Det kan slå meg som en knyttneve i magen når jeg kommer på at de små jentene mine fyller FEM år til fredag. FEM år! Jeg som så ofte sier “Da jeg gikk gravid i fjor”, når jeg skal snakke om tvillinggraviditeten, da skjønner dere kanskje at jeg er litt på bærtur.
På en måte føles det som om jentene kom i fjor, på den andre siden klarer jeg ikke huske et liv uten barn.
Barna der i mot synes ikke det skremmende at de blir enda ett år eldre. Dette har de gledet seg til lenge, for de drømmer egentlig bare om å fylle 6 år og begynne på skole.
Jeg kjenner i år, med en ganske stor mage på slep, at jeg ikke kommer til å ta av når det kommer til dekorasjoner og pynt til bursdagsfesten. På den andre siden; kjenner jeg meg selv rett, så blir det vel til at jeg lager litt greier ut av det allikevel ! Her har jentene drømt om enhjørningbursdag siden lenge før jul, så da kommer jeg vel ikke utenom.
Inspirasjon er hentet ( fra pinterest så klart) – men dog tror jeg nok at jeg kommer til å dempe ned temaet noen hakk fra hva som er å finne der inne! Haha.
Jaja, jeg får kjøre meg en tur å handle inn litt moro, så skal vi se om det blir enhjørningfest til neste helg!
– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
På frisørbesk: Gi meg Snapchatfarge og sparesveis takk!
Klokken 11 i går var jeg godt plassert i frisørstolen, og fikk servert en rykende varm kaffe. Jeg kaller det spatid i en ellers så travel hverdag med to små og en liten på vei.
En frisør starter jo alltid en time med å kjenne litt i håret, titte på hvor slitte tuppene er og så klart spørre om kunden har noen ønsker. Alt dette gjorde så klart min frisør, Marthe Beate på Klippotequet L i Tønsberg, og siden jeg farget håret mitt tilbake til sin naturlige brunfarge like før jul, var det kanskje naturlig å tenke at jeg ville være brunette litt til..
Jeg gjorde en rask hoderegning på hvordan jeg skulle legge fram svaret, men fant ut at sannheten alltid fungerer best. Så jeg svarte:
– Vet du hva!? Jeg synes det brune håret er skikkelig lekkert, men jeg holder på å bli sprø av det. Det her høres jo helt tragikomisk ut, men det fungerer ikke å ha mørkt hår på Snapchat .! Jeg blir faktisk litt småsprø av det…
Så sann har det blitt og sånn er jeg !
Spøkelse på Snapchat Det har seg nemlig slik at når rammet rundt ansiktet (altså håret) er mørkt, så synes autofokusen på Snapchat at det trengs en god del lys til for at det skal være mulig å ta et bilde med alt dette mørke på skjermen..
La meg gi et eksempel. Setter jeg håret i strikk, får jeg bare fram den mørke bunnen av håret – Og vips ble jeg omgjort til et spøkelse. Har jeg derimot en lysere tone i håret rundt ansiktet skjønner Snapchat at det faktisk er et menneske midt i!
Når det kom til klipp så måtte vi også le litt da jeg dro fram bildene på mobilen.. “Se på det håret her!! (Bildene viste meg, og så meg igjen) Tenk at jeg klipte av det håret her..”
Kall meg gjerne ubesluttsom, men heldigvis har jeg verdens flinkeste frisør, som både kan trylle håret mitt fra mørkt til lyst, og få meg til å elske kort hår enda jeg savner det lange. For ja, det savnes til tider. Jeg har veldig mye hår, og etter første graviditet endret det seg fra å være pinnerett til å bli krusete. Da håret var en meter langt, var det så tungt at krusen i håret ble til bølger, med kortere hår derimot er det en helt annen sak. Så jeg elsker kort hår – de gangene jeg tar meg tid til å faktisk rette det ut fra sin naturlige form – en krusete trekant av en kost plassert på hodet.
