En handling som tok livet av dyret

Enda det ikke har regnet på lenge renner vannet i veibanen, det er snøen som smelter, det glitrer av refleksjonen til solen. Fuglene har begynt å kvitre igjen, slik de alltid gjør når solen begynner å varme etter måneder uten. Det er vår, den kalde tiden er over, det hvite landskapet er på vei til å skifte til grønt.

Jeg går og triller barnevognen foran meg, de to hundene mine jogger lett ved siden av med halene rett til værs, du kan se det på gangen deres at de er lykkelige. Lykkelige over å bare kunne springe utendørs. Jeg lukker øynene, kjenner hvordan solen varmer meg i ansiktet. Jeg kan nesten føle fregnene mine poppe fram fra vinterdvalen.

Det rykker i båndet, jeg åpner øynene igjen og snur meg for å se etter valpen som har stoppet opp for noe i grøfta. En påkjørt skjære, kan det være en av gårdsskjærene våre? Det er ikke så langt i fra hjemme vårt og vi har 5 nydelige skjærer som holder til på gården. Det stikker i meg, for jeg har blitt glad i dem, disse praktfulle skjærene som alltid hopper rundt på plenen vår.

Nå ligger kanskje en av dem døde her i grøftekanten. Jeg blir sint også, ikke bare lei meg, men sint, rasende. Den fuglen trengte ikke å bli påkjørt. Ved siden av den ligger det rester etter et Burger King-måltid. En eller annen har nok vært å kjøpt seg en rask middag på den nyåpnede butikken i sentrum, for så å putte i seg maten i bilen. Kanskje vedkommende mente bilen var for vakker og for ren til å bli besudlet av matpapiret fra Burger King. Enkelt å bare sveive ned vinduet og pælme det ut, ikke sant? Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skriver “sveive” det er slutt på å sveive ned et bilvindu, mine barn hadde ikke tatt den referansen. Nei det er enda enklere nå, det er bare en knapp som må trykkes på, og så er vinduet åpent til naturens søppelkasse.

Denne uskyldige skjæra, luktet nok matrestene helt der oppe hvor himmelen er blå og vakker, lite visste vel fuglen at matlukten var veien til døden.

Jeg drar hunden min vekk fra stedet, dytter fuglen ut i grøten og tar med meg matpapiret. Så går jeg videre, men alle tanker om fuglekvitter, dryppende snø og regner som popper fram, er erstattet med en tristhet og et sinne.

Se deg rundt nå som snøen smelter. Ser du hvor mye søppel det er i alle grøftekanter? 

Jeg får lyst til å skrike til de som kjører forbi, men de hadde ikke hørt meg, så jeg sier det her i stedet:

“DU, du som finner det for godt å kvitte deg med eget avfall ved å åpne vinduet og kaste det ut når du kjører bil. HVEM TROR DU AT DU ER?”

Jeg kan ikke tenke meg noe som er mer udelikat enn mennesker som er for gode til å ta med seg sin egen søppel til nærmeste søppelkasse. Hva får slike mennesker til å tenke at det er greit å legge i fra seg søppel der de står og går, sykler eller kjører bil? For meg er det like grisete og motbydelig som at jeg satt på besøk hos ei venninne og kastet spøla mi bak sofaen hennes. Fysj! Jeg lurer på om disse menneskene tenker over hva som videre skjer med den søpla de nettopp slapp ut av bilviduet? Tenker de på det overhodet, eller har de bare ikke hjernekapasitet nok til å forstå at denne søpla forblir i naturen. Selv en epleskrott trenger to måneder på å brytes ned og en plastikkflaske opp mot 500 år!
Jeg lurer også på hva som får mennesker til å synes det er greit at andre plukker opp søpla deres? Det er skammelig. For jeg er en slik person, jeg plukker opp søpla som andre slenger på bakken. Det er kvalmende, men jeg synes det er enda verre med et forsøplet landskap.

IKKE KAST MATRESTENE DINE ut av bilen når du kjører! Det virkelig ikke så ille å slenge ut en halvspist pølse om ungene i baksetet sier de er mette, eller epleskråtten fra eple du nettopp har spist. Naturen vil jo ta hånd om maten og bryte det ned, men dessverre vil dyrene ta seg av maten før moder jord gjør det. Tenk om det var katten din, eller hunden din som sprang over veien fordi det luktet deilig av en halvspist pølse i grøftekanten på andre siden. Utallig mange dyreliv kunne vært spart dersom vi alle sammen sluttet å kaste matrester og matpapir langs veiene!

Jeg har bare en ting å si:

“SKJERP DEG! Søpla skal i søplekassa, så mye vanskeligere enn det er det ikke!”


Lik og del innlegget for å spre ordene videre

7 kommentarer
    1. Tommel opp for dette innlegget! Jeg har ett innlegg jeg deler på Facebook hvert år. Det er bilde av en kalv som ligger død med blod rundt seg. Noen har kastet fra seg en aluminiumsboks, som har havnet i slåmaskina og i rundballen. Mat dyra får, mat bonden ikke har kontroll på. Fordi noen synes det er for vanskelig å få med seg den boksen til nærmeste søppelbøtte. Her får ikke ungene kaste noe ut av vinduet. Jeg vil ikke være årsaken til at dyr lider, å det skal ungene lære seg til at det skal ikke de heller være. Det er jo ikke så vanskelig å ha en rull med søppelposer i hanskerommet 😉🙂

    2. Kaster aldri søppel i naturen, men må innrømme at jeg har kastet matavfall som eple og banan i naturen, da jeg har tenkt at det er ok, siden det blir til jord. Men aldri har jeg tenkt tanken på at dette kan føre til at dyr blir påkjørt!! Takk for innlegget, det var en tankevekker for meg iallfall <3

    3. Har hørt at mange tvillingjenter (og sikkert gutter og) ofte leker med to dukker av gangen. Er dette noe dine har gjort? De er vant med at babyer kommer i par

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg