– Plutselig satt de foran TV hver kveld, og sutringen ble et forverret bilde på hverdagen.
Nå har det snart gått 3 måneder siden jeg skrev innlegget: TVbruken tok helt av. Det var ikke før jeg begynte å svare på Mikke Mus sine spørsmål ut til barna at jeg forsto omfanget av hvor mye hjernedød underholdning for smårollinger vi fortærte i løpet av en dag – til frokost, så fort barna kom fra barnahagen mens middagen ble laget, og på kvelden.
Jeg måtte stille meg spørsmålet om hvordan vi havnet der. Selv er jeg den som ser så sjeldent på TV at min samboer må spørre om jeg vil se en film med han for at jeg skal få satt meg ned. Jeg husker omtrent ikke barnetvfigurer og serier fra jeg selv var barn, men i følge min mor hadde jeg ikke tid til å se på TV da heller.
Allikevel klarte jeg å få barna mine til å bli TV-slaver allerede i en alder av to år, og da dette gikk opp for meg ble jeg nødt til å ta noen grep.
Jeg bestemte meg for at all tv-bruk etter barnehage skulle utlukkes i ukens hverdager. TV kunne kun skrus på om morgen om det var nødvendig mens jeg ordnet klart til barnehage og jobb.
Jeg tenkte først at en så brå overgang ville skape konflikt mellom oss og barna, men den konflikten kom aldri. For på de tre månedene har verken den ene eller den andre spurt om vi kan skru på TV. Ikke en eneste gang! Og kun ved så få tilfeller at jeg kan telle på en hånd har jeg gått bort i fra min usynlige skrevene regel om tvbruk, da ved sykdom eller totalt nødvendighet for avledning.
At det skulle være så enkelt å begrense tvbruken til helgene er en ting, men at jeg heller aldri har savnet den firkantede barnevakten er bare helt fantastisk.
Vi fjernet hjernedød tv med lek, med latter, med læring, med samarbeid, med utfoldelse, med nærhet og glede.
Sutringen avtok allerede etter første dagen uten TV. Og fra de apastiske blikkene festet på firkanten med farger, figurer og skrallende musikk har jentene i stedet interessert seg for å lære bokstaver. Alfabetet kan de nå synge helt alene, og for hver dag fester de nye navn til boksavene de kjenner best.
I stedet for å glane til øynene rullet, ble de med under matlagingen og elsket det.
Ved å kutte tvbruken gikk jentene fra å tegne kruseduller til godt synlige ansikter med to øyne, to ører, en litt merkelig nese og en munn som varierer med smil eller furteleppe – det på bare tre uker.
Ved å kutte tvbruken gikk jentene fra å gå i hælene på meg til å klare og leke rollespill sammen. På bare kort tid var sutringen som skjærte meg i ørene gått over til latterfull lek på rommet deres med alle lekene.
Ved å kutte tvbruken kom jeg og pappaen deres så mye nærmere, selv om vi i cm kanskje var enda nærmere dem før.
Ved å kutte tvbruken fant barna våre lettere roen når de skulle sove, for med enda noen timer lek etter barnehage var kroppene så slitene og øyelokkene så tunge at de falt sammen av seg selv.
Nå, etter tre måneder har de nesten ikke tid til å se film i helgene heller, for de har lært seg kunsten ved å leke. Så etter en halvtime begynner det å klø i tærne og før jeg vet ordet av det er sofaen tom og dukkevognene trilles over gulvet.
Bare ved å skru av TV, fikk vi barn som blomstret!
– Speiltvillingene på Facebook –
Hærlig! 😄 Og så fint å kunne vise til at det faktisk gjør en forskjell om barna er aktive eller inaktive!må jo også legge til at du er veldig heldig som har to, så de alltid har noen å leke sammen med😉
Åh jeg er såå enig. Hater at gutten min vil se tv hele tiden. Men jeg sliter med hvordan jeg skal underholde han uten, hvis jeg skal få gjort noe. Han er enebarn, ennå. Og er egentlig flink til å leke alene, men jeg forstår jo at det blir kjedelig etterhvert. Det med middagen er ikke noe problem, for der vil han mer enn gjerne hjelpe til. Men på morgenen, ser han tv mens jeg ordner meg, også spiser vi frokost sammen, dessverre foran tvn. Etter middag kan han godt leke en liten time. Men siden jeg jobber 4 dager i uka + 100% skole, må jeg dessverre bruke tvn som “barnevakt” noen kvelder for å få gjort unna skole arbeid 🙁 har sykt dårlig samvittighet for det, men jeg ser ingen annen løsning. Vi holder også på å bygge ferdig huset vi bor i, så mannen snekrer etter middag, da vi ikke kan gjøre det etter leggetid, for da våkner han.. Samtidlig som mannen jobber en del overtid, for at vi skal få det til å gå rundt økonomisk mens jeg går skole, og da blir det veldig knapt med tid..
Nå høres det ut som jeg aldri er sammen med sønnen min, men det er ikke tilfellet da. Det bare er så veldig enkelt å sette han foran tvn hvis jeg skal få gjort noe..
Noen tips?
Så herlig å lese! Her blir TV’en brukt litt til og fra. Olivia kan raskt dra frem sutreleppa og si “jeg vil se på tv” Men hver eneste gang jeg spør henne om hun vil se på tv eller leke med duplo med meg, perle eller tegne sammen, etc, så vil hun alltid leke med meg eller AP fremfor TV’en. Uten unntak. 🙂 Så det er som du sier, det er oss voksnes ansvar 🙂 Du er en veldig god og flink mamma! 🙂
Synes det er utrolig viktig å skru av TV, spesielt for barna sin del. Altfor mange bruker TV som barnevakt for sine barn. De beveger seg mindre, blir mindre kreative, mindre sosiale – og ikke minst er det flere og flere som trenger briller fra ung alder pga skjermer. Nettbrett og mobiler kan i verste fall føre med seg nakkeskader. Det var en nyhetssak om dette for litt siden, mener barn helt ned i 10 årsalderen må opereres for nakkeskader pga for mye skjerm-titting. Tragisk.. så tommel opp for deg!!
Line: De er to, sønnen din er en. Det er en viss forskjell.. Ikke ha dårlig samvittighet. Jeg takker gud for at tven finnes mange ganger altså. Når hun har besøk å noen å leke med går timene fort. Når det er mangel på søsken i samme aldersgruppe blir du alltid lekekompisen, det er det godt å få noen få minutter pause av og til 🙂 Nå skal det sies at jenta mi av natur ikke liker tv.. Så de få gangene det kommer Lodde og Linn på tv sitter hun stille i 5 minutt, å det er faktisk litt deilig. Hehe, men skjønner hva tvillingmammaen mener. Jeg mistet en tvilling i magen, å jeg tenker såå mange ganger: JA, det er sikkert dobbelt opp på alle vis med to, men herremin så mye glede de villa hatt i å kunne vært to. Synes du er heldig som har tvillinger. Jeg har selv to barn, men aldersforskjellen blir så stor at de leker ikke sammen. (Hadde jeg visst det jeg vet nå, hadde jeg fått barna tettere!) 🙂
dette (bare med internett isteden) er hva jeg og min familie gjorde etter at min lillesøster prøvde å ta selvmord… da skjønte foreldrene våre at nok var nok, de ville ha oss mer som en famlie. frem til det så spiste vi middag på hvert vårt rom, vi satt på internett å levde hvert vårt liv og hadde egentlig ikke noe sammen. Jeg var aldri med søsknene mine og foreldrene mine så jeg bare om vi så film… dette endret seg brått da dette skjedde, da var hun 13 og jeg 16. Det startet egentlig bare med at vi måtte ha en spillkveld i helgene + spise middag sammen. Men plutselig, så sitter vi der frivelig hele dagen med dem. Man trives plutselig mye bedre sammen og er akkurat slik du beskriver det.
synd ikke alle familier gjør det.. vet desverre om alt for mange som får angst og deprisjon -nettopp fordi de får for mye tid for seg selv fremfor en data….men bra du hvertfall belyser det til foreldre med små barn:/ 🙂
http://www.nrk.no/troms/14-aringer-kuttet-ut-dataspill-1.7998854
Takk for tipset! Her føler jeg snart vi bare krangler.. Og det er utrolig trist:( den lille tiden man har sammen skal være gøy og koselig… Ikke krangel! 😉 nå skal TV skrus av her også 😉
Cathrine Narum: Ja, jeg forstår at det er lett å kjede seg, og at tv da er mer spennende, men som du sier så velger de gjerne bort det om alternativet er noe annet <3
im: Sterk historie. Takk som deler <3
Ida: Det skader i hvert fall ikke å prøve, for oss ble hverdagen mye bedre etter tv forholdt seg av 🙂
Hiver meg på her om at det er lettere hvis man har søsken, så Line, vær så snill å ikke ha dårlig samvittighet. Har ikke tvillinger, men barna mine er veldig tette og har stor glede av hverandre. De har tilgang til både TV og nettbrett så mye de vil ( vi har ikke regler på dette), men det regulerer seg selv, for de finner alltid på noe som er mer moro sammen. Når en av dem er alene er det verre. Da får jeg som regel ikke gjort noe som helst, fordi jeg blir underholdningen. Da er det veldig godt å ha TV og nettbrett tilgjengelig:) Du høres ut som en helt fantastisk mor, som bare har litt begrenset med tid akkurat nå. Du skal være mor for din sønn resten av livet, så du kan ta igjen tapt tid senere når ting roer seg litt ned;) ikke tenk på det et sekund.
Jeg synes påstanden “hjernedød tv” er utrolig drøy. Har du forsikring som viser til at tv fører til hjernedød? Du som studerer journalistikk burde tenke deg om før dj bruker slike ord. At passivitet hos barn er negativt er det ikke tvil om, men tv=hjernedød stiller jeg meg tvilende til.
Nå har ikke jeg barn, MEN jeg kvittet meg med tven for noen år siden og jeg har aldri angret! Det var før den tiden at man kunne spille inn, men jeg følte at den var på hele tiden og at jeg aldri hadde tid til noe fordi jeg var nødt å se et program kl 8. Plutselig ble jeg mer sosial jeg fikk tid til å trene osv. Beste jeg har gjort! (Jeg er ikke helt rar. Jeg ser filmer på netflix av og til)
Anonym: Tviler også på at man blir hvernedød, men det er et begrep, og tv setter hjernen på vent, i alle fall for det som skjer rundt. Så på den måten passer det for min del.
Saritha: Jeg hadde heller ikke gått til anskaffelse av en tv om jeg måtte flytte og bo for meg selv. ^^, Så jeg synes ikke du er det minste rar ! Hihi