Hjelp!!
Som førstegangsmamma skal man møte på mange spørsmål om oppdragelse, jeg innrømmer gjerne at alt ikke er like enkelt. Det følger tross alt ikke med en bruksanvisning når vi får barn.
Nå står jeg ovenfor spørsmålet om bruk av TV eller ikke. Og jeg ønsker at alle som leser dette innlegget sier sin mening om dette, både de som kun har erfaring hjemmefra og de som er utdannet innen pedagogikk som kan fortelle meg hva som er pedagogisk rett.
Jeg vil ikke at mine barn skal sitte å se på tv, de skal heller ikke sitte inne å spille data eller tv-spill i mer enn avtalte tider! Mine barn skal ut og leke, slik BT og jeg har vokst opp. Jeg husker godt jeg synes mamma og pappa var strenge da jeg kun fikk lov til å spille data i 30 minutter om dagen, men i dag er jeg glad for at de satt slike grenser. Jeg satt aldri stille som liten og var veldig kreativ når det gjaldt å leke og finne på ting.
“Man går aldri tom for kreativitet, det er når den dyrkes den vokser! “
Grunnen til at jeg må spørre om dette spørsmålet er fordi jeg i et par anledinger ha satt de i vippestolen og satt på disney junior, mens jeg springer på kjøkkenet for å lage mat til de. Dette er de gangene hvor de er sultene og det ikke hjelper å si, “mat kommer om 3 minutter”, for når de blir sultene er de sultene NÅ og blir rasende. De skjønner jo ikke hvorfor jeg går, de merker bare at magen fremdels skriker etter mat. Som regel klarer jeg å ligge dem i forkjøpet slik at de ikke rekker å bli så sultene, men det er ikke alltid det passer seg slik. Et eksempel er på morningen når de våkner og det er 12 timer siden de spiste sist.
Jeg kunne så klart latt de gråte, men jeg orker ikke det, det skjærer i mammahjertet mitt når de gråter. Jeg synes ikke det er riktig at de skal bli så lei seg når de ikke kan forstå at jeg bare går for å lage mat til de.
Jeg har det nok kanskje litt vanskeligere fordi de er to også. Hvis en blir lei seg, mens den andre er fornøyd tar jeg henne på armen med meg inn på kjøkkenet og lager mat, men med to er det rett og slett umulig for jeg er ikke skapt med flere hender.
Når jeg da setter de i vippestolen og setter på TV blir det umiddelbart helt stilt. De kikker, spreller og prater i begestring til alle fargene, bevegelsene og musikken på TV. Når jeg kommer tilbake med maten skrur jeg av TV igjen.
Jeg vet ikke helt hva jeg selv synes om denne metoden. Jeg synes det er mye bedre at de blir distrahert enn at de gråter, men så synes jeg det er “galt” å sette de foran TV. Jeg er redd for at det kan bli for enkelt å sette de der, og det vil jeg ikke. Jeg trur også at det ikke tar lange tiden før de skjønner at om de gråter så får de se på TV. Og da mener jeg det er het galt å bruke TV.
De har kanskje blitt satt foran TV 5-6 ganger, så det er ikke slik at dette har blitt en dagligdags vane. Det er vel også derfor jeg lurer på hva dere mener, om det er rett eller galt.
En annen ting jeg har tenkt på er: om det er fyr i peisen kan jeg sette de i vippestolen foran den og det er like spennende å se på flammene som å se på TV, det rare er at dette tenker jeg er veldig pedagogisk rett.. Haha. For å se på flammene, det må være lov, men TV er litt fyfy. Prinsippet går jo egentlig ut på det samme, om at jeg avleder oppmerksomheten til maten er klar.
Hjelp meg å finne svaret på mitt lille dilemma, eller kom med andre gode forslag til hva jeg kan gjøre i stedet 😀
Ha en fin søndag i høstværet!