Fridag med barna

En helg uten barn, hvor vi i tillegg tilbragte helgen i en nydelig by med godt selskap, shopping, god mat og god drikke, var som balsam for sjelen. Da vi gikk med handleposene fulle av nye klær og gikk innom en kaffebar og bestilte en frappe kunne vi ikke annet enn å le og juble over livet. 

Samtidig savner jeg alltid jentene når jeg er borte fra de, og spesielt hver gang jeg ser andre barn, som ikke er rent sjeldent i en by.
Jeg sjekket raskt instagramprofilen til mamma før jeg la meg på lørdagen, og bilde av jentene ga det siste smilet om munnen min før jeg falt inn i en bekymringsløs søvn. 

En helg hos besteforeldre blir som en spesiell ferie for de små, og de har nok like godt av en ferie borte fra foreldrene sine som foreldrene har av en helg alene. 

– en dag med verdens fineste treåringer! Tegning, baking, plantet stemor på lekestua, besøk hos oldeforeldre, bading og legging – alltid med bestevenn ved sin side <3, var teksten mamma hadde skrevet til bilde. 

 

I dag tar jeg igjen litt tapt tid med barna, så vi har lagt inn en ekstra fridag, og har bading for dagens plan. 

 

Travel men fantastisk helg

Da var vi omsider landet i eget hjem etter tur til Vilnius. Selv om macen var med på reisen hadde jeg ikke så mye fem minutter til pause til noe annet en å suge til meg byen. En helg var i allefall ALT for kort tid. 

Da vi kom ned på fredagen hadde vi litt tid før middag, og da de fleste valgte og sette seg på en pub tok jeg meg en runde i byens hovedgate. For hvert steg jeg tok og hvert pust jeg trakk ble jeg mer og mer forelsket i byen, bygningene, gatemusikken og menneskene. 

Jeg har aldri hatt Litauen på et land jeg ønsker å reise til, men nå vet jeg med sikkerhet at jeg må tilbake. På lørdagen var vi på guidet gåtur, og med så mye historie kunne jeg blitt der en måned uten å rekke rundt på alt som er verdt å se nærmere på. Det var rett og slett en perle av en by. 

Gamlebyen i Vilnius ble skrevet inn i UNESCOs verdensarvsliste i 1994 på grunn av byens imponerende sammensetning av gotiske, renessanse, barokk- og klassisistiske bygninger. Da i gikk imellom byen var det som å gå igjennom tiden fra 1800- tallet og frem til i dag. 

Det ble mye tråkking, god mat og sene kvelder, så nå skal det bli godt å ta en strekk på sofaen. 

Tar helgen i Vilnius

I dag reiser vi til den sjarmerende byen Vilnius i Litauen. Jeg har aldri vært der, så jeg gleder meg vanvittig mye til å se og føle den gamle historiske byen. Turen skyldes mine fantastiske svigerforeldre som ved hvert 2. år tar med hele firmaet på en reise. Denne gangen er det altså til dette smykke av en by.  Barna skal tilbringe helgen hos mamma og samboer og gleder seg stor til det, selv om de gjerne kunne tenkt seg å være med å fly.

Det skal bli godt å få nok en helg med den fineste mannen jeg vet, og selv om det antagelig blir litt gravermaskin-snakk, så har jeg bodd med en av dem så lenge at jeg i alle fall kan jatte meg på “samme språk”.  

Jeg blir helt mo i knærne av å tenke på hvor mange flotte destinasjoner det finnes rundt om kring på denne kloden, det er ingen tvil om at jeg må reise mer ! 

Til slutt vil jeg bare ønsker dere alle sammen en riktig god helg! – Det skal i hvert fall jeg ha 🙂


– Speiltvillingene på Facebook – 

Tre år og en dag som mamma!

Det tikket inn en bursdagmelding etter den andre, med rørt hjerte leste jeg igjennom hver enkelt, og kjente på gleden av hvor mange som ville ønske akkurat mine barn gratulasjoner på dagen sin. Noen var familie, noen var venner og andre var ukjente. 

Innimellom de mange bursdagsmeldingene lå det i blant en meldig til meg også: Gratulerer med treårdagen som mamma. 

I dag har jeg vært mamma i tre år og en dag, og det fikk meg til å tenke på mitt liv de siste tre årene. 

De siste tre årene har opptatt så store deler av hjernebarken min at jeg knapt kan huske livet før jeg fikk barn, men på samme tid virker det som om jeg gikk gravid for bare noen måneder siden. 

