Det var en av de helt vanlige hverdagene som det finnes så mange av. Vi våknet halv 8, og de to små hadde åpenbarn stått opp på feil bein denne morgen. Sutringen var dagens “god morgen”, hvilket ikke gir den beste morgen. 
Lettere oppgitt kom vi oss ned i underetasjen, jeg marserte direkte til kjøkkenet for å sette på kaffe og de to små løp inn på badet for å tisse. 

Jeg hørte hvisking og tisking dem i mellom, og like etter kom de til meg med fule blikk og hendene bak på ryggen. 

– Mamma, kan vi få kjærlighet? 

– Pleier dere å få kjærlighet til frokost? spurte jeg. 

– Kan vi? 

– Nei, dere kan ikke det. Vi spiser mat til frokost, og det er heller ikke lørdag i dag. 

– Kan vi få kjærlighet? 

– Nei, jenter! 

– Jooooo! 

– Et nei er et nei! 

– Kan vi få KJÆRLIGHET? spurte de gjentatte ganger. Stadig med mer sutring i stemmen, stadig mindre fornøyde med svaret. 

– Jenter! Hva er dette her for noe tull. Dere kan ikke få godteri til frokost, og de som sutrer etter godteri får ikke godteri i det hele tatt, sa jeg bestemt og fortsatte meg dagens frokost. 

– Men vi vil ha kjærlighet! 

– Ja, det skjønner jeg at dere vil, men jeg sier nei, og dere må slutte å mase. 

– Kan vi få kjærlighet?? 

– Hva betyr egentlig et “nei”? 

– Kan vi få kjærlighet etterpå da? 

– Den eneste kjærligheten dere kan få i dag er min kjærlighet. 

– JAAA, vi kan få kjærligheten din!? 

– Jepp, det kan dere. 

– Nå? 

– Ja, kom hit da, sa jeg mens jeg satte meg på huk og rakte ut armene. Jeg omfavnet, klemte og kysset de begge to. 

– Kjærlighet nå? 

– Ja, det var det dere fikk. Kos og suss er min kjærlighet til dere. 

– NEI! Vi vil ha kjærlighet. 

– Det vet jeg, og det fikk dere. Kjærlighet betyr å være ekstra glad i noen. Det dere vil ha er kjærlighet på pinne, og det får dere ikke før om to dager og det er lørdag. 

#kjipeste.mammaen 😉

– Speiltvillingene på Facebook –