Det ble ikke tatt så alt for mye av lengden i går, men den for lange bobben jeg klipte i høst ble rettet litt opp, og så tynnet Marthe ut håret mitt en god del. Jeg har vært ganske bestemt på at alt håret tidligere skulle ha lik lengde, men nå har jeg innsett at det ikke er mulig om jeg ikke vil ha en tykk kost i bunnen av håret!
Jeg kunne ikke vært mer fornøyd!! Og den følelsen har jeg alltid etter at jeg går i fra deg, Marthe Beate (Jeg vet du er innom å leser, så Tusen takk!)
Lekkert ble det !
– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
Med beina høyt hevet tillot jeg meg å lese noen deilige artikler om foreldreskap i påsken. Det er 12 uker igjen til vi venter mini, og selv om vi har to barn fra før av, så har jeg glemt alt om det å ha baby i hus
Så der satt jeg med solen som poppet fram fregene på nesen min, og lese om den klassiske “redebyggingen”. Den er visst så vanlig, at det speskuleres i om det faktisk stammer fra urtiden – på lik linje som for dyrene som bygger rede instinktivt når avkom nærmer seg. Det sier seg jo selv at man må bygge et lite rede før en baby kommer til verden, for det er jo greit at ungen har en plass å sove og et bilsete å sitte i slik at hverdagen faktisk kan fungere.
Men det er ikke det disse ekspertene snakker om når “redebygging” blir nevt, for det er heller ting som dette:
Det er veldig typisk at den gravide plutselig står på hodet og vasker inni skap og skuffer. Begynner å sortere år med rot på et loft, eller vasker og bretter klær til det ikke finnes en skitten truse et sted (ok, det siste det var kanskje mine ord)
Det er heller ikke uvanlig at det “gravide” paret begynner å pusse opp store deler av huset. De river ned kjøkken, og maler om.. Som om de får en ekstra drivkraft til å gjøre hus og hjem helt perfekt før den lille kommer til verden.
Tankene mine forsvant inn igjennom yttergangsdøren, og jeg så meg selv gjennomgå rom for rom. Tre dører har ødelagte dørhåndtak, det kunne jeg fikset. Det er ett rom i huset som er ryddig, nei forresten, det ble rotete i dag tidlig – kanskje jeg skal rydde litt etterpå? Vel, tja! KLÆRNE – åh, nei, de orker jeg ikke tenke på akkurat nå…
… Eller vent .. Kanskje det er nettopp redebygging jeg driver med på badet for øyeblikket??? Akkurat som fuglene som samler inn kvister, søle og blader for at det skal bli mykt, lunt og trygt å ligge der. Ja, akkurat slik som kaninene, som napper av seg pelsen, sin egen klesdrakt, og legger de i store hauger i redet før babyene blir født. Jepp, der har vi den. Det hjelper da ikke babyen om bestikkskuffen er ren, jeg bygger da rede jeg..
Det er åpenbart noe som ikke stemmer hos meg, for her sier bare underbevisstheten – vet du hvooor langt det er å bøye seg heeelt ned til gulvet med den magen i veien eller? Jeg råder deg bare til en ting, ikke test det ut en gang. Bare la alt ligge – det stikker jo ikke akkurat av heller!
– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
På onsdag hadde jentene fri fra barnehagen, men siden mannen hadde sin siste arbeidsdag før påske, bestemte jeg meg for å gjøre en skikkelig jentedag ut av onsdagen. Vi reiste til Drammensbadet og badet oss skrukkete, på veien hjem kjørte vi innom Stoff og Stil, for jeg hadde lovet jentene at de kunne få være med å plukke ut noen stoffer helt selv (med noen modifikasjoner – så klart).
Som ivirig stoffentusiast følger jeg så klart Stoff og Stil på Instagram, og jeg så for meg at vi kom til å komme hjem med noen lekre stoffer i noen helt fantastiske farger – noe alla:
Det endte slik: Jeg fortalte mine barn at halvparten av stoffene der inne ikke var mulig å sy barneklær av (det var så klart en løgn), mens jeg på den andre halvparten fortalte at vi måtte se litt til, i tilfelle vi fant noe enda finere (det var fordi jeg håpet de kom til å glemme stoffene de plukket fram).
Ja, det tok ikke mer enn to minutter der inne før jeg fant ut at det å ta med barna på stoffhandel var en dårlig ide. De har vært med så mange ganger at damene som jobber der kjenner de fra de lå i dypvogna, men nå har de rett og slett blitt for store, med for mange meninger om at prinsesser, glitter og heftige motiver og fargekombinasjoner er lekkert.
Jeg dro fram det ene stoffet etter det andre, og sa så entusiastisk jeg bare klarte: “ooi, woow, sjekk på dette fine stoffe da jenter!”, men det var ikke et av de stoffene jeg dro fram fra de mange hyllene som jentene gadd å kikke to ganger på. Hver gang fikk jeg til svar: “Njaa!”, før de sprang videre og fant et stoff de mente var fortryllende vakkert, men som jeg foralte at det kun gikk an å sy gardiner av, dessverre.
Jeg klarte å styre mine barn unna prinsessemotiv og elleville mønster, men jeg måtte jo bare gi tapt på tanken om å få med meg nydelige stoffer i duse, nedtonede farger hjem – Det er rett og slett ikke det barn liker, og jeg får vel bare finne meg i det (en gang i blant i alle fall). Så enda hvor lenkre jeg synes jentene er i både grønt og gult, så ble stoffkombinasjonen av stoffer vi fikk med oss hjem slik:
Det var kun ett stoff der jeg overkjørte og sa at “Dette skal jeg ha med hjem!” enda jentene syntes det var et superkjedelig stoff. – Kan dere gjette hvilket stoff i bunken det var jeg som bestemte over? Hah
– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
Helt plutselig slang hun ut et forslag fra løse luften. Forslaget var nok ikke egentlig tatt ut av løse luften selv om det virket slik for meg. Hun hadde jo hørt hvordan venninna hennes hadde det hjemme – og akkurat slik hadde hun lyst til å ha det også.
“mamma, kan ikke vi få et stjerneskjema, sånn at når vi er flinke til å legge oss uten å tulle, så får vi en stjerne!?”
Selv var jeg i helt andre tanker, hørte egentlig ikke godt etter, men svarte et mumlende:
“Mhm”
Hun forstatte:
“Også når vi har fått tre stjerner så får vi en preime”
Jeg koblet meg ut av min verden, og inn i hennes
“Hva sa du nå egentlig?”, spurte jeg, for plutselig innså jeg at jentungen sto og ga meg hele løsningen på hvordan vi kunne få stopp på de endeløse diskusjonene om hvorfor man må sove om kvelden. Dette kunne være løsningen på utallige forsøk på å være en god forelder som starter med å vise forståelse for at barna synes det kan være kjedelig å legge seg, for så å pedagogisk korrekt fortelle hvorfor de bare er nødt – til å slå over til sinnaforeldre som helt upedagogisk overdøver barnas utallige forsøk på å unngå legging ved å skrike ut: DET ER NATTA OG NÅR DET ER LEGGETID SÅ ER DET LEGGETID – DET ER INGENTING Å DISKUTERE!
Jeg kjente jeg ble mer giret enn jenta selv, og jeg rablet ned et stjerneskjema på kjøleskapet – det verket kostet en krone, eller ble fint og fancy. Men det er det beste skjemaet jeg har laget.
5 natten har passert!
Og det er fem netter med barn som har pusset tenner uten diskusjoner og fem netter der barna har lagt seg uten å spørre etter vann, uten på måtte på do en gang til, uten å rope etter hjelp til å rise dyna tilbake i dyetrekket eller fortelle: “Mamma, jeg må bare si noe” før man ser de leter i hver krok av hjernen etter et spørsmål å stille.
Det har vært fem behagelige kvelder det, og med premie etter tredje natten, ble premien den dagen frokost på sengen.
Jeg føler meg slått av ungene, at det skulle være sååå enkelt!
De elsker den nye rutinen, men de aner ikke at foreldrene digger den enda mer 😏
Ha en nydelig siste dag av påsken for i år !
– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
Første kjøp – et bruktkjøp! Jeg overrasket kanskje alle mest min søster da mitt første innkjøp til mini var et bruktkjøp. Hun i motsetning til meg er veldig flink på gjenkjøp og gjensalg – noe jeg alltid har beundret henne for, men som jeg er helt elendig på selv. Jeg visste ikke at jeg skulle ha en moseskurv som denne, men da jeg regelrett snublet over den, så skjønte jeg at det var akkurat en slik jeg skal ha stående i min stue den dagen mini ankommer verden.
Fra rødbrun til hvit Jeg synes fargene på moseskuren var helt nydelig, men dessverre krasjer fargen med alt annet jeg har fra før av, så jeg skrudde hele i fra hverande, kjøpte hvit lakk og lakket herligheten for at den skulle passe bedre inn i vårt hjem.
Det er fint å kunne ha et koselig sted å legge i fra seg mini der vi er. Da tvillingene kom til verden brukte vi en lekegrind. De trengte tross alt litt bedre plass enn det en baby gjør.
Nå kjenner jeg hvor virkelig det hele plutselig begynner å bli med et babymøbel plassert i stuen. Det er jo enda tre måneder igjen til baby skal komme, men av tidligere erfaring er det fint å være litt tidlig ute.
Ha en strålende påskeaften alle sammen
– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
Jeg sniker meg litt unna de sosiale medier, prøver å være tilstedet i øyeblikket, ta litt ferie når dere andre også gjør det. Kanskje poster jeg derfor ikke like mye som jeg pleier, men noe deler jeg, for i påsken (eller ferier generelt) det er da folk deler, ja helt vanlige folk, ikke bare oss influencere. Snapstoryen er full av påskegodt. Solodrikking over et snøkledd fjell, påskepynting med barn, festing for voksne – det vil ingen ende ta. Jaggu er det godt med ferie, og hvor heldige er vi ikke, som kan ha det så perfekt. Det glemmes å snappe fra dagen-der-på, når fyllesyken til de festglade har slått til, men det er ikke så farlig, for snapstorien den ligger i noen timer til.
Så slik ser vår påske ut ..
Vi har valgt å tilbringe påsken hjemme dette året – bare oss fire (hjerte x fire) Været er helt fantastisk, solen skinnner og snøen gliterer – hvem trenger vel å dra til fjells da? Jeg har fått gjort ting jeg vanligvis ikke tar meg tid til – så jeg har brettet et lass med klær, og ryddet inni klesskapene til barna. Så utrolig godt når det er gjort. Hjelp fikk jeg også, for jeg sa til barna at de kunne få leke en skikkelig kul lek – Nemlig å finne to og to like sokker som vi strødde morsomt rundt på gulvet. Om morgen hviler det ingen stress og ingen mas, for planen er bare å være her hjemme. Til frokost lager vi de fineste påskeeggene av kokte egg med folie rundt, og etter frokost kler vi på oss, for ikke å gå glipp av det utrolige påskeværet vi er så heldige å ha fått. Vi har kjøpt grillmat til lunsj alle dagene, såpass bør det nesten være – i dette nydelige været. Og lange skiturer, det må vi jo gå.. Om kvelden går vi inn, med røde roser i kinnene, og spiser gode middager sammen som en familie, så når natten for de minste ringer inn, sovner de pent i sengene sine, mens mannen og jeg slenger beina høyt i sofaen med snop på bordet og noe godt i glasset.
Ja, vi trenger ikke påskefjellet for å nyte en helt magisk påske.. på Insta..
Ok, greit da.. I korte brudstykker er historien over akkurat slik vår påskeferie ser ut, men jeg valgte å droppe et par enkeltdetaljer som kanskje, men bare muligens kan ha en liten innvikring på hvordan virkeligheten egentlig er..
Påskehistorien uten filter
Vi har valgt å tilbringe påsken hjemme dette året – bare oss fire,etter en så lang og kald vinter har vi brukt ekstreme mengder med ved, så vi var helt nødt til å sette av tid til å klyve opp nye forsyninger til den neste vinteren og den etter det. Det skal vel også nevnes at risikosvangerskapet mitt har satt en stopper for store planer i år. Været er helt fantastisk, solen skinnner og snøen gliterer – Haha, man ser jo ikke på et bilde at vinden er helt grusomt sur. Jeg har fått gjort ting jeg vanligvis ikke tar meg tid til, så jeg har brettet et lass med klær, og ryddet inni klesskapene til barna. Ungene hadde sånn helt seriøst ikke et plagg igjen i skapet, jeg hadde ikke noe annet valg enn å ta meg selv i nakken og brettet fjellet av rene klær som lå på gjestesengen – hva jeg skulle gitt for å rømt opp til fjells og unngått den jobben. Jeg fikk ungene til å pare sokker, jeg tror de fant to par hver før de sa “Mamma, det er kjedelig” og begynte å kaste de rundt i stedet. Om morgen hviler det ingen stress og ingen mas, for planen er bare å være her hjemme. Min mann og jeg er våkne før sola rekker å stå opp (vet du hvor tidlig det er?) Og neida, det er ikke de to barna våre som vekker oss, men det nyeste familiemedlemmet: vår kjære katteunge som angriper oss en gang mellom klokken 5 og 6 om morgen. Til frokost laget vi de fineste påskeeggene av kokte egg med folie rundt, i dag endte jeg med å måtte jage barna ildsint opp på rommet før folien var på og mens eggene enda kokte. Det eneste de fikk til var å krangle om det som kunne krangles om: Ståplass, førstemann og litt knuffing med påfølge sladring så klart… Med en påført falsk høffelig tone, og et par utrop: “Høøy, KUUUUTT UUUT!”, fikk vi det endelig til..
… og etter frokost kler vi på oss, for ikke å gå glipp av det utrolige påskeværet vi er så heldige å ha fått. Mannen er ute av hus før vi har rukket å rydde av bordet. Jeg gjør et forsøk på å nyte en kopp kaffe før jeg skal reise den tunge kroppen min opp for å finne ulltøy og ytterplagg til barna. Forsøket går ut på at jeg prøver å få barna til å leke litt, ikke med meg, men med hverandre, aller helst oppe på rommet sitt med døra igjen.. 😏 Når jeg innser at det ikke fungerer, fordi mine barn ikke alltid mener det samme som meg, så smeller jeg håndflaten i bordet og skriker ut:” Fy FELA, ER DET VIRKELIG MULIG Å MASE OG KJASE SÅÅÅ MYE!!?”. Med grettene mammafakter slenger jeg fram noen klær, og innser at jeg må få jaget de ungene ut før hodet eksploderer. Jeg får de ut av døren, men pappaen vil ikke ha aleneansvar for to når han står med både gravemaskin, motorsag og klyvemaskin på traktoren. Så jeg ber de holde seg rundt husets vegger og ikke gå ned til der pappaen jobber. Jeg gir blanke i at søle har begynt å tyte fram når jeg rekker ut en kurv med barbier til dem – Jeg trenger bare en liten halvtime helt for meg selv, så det er ikke for å være grei de får leke med barbier ute i dag… Vi har kjøpt grillmat til lunsj alle dagene, såpass bør det nesten være – i dette nydelige været. Men fy fabian så mye mas det er med barn og bål. De skal jo grille maten sin selv, men veiver faretrudende med pølespinner og skriker til i det pølsa møter aske, og får litt “møkk” på sitt skinn. Og lange skiturer, det må vi jo gå.. Jeg har lånt svigermor sine ski, og tar de på meg med en falsk entusiasme, for i over 20 år har jeg bannet og svettet og skjelt ut de dumme plankene jeg har fått tredd på mine bein. Ustøtt og livredd karrer jeg meg litt bortover. Heldigvis holder jeg enda følge med barna som ikke enda har fylt fem år. Om kvelden går vi inn, med røde roser i kinnene, og spiser gode middager sammen som en familie – du vet vel hvordan en middagen i en småbarnsfamilie foregår? Foreldrene maser om at barna må spise, barna tror de må rope for at personen over bordet skal høre, og foreldrene hysjer ca hver 15. sekund. “HHYYYYSJ!! “SPIIIIIIS” “SPIIIS MER, PRAT MINDRE!”, så når natten for de minste ringer inn, sovner de pent i sengene sine etter en runde krangling om at det faktisk er leggetid enda solen fremdeles er oppe. Mannen og jeg slenger beina høyt i sofaen, kroppen min er i gang med tredje trimester av svangerskapet, så jeg ynker meg, jeg klager, jeg vrir meg og “uff”er meg. Vi har snop på bordet og noe godt i glasset – Vi kan jo ikke klage, påskegodteriet kostet en formue, så godt bør det være, og den dauve brusen som gikk i bakken en gang eller to da barna suste fordi, fungerer fint som tørstedrikke …
… Men hva skulle jeg vel ikke gjort for et glass rødt, i kveld!!
GOD PÅSKE !
– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
Dette er mitt siste (og kanskje søsteste?) kreative påsketips for denne gang. I morgen ringer påsken inn, så da er det bare å finne fram påskeegga og legge beina høyt! Men vi vet alle at 6 dager fri fra barnehagen kan virke litt lenge om man ikke har nok planer for uken. Så her er i alle fall et tips til hvordan barna kan være kreative med få og billige materialer.
Jentene mine som fyller fem år den kommende måneden, klarte fint å lage disse alene, med litt hjelp til håndtering av den varme limpistolen.
I mitt hodet er jeg bare meg, jeg er ingen toppblogger selv om jeg skriver en.. Det tror jeg mange fort kan glemme..
Jeg burde ikke vært en person som blogger, for jeg er ikke en løk, med mange lag skall jeg kan prelle av huden. Jeg er mer som en svamp; trekker til meg alt og når svampen er full renner det fra den (det kan være mine tårer fra rørende kommentarer, eller tristhet over en vondt kommentar). Jeg er et følelsesmenneske uten like, livredd for konflikter.
I de siste dager, de siste uker, har flere av oss toppbloggerne gått sammen om å stå i mot kvinneguidens anonyme forumsmuligheter. Selv er jeg aldri innom kvinneguiden fordi jeg er rett og slett er redd for å gå inn der – i frykt for å finne diskusjoner om meg selv. Det er en rekke andre bloggere som får så ørene flagrer der inne, og det skremmende med denne anonomye hetsingen som lires i fra seg, er at det stort sett alltid handler om menneskers tolkninger av en sak. Så lirer de fra seg det ene skittet etter det andre.
Det er så vondt å lese kommentarer mine kollagaer får slengt etter seg, at jeg får klump i halsen og lyst til å gråte.
Jeg er så klart for fri ytringsrett, og også at vi kan velge å gjemme våre profiler bak anonymitet – problemet er at så mange misbruker dette. De anonymiserer seg når det sure oppkastet skal slenges ut, og det er så alt for enkelt å gjøre det.
Jeg klarer bare ikke å forstå hva man får ut av å skittsnakke andre? Hvilken glede gir det egentlig?
I går lå jeg rett ut på sofaen etter å ha tatt over stafettpinnen i omgangsyken etter mine barn, dagen før hadde jeg publisert innlegget, Jeg vil ikke miste deg ❤️. Ett innlegg hvor jeg ønsker å opplyse om at barn under fire år ikke bør snus til framovervendte seter, som veldig mange i Norge gjør. Antagelig tråkket jeg mange på tærne ved å skrive et slikt innlegg, også venner av meg og familie, fordi jeg kjenner så mange som snudde barna framover allerede etter fylte to år. Da kan jeg som et “plaster på såret” fortelle at også jeg fikk flere klapp over håndbaken etter det innlegget – fordi jeg valgte å snu mine barn framover da de var 4 år, når de egentlig kunnet sitte bakovervendt til 5 og 6 års alder.
Den kritikken tar jeg til meg, for da vi snudde våre barn i en alder av 4 år hadde jeg aldri hørt om at barn kunne sitte bakovervendt i stoler til de var 5 og 6 år. Jeg var rett og slett ikke på daværende tidspunkt opplyst om at det fantses en side som “bilstoler” på Facebook, der det er en hel skare som kjemper for at barn skal sitte bakovervendt så lenge det er mulig, og at det finnes bakovervendte seter der ute som strekker seg enda lengre enn de bakovervendte setene vi hadde til jentene. Jentene vokste ut av sine bakovervendte seter, og siden de da var fylt fire år, var det helt naturlig å tenke at neste sete var et framovervendt beltesete ettersom vi fulgte de rettningslinjene som er i Norge:
Barn bør sikres bakovervendt så lenge som mulig, minst til 4 år. (kilde: trygg trafikk)
Det er ikke før den siste tiden at jeg har blitt klar over at barn faktisk kan sitte bakover enda lengre, og da er det helt supert at det finnes mennesker der ute som kjemper for det – sammen kan vi bli bedre opplyst.
Det vonde var så klart måten jeg fikk klappene over håndleddene på. For enda det kanskje ikke var så skittent, så vondt som mange av kommentarene mine bloggkollegaer blir møtt med hver dag, er det utrolig hvor dypt det stikker når man kommer over diskusjoner der det snakkes om en selv, uten å ha en mulighet for å forklare seg, og gi svar på feiltolkninger.
Så jeg satt der i sofaen, med kraftige magesmerter, og så at noen hadde delt mitt innlegg på en facebookside. Det skal nevnes at det var mange fantastiske kommentarer. Men så var det også de som gjorde at kroppen min begynte å svette, hjerte slå raskere, og hodet til å falle.
Denne gangen så jeg disse kommentarene, jeg kunne derfor svare på hvorfor, jeg kunne rette opp i mistolkninger, og jeg kunne få beklagelser og forståelse. Men jeg skal jammen fortelle at uansett hvor mild form for “baksnakking” man blir utsatt for, så gjør det vondt å oppdage at noen snakker deg ned, bak din rygg på et åpent forum.
Tross alt er jeg også bare et helt vanlig menneske, det vil kanskje overraske deg hvor mennskelig jeg er.
Slutt og spre rykter, slutt å snakke ned mennesker – det kommer aldri noe godt ut av det.
– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
I romjulen kjøpte vi oss ny seng, den var meget etterlengtet ettersom jeg har en voksende mage, i tillegg til at vi allerede har to barn fra før. Jeg skal si det var litt av en herlighet å gå fra en 150 cm bred seng til en 180 cm bred. De 30 ekstra cm er helt nødvendig for den nye magen min, særlig når en og to snart femåringer kryper innunder dynen på nattestid.
Da vi kjøpte ny seng, valgte vi å ikke kjøpe sengegavl, det var to grunner til det; først og fremst ville jeg laget den selv om vi skulle hatt det, men enda viktigere; Jeg ønsket noe nytt, noe annerledes, noe som ikke alle andre har. Så jeg satte meg ned, grublet og kom fram til at jeg skulle lage min egen kreative vegg.
Alt som skulle til var: Papp fra en gammel innpakningseske, folie fra Lindas Dekor og Design (reklame: link til hjemmesiden) og litt dobbeltsidig tape til å henge “flisene” opp på veggen.
SNURR FILM
Det er egentlig ikke mer å si, enn snurr film, og la deg inspirere til å lage din helt personlige og kreative vegg du også
