Oppussing juniorseng og hus

Da var jeg omsider ferdig med å pusse og male husene jeg tidligere har laget til jentene. Fra sin naturlige trefarge, har husene blitt hvite på tredje strøket. Siden jeg også har to jenter som er glad i litt ekstra pynt har jeg hengt opp gardiner i deres favorittfarger: rosa og lilla. Gardinene er tyllstoff. 

Det å få sitt eget hus har vært super kult for de to små, når jeg endelig har fått malt, satt opp lys og gardiner regner jeg med at de flytter inn rimelig kjapt. 

Sengene har jeg laget, og delt i et tidligere innlegg

– Speiltvillingene på Facebook – 
 

Fargevalg av høstens kolleksjon


Da er det på tide å stemme over fargesammensetningene for høstens kolleksjon! Jeg har valgt ut noen forslag, og trenger nå hjelp fra ALLE dere til å plukke ut deres favoritter. Jeg har valgt å velge frem mye grått da jeg fikk mange tilbakemeldinger på at det var ønskelig, men jeg har også funnet frem noen andre farger jeg synes passer godt til det kalde halvåret. 

 
Jeg gikk ikke for de sterkeste fargene, da jeg fra tidligere erfaring har sett at det er et fåtall som faktisk ønsker det. Jeg har også tenkt at stoffene skal gå om hverandre, og matche fra datter til sønn til mor. 

Jeg forstår at det kan være vanskelig å danne seg et bilde på hvordan klærne blir kun ved små fargeprøver, men jeg utfordrer dere uansett til å fortelle meg hvilke fargerkombinasjoner og stoffer dere liker best.

 

Det jeg trenger nå er at ALLE skriver inn sine 3 favoritter i kommentarfeltet under. De er nummerrert, så det er bare å legge igjen en kommentar med tallene. 

 

Ekte vennskap

Det nærmer seg allerede fire måneder siden jentene tok farvel med sin gamle barnehage. Jeg kan si “allerede”, for dagene, ukene og månedene forsvinner i et tempo jeg så vidt klarer å holde meg fast i, men jeg vet at “allerede” er et misvisende ord for mine døtre. Som (snart) treåringer er ikke fire måneder unnagjort i en fei. Fire måneder er en tredjedel av et år, en evighet.. 

Allikevel går det ikke én dag uten at de to snakker om sin gamle barnehage. Hver dag vi har kjørt til barnehagen har de spurt om vi kan reise på besøk til den gamle, og hver dag lovet jeg og unnskyldte meg for at jeg skulle spørre den gamle barnehagen, men at jeg hadde glemt det igjen. 

Til syvende og sist husket jeg å sende den etterspurte mailen, og i morgen er dagen de to små har ventet på i 107 dager. I hundre og syv dager, ikke rart det har virket som en evighet.

Gleden i ansiktene deres da jeg fortalte at vi skulle reise på besøk, har aldri vært større. Et jubelrop klirret i ørene mine og det brede smilet var til å ta og føle på. 

Jeg tenkte at jentene ville være så små at det å bytte barnehage ikke ville påvirke de så mye, men savnet har enda ikke sluppet taket, da deres verden ble snudd opp ned. De har fått mange nye relasjoner, voksene og barn de har blitt glade i, men allikevel så er det noe som mangler. Ei helt spesiell jente, en bestevenn som kan måle seg med venneskapet de har for hverandre som nære tvillingsøstre. 

Det er ingen som er som Marie, ingen som en gang kan måle seg. De var en trio i sin gamle barnehage, og hadde det ikke vært for at jeg var innom barnehagen hver dag og så barna rundt dem, kunne det virke som at det bare var Marie og dem i barnehagen. For hun var alt de snakket om. 

Jeg visste på det tidspunktet jentene skulle bytte barnehage, at vi ikke kunne bryte det vennskapet de hadde fått. Det gikk allikevel en god tid før de tre jevnaldrene jentene møttes igjen, og siden har de møttes nesten en gang i uken på turn. Etter at Marie ble med på turn har pappaen til jentene og jeg blitt som to usynelige figurer på gulvet. Gjenforeningen av de tre er overveldende. 

Med et nytt sår på leppen etter en liten krasj i barnehagen i dag sa Otilie med trist stemme: “Jeg skal vise såret mitt til Marie!” 

Jeg var tre år da jeg startet i barnehage, det tok ikke lang tid før Stine mørk og Stine lys, eller Stine Sko og Stine Sol var to uadskillelige venninner. Vi fulgte hverandre gjennom tykt og tynt i barnehage, og så de første 10 skoleårene. I dag er hun min beste venn, min andre søster, mine barns tante, min blods-søsters reservesøster, og mine foreldres reservedatter. 

Det er helt klart noe som heter, ekte vennskap! 

 

– Speiltvillingene på Facebook – 

 

Kaotisk barnerom

I gang med pussing og maling på jentenes soverom! 

Det er mye jeg har lært meg etter at jeg flyttet inn på denne gården for snart fem år siden, og mye av det handler om oppussing. Jeg har forstått at jeg klarer det meste, bare jeg tørr å prøve. Jeg har lært meg om forskjellige verktøy og teknikker, og jeg har en stor tro på at den beste læringen kommer ved å prøve. Kanskje feiler man en gang, men så er det feil vi lærer av. 

En annen viktig ting jeg har lært meg er at alt trenger ikke å være hundre prosent perfekt på samme tid. Hverken rot eller slitasjer i huset løper i fra deg. Vi startet  for fem år siden å ta for oss det verste, og gradvis utvidet vi opppussingsprosjektene. Vi tok rom for rom, gjorde ferdig et prosjet før vi startet på neste. Vi hadde ikke dårlig tid, og pusset opp etter lommeboken. Det tok over fire år før alle rommene i huset og fasaden av huset var fornyet, men på den måten har vi heller aldri gått lei av oppussing eller gitt opp på veien. 

Nå er på en måte igang med runde nummer to på jentenes barnerom. Det er på tide at rommet går fra det babypregede, til et barnerom. Det er lenge siden jeg begynte denne fornyingen, men jeg gjør litt når tiden strekker til, og en dag kommer det til å bli ferdig. 

Så lenge barna har alt de trenger, vet de heller ikke hva de savner, og det er god grunn nok til ikke å haste seg igjennom det ene prosjektet etter det andre. 

Men til slutt, blir det bra! Knallbra! 

 

Lakenskrekk!

– Du må sove innimellom du også, var det siste BT sa før han gikk å la seg i går kveld. 

Med malingskosten i hånden, svarte jeg et kort “Japp!”, men fortsatte å male, samtidig som jeg viste at jeg senere skulle gjøre en korrrektur av en tidligere skrevet artikkelen for avisen, og få besvart kommentarene på bloggen, så skulle jeg ta meg en dusj og etterpå føne det alt for mye håret. 

Klokken var halv to da jeg omsider kom meg i seng, og jeg vet godt at det ikke er en gunstig tid å legge seg på som småbarnsforelder. 

Jeg prøver hele tiden å late som jeg er et A-menneske, men vet så inderlig godt at jeg er et B-menneske av natur. Om jeg er litt opptatt i det mannen legger seg i 23-tiden, kommer jeg meg ikke i seng. Like herlig stiller jeg klokka til 06:45 neste morgen i håpet om å stå opp før barna dagen etter, i den evige troen på at jeg er et A- menneske som elsker å stå opp tidlig.

Jeg har så seks vekkeklokker som ringer hvert femte minutt etter den første. Og i det alarmene uler i rommet fra 06:45 om morgen er det som om djevelen finnes i meg, den drar meg tilbake til søvnen og jeg forteller meg selv helt motstridene tanker enn hva jeg ellers mener i løpet av dagen. Jeg kan ikke fordra å sove over klokkene, og hver kveld sier jeg stille til meg selv – i morgen SKAL du stå opp til første alarm!!, men i det alarmen går forteller den sammen stemmen, – du må ikke stå opp nå, du må ikke finne på å stå opp nå!! Vent til neste alarm, det er bare fem minutter til. 

Almanakken har vært proppet den siste tiden, kolleksjonen skulle gå fra tegninger til ferdigsydde modeller, det har vært møter her og der, og jeg har presset inn litt mer jobb i avisen. 

I kveld kan endelig roen senke seg, for i kveld er det ikke et jag som henger over meg. Ikke før i morgen. Så i kveld kan jeg endelig få tid til å være på jentenes soverom og pusse opp til deres glede. 

Og kanskje klarer jeg å komme meg i seng før klokken har passert midnatt?! 

 

 

Matchende jakke, tights og bluse

Mitt nyeste syprosjekt 

Stolt som en stor hane fikk Otilie såpebobler etter en sjekk på sykehuset i dag. Såpeboblene måtte så klart testes så fort vi kom hjem.

Otilie har fått en kul ved håndleddet som er under utredning, og da hun fikk valget om å dra på sykehuset alene med meg, eller å ha med Olivia, trengte hun ikke å tenke seg om to ganger. Olivia var med som en støttende krykke, og skapte en trygghet for sin søsters møte med den fremmede mannlige doktoren. 

Etter sykehusbesøk reiste vi på restaurant og tok en sen rekelunsj, før vi handlet og reiste hjem. Dagen har vært helt utenom det vanlige, og det merker jeg er veldig godt. Med barna i barnehage blir det ikke like mange av de spesielle dagene mer. 

Jeg benyttet også anledningen til å ta noen bilder av jentene i ført mitt nyeste syprosjekt. Det er faktisk første gang jeg har sydd en jakkegenser, og jeg ble utrolig fornøyd med resultatene på antrekkene. 

Jakke og tights er sydd i ribb stretch. Blusen inni er sydd av to bumullstoffer med samme print, men i forskjellige farger. Disse bomullsstoffene har jeg i tillegg tatt opp som detaljer i genseren, som gjør at de forskjellige plaggene passer perfekt sammen. 


 

– Se mer av mine syprosjekter – 

– Sy selv – 


– Speiltvillingene på Facebook – 

En designers favorittdag!

Da er jeg vel hjemme etter en vellykket dag på kontoret til Virre Vapp. I dag har Lise og jeg gått imellom kolleksjonens mønster og design, før jeg bega meg ut på den store letingen i ulike stoffer og farger. 

Jeg kan nesten ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til å se kolleksjonen slik den skal være, for jeg trur den kommer til å bli knallfin. Det er mye takket være dere, for jeg har i denne kolleksjonen valgt ut modeller som har truffet dere aller best. Det at dere i tillegg kommer med innspill til justeringer gjør at jeg føler jeg lager klærne sammen med dere, og at jeg treffet så godt det lar seg gjøre. Det er så klart helt umulig å treffe alle, men jeg er så glad for alle tilbakemeldinger og gjør så godt jeg kan for å lage gode modeller. 

Jeg har valgt ut en del farge- og stoffkombinasjoner som mine favoritter, og når jeg får tid til å sette meg ned med bilderedigerer må dere hjelpe meg med å velge ut deres favoritter 🙂 

Nå er det tid for en sen middag, så da sier jeg bare: “Snurr film” Eller kanskje ikke snurr da, men “trykk film” ?!? 

Dere har talt :D

Jeg må bare få si, tuuse takk for alle tilbakemeldinger på gårsdagens innlegg. Nå skjønner dere hvorfor det er så viktig med deres meninger, og derfor blir det også noen små justeringer på kolleksjonen. Nå skal jeg i et møte for å se på stoffer, så dette blir utrolig spennende! 

Sløyfene forsvinner på begge modellene, og guttemodellen tar opp baklomma på buksa på genseren i stedet. Det var helt tydlig et ønske fra mange, og jeg er helt enig! Det kommer til å blir stilig. 
Jeg ser også at mange ønsker fargene som de er, og faktisk så er jeg litt enig at i hvertfall en av fargene bør gå i grått. Det passer til alt, og selv kjente jeg at det var godt å kunne kle jentene i en varig farge som ikke finnes i alle butikker. 

Igjen, tusen takk for alle tilbakemeldinger. Nå skal det jobbes for å få en fin kolleksjon til høsten! 

– Speiltvillingene på Facebook – 
 

En serie comfy penklær

Den fire dager lage helgen har vært alt annet enn avslappende. Med to syke barn på to forskjellige netter kjenner jeg at kaffe er det eneste som får meg til å våkne denne morgen. I går kveld var det mannen i hus som sto for tur, men i og med at jeg ikke maktet en våkennatt til, fikk han sove på gjesterommet og holde hodet over bøtta selv. 

Jeg har allikevel fått gjort en del, blant annet har jeg sydd ferdig en serie – dame, jente og gutt – som jeg har lyst til å vise dere. Jeg har sydd denne serien i håp om at det skal blir høstens kolleksjon fra Virre Vapp by Stine Skoli. Denne gangen er det er stor variasjon fra mine tidligere kolleksjoner. Jeg har lagt stor vekt på at klærne skal være komfortable, de skal gi barna full bevegelsesfrihet, og samtidig passe til flere anledninger. Jeg synes jeg har kommet frem til en serie for dame, jente og gutt som kan benyttes både til hverdag, men også til en familiemiddag eller lignende. 

Stoffer er ikke valgt ut, så bildene svarer ikke helt på sluttresultatet. Det er altså modellene som er viktige her.

Jente – modellen jeg valgte kommer av den utrolig gode responsen jeg fikk da jeg sydde samme modell tidligere – denne kjolen er litt for stor, så den blir lik som de jeg sydde til jentene tidligere (som dere ser i lenken over).

Gutte – modellen har som mål å matche søsteren sin. Mønsteret på genseren er derfor likt, men genseren mangler så kart skjørtekanten. Jeg har sydd på sløyfer på begge barnemodellene for å sette en liten ekstra pyntet detalj til klærne. Buksa er en for-seg-gjort joggebukse av den grunn at jeg ønsker å bruke lignende stoffer som en rød tråd. I tillegg blir buksa veldig behagelig for aktive barn. 

Dame – modellen er første modell jeg syr til voksen i kolleksjonen min. Jeg smilte bredt da flere ønsket at jeg også kunne lage klær til voksene, og da jeg delte mine nyeste to kjoler var den grå en storfavoritt hos flere. Denne kjolen matcher barna sine, og selv mener jeg at en slik kjole er den perfekte kjolen til diverse anledinger, på jobb eller bare hjemme av den enkle grunn at den er fantastisk å ha på.

 

Nå trenger jeg alle deres hjelp! Vær så snill og kom med en tilbakemelding på kolleksjonen, jeg tar i mot alt av ris og ros, og håper dere vil hjelpe meg med å lage den perfekte høstkolleksjon. 
Fortell meg også om deres fargeønsker på klærne 🙂

– Speiltvillingene på Facebook – 

Hun fikk smokken midt på natten

.. smokkeslutt var kanskje ikke veldig gjennomtenkt av meg. 

Klokken var nærmere halvt tre i natt da gråt fra barnerommet vekte meg fra søvnen, jeg trasket trøtt inn til de to jentene som satt oppreist i sengene sine. Hun ene var helt fortvilet over at smokken var borte, og enda jeg fortalte hvor flink hun hadde vært til å legge seg uten, og at det bare var noen timer igjen til en spennende premie ventet på henne, fikk jeg til svar i mellom store hikst, snørr og tårer:

– Jeg vil bare ha smokken, jeg vil ikke ha noen premie, bare smokken min.. Jeg har så vondt i magen…

48 timer var gått siden første runde med omgangssyken var i hus, omgangssyke som normalt har en 48 timers tid fra ny smitte til sykdom. Like etter brukte jeg hendene som bøtte mens magen vrengte seg og maten kom i retur.

Note to self: ikke start smokkeslutt midt i en runde med omgangsyke.. 

Det ble nok en hard natt, men en av to klarte seg natten i mellom uten smokk. Og nummer to hadde en godkjent grunn til å roe seg i mellom sykdommens uhygge. 

Så får på ny legge smokken i esken i kveld.