Mitt favorittsted fra jeg var 10 år er kanskje ikke det stedet de fleste hadde foretrukket som sitt favorittsted. Plassen lå litt utenfor byggefeltet jeg bodde i, på en gårdsvei som førte fra en gård til en annen. Midt i mellom disse gårdene ligger det en skog som veien går i mellom, det er ikke et eneste lys å se fra et hus eller en gate. Bare stummende mørke i mellom trærne. Det var når mørket hadde kommet jeg likte meg der aller best. Jeg gikk der daglig fordi jeg vanket i stallen som var på gård nummer to. Når jeg kom der midt i skogen uten et lys å se, løftet jeg alltid blikket opp mot himmelen, finest var det når det var stjerneklart, og siden trærne sto tett inntil veien kunne jeg følge veien ved å følge åpningen mellom trærene som stjernene lyste opp. Jeg husker følelsen av å være fri, følelsen av å kunne rope uten at noen så meg eller hørte meg, følelsen av å bare være meg.
De gangene jeg hadde med meg noen igjennom skogen til stallen, klamret de seg fast i armen min. “Hvordan tørr du å gå her alene?” Det sier seg kanskje selv at jeg ikke er mørkeredd. Jeg var alltid den som fulgte venninnene mine hjem etter ett besøk, og selv den dag i dag overrasker jeg venner ved at jeg ikke kjenner på frykten når mørket har kommet. Som i sommer hvor jeg sa “jeg går å tisser på utedoen jeg” Da doen inne på feriehuset var opptatt når vi alle skulle legge oss for kvelden. “UTEDOEN NÅÅ?! Herregud, blir du ikke redd?” “Redd for hva?”
Bilde lånt av google.com
Jeg er ikke redd for å være i mørket på landet, men går jeg i Oslo alene på kvelden går tankene i spinn. Jeg kan se for meg at hver mann i hettegenser er ute etter å ta meg, helt til bevisstheten min klasker meg på kinnet og jeg ber stille om unnskyldning fordi jeg kunne tenke at denne mannen var slem. Han er sikkert en fantastisk familepappa – tvinger jeg meg til å tenke.
Møter jeg på en eldre dame, får jeg en helt annen opplevelse. Jeg føler varme og jeg er ikke sen med å utdele et varmt smil og et “hei”.
Og poenget er.. ?
Jeg lurer på hvorfor menn med hette er så skummelt, sammenlignet med en eldre dame. Svaret mitt før hadde nok vært noe slik som: “Det er jo slik vi får fremstilt overgrepspersoner” – eller noe lignende. Men nå som jeg har to små barn som ikke vet hva en overgrepsperson er har tankegangen endret seg litt. Jeg trur ikke mine jenter er de eneste som har reagert på menn, spesielt de som er høye og har skjegg, hodeplagg eller mørk stemme. En slik mann er skummel for dem, en slik mann får dem til å krype opp på fanget mitt og gjemme ansiktet inn i brystet mitt. Det må gå litt tid før de forstår at vedkommene er like hyggelig som en hver annen vi tilbringer tid med.
For noen uker siden var jeg på butikken med jentene. Da vi gikk fra bilen til butikken sto det to eldre damer og solgte lodd og vafler på utsiden. De ble fort fascinert av jentene og på et blunk hadde Otilie gått rett bort til den ene damen og strakt opp armene i tegn på å bli løftet opp. Damen løftet henne nesten tårevåt og Otilie omfavnet henne som sin egen bestemor.
Det er jo helt tydelig at frykt er et medfødt instinkt, jeg undres bare på hvorfor en mann er så mye skumlere enn en gammel dame for et barn som ikke vet hva ondt er. Åpenbart bygger det på mer enn bare nyhetsinnslag og skrekkfilmer.
Du vet du er småbarnsmamma når står opp til vekkeklokka, selv om du ikke egentlig er i stand til det på grunn av søvnen i øynene etter en natt med mye oppvåkning, for å spise frokost alene. Her går det nemlig ikke ann å ha noe i fred om dagen. Og en frokost uten mas var akkurat det jeg trengte for å bli klar for dagen. En frokost hvor jeg kunne bruke så lang tid jeg ville uten at 4 dådyrøyne skulle sette seg i min mat. Jentene trur åpenbart at maten min smaker bedre enn deres, selv om vi har det samme på tallerknen. Noe vi alltid har, for har jeg noe annet skal de i hvertfall ha det i stedet for sin egen mat. Har de drukket opp og ser jeg har mer drikke i glasset mitt, synes de at jeg kan dele selv om jeg mener de må spise litt før de drikker seg mette. Jeg husker da jeg kunne spise hva jeg ville uten at de skjønte noe som helst av det og var fornøyde med det de fikk, det var tider det! Litt cola midt på dagen er plutselig ikke så lurt lenger, eller en sjokoladebit til kaffen.
