Tre år og en dag som mamma!

Det tikket inn en bursdagmelding etter den andre, med rørt hjerte leste jeg igjennom hver enkelt, og kjente på gleden av hvor mange som ville ønske akkurat mine barn gratulasjoner på dagen sin. Noen var familie, noen var venner og andre var ukjente. 

Innimellom de mange bursdagsmeldingene lå det i blant en meldig til meg også: Gratulerer med treårdagen som mamma. 

I dag har jeg vært mamma i tre år og en dag, og det fikk meg til å tenke på mitt liv de siste tre årene. 

De siste tre årene har opptatt så store deler av hjernebarken min at jeg knapt kan huske livet før jeg fikk barn, men på samme tid virker det som om jeg gikk gravid for bare noen måneder siden. 

Tiden som mamma har ikke bare lært meg om barn og deres utvikling, med i tiden som mamma har jeg også lært meg selv å kjenne mye bedre enn før jeg ble mamma. Da jeg bare hadde meg selv å tenke på, tenkte jeg kanskje minst på meg selv, i hvert fall i ekte forstand. Selv om de verste ungdomsårene var over, befant jeg meg i en tid der jeg var mest opptatt av å passe inn, følge trender og gjøre som alle andre, være som alle andre for ikke å være annerledes. Klærne jeg gikk med var ikke egentlig valgt ut av meg, men et motebilde i det øyeblikket. Prislappen hadde ikke så mye å si, så lenge det var det rette merket. 

Som mamma ble jeg på nytt kjent med meg selv, den virkelige meg, hun som egentlig ikke trengte de dyre klærne, men som allikvel kjøpte i frykt for å ikke være som andre. Gjennom barna mine så jeg mitt eget speilbilde, jeg husket hvor sint jeg kunne bli som barn men også som voksen, og hvor lite jeg kunne føle meg forstått. Fra den dagen jeg ble mamma kunne jeg gi slipp på så mye, for det viktige var barna mine, og ved å gi slipp på det uviktige kom den virkelig meg frem. 

Tiden som mamma har i all grad vært en stigende kurve av positive hendelser og lykkefølelser. Jeg mestret det jeg fryktet som verst da jeg gikk gravid – jeg klarte det til tross for at de var to! Jeg klarte å amme, jeg klarte å bære de, jeg fikk det til, og lettere enn jeg kunne drømme om. 

Men til tross for den stigende kurven har jeg også møtt den tøffe siden, den vanskelige, frustrerende og triste siden. Jeg har mange ganger blitt så sint at jeg har ropt, selv om jeg vet at roping bare forverrer situasjonen og at jeg da blir møtt med rop eller gråt tilbake. 

Jeg har forstått at kombinasjonen med dårlig søvn og sulten mage er som en ladet kanon, ikke bare for barna, men også for meg som mamma. Selv om jeg har et mål for hver dag om å sette meg ned og snakke barna til fornuft, så er det helt og holdent umulig å være tro til den regelen når det ene barnet dunker en pinne i hodet på det andre barnet som hyler og skriker, eller når barnet for 10. gang, to timer etter leggetid, går ut av sengen uten å ha noen bedre grunn enn: “jeg vil ned å leke” 

Jeg skulle så mange ganger ønske det fantes en bruksanvisning og en volumknapp. Jeg skulle ønske at løsningen jeg fikk fra en annen mamma også fungerte på mine barn, men igjen har jeg lært.. Alle barn er forskjellige, det er bare et sted man finner svaret og det er å følge mammahjerte. 

Jeg er lykkeligst når jeg er sammen med mine barn, samtidig som det er mine barn som kan gå meg mest på nervene. Alle grenser skal til en hver tid testes ut, og strekkes litt lenger. Og selv om det i enkelte øyeblikk føles helt umulig å få til å være en god mamma, så klarer jeg å forstå at selv om jeg ikke er perfekt så er jeg bra nok. Jeg ser hvor trygge barn jeg har, men som allikevel søker trygghet hos oss når de blir usikre. 

Samtidig er jeg evig takknemlig for at jeg hver kveld kan krype inn i armene på pappen deres, eller ringe han midt i arbeidstiden bare for å lufte på frustrasjonen som til tider kan treffe meg som mamma. 

Hurra for meg, jeg har lagt mine tre beste år bak meg, og nå gleder meg til fortsettelsen.

Å være mamma er for meg; meningen med livet..


Speiltvillingene på Facebook – 

8 kommentarer
    1. Trur dette må være første gang jg legger igjen en hilsen her, men nå traff du meg med vært bidige ord! Takk for en fantastisk tekst;) du kan virkelig sette ord på ting!!
      Hilsen en som også snart har vært mamma i tre fantastiske år;D

    2. Så fint innlegg, og gratulerer så mye på etterskudd, både med treåringene og med tre år som mamma! 🙂
      Jeg kjente jeg ble veldig glad og lettet da jeg leste at du følte at du klarte deg bra som mamma, til tross for at du fikk tvillinger, jeg er nemlig gravid med tvillinger nå! Er veldig spent og nervøs, men jeg slapper så mye mer av etter å ha lest bloggen din litt, og jeg får litt mer tro på at vi faktisk skal klare dette fint 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg