minste har hatt rolige dager, søsknene har fått masse tid sammen.
Har holdt alle mine hjemme til den tiden.
Den tiden, når ungene er så små..den kommer ALDRI igjen!
Anser meg selv som kjempeheldig, som har kunnet kombinere det å være hjemme med delvis utvidet pensjon.
At andre velger annet er greit, men det har aldri vært riktig for meg å levere babyer som er mindre enn 1 år i Bhg..
Min rakk å gå 2 mnd i barnehage som 1,5 åring, så kom korona og sommerferie så han begynte også egentlig i barnehagen nå som 2 åring. Jeg har aldri fått negative kommentarer på at vi ville ha han hjemme lenger, mer lengselsfulle mødre som skulle ønske de hadde samme mulighet. Da har jeg unngått vepsebolet med at vi faktisk sparte penger hele svangerskapet og permisjonen for å få råd til den ulønna tiden hjemme 🙂
Syns det er flott at de som har mulighet kan ha barna sine hjemme. Det er jo nærmest en gave. I dagens samfunn er det fader ikke enkelt å skulle gjøre det. Vi hadde ikke råd til permisjon uten lønn og ville heller ikke bruke opp ferien i februar. For da måtte en av oss vært gratis hjemme de 3 ukene bhg er stengt. Men vi opplevde at lille stortrivdes i bhg, mange mener også at jo større de er jo mer forlatt føler de seg av foreldrene når de plutselig setter dem vekk i bhg. I tillegg til senere utvikling språkferdigheter osv. Men altså… Dette tenker jeg er veeeldig individuelt. Det virker ikke som at jenta di er sent ute med utviklingen for å si det sånn! Man må faktisk få lov å gjøre det som føles riktig for seg og sine barn❤
Masse lykke til med barnehagestart!
Synd at det skal være sånn, at man ikke kan gjøre sånn som det passer best for sin familie uten at noen skal bli sure eller ta det personlig. Om en vil la ungen starte når den er 1 år, eller vente, bør jo ikke ha noen betydning for andre. Min startet 13 mnd gammel. Hadde jeg hatt mulighet kunne jeg gjerne gått hjemme til ungen var 2, men jeg valgte å bli alenemamma (donor) så da var ikke muligheten der. Men ungen trives kjempegodt og flexitid på jobb hjelper veldig.
Heldige deg som har mulighet til det, det hadde jeg også lyst til men vi fikk det ikke til🙂.Men jeg hadde heldigvis fri to dager i uken så han var nesten alltid hjemme med meg da, å ellers ble han alltid henta mellom 2 og halv 3 så han slapp å ha så lange dager 🙂.
Håper du deler mer om hvordan tilvenningen var å hvordan det går etterhvert, synes det er så spennende å lese 🙂, husker det var så kjekt å lese om når Olivia og Otilie gikk i barnehagen 🙂.
Jeg hadde minstemann hjemme til han var 3 år, da var han superklar for bhg. Gikk 3 dager i uka, og jeg føler meg heldig som hadde den muligheten.
Eldstemann startet når han var 4 og det har gått veldig fint med oss alle😊
Hadde så gjerne vært hjemme til datra mi er to år. Hadde jeg hatt økonomi til det så hadde jeg lett gjort det. Er av den oppfatning at for de aller fleste så er det beste å være hjemme kontra barnehage de første åra. Men det finnes nok unntak hvor barnet blir plassert bak skjerm og understimulert og har godt av å være i bhg, men det tror jeg ikke gjelder så mange får jeg håpe. Jeg selv var ikke i barnehage og har alltid vært et sosialt og skoleflink vesen likevel 😊 Så synd du føler du må “skrøne” om hvorfor du holder henne hjemme 🙁
Må bare nevne at utearbeidende mødre (altså ikke hjemmeværende husmødre) for 30 år siden hadde 3 måneders betalt permisjon og gjerne sendte barna til dagmamma eller barnehage fra barna var 3 måneder. De med menn som tjente godt var gjerne hjemme lengre med barna sine.
Jenta vår er født samme mnd som di, og hun og begynner også i barnehage nå midt i august, er sååå glad vi «ventet» til i år❤️ Synes forøvrig det er helt tullete å kalle det at vi «ventet», for det sier jo litt om hvor mange som faktisk starter som ettåringer, og at det er «normalen». Tror de aller fleste barn har det best hjemme de første årene, med sine primære trygghetspersoner. Vi sparte gjennom hele svangerskapet og hver mnd av foreldrepengene, har ikke vært på ferier eller brukt mye penger på annet -nå er det dette vi har prioriert. Det vil vi aldri angre på☺️❤️
Tvillingene mine som blir 4 i november og minstemann som blir 2 i august begynte i barnehagen nå, og ikke bare har det vært helt fantastisk å ha barna hjemme så lenge, med familie tid og opplevelser og oppfølging. Vi har også bare fått ros av barna fra barnehagen, hvor trygge de er og var fra første stund, er høflige, rolige og glade individer som nå var så godt forberedt på hva de nye dagene hadde å komme med.
Tvillingene var litt sene i utviklingen så det var først nå vi følte at de klare til dette og koser seg som bare det i barnehagen <3 Man må faktisk vite hva som passer en selv best!
Jeg var hjemme med jentene våre til de var 6 og 5år! Er sååå glad for det! De er snille, rolige høflige jenter som kunne kose seg hjemme med mamma. Ingen stress og jeg angret aldri! Fikk barn da jeg var 20 og har en mann som jobber mye så var perfekt for oss❤️ Nå er de 15 og 17
Har vært hjemme med mine 3 barn til de var over 2 år, har aldri angret selv om det blir lite pensjonspoeng ut av det..
Jeg har også valgt å ta noen måneder permisjon med alle barna når de har begynt i 1. klasse. (Fra august til januar) Da har vi fått en rolig start på overgangen barnehage/skole, med rolige morgener og ettermiddager. Når jeg ser tilbake har dette i mine øyne vært vell så verdifullt som tiden hjemme mellom 1 og 2 år.
Mine startet når de var 2 år og 3 mnd, og 2.5 år. Helt perfekt synes vi 🙂 Hvis vi får ett barn til håper vi å klare det samme økonomisk.
Du er utrolig heldig som har mulighet til å ha barna dine hjemme lengre enn ordinær permisjonstid! 😊 skulle gjerne hat min hjemme lengre men her er vi avhengig av to inntekter for å få hverdagen med hus, bil, barn, hund osv til å gå opp økonomisk!
Håper vi får mulighet til å være lengre hjemme med et eventuelt neste barn🤞🏻
Veldig fint at du deler♥️ Det som er synd er at man må komme opp med andre historier slik at andre skal akseptere det mer. Hvorfor er det ikke bare nok å si at det er sånn vi ønsker å ha det og stortrives med det 😀