Mitt aller beste tips for å holde husfreden med barn er å alltid ligge litt i forkant. Jeg kan ikke påstå at det alltid er like enkelt, noen ganger er det faktisk ikke mulig. Men at frokosten allerede er klar til servering før jentene står opp er et stort bonus for morgendagens humør og stressfaktor.
Det er jammen meg godt å være med de to små igjen etter en helg på hyttetur. Ny energi og en ny uke som jeg kan nyte her hjemme med gulla mine. Det begynner å gå opp for meg at denne unike mammatiden snart er over, at jeg snart må ut fra bobla jeg har levd i siden før jentene ble født. En ekkel følelse i magen har vært pressentert alt for ofte den siste måneden. Tiden hjemme som skulle være så ufattelig lang, har gått så alt for fort, og om 2 mnd er den redusert til 50 %.
Fredag ettermiddag kom Stine Sol, Stine Sko, Lena og Synne opp på hytta, med Anette hakk i hæl. Vi var alle sultene, så Stine Sko var rask med å starte på middagen, mens Lena dekket border og sjenket rødvin i alle glass. Det var god stemning rundt bordet, og vi var alle klare for en avslappende helg på Blefjell. Etter mat var det klart for Alias, med Anette og Stine Sol på lag mot oss andre. Søstrene tok en overlegen seier.. Med spill og godt selskap (+ en del rødvin), ble det lang på natt før alle jentene kom seg i seng.
Lørdag bød på en god og lang frokost, etterfulgt av avslapping i sofaen med strikking, boklesing og spørsmålsrunde/besvarelse fra Stine Sko’s blogglesere. Utpå dagen bestemte vi oss for å hente vann og ta oss en god gåtur, men med mye tåke og litt slitene jenter holdt det med den friske luften vi fikk fra å åpne vinduene på bilen på turen til vannet 🙂 Senere fikk vi servert god middag laget av Lena, og fortsatte kvelden med mer spill og rødvin.
Hytteturen har inneholdt mye latter og kos, og vi er veldig fornøyde med det lille avbrekket vi har fått med å dra til fjells.
Det er begrenset med internettsignaler her på hytta til Sol, men her har vi fått laget et innlegg til dere. Venninnene mine har svart på spørsmålene. Håper det er litt nytt om meg som dere kanskje ikke viste fra før av. Dere får kose dere med svarene, så snakkes vi igjen i morgen :-*
Lena, Synne, Stine Sol og Stine Sko
Er Stine virkelig den superkvinnen som vi lesere får inntrykk av? Er det noe hun IKKE kan? ;-) Hun er veldig flink til veldig mye, men å holde det ryddig har hun forbedringpotensiale. Støv på hjernen er noe hun ikke har.
Kan dere fortelle oss noe om Stine som vi lesere ikke vet fra før? Stine spilte saxofon I skolekorps til hun var 19 år. Hun drev også med fiskeoppdrett på rommet sitt, og kikket I akvariet med dykkebriller J.
Hva er deres beste minne med Stine? Og det pinligste? Jeg(Stine) har kjent Stine hele livet, og har opplevd utrolig masse sammen. Det er vanskelig å trekke frem noen spesielle hendelser.
Kan du gå i spagaten? Ja, og vi måtte ta en sjekk nå.
Hva er hennes beste egenskaper? Stine er positiv, omsorgsfull, morsom, lattermild, inkluderende og sta
Hva er hennes verste uvaner? Hun er født ti minutter for sent, og har aldri kommet ajour
Hva var den første tanken dere fikk når dere fikk vite at Stine skulle få tvillinger? Vi synes alle det var veldig spennende. Stine ringte til meg(stine) etter at hun hadde vært på ultralyd. Jeg: Hvordan gikk det? (full av forventning i stemmen) Stine: ?ehh, braaa? Jeg: ?ble det to?? stine: ?jaaaa? (med over middels forvirret toneleie) Jeg som allerede var gravid synes det var superstas og så allerede for meg trilleturer og babykos i barseltiden. Vi har alltid fulgt hverandre som knoll og tott, så det var veldig koselig at vi også skulle få barn sammen.
Synne: Jeg kan vel egentlig ikke huske min ?første tanke?, men jeg husker at jeg syntes det var kjempe stas, og syntes det var veldig spennende! Jeg har selv foreldre som har hver sin tvilling, der pappa er enegget, så jeg har hørt mange morsomme historier fra han og onkelen min gjennom oppveksten med ting de har funnet på og hvor knyttet de var. Derfor har jeg ofte tenkt at jeg kunne ønsket meg tvillinger selv, og syntes Stine og BT var veldig heldige som skulle få detJ
Lena: Jeg husker at det var veldig spennende når vi fikk vite at det var to. Det var jo flere som hadde en teori om at Stine bar på tvillinger i forkant av ultralyden, da magen vokste veldig fort. Begge Stinene var jo gravid samtidig, og alt sammen var så nytt og gledelig. Alt fra den nyeste shoppingen til de små til bilder fra ultralyd var veldig stas å høre om. På den tiden bodde flere av jentene hjemme i Re, og vi møttes oftere i strikkeklubben og fikk hyppige oppdateringer.
Hvordan ble dere kjent med Stine? Vi kommer fra samme sted, og har gått på samme barnehage og skole. Det har vært perioder hvor vi ikke har vært like mye sammen, men vi finner alltid tilbake til hverandre.
Ble Stine kjeftet mye på av læreren? Stine har alltid vært en skravlebøtte både i og utenfor skolen, noe som ofte førte til en skjennepreken fra lærerene. Sånn utenom det var Stine veldig pliktoppfyllende på skolen.
Hva er det flaueste Stine har gjort? Stine Sol husker veldig godt at de var på sykkeltur for mange år siden hvor Stine Sko skulle vise hvor flink hun var til å sykle med bena oppå styret. Dette fikk hun ikke lov til av foreldrene, som skjønte hvordan det kom til å gå. De satte fart, og Stine Sko slang beina oppå styret. Hun havna i grøfta og endte med forstua ankel.
Var hun flink på skolen? Ja, hun har vært opptatt av å prestere godt på skolen, ut av ungdomsskolen hadde hun et snitt på fem. Hun har alltid siktet mot en sekser. Hun er sterkest I realfag og svakest I språk.
Hadde hun mange flørter i ungdomstiden? Helt fra barnehage- og barneskolealder har kysseleken vært en favoritt, og siden har Stine så og si aldri vært uten en flørt 😉
Er hun religiøs? Ikke mer enn at hun er medlem av statskirken
Jentene blir så store nå, og er klare for nye utfordringer hver dag. Denne uken laget jeg et nytt puslespill til jentene. De synes det er veldig gøy å pusle, og hva er vel ikke mer gøy enn et puslespill av seg selv eller Tyra tenkte jeg.
Derfor fant jeg frem en pizzaeske som jeg klipte ut fire firkanter av. Og printet ut to bilder
Jeg limte først to og to pappdeler sammen for å få litt tykkere papp. Så tegnet jeg en strek rundt bildene jeg hadde klipt ut på den ene pappplaten.
Klippet ut delen, limte rammen fast med den andre platen, og limte bilde på hver siden av pappdelen jeg hadde klipt ut. Så klipte jeg i mellom bildet for å lage et puslespill.
Til slutt lakket jeg over bildene slik at de skal holde seg litt bedre, og malte rammen.
“TIIIJE, TYYYJAA” Ropte jentene om igjen og om igjen mens de fikk puslespillet, så gøy å se seg selv på bilde. Både Otilit og Olivia går under navnet “Tije” for jentene da. Haha. Otilie er vist litt lettere å si enn Olivia.
Jeg har fått inn mange DIY innlegg til desember, tusen takk 😀 Det kommer til å bli en BRA kalender med så mange gode forslag <3
Nok en dag har flydd fordi, jaja, den er jo heldigvis ikke over helt enda. Da BT spurte meg i går hva jeg skulle gjøre i dag var svaret male. Jeg har ikke fått tatt opp en eneste pensel enda. For vi har hatt besøk, jeg synes det er rart hvordan det passer for så mange og komme akkurat samme dag. Det er veldig koselig, så ikke noe galt med det, bare en tanke som har slått meg. Bestevenninnen min med dateren på jentens alder var hjemme i dag og tok turen. Etter alle tre jentene var lagt for dagluren, sto vi på kjøkkenet for å lage barnefri lunsj, da kom søsteren min med sønnen sin. Hun skulle egentlig bare levere litt bøker til meg, men ble da hun så at Stine og Ella var på besøk og en bedre lunsj som snart var klar. Etter at alle barna var våkene igjen og vi satt i sofaen og skralvet kom svigermor og broren til BT innom for å hilse på. Så her har det nesten vært familietreff. Stine (bestevenninna mi) er filletante til jentene, vi har nærmest vokst opp som søsken og er fadder for hverandres barn. Så jentene har i dag hatt besøk av to tanter, en kusine, en fetter, en onkel og farmor. De er helt klart fornøyd med dagen.
Nå skal jeg se om det er noen mulighet for å få malt litt igjen mens jentene leker, men det spørs vel det om jeg får lov. I morgen skal jeg reise på hyttetur med 3 venninner. Det skal bli så utrolig deilig, selv om jeg føler litt på å reise fra jentene denne helgen siden jeg var avgårde sist helg! Men men, det må være lov. Jeg trur BT gleder seg til å ha en helg med jentene alene.
Tilbake til overskriften, Stine forslo et innlegg til bloggen i dag. Det har vært mange som lurer på om jeg kan ha en spørsmålsrunde snart, og Stine sin ide hadde vært moro å utført. Nettopp at dere stiller spørsmålene dere lurer på, så kan de tre venninnene mine svare i helgen.
Derfor kjører jeg i gang en spørsmålsrunde nå ^^,
Still spørsmålene du ønsker at venninnene mine skal svare på for meg i kommentarfeltet under
Så spent som jeg kunne vært satte jeg meg ned for å lese linje etter linje. Jo lengre ut i teksten jo mer frustert ble jeg. Lurerier – tenkte jeg. Ingen ting av det som var skrevet stemte over ens med min hest. Ingenting, annet enn setningen: hun liker å være ute og er glad i epler. Ja, det er en hest – noe annet ville vært rart! Jeg skrev henne et svar, irritert over alt som ikke stemte, som at: hun var god på sprangbanen, men hadde en del trening igjen innen dressuren. Queen vet knapt hva et hinder er, det er i hvertfall ikke noe hun har dreisen på, dressur derimot er hun skapt for å kunne, og trent opp til i flere år. Det var også en rekke andre ting, så jeg innså at jeg kunne fortsette min tvilende tanke om mennesker som påstår de kan snakke med dyr.
Noen få uker etter dyretolkfrustrasjonen min hadde jeg startet på studiet mitt, naturmedisin for dyr. En medstudent presenterte seg ved alt hun drev med, der i blandt dyretolking. Vi var en liten klasse, så det tok ikke lang tid før vi var blitt nære alle sammen. Det var da jeg ble nødt til å spørre henne om hvordan dyretolking lot seg gjøre, jeg måtte også fortelle om min uheldige opplevelse med dette. Tålmodig som hun er av natur fortalte hun meg hvordan dette var noe hun oppdaget med seg selv da hun var barn og at hun fikk bilder som en film i hodet som hun satte ord på og fortalte til eieren, hun hadde vidre utviklet evnen ved studier og praksis. Jeg spurte om hun kunne se hva hun fikk opp på Queen, i vissheten om at hun ikke ante noe om henne.
Hun satt ved siden av meg og alt hun kunne se var et bilde av Queen samt at hun hadde fått høre navnet hennes. Med store øyne, og antagelig åpen munn ble jeg sittende å stirre på henne mens hun lukket øynene og forsvant inn i en annen verden. Queens verden? Hun lo, “det første som kommer opp, er epler, hvor godt hun liker dem”, sa hun. Et snev av skuffelse traff meg, men så fortsatte hun: “Jeg får opp en smerte i ryggen, nærme manken, men det som er rart, er at jeg føler ikke den er der mer nå, mer som en gammel traume som stikker dypt” sa hun mens jeg tydelig kunne se hvordan hun kjente etter i sin egen rygg. Jeg måpte av forbauselse, betennelsen, et halvt år med arbeid for å få tatt henne på ryggen, all behandlingen, alt sinne. Hun fortsatte som om hun var Queen: “Også sitter det noe i bakparten min, akkurat som at jeg ikke er like sterk i bartparten som fremparten”. Bakbeinet hennes, tenkte jeg, det som svikter så ofte, som hun ikke klarer å belaste alene uten å miste balansen. Med begeistring og iver i stemmen spurte jeg: “Kan du kjenne hvilken side?” “Jeg kommer til det nå” Svarte hun og lukket øynene igjen, inn i Queens verden? “Det er venstre bakbein, en svakhet, jeg føler den sitter litt høyt oppe, enten i kneet etter enda høyere” sa hun (kneet på bakbeinet til hester sitter høyt, omtrent der magen ender). Det stemmer, tenkte jeg i sjokk. Hun fortsatte “Og i munnen hennes, det kan være kjeven også, har du sjekket tennene hennes i det siste? Det er smerte der” Sa hun. Shitt, nei, jeg ante ikke sist tennene hennes var sjekket, jeg hadde bare hatt hun i en månede og jeg viste at de ikke ble sjekket på skolen.
Hun fortsatte og fortelle, hvorfor hun var sint. Hun mente at hun aldri hadde vært misshandlet, heller missforstått, og som en veldig var hest viste hun misnøye raskere enn andre. Når mennesker trakk seg vekk fra henne oppnådde hun det hun ville og lot sinne bli en livstil for å holde mennesker unna, smerten, den vonde ryggen, svakheten i beinet og tvangen til å stå på det beinet under skoingen.
Brikkene falt på plass, slik jeg hadde håpet og trudd, men bekreftelsen var lettende. Jeg måtte gi min tillitt til hennes ord, aldri i verden kunne hun klart å gjette tre så spesifikke skader om min hest. Og fortsettelsen passet like godt som min teori. Shitt, denne dama! Hun er en dyretolk! Riktignok kunne jeg ikke på det tidspunktet bekrefte hvordan munnen hennes var, men jeg fikk tak i en veterinær kort tid etter.
“SHITT! Når var sist denne hesten fikk en tannbehandling?” brøyt veterinæren ut. Litt flau mumlet jeg at jeg ikke ante siden jeg bare hadde hatt hun i kort tid. “Jeg vil at du skal stikke hendene inn selv og kjenne” sa hun. Og der kjente jeg de spisse hoggtennene som en hest ikke skal ha. Jeg så sårene langs kinnene etter de skarpe tennene og det stakk, dypt og tungt i meg med tanken, takk gud for at du sier i fra med sinne når noe plager deg slik at jeg kan hjelpe.
2 Runder med veteriær som raspet ned tennene på 2 mnd og en tredje runde med en tannspesialist for hester var tennene endelig slik de skulle være. Elisabeth (dyretolken) hadde rett igjen.
I min sterkeste tro, igjennom all erfaring jeg har møtt med hester i mine hesteår har jeg en teori om at ingen hester er onde. Det finnes alltid en grunn. En menneskebasert grunn til hvordan en hest endrer sitt innstinkt fra å rømme til å angripe. Jeg trur det er to hovedårsaker og for å gi en kort versjon:
1. Eieren har ingen sjeftstilling over hesten, hesten har satt seg selv høyere på rang enn mennsket. Dette er den hesten som blir tatt for å være en pøbel, frekk og egen. Som gjerne stikker av eller utagerer om eier prøver å sjefe. En hest sparker naturlig etter en annen hest som prøver å stjele hans eller huns rangplass. Det kan også være en hest som har stått mye alene, en hingst for eksempel som alltid har vært sin egen sjef.
2: Smerter. En hest i smerte kan enten bli underdanig eller utagere med sinne.
Jeg var ikke i tvil. Smerte, feil sal, tenner, lite muskler var hovedgrunnene til hvordan Queen hadde blitt, i tillegg til at hennes far var kjent for å avle frem hester som er litt oversensitive til sine omgivelser. Queen er en hest som er lav på rang. Det er lett å se hvordan hun flytter seg for andre hester, men ikke minst hvordan kun knytter seg til mennesker. Hvordan hun knyttet seg så raskt til meg. Hester er flokkdyr, og fra den dagen hun tok meg inn som sin sjef har hun stolt på meg. Hun følger meg, stopper om jeg stopper, rygger om jeg rygger, kommer om jeg roper, står stille om jeg ber henne om det. Alt hun trengte var en frisk kropp og et menneske til å stole på.
En hest i harmoni, en hest i balanse, en hest full av glede og arbeidslyst.
Men arr vil hun for alltid ha, og noen ganger begynner de å blø igjen …
Fortsettelse følger..
Forsett og lik innleggene, i bunn ved å trykke på “liker-knappen”, om du finner det interessant å lese, det gir god tilbakemelding til meg <3 Ekstra glad for en liten tilbakemelding i kommentarfeltet 😉
Noen ganger skjønner jeg bare ikke når jeg må ta det litt med ro. I skrivende stund er første tiden jeg sitter i sofaen i dag. Det eneste jeg kan høre er vinden ute. BT måtte jobbe mer i dag, så han var bare hjemme til middag, og litt lenger slik at jeg kunne skyndte meg til stallen og i butikken. Det er litt godt å tenke at jeg også jobber så mye når han gjør det. Alikevel føles det annerledes. For man skal jo ikke kalle det jobb å være hjemme med barna sine, men det er helt klart nok å gjøre med to barn til å kvalifisere det som jobb. Jentene har vært to engler i dag riktignok, vi har ikke en gang hatt behov for å sette på TV for å strekke ut tiden. Så neida jeg klager ikke, jeg prøver vel heller å komme med en unnskylding på hvorfor bloggen har vært så lite/dårlig oppdatert i det siste. Det gnager litt ^^,
I mellom hvert slag jeg ikke er mamma eller husmor, så er jeg maler eller hobbylager. Jeg maler og maler kjøkkeninnredingen, det tar for evig. 4 strøk må til over alt, og når skapdørene bare kan males på en side av gangen føles det ut som at jeg aldri kommer lenger. Jeg synes jeg har malt dag inn og dag ut i en uke nå, og jeg er ikke halvveis (!!!!). Når jeg må vente på at malingen skal tørke jobber jeg med det “behind the scene” på bloggen eller sitter med et nytt DIY-innlegg som skal bli til et innlegg. Maling, arbeid og hobby skjer før jentene våkner, i dagluren, og etter de er lagt. Mens de er våkene har jeg ikke tid til noe annet enn å leke, rydde og lage mat. Det er super kos, ikke tru noe annet. Men ryggen og hodet forteller meg ganske klart at jeg ikke har slappet av 5 minutter siden kl 7 i dag morges.
Nå har jeg tenkt til å nyte stillheten med det velfortjente glasset med cola til BT forhåpentligvis snart kommer hjem. Jeg har knekt to lange bøker på lydbok de siste dagene, så ørene trenger sårt litt stillhet. 🙂
Kommer sterkere tilbake i morgen, da er det jo tid for et nytt innlegg om Dronningen også ^^, Jeg gleder meg til å fordype meg inn i hennes fortid igjen
Noen uker tilbake viste jeg frem krøllstaven min MAST vol. 1 som jeg har har blitt sponset av fra Makestyle.no. I dag tenkte jeg at jeg kunne vise dere MAST vol 2. Og forskjellen på de to krøllstavene.
Som dere ser på bilder over ligger forskjellen i varmedelen. MAST vol 1 er tynnere enn MAST vol 2. MAST vol 1 er den som går som normal size, mens MAST vol 2 gir store krøller. Jeg klarer ikke bestemme meg for hvem jeg liker best, det kommer helt ann på dagsformen, for jeg synes resultatet av begge krøllstavene er fantastisk. Har jeg det travelt tar jeg MAST vol 2, siden den har en bredere varmedel tar det litt kortere tid å krølle håret.
Under ser dere en liten bildeseire av MAST vol 2 i action. Ønsker dere å se mer til MAST vol 1, kan dere lese forrige innlegg om denne staven HER
MAST vol 2. Gir store krøller, noe som er veldig i tiden nå om dagen. Så naturlig og pent resultat. Jeg synes det er vanskelig å sette de opp mot hverandre for å velge ut min favoritt som jeg nevnte over. De har jo mange like kvaliteter siden de er like bare med forskjellig størrelse på varmedelen. Enkle å bruke, blir fort varme, krøller hver