– Dette er første gangen jeg skal sove borte fra jentene 3 netter på rad, sa jeg til min venninne.

– Oi! Er du klar for det da? Spurte hun.

– Jeg er klar, jeg er SÅ klar! Svarte jeg.

Og jeg er klar.. En jentetur helt uten mann og barn føles helt nødvendig akkurat nå. Jeg skal ikke lyve, jeg elsker å være mamma, men én gang på de tre årene jeg har vært en mamma, så føler jeg en befrielse av å kunne være bare meg for tre døgn. Jeg tok meg selv i å le i går da jeg pakket kofferten, for ikke husket jeg hvor raskt det gikk an å pakke ned når det bare var meg selv å pakke til.

Tanken som kanskje gleder meg mest over at jeg drar bort, er at barn og mann blir tvunget til alenetid. Pappaen kan ikke reise på jobb, bare fordi han må fikse opp i noe, og barna kan ikke komme til meg når det er noe. For som sant er, så finner mine barn det lettere å spørre mamma om ditt og datt selv om vi begge er hjemme. Kanskje ikke så rart, siden det stort sett er jeg som alltid er der, med den flinke arbeidshesten av en mann vi har i hus. Jeg trur både jentene og BT har godt av litt tid sammen uten sjefsmammaen i hus. 

Og la meg bare si det sånn! Denne jentengjengen vet hva livet kan by på, for så å nyte hert øyeblikk av det. 

Så hvorfor ikke være barn igjen og dra på tivoli!

– Speiltvillingene på Facebook –