Tiden som mamma har ikke bare lært meg om barn og deres utvikling, med i tiden som mamma har jeg også lært meg selv å kjenne mye bedre enn før jeg ble mamma. Da jeg bare hadde meg selv å tenke på, tenkte jeg kanskje minst på meg selv, i hvert fall i ekte forstand. Selv om de verste ungdomsårene var over, befant jeg meg i en tid der jeg var mest opptatt av å passe inn, følge trender og gjøre som alle andre, være som alle andre for ikke å være annerledes. Klærne jeg gikk med var ikke egentlig valgt ut av meg, men et motebilde i det øyeblikket. Prislappen hadde ikke så mye å si, så lenge det var det rette merket. 

Som mamma ble jeg på nytt kjent med meg selv, den virkelige meg, hun som egentlig ikke trengte de dyre klærne, men som allikvel kjøpte i frykt for å ikke være som andre. Gjennom barna mine så jeg mitt eget speilbilde, jeg husket hvor sint jeg kunne bli som barn men også som voksen, og hvor lite jeg kunne føle meg forstått. Fra den dagen jeg ble mamma kunne jeg gi slipp på så mye, for det viktige var barna mine, og ved å gi slipp på det uviktige kom den virkelig meg frem. 

Tiden som mamma har i all grad vært en stigende kurve av positive hendelser og lykkefølelser. Jeg mestret det jeg fryktet som verst da jeg gikk gravid – jeg klarte det til tross for at de var to! Jeg klarte å amme, jeg klarte å bære de, jeg fikk det til, og lettere enn jeg kunne drømme om. 

Men til tross for den stigende kurven har jeg også møtt den tøffe siden, den vanskelige, frustrerende og triste siden. Jeg har mange ganger blitt så sint at jeg har ropt, selv om jeg vet at roping bare forverrer situasjonen og at jeg da blir møtt med rop eller gråt tilbake. 

Jeg har forstått at kombinasjonen med dårlig søvn og sulten mage er som en ladet kanon, ikke bare for barna, men også for meg som mamma. Selv om jeg har et mål for hver dag om å sette meg ned og snakke barna til fornuft, så er det helt og holdent umulig å være tro til den regelen når det ene barnet dunker en pinne i hodet på det andre barnet som hyler og skriker, eller når barnet for 10. gang, to timer etter leggetid, går ut av sengen uten å ha noen bedre grunn enn: “jeg vil ned å leke” 

Jeg skulle så mange ganger ønske det fantes en bruksanvisning og en volumknapp. Jeg skulle ønske at løsningen jeg fikk fra en annen mamma også fungerte på mine barn, men igjen har jeg lært.. Alle barn er forskjellige, det er bare et sted man finner svaret og det er å følge mammahjerte. 

Jeg er lykkeligst når jeg er sammen med mine barn, samtidig som det er mine barn som kan gå meg mest på nervene. Alle grenser skal til en hver tid testes ut, og strekkes litt lenger. Og selv om det i enkelte øyeblikk føles helt umulig å få til å være en god mamma, så klarer jeg å forstå at selv om jeg ikke er perfekt så er jeg bra nok. Jeg ser hvor trygge barn jeg har, men som allikevel søker trygghet hos oss når de blir usikre. 

Samtidig er jeg evig takknemlig for at jeg hver kveld kan krype inn i armene på pappen deres, eller ringe han midt i arbeidstiden bare for å lufte på frustrasjonen som til tider kan treffe meg som mamma. 

Hurra for meg, jeg har lagt mine tre beste år bak meg, og nå gleder meg til fortsettelsen.

Å være mamma er for meg; meningen med livet..


Speiltvillingene på Facebook – 

Barnas bursdagskaker

I går var det nesten ikke mulig å få med jentene inn etter to timer med lek på det nye paradiset med huskestativ og trampoline, men en favorittrett ble servert, og etterpå ventet kake.

Otilie sitt største ønske var å få en rosa kake, Olivia sitt største ønske var å få en lilla kake. Faktisk så var kake det de ønsket seg til bursdagen, da jeg i forkant spurte hva de ønsket seg, gaver var forbeholdt jul – trudde de.

Selv om jeg lager kaker tre ganger i året så synes jeg er så gøy de gangene jeg gjør det at jeg gjerne kan sitte i flere timer når jeg først bretter opp ermene og strør mel utover kjøkkenbordet.  

Siden jentenes største ønske for bursdagen var kake, måtte de selvsagt få det, men siden vi ikke skulle ha gjester kunne jeg ikke lage en stor rosa og en stor lilla kake. 

Så da laget jeg like godt en kake som jeg skjærte ut to mindre sirkeler i, og laget hver del som en kake for seg, med fondant-lokk i hver sin farge. 

Under fondant-lokkene befinner det en kake som i hvert fall får meg til å glemme tid og sted: Brownie- og ostekake med bringebærkrem. !!! Aiaiaia, den er så hinsides god. Oppskriften er fra boken: “the Hummingbird Bakery – kakeboken”, men Trinesmatblogg deler den i linken over. 


 

Yummi!


– Speiltvillingene på Facebook – 

Drøm søtt

Da var bursdagen over, og de to små falt om på sengen uten så mye som et musepip til protest. For dem har dagen vært helt perfekt. 

Vi ba ikke inn gjester i dag, og sendte både barn i barnehage og på turn på kvelden, men det var etter deres ønsker, så hvorfor ødelegge den beste dagen i uken på masse ståhei? Jeg hentet riktignok tidligere i barnehagen, slik at vi kunne kose oss ute før middag og kakespising. Gaven fra oss var trampoline og at vi fikk oss hjørnet med uteleker.

Til morgen i dag måtte jeg sette av ekstra tid før barnehagen slik at vi kunne gå ut å heise flagget i flaggstangen. Samtidig fikk de øye på trampolinen, og hylte til i ren glede, før de spurte med bedende øyne om de kunne hoppe. 

I barnehagen ble de feiret på beste vis, og stote kunne de reise hjem fra barnehagen med bursdagskroner på hodet. Som både var lilla/rosa og med glitter på, slik de i går fortalte meg. 

På turning turner de rundt med sin beste venninne fra den gamle barnehagen, og da vi omsider kom hjem sto en av oldemødrene til jentene med gaver på trappen. 

Ingenting er som å se lykkelige barn! Og om en liten stund kan resten av familien komme og tilbringe en deilig dag med jentene, fremfor å presse inn for mange mennesker på de få timene etter middag til sengs.  

Hipp hipp hurra, for treåringene!


– Speiltvillingene på Facebook – 

Gratulerer med dagen mine to skatter

I dette øyeblikk sitter jeg alene hjemme, kun med Tyra, vår hund, som selskap. Dere kunne vært her sammen med meg, og vi kunne funnet på noe spesielt, men denne dagen, deres egen bursdag, ville dere feire i barnehagen. Og hvem har vel ikke forståelse for det? I går snakket dere om kronene dere hadde laget, en rosa og en lilla? Med mye glitter? Jeg gleder meg til å se de. I dag skulle dere få være med ned på butikken for å handle inn frukt til bursdagen deres, og flagget var oppe da vi kom i dag tidlig. 

Feiringen med oss kan vi ta en hvilken som helst dag, men litt spenning venter det her hjemme også på dagen deres. 

Jeg klarer ikke riktig å forstå at dere allerede er tre år gamle, men samtidig var denne milepælen mindre enn ettårs dagen deres, og toårs dagen. Jeg elsker alderen dere er inne i, og jeg har forstått at jeg gleder meg mer for hver dag som går.

Ved å se på disse bildene smiler jeg, for i smilene kan jeg høre latteren selv om det egentlig er stille rundt meg. Jeg kan høre dere stille de filosofiske spørsmålene for å forstå verden. 

– Hvorfor har vi bursdag? 

I går kveld fortalte jeg historien på sengekanten, om da jeg reiste på sykehuset for tre år siden. 

– Hvorfor det da? 

Alle spørsmål skal besvares, og noen ganger må jeg trekke en konklusjon: bare fordi det er slik. 

Men for hver dag så lærer dere av denne nysgjerrigheten, og ikke rent sjeldent tar dere meg på sengen med et uttykk jeg ikke trudde dere hadde forståelsen av. 

I dag er dere tre år gamler, dere er forbi babytiden, forbi den tiden jeg måtte hjelpe dere opp på beina om dere falt, forbi den tiden jeg ikke helt forsto hva dere sa.   Dere er tre år, og store jenter, litt større enn dere faktisk er – trur dere selv. 

Gratulerer med dagen, mine store store jenter. Dere er de beste jeg vet om. 

.. Jeg elsker dere betingelsesløst ..


– Speiltvillingene på Facebook – 

Dagen før dagen…

… de har ventet på i så lang tid. 

 

På denne dagen for presis tre år siden kjørte jeg til sykehuset for ente gang i påvente av en ny svangerskapkontroll. Til tross for at jeg bare var i svangerskapsuke 32, var jeg allerede på overtid i tyngde og fylde. Med to barn i ett svangerskap er den vordene moren på høyde med terminklare mødre i uke 30. 


Bilde tatt samme samme dag, før sykehusbesøk.
 

Jeg vagget meg vei fra parkeringsplassen til sykehuset, men uten noen spesielle bekymringer. Faktisk hadde de to siste dagene vært litt midre smertefulle enn tidligere. De jevnlige kontrollene jeg hadde er normalt for tvillingsvangerskap, og selv om jeg i uke 26 fikk se at livmorhalsen hadde begynt å åpne seg hadde den siden holdt seg stabil etter beskjeden og sengeleie i eget hjem. 

Selv om datoen var 12.04, så var dagen en fredag og ikke en tirsdag som i dag. Planene for helgen var flere, og jeg hadde gledet meg lenge til nettopp denne helgen. 

Under kontrollen kom den uventede beskjeden. Jeg måtte legges inn med det samme. Livmorhalsen hadde ikke bare en liten sprekk i seg, nå var den helt åpen,  og legen kunne kjenne hinnen av fostersekken til “tvilling 1” som hun så fint het på den tiden. 

Jeg var på langt nær klar for å bli mamma, men det skulle jeg ikke bli heller, ikke riktig enda – fikk jeg beskjed om. Sykehusoppholdet skulle nettopp utsette fødselen, så lenge som mulig, og aller helst i fire uker. Men allerede den dagen fikk jeg en lungemodningspøyte i tilfelle fødsel som ga en støl og øm følelse i rompa i flere dager etterpå. 

Etter litt overtalelse fikk jeg lov til å kjøre hjem, pakke med meg det ene og det andre til tidsfordriv og litt klær, vel og merke kun til meg selv, og ikke de to som lå i magen og presset på. 


I sykehussengen med en voksende mage
 

Samboeren min ble med meg tilbake til sykehuset, og holdt meg med selskap ut kvelden. Da han dro presset tårene på, plutselig følte jeg meg så forlatt, så alene på det sterile hvite rommet med den ene sengen i. Og der skulle jeg bo de neste ukene, tenkte jeg.

Jeg satte til slutt på en film på dataen, og sovnet da den var halvgått. 

Søvnen kjentes ut som jeg fløt et sted mellom våken og sovende tilstand, som om jeg befant meg i det tidpunktet rett før du sovner. Stadig lukket jeg opp øynene og kikket meg rundt i rommet før jeg på ny prøvde å sove litt mer. 

Da klokken var rundt 3 på natten sto jeg opp og tømte den stadig fulle blæren, som i sannheten ikke inneholdt mer enn noen få dråper på den tiden. 

Kynnene jeg var så vandt med var sterke og langt hyppigere enn vanlig. Jeg ble liggende en lang stund da smertene stadig ble litt og litt sterkere. Jeg lurte lenge på om jeg skulle dra i den røde tråden ved sengeenden, og følte i min desorienterte verden at jeg ikke kunne spørre om hjelp midt på natten. Jeg ville jo ikke vekke noen, eller være til bry, og jeg enset ikke med en tanke at jeg befant meg på et sykehus med våken nattevakt for de ansatte. 

Omsiden dro jeg i den røde tråden og noen minutter etter ble jeg overrasket av sykepleieren som kom inn blid som en sol, med klær og sminke på stell. 

Fødselen var i gang, men åtte uker før min egentlige termin. Derfor ble jeg satt på drypp som skulle stoppe det hele. 

Da klokken var halv seks, ringte jeg hjem til min kjære, og med ro i stemmen fortalte jeg at han kanskje burde komme tilbake til sykehuset.

Fødselen lot seg ikke stoppe, og i morgen klokken 11:54 og 11:56 for nøyaktig 3 år siden kom Otilie og Olivia til verden. Mindre enn de fleste, men vakrere enn alle. 


– Speiltvillingene på Facebook – 

 

Kutt i TVtid for barna

– Plutselig satt de foran TV hver kveld, og sutringen ble et forverret bilde på hverdagen.

Nå har det snart gått 3 måneder siden jeg skrev innlegget: TVbruken tok helt av. Det var ikke før jeg begynte å svare på Mikke Mus sine spørsmål ut til barna at jeg forsto omfanget av hvor mye hjernedød underholdning for smårollinger vi fortærte i løpet av en dag – til frokost, så fort barna kom fra barnahagen mens middagen ble laget, og på kvelden. 

Jeg måtte stille meg spørsmålet om hvordan vi havnet der. Selv er jeg den som ser så sjeldent på TV at min samboer må spørre om jeg vil se en film med han for at jeg skal få satt meg ned. Jeg husker omtrent ikke barnetvfigurer og serier fra jeg selv var barn, men i følge min mor hadde jeg ikke tid til å se på TV da heller.

Allikevel klarte jeg å få barna mine til å bli TV-slaver allerede i en alder av to år, og da dette gikk opp for meg ble jeg nødt til å ta noen grep. 

Jeg bestemte meg for at all tv-bruk etter barnehage skulle utlukkes i ukens hverdager. TV kunne kun skrus på om morgen om det var nødvendig mens jeg ordnet klart til barnehage og jobb. 

Jeg tenkte først at en så brå overgang ville skape konflikt mellom oss og barna, men den konflikten kom aldri. For på de tre månedene har verken den ene eller den andre spurt om vi kan skru på TV. Ikke en eneste gang! Og kun ved så få tilfeller at jeg kan telle på en hånd har jeg gått bort i fra min usynlige skrevene regel om tvbruk, da ved sykdom eller totalt nødvendighet for avledning. 

At det skulle være så enkelt å begrense tvbruken til helgene er en ting, men at jeg heller aldri har savnet den firkantede barnevakten er bare helt fantastisk.

 

Vi fjernet hjernedød tv med lek, med latter, med læring, med samarbeid, med utfoldelse, med nærhet og glede. 

Sutringen avtok allerede etter første dagen uten TV. Og fra de apastiske blikkene festet på firkanten med farger, figurer og skrallende musikk har jentene i stedet interessert seg for å lære bokstaver. Alfabetet kan de nå synge helt alene, og for hver dag fester de nye navn til boksavene de kjenner best. 

I stedet for å glane til øynene rullet, ble de med under matlagingen og elsket det.

Ved å kutte tvbruken gikk jentene fra å tegne kruseduller til godt synlige ansikter med to øyne, to ører, en litt merkelig nese og en munn som varierer med smil eller furteleppe – det på bare tre uker. 

Ved å kutte tvbruken gikk jentene fra å gå i hælene på meg til å klare og leke rollespill sammen. På bare kort tid var sutringen som skjærte meg i ørene gått over til latterfull lek på rommet deres med alle lekene. 

Ved å kutte tvbruken kom jeg og pappaen deres så mye nærmere, selv om vi i cm kanskje var enda nærmere dem før. 

Ved å kutte tvbruken fant barna våre lettere roen når de skulle sove, for med enda noen timer lek etter barnehage var kroppene så slitene og øyelokkene så tunge at de falt sammen av seg selv. 

Nå, etter tre måneder har de nesten ikke tid til å se film i helgene heller, for de har lært seg kunsten ved å leke. Så etter en halvtime begynner det å klø i tærne og før jeg vet ordet av det er sofaen tom og dukkevognene trilles over gulvet. 

Bare ved å skru av TV, fikk vi barn som blomstret! 


– Speiltvillingene på Facebook –  

 

Stemmer telles opp


På lørdagen la jeg ut et innlegg med fargekombinasjoner på stoffer til den nye kolleksjonen jeg jobber med. Målet var å få dere til å stemme frem deres favoritter, og nå har jeg talt opp stemmene som har kommet til nå. Fortsett gjerne å stemme om du ikke har gjort det, jeg vil at så mange som mulig skal være med på å bestemme hvordan høstens kolleksjon skal bli seende ut. 

– Stem frem dine favoritter –

For selv om jeg kan sy, så betyr ikke det at jeg ville klart å lage en unik kolleksjon hadde det ikke vært for at jeg har dere som kan designe sammen med meg. Jeg føler at det er helt avgjørende at jeg har dere med på laget, på den måten betyr kolleksjonen mer for meg.

Å kunne designe klær for produksjon er helt uvurdelig for meg. Det at denne kolleksjonen er så annerledes fra det store markedet av billigkjeder og at visjonen vår er å lage klær som er spesialsydd til kunden, gjør at det blir min lille hjertesak. 

Dere som fulgte meg  igjennom forige kolleksjon vet kanskje hvordan det foregår, men jeg vil allikevel fortelle litt om hjertesaken min. 

Visjonen med min kolleksjon er å bremse overproduksjon, arbeidskraft på plagg som blir kastet skal vi unngå, det skal ikke sløses med materialer og transport. Hver dag kastet så store mengder overproduserte varer, som ikke er annet enn negativt for miljøet. 

Lise og jeg står i spissen for å ta opp den gamle måten å lage klære på. Før gikk de til skredderen, bestilte sine plagg og ventet til klærne var ferdig sydd. Det er akkurat det vi gjør. Dere er med på å skredderbestemme plaggene, og er interessen stor, så går kolleksjonen i produksjon. 

På den måten lager vi en unik kolleksjon til de utvalgte kundene, noe som er med på å bidra til et grønt skifte i tekstil.  

– Stem, Stem, Stem!! Så jeg får sendt kolleksjonen for produksjon av prøvemodellene i riktige farger –