Det er rart hvordan jeg plutselig glemmer at mine forbilder har dårlige dager, eller gode dager men allikevel går rundt i en slitt sirumpa joggebukse. Jeg følger de så tett på livet, ser de nærmest hver dag da de deler bruddstykker av hverdagen sin på Instagram og Snap. Så fine er de, og det virker som hele tiden.
Det tikker inn en melding på mobilen, så to og så tre meldinger på ganske kort tid, der alle tre med ulike ord skiver: “Hvordan er det mulig å se så fresh ut heeele tiden?” Et annet spørsmål jeg til stadighet får er: “Hvordan klarer du å ha hus og hjem så strøkent til en hver tid med tre barn?” 
Jeg tenker: “HÆÆÆ!? FRESH? STRØKENT HJEM? HVA SNAKKER DERE OM!?”
Jeg skjønner ikke hva de snakker om, for jeg kjenner meg overhode ikke igjen. 90 prosent av de gangene jeg ser meg i speilet har jeg håret samlet i en grusom dott på hodet, med alle de hundretalls av babyhår stikkende opp og til alle kanter. Til tider skvetter jeg når jeg møter de blå ringene under øynene, for ikke å glemme barten på overleppa. Det er ikke egentlig en bart, men en alt for stor samling pigmenter fra den siste graviditeten blandet med en god dose freger – helt umulig å ta bort
Så kikker jeg meg rundt, og jeg innser at det ikke finnes en enste flate som ikke inneholder enten noen tegnesaker, papirer, leker, kremer, et headsett, ja selv et par tøfler ligger på skrivebordspulten fordi valpen spiser de opp om de befinner seg på bakken. Jeg har venninner som forteller om rotete hjem, og da ler jeg, for husene deres er ikke rotete, det kan ikke en gang sammenlignes med vårt.
Så til neste gang du tenker, shitt hun der får det til! Så huske på at selv om Instagram er slik ↑
Er virkeligheten sånn ↓
Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –