Hipp hurra!

 


Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder 


Bloggen er 3 mnd gammel i dag ^^, Kjennes egentlig ut som jeg har blogget mye lengre enn det, men det har jeg altså ikke. Jeg elsker å jobbe med den og dele det jeg har på hjerte så derfor er den ganske godt utfylt allerede. 
Siden bloggen har en liten minibursdag i dag kan jeg jo fortelle litt om hvorfor jeg startet å blogge og min lille bloggs historie.

Da jeg gikk gravid og fortalte verden at det var tvillinger i vente skjønte jeg hvor lite kunnskap det faktisk var der ute om tvillinger. Alle viste de åpenbare tingenen, men jeg fikk så enormt mange spørsmål, alt fra hvordan en graviditet med to i magen var til hvordan jeg skulle klare dette.  
Jeg fortalte de samme historiene så mange ganger at jeg ble lei min egen stemme. Ikke så rart, for en tvillinggraviditet er jo litt unikt, det er ikke uvanlig, men det skjer kun hos 2 % av de norke kvinnene som får barn så litt spesielt er det jo.

Jeg hadde instagramkonto  en stund før jentene ble født, og der var det noen som lurte på om jeg skrev blogg. De oppfordret meg til å starte og sa de kom til å være faste lesere fordi de likte å følge livet mitt. Jeg hadde veldig lyst og startet et par blogger før jeg virkelig var i gang. Jeg brukte rimelig lang tid på å forstå noe som helst av html koder og design av bloggen, derfor ga jeg opp et par ganger. Haha. 
Men så 16. septemper fikk jeg laget meg en blogg jeg følte meg fornøyd med og begynte å skrive. Lite viste jeg om at jeg hadde såå mye på hjertet.

Det å skrive føles så godt, og tilbakemeldingene er helt avgjørende for gleden av å fortsette bloggingen. Spesielt herlig var det å dele min mening om det å ha tvillinger:

“Til alle dere som lurer: NEI, vi synes ikke det er tøft å være tvillingforeldre! NEI, vi synes ikke det er slitsomt! NEI, vi skulle aldri ønske at vi bare hadde en av gangen! 
Det som er tøft og slitsomt er alle dere som lurer på hvor ille det må være og som selv er så fryktelig glad for at det ikke er dere som ble foreldre til to samtidig!
Nå har vi forsvart oss selv og tvillingene siden graviditeten og vi vil bare fortelle dere: Vi er de HELDIGE! Vi feller dobbelt så mange gledestårer, vi får dobbelt så mange smil, vi får dobbelt så mye lykke og vi får dobbelt så mye kjærlighet i våres liv! 
Tenk over det du sier! Vi er lei av at dere skal synes synd på oss, vi er lei av at dere trur det er slitsomt! Vi synes det er FANTASTISK…”

Delingen gjorde jeg først på fb og der har bildet med denne teksten til fått mer en 2200 “likes”. LINK TIL FB-DELINGEN

 

Jeg føler jeg har oppnådd noe med å starte denne bloggen, og det er å få folk til å tenke over hva de sier før de åpner munn, og å gi kommende tvillingmammaer lykken av å kunne glede seg til å få to samtidig. Et tvillingsvangerskap er tøft for mange, det regnes som et risikosvangerskap og når folk attpå til forteller at de er glad det ikke er dem som skal få tvillinger hver dag i flere mnd så leiter det på hos de fleste. Selv ble jeg nesten deprimert over alt det negative folk fikk sagt (uten å egentlig mene det) og det er så SINNSYKT godt å kunne si til alle som synes det virker så ille, at det å få tvillinger er magisk og fantastisk. Det å få barn er slitsomt, det betyr ikke at det er dobbelt så slitsomt med to.

Etter bare 8 dager havnet jeg i lokalavisen og på topp 40 listen til blogg.no, helt uvirkelig at så mange skulle komme til å like bloggen min. Bloggen som jeg tenkte at de jeg kjenner kom til å ta en titt på for å sjekke hvordan alt sto til. Siden dag 8 har jeg også forblitt på topplisten og skriver i dag en av norges 30 største blogger. 

Jeg er stolt! Og jeg kommer til å fortsette å skrive mine ærlige innlegg, dele sy og mat oppskrifter og håpe på at nettopp du vil fortsette å følge meg. 

_________________________________________________

Jeg driver å syr og syr og syr om dagen, og jeg gleder meg såå til å vise dere, men får ikke gjort det før etter julaften siden alt er gaver denne gangen ^^, 

Ha en fin dag <3 

Til h… heller!

Litt av en overskrift eller hva? Uff, det er ikke pent å starte et innlegg med et banneord, men i går kveld kjente jeg virkelig at frustrasjonen tok overhånd. Jentene hadde vært på besøk hos farmor og farfar og på vei hjem rakk de så klart å sovne i bilen. Den bilen er litt av et sovemiddel, jeg føler de bare trenger å kjenne lukta av den så er de i drømmeland, umulig å holde de våkene. Bilturen tar ti minutter så det er ikke lange luren de får men det var akkurat nok til å få ladet batteriene før seng. 

Da vi var hjemme ordnet jeg i stand kveldsmaten som var grøt med bærsmoothie på og melk. Etter de hadde spist grøten og fylt bleia begge to, lot jeg de ligge litt på gulvet å leke siden de nå var helt i hundre. Jeg fulgte alle kjerringrådene jeg kom på:

  1. La de ligge i mageleie og bli litt slitene 
    Jeg tenkte at siden de var i så godt humør og så lite trøtte måtte de få herje litt så de ble litt slitene
     
  2. La det gå litt tid mellom grøt før en flaske melk og så i seng
    Grøten fikk de før bleieskift og leking, så fikk de en flaske melk før vi gikk opp på soverommet
  3. Legge med de vante rutinene
    Som jeg gjør hver dag la jeg de på samme måte, Otilie i den ene sengen, koseklut mot ansiktet og smokk i munn. På med babycall – musikk og stjernehimmel. Olivia i den andre sengen, koseklut mot ansiktet og smokk i munn. Nuss, kos og litt mer nuss, synge “når trollmor har lagt sine 11 små troll”, ny nuss og et hvisk i hvert øre “natta jenta mi, jeg elsker deg over alt på jord” Før jeg gikk ut av rommet og ned i stuen.
  4. La de gråte litt for å se om de roer seg selv
    Da jeg hadde vært nede i 10 minutter begynner Olivia å gråte. Jeg lot henne ligge litt da det i starten var mer sutregråt enn ordentlig gråt. Sutringen ga seg ikke, men gikk derimot over til hikstende gråt. Da gikk jeg opp til henne for å roe henne igjen. Da hun hadde roet seg lister jeg meg ut av rommet. 
  5. Gå inn og ut av rommet hvert 2 minuttet
    I det jeg treffer siste trinnet i trappen begynner hun å gråte igjen. Da tenker jeg at det er på tide å prøve å gå inn og ut hver gang hun blir urolig fordi hun var utrolig trøtt, men klarte ikke roe seg uten at jeg var der, trygt og godt under mammas oppsyn
  6. Trøste, synge
    Etter hvert som det ble senere og senere, begynte jeg å kose henne i ansiktet og synge for henne. Det synes de er kjempe fint og hun roet seg igjen. Da jeg listet meg ut av rommet begynte hun igjen… På dette tidspunktet begynte jeg å bli sliten, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg hadde vært der inne, og en sliten mamma kan fort føre til irritasjon. Jeg hadde lyst til å heve stemmen og si, “nå er det natta!” i det jeg kom til å tenke på at hun ikke forstår det, men kommer antagelig bare til å blir enda mer frustrert og overtrøtt. 
     
  7. Gå inn uten å snakke, bare være der
    Jeg telte til ti, gikk inn og bare var der. Satt meg ved siden av sengen og så på lille jenta mi som var så utrolig. Hun rev ut smokken gang på gang og ble hysterisk fordi den ble borte. Hun var så trøtt at hun ikke klarte å finne roen.
    Omsider roet hun seg og jeg tenke “jess”. Jeg gikk ned og fortsatte mitt lille juleverksted. Nok en gang skulle ikke det vare mer enn noen minutter i stillhet før hun begynte igjen 🙁 Sliten og lei tenkte jeg at nå er hun så trøtt at hun måå sovne om hun får ligge litt alene. 
  8. Igjen la de gråte
    Sliten og lei tenkte jeg at nå var hun så trøtt at hun måtte sovne om hun fikk ligge litt alene. Ikke snakk om, gråten blir høyere og mer intens. Så jeg fløy opp trappen igjen. 
  9. Gi en flaske vann
    Hun hadde allerede fått vann, men nå gav jeg henne vann igjen. Hun var tørst og slukte i seg drikken. Da hun var ferdig med å drikke fortsatte hun å være både urolig og grinete.
    Jeg ga opp. Ja, det føltes slik. Jeg gikk ned på kjøkkenet og laget en flaske melk. 
  10. Gi en flaske melk
    Hun var verken sulten eller tørst, så etter noen slurker ville hun ikke ha mer melk, bokset til flasken med armene sine og vred seg rundt. Igjen, jeg ga opp. Ga opp for andre gang! 
  11. Løfte opp 
    De var i seng kl 21, 23:30 løftet jeg henne opp. La henne mot brystet og satt meg i en stol. Etter noen sekunder gikk pustet fra hurtig til langsom. Jeg satt ikke så lenge at hun sovnet, men så lenge at hun var rolig. Da jeg la henne ned i sengen snudde hun hode inn i kosekluten og lukket øynene. 

Er jeg en dårlig mamma?? 
Tankene mine begynte å rase rundt, hvem er det som har sagt at et lite barn skal sove i sin egen seng på sitt eget rom? Hvem er det som har sagt at det er sunt å la et barn gråte seg i søvn?
I mine øyne er det galt. Jeg viste ikke hvor vondt det gjør å høre sitt barn gråte før jeg ble mamma, det vet jeg nå. 
Jeg har vært alene i natt, det er grunnen til at jeg ble så sliten, vanligvis bytter vi på å gå opp og ned trappene om de ikke roer seg. Men BT har vært på julebord og overnattet borte fordi det er et stykke unna. Jeg ble sittende oppe til kl 3 i natt nettopp fordi jeg viste at jeg skulle legge meg alene.
Synes jeg det er ok å sove alene? Tvert om. Jeg synes ikke noe om det i det hele tatt, jeg bruker mye lengre tid på å sovne og jeg sover mye dårligere uten kjæresten min ved siden av meg. Hvorfor i svarte skal jeg da kunne forvente at mine barn skal falle til ro alene i sengen?

Hva med gråten? De gangene jeg har grått føler jeg meg totalt utslått dagen etter, med øyelokk som sykkelhjul og dundrende hodepine. Hvorfor skal jeg la barna mine gråte om jeg har mulighet til å la dem slippe? Kommer de til å måtte bli vugget på som 15 åring av den grunn? Neppe for noe så lite som å sovne til kvelden, men ja, om 15 åringen plages av noe. Det å trøste sitt barn ved å ta det mot sin egen kropp må være noe av det herligste på denne jord. Kjenne det mennesket du elsker så uendelig høyt falle til ro fordi du kan gi det kjærlighet … 

Jeg konkluderte med meg selv at jeg var en dårlig mamma da jeg prøvde å få henne til å sovne av seg selv. Det eneste jeg fikk ut av det var frustrasjon. Da jeg tok henne til meg var det som det veltet dårlig samvittighet over meg og jeg ville fortelle henne at jeg var lei meg for at jeg ikke gjorde nettopp det før. Lille jenta mi våknet kl 3 i natt da jeg la meg, så jeg løftet henne over i min seng og sammen lå vi å sov frem til morgen etter kl 9. Hun hadde sovnet igjen i sin egen seng, så grunnen til at jeg løftet henne over var vel for min egen del, for at jeg ikke ville ligge alene. <3  

Hvis dere lurte på hvorfor jeg ikke har nevnt Otilie var det fordi hun sovnet greit, våknet kun en gang, fikk litt vann og sov til 09:15. 


Morgenbilde tatt i dag. 

Jeg synes ingen skal ha dårlig samvittighet for å trøste sitt barn, om det så er å amme det i søvn! Alle barn er forskjellige, noen trives bedre alene på eget rom og sover best slik. Med ikke alle gjør det. Min egen regel er i hvertfall at så lenge barnet er så lite at det ikke forstår hva jeg sier så kan jeg heller ikke forvente at det skal “klare seg selv”. Så frem til jeg kan si til jentene at “jeg er rett i nærheten selv om dere ikke ser meg og nå er det natta og da må vi lukke øynene” hvor de faktisk forstår det, så skal jeg ikke lengre ha dårlig samvittighet for at jeg løfter de opp om de trenger en kos. 

 

Sydd sett; bukse og genser!

Klokken er nå 2 og jeg burde vært i seng for lengst! Meeen så satt jeg meg ned foran symaskinen etter at jentene hadde lagt seg og da er det ikke så lett å få løsrevet seg fra store prosjekter!
Først sydde jeg en bukse, den ble aaalt for lang for jentene mine, haha, skjønner ikke hva jeg tenkte, så den blir julegave ^^
Så sydde jeg en ny bukse som jeg håper passer litt bedre til jentene. Da jeg var ferdig med bukse nr 1 til jentene begynte jeg på en til da jeg oppdaget at jeg ikke hade nok stoff i riktig farge! Derfor tenkte jeg at jeg kunne prøve å sy en genser for det er noe jentene virkelig trenger. Jeg synes det er vanskelig i finne gensere i butikkene, synes dere? jeg finner mest bodyer og det blir litt tynt med bare det i kalde Norge.

Jeg har aldri sydd en barnegenser, kun en genser til meg selv, men jeg så for meg hvordan den skulle se ut i hode mitt, tegnet den opp og gjorde så godt jeg kunne. Fiasko! Haha. Jeg hadde jo verken mønster med størrelser eller jentene til å måle på (siden de sov) så jeg endte opp med en genser som var bitteliten ….

Men Stine gir ikke opp, så jeg tok alle delene, forstørret dem litt og prøvde igjen! Nå er sette ferdig, men jeg aner ikke om det passer før i morgen. Spennende.

Må si jeg er fornøyd. Føler selv jeg begynner å ta syingen til nye høyder med litt mer avangserte fremgangsmåter, det er jo så GØY.
Har jeg nevt at jeg satt meg foran en symaskin for første gang for 6 mnd siden?
Utrolig hva man lærer ved å feile litt!

Nå er jeg bare greit overtrøtt, så derfor skriver jeg et lite blogginnlegg i håp om at det skal få øynene litt tunge 🙂

Her er settet

—————————————————————————–

Nå er det lørdagsmorgen, og jeg har fått prøvd antrekket på Olivia 😀 

Det passet kjempefint, HURRA!

I dag får jeg se om jeg får sydd et sett til Otilie også, hun får likt, men i motsatte farger – gammelrosa med hvite kanter.

Du vet de begynner å bli store når det er gøy å stå :O

Ha en fin dag <3 

Twinsa 8 mnd gamle !

Kjære vene, og nei og nei og nei og nei! Hvor blir det av tiden. STOPP! Jeg er ikke klar for at jentene mine skal bli store enda. Føles ut som i går at jeg var gravid og tiden gikk så utrolig trengt. Jeg trudde aldri jeg skulle få se snuppene, og det hele var bare uvirkelig at jeg en dag skulle holde to babyer til brystet. Dagen kom og dagene etter RASTE av gårde. Jeg begynner nesten å gråte når jeg tenker på at de ikke lengre er bittesmå nusselige nurk som bare ville sove og ha pupp. Men GUD å moro det er at for hvert lille fremskritt de tar. Heldigvis har hver tid sin sjarm. Ingen ting slår lyden av mine to som ligger ved siden av hverandre og pludrer, hyler og ruller over hverandre. <3 

I går var vi på helsestasjonen og veide jentene, nå veier de hele 7 kilo ^^, Det er noen ganger større enn hva de veide da de ble født. For jammen var de små. Jeg klarer ikke forstå hvor små de var en gang lengre. Tenk at de bare rakk 42 og 44 cm opp i luften og veide på det minste 1500 og 1600 gram :O Det var ikke bare bare å se de små premature lå med masker og behandling. Så små, så skjøre, men allikevel så enestående, sterke og tapre! Hånd i hånd kom de seg igjennom de første dagene, og etter 14 dager var de så store at de klarte og spise melk fra mammaen sin helt selv. Endelig kunne jeg ha de nær meg så mye jeg ville og etter tre uker kom vi hjem. 

De bittesmå tottelottene målte hele 5,5 cm. Se så mye dere har vokst. Mamma sitter med tårer i øynene og elsker dere himmelhøyt.

Bildet under viser dagen vi skulle hjem fra sykehuset, her er jentene 3 uker gamle, og nei de smekkene er ikke ekstra store, bare mine tuller som er litt små enda ^^, 

Vel det er ikke mye til prematurpreg igjen hos Otilie og Olivia, de henger litt etter de barna som er født samme tid fordi de egentlig ikke er eldre enn litt over 6 mnd. Jeg hadde termin 5. juni, og jentene ble født 13. april. Men de er akkurat der de skal være. Perfekte fra topp til tå. Olivia til venstre og Otilie til høyre. 

Minner om at jeg nå har giveaway på barneheldress som jeg syr  -> DEN FINNER DU HER 

God helg <3

 

 

FOTOSHOOT av TVILLINGENE

 

I dag hadde jeg med jentene på juleshopping sammen med bestevenninnen min og hennes datter i Tønsberg. For å si det sånn ble det ikke mange julegavene, kun noen rammer egentlig. For det er nok noen heldige som kommer til å få julebilder på veggene sine etter jul.

Planen var så klart å få unnagjort langt mer, men det er sannelig ikke bare bare å handle med twins på slep. Og det er ikke jentenes feil for å si det sånn, de sov litt, men var stort sett våkene og blide som to solstråler i de tre timene jeg trasket rundt på kjøpesenteret. Men det er nesten umulig å komme seg frem et sted med tvillingvogn. Jeg har selv jobbet noen år i klesbutikk og jeg vet at det er regler som tilsier at det skal være fremkommelig i mellom alle stativer for rullestolbrukere. Det er greit at jeg er litt bred i lasta, men jeg kommer igjennom vanlige dører og er ikke bredere enn en rullestol. Med andre ord blir ikke den regelen overholdt. Forferdelig irriterende. 

Det gjør det ikke noe bedre at det er midt i julerushen (selv på dagtid), så i tillegg til trange butikker er det fult av folk som gjør det hele enda verre. Kommer jeg meg inn i butikken kan jeg i hvertfall vente 5 minutter for å komme meg ut igjen. Haha.
Det å traske rundt med tvillingvogn tiltrekker seg også en del oppmerksomhet, jeg husker ikke tallet på hvor mange som måtte snoke litt ned i vogna og snakke litt med meg og jentene. Det er jo bare hyggelig det, men som dere kanskje skjønner er det ikke så lett å være effektiv.

Jeg fant litt til meg selv da, så får ha en liten fotoshoot med meg selv i morgen å vise dere! 

 

Over til litt julebilder, er så glad for bildene fra fotografen, selv om jeg tar mange bilder og synes jeg får mange fine bilder av jentene, blir det aldri det samme som bildene tatt i studio. Jentene elsker å være hos fotografen, og kamera betyr glede og smil for dem. 

 

Et forevig minne <3 Første julen til jentene nærmer seg og de kunne ikke sett søtere ut <3 

 

GOD FØRJULSTID <3

Twisa i nye hjemmesydde kjoler

I går kveld satt jeg og sydde litt julegaver, og plutselig kom det en kjole i hue på meg. Jeg ble nødt til å finne frem penn og parir og satt meg ned og tegnet ideen min først liten på en blokk så i mønster som  jeg kunne legge på stoffet og klippe ut delene. 
Jeg er ingen mester i å sy, tok min første søm på et plagg i sommer i år, men det er utrolig hvor moro det er, og med litt logisk tenking får man til det man vil. Det er bare å ta tiden til hjelp.  

Må si jeg på mange måter elsker å lage fleeceplagg. For det første er det helt latterlig billig å kjøpe fleece – 1 m x 1,40 koseter 50,- , i tillegg er det deilig og varmt, godt og mykt og lett å sy i. Jeg har tidligere bare sydd heldresser og bukser i fleece, men jeg synes det er så utrolig søtt med fleecekjoler, så nå fikk jentene hver sin 🙂

BT synes de var veldig fine, så da er jeg fornøyd ^^,
Gikk desverre tom for strøm på kamera, så litt mobilbilder ble det beste i dag siden jeg straks skal reise på juleshopping.  

Olivia i farge – orkide og Otilie i gammelrosa 🙂 

 

Tenkte jeg skulle kjøre en GIVEAWAY nå før jul om det er ønskelig? Det blir da et av barneplaggene jeg syr, noen ønsker om hvilke plagg du ville vunnet i min giveaway? Om du vil ta en titt på de forskjellige klærne kan du KIKKE HER 

Skriv i kommentarfeltet om du ønsker en giveaway og hvilket plagg? 

Ha en fiin dag 😀 

 

SNART BLOGGVIDEO av denne fine BUKSA

 

Etter at jeg la ut innlegget av meg og familien min i de hjemmesydde juleklærne (blogginnlegg her) fikk jeg veldig mange spørsmål om jeg kunne legge ut oppskrift på hvordan jeg syr klærne.
De søte heldressene til jentene har jeg allerede delt både MØNSTER og FREMGANGSMÅTE på, jeg har bare brukt forskjellige stoff. Et mønster er et mønster det er utrolig hvor stor variasjon man får bare ved å bytte stoff. 

Jeg skrev at om det var stor nok interesse så skulle jeg lage en bloggvideo om hvordan man syr en bukse som de buksene på bilde over. Interessen var større en forventet så da ble jeg jo nødt til å lage film da ^^,  Nå har jeg filmet alt, så nå gjennstår det bare en del redigering før jeg poster filmen på bloggen. 

Jeg har sydd buksen i barnestørrelse fordi jeg har lagt ut mønster på på barnebukse også her på bloggen, jeg gjør det på eksakt samme måte når jeg syr i store størrelser, du må bare endre på målene. 

Her har dere en liten smakebit på den ferdige buksen som det snart kommer en video av hvor jeg viser fremgangsmåten fra et stoffstykke til en fiks ferdig bukse 🙂 

I mellomtiden må dere gjerne tegne klart mønster om dere vil prøve å sy en slik bukse. Denne gangen har jeg sydd av fleece fordi vi går mot de kaldeste mnd av året, men stoff er så klart helt valgfritt 🙂 

MØNSTER på bukse str 56-104 finner du HER

Mønster i voksenstørrelser har jeg ikke, men formen på mønsteret et likt som over, så ta deg en titt og tegn opp med dine mål!  

 

Den VANSKELIGSTE oppgaven i livet!

 

Den vanskeligste oppgaven du får igjennom livet er å ta i mot et barn. Ditt barn er ikke født med en bruksanvisning i rompa. 

Ute bandt menneskeenheten finnes det like mange oppdragelsesnormer som det finnes barn. Og hvis man spør om en ting vil de ti som svarer komme med forskjellige meninger. Det er heller ikke slik at om man stiller et spørsmål så får man en konstruktivt tilbakemeldig (så klart kommer de også) Men jeg vet ikke hvor mange ganger jeg leser et blogginnlegg, ser et nyhetsoppslag eller selv poster et innlegg som handler om nettopp oppdragelse hvor andre mammaer omtrent går til angrep om de mener det motsatte.

Hva med den dagen Rannveig Heitmann la ut et blogginnlegg om at hun kjøpte dyre merkeklær til sine barn. Folk gikk helt av skafte og ikke nok med å si, “her prioriterer vi annerledes, men om du har nok penger til å kjøpe dyre klær så er det ditt valg” så skrev voksene personer ufattelig nedlatende meldinger til hun om hvor idiotisk og blond hun var. Hun hadde ikke skrevet noe om at mødre som ikke kjøper dyre klær er dårlig mødre, men slik blir det oppfattet. 

Hva med da Caroline bedre kjent som Fotballfruen, la ut et bilde av kroppen sin 4 dager etter fødsel, hvor hun stråler som verdens stolteste mamma, og viser frem sin fantastiske kropp. Hun har vel aldri sagt at jeg eller du er stygg selv om hun hoppet tilbake til sin gamle figur kjappere enn det som er normalt? Folk blir rasende og kommer med de styggeste personangrep.
Selv har jeg opplevd å få slike kommentarer som blogger og selv om jeg har valgt å dele mine meninger offentlig så betyr ikke det at det er greit å hetse et menneske fordet. Vi er alle forskjellige, men også så like at en hver ville hatt vansker med å legge seg den kvelden om x-antall kvinner har skrevet sterke ufyselig meldinger til en. 

Det virker som vi er livredde for å gjøre noe galt, og hvis vi er uenige så skal vi komme med øks og hammer og “slakte” vedkommende.

Når man er blitt mamma er det ingenting som betyr mer enn sine barn, og man kunne gjort hva som helst for dem. Man lager seg mange teorier om hva som er rett og galt av oppdragelse og hvordan man vil utføre dem når situasjonen kommer. Om man har lest 5 forskjellige måter å amme et barn, så kommer antageligvis du til å ende opp med et sjette alternativ. Gjerne finner du ut at løsningen du hadde sett for deg ikke er det beste for ditt barn i det hele tatt. 

Til tider synes jeg mammarollen er beintøff, nettopp fordi jeg som deg vil være den beste mammaen til mine barn. Jeg er livredd for å gjøre noe galt og jeg leser og leser om hvordan man gjør det ene og det andre. Til syvende og sist finner jeg ut at det å feile er det jeg lærer mest av, ikke det naboen eller venninna mi fortalte. 

Det kommer så mange spørsmål, og det kommer enda flere meningsløse påstander av mennesker rundt, dine venninner, din familie som skal fortelle deg hva du gjør galt og hvordan du skal utføre oppgaven for det beste for barnet. 

Hva er riktig da, hva er det beste når du plutselig står i situasjonen

  • legge barnet for natten, samsove eller alene i seng på eget rom, bysse i søvn eller la det gråte?
  • amme barnet, stilling, hva når du blir sår, skjold eller ikke? Hvor lenge? 
  • gi mat til barnet, spise selv eller alltid hjelpe for å unngå gris?
  • hvordan mat, hjemmelaget eller ferdigprodusert?
  • hvilke råvarer i maten? økologisk, unngå alle matvarer som kan gi en allergisk reaksjon, eller prøve å se hva ditt barn tåler?
  • stelle barnet, på badet, i sofaen, med våtservietter, kjøpebleier eller tøybleier?
  • bade barnet, hvor ofte, såpe, hvordan såpe, holde selv eller kjøpe badestol?
  • reise med barnet, hvor tidlig og hvor langt?
  • handle med barnet
  • la barnet se på tv, hvor gammelt og hvor lenge?
  • sette grenser, hvor?
  • la barnet starte i barnehage, når det er 8 mnd eller 2 år?
  • levere barnet
  • la andre passe barnet

Denne rekken er uendelig.. 

Jeg har mange eksempler på nedlatende kommentarer jeg har fått opp igjennom. En av mine nærmeste mente det var stakkars på barna mine fordi de får flaske når de ligger på ryggen i sofaen, eller på gulvet i stedet for i fange mitt. Det er ikke noe stakkars på dem for det. Jeg har ikke et fang som gir plass til to babyer og heller ikke nok hender til å kunne holde to barn og i tillegg flasker. Heldigvis kunne jentene svare på at det ikke var noe synd på dem, for det de er vandt med er det de liker best, så da de ble løftet opp i fange ville de ikke ha melk før de fikk ligge ved siden av hverandre på sofaen igjen. Trygt og godt ved siden av sin søster. 

Om jeg velger å løfte barnet opp fra sengen når det gråter, gjør ikke det meg til en dårlig mamma, vi er nødt til å stole på vår egen magefølelse, det å bli mamma og spesielt mamma for første gang er ikke som et mattestykke hvor det kun finnes et svar som er riktig. Barna våre er forskjellige og vi er forskjellige. Det beste er å lukke ørene for hva alle andre har å si der ute, og velge sin egen vei. Lytt til hva pappaen har og si og finn løsningen som er best for dere.  
 

Husk det er fryktelig lett å finne feil hos andre, men sine egne er vi blinde for! Pass på hva du sier, og på hvilke måte du utrykker deg på. Det er ikke sikkert at den geniale metoden din ville fungert hos et annet barn, men gi gjerne gode råd.  

 

 

Del gjerne innlegget ved å trykke på fc-liker-knappen i bunn av innlegget.  

BABYMAT LAKSERETT

 

På tide med en ny middagsrett for de minste nå. En ny middag med laks, fisk er jo så sunt og i tillegg så godt. Denne laksemiddagen likte mine snupper bedre enn den forrige, men det betyr ikke at din gjør det ^^, 

Ingredienser: 

2 poteter
1 avokado
200 gram beinfri laksefilet
persille
sitron 

Skrell og skyll potetene, del de i biter
Ta av skallet på avocadoen og del den i biter
skjær fisken i terninger
Ta en håndfull neve med persille og kutt opp, eller legg det i en kopp og klipp det i biter

Har du PHILIPS AVENTS DAMPENHET OG HURTIGMIKSER ? Da gjør du følgene:
Legger i avocadoen, så potetene, purren og laksen på toppen, skjær av en bit av sitronen og klem lit sitronsaft over det hele. Når du satt på lokket og setter beholderen til daming blir rekkefølgen omvendt. Da er det lett å se når fisker er gjennomdampet. Retten trenger ca 15 minutter på damingen før den er klar, sjekk fisken om den er rosa hele veien igjennom og potetene møre.  
Snu beholderen og hurtigmiks retten til ønskelig kosistens.

Hvis du ikke har denne maskinen til Philips Avent gjør du følgene:
koker potetene møre. Koker opp vann, tar kjelen av platen og legger fisker til trekking i ca 10 minutter til lys rosa helt igjennom. Ha alt i en samlet beholder, press litt sitronsaft over det hele og blend med en stavmikser eller en gaffel til ønskelig konsistens 🙂


Å lage hjemmelaget mat er GØY 😀

 

Hvorfor KRUSPERSILLE

Kruspersille gir den lille ekstra piffen til mild mat. Urten inneholder mange gode mineraler som jern, kalium, kalsium, magnesium og vitaminene A, B1, B2, B3, B5, C og E. 
Persille virkelig i tillegg

  • avslappende, beroligende, krampeløsende
  • gir frisk pust, appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende, tarmgasdempende
  • bedrer hukommelsen 
  • antiseptisk og betennelseshemmende 

TIL MAMMAEN

  • Persille får livmoren til å trekke seg sammen og fremmer melkeproduksjonen etter en fødsel

 

#babymat #barnemat 

Resultat fra mitt juleverksted

Hva er vel ikke mer hyggelig enn juleverksted? Selv med bare meg selv er det kjempe koselig, har hatt ei skravlejente ved siden av meg nesten hele tiden og ei i vogna, som sov to timer lengre enn søstera. Veldig hyggelig med pludrelyder ved siden av seg

Nå ringes helgen inn og i morgen skal jeg faktisk slå ut håret. Jentene skal til tanta si og vi skal ha gode venner på besøk. Jeg gruer meg skikkelig, haha, og BT kaller meg “gamla” :-p gleder meg så klart til å være med venner men synes det er skikkelig vemodig og ikke ha kontroll på barna mine i tillegg til at jeg er redd for at en flaske vin kan slå ut hele meg :-p Gosh, jeg høres vist gammel ut!
Både de og jeg har veldig godt av å være litt fra hverandre

Tilbake til poenget, her er resultatet av dagens juleverksted! Tidenes letteste ting å sy. Unnagjort på et svish, også blir det så koselig. Ha bare sydd nytt trekk som jeg har byttet ut med de lilla jeg vanligvis har i sofaen

Putene festes i bunn med trykkapper, og i ette veldig mange spørsmål om hvordan jeg får festet trykkappene laget jeg en liten kortfilm som viser det. Ps: jeg skal gjør noe med neglene mine. Haha. 

hlOGArjxnS

God helg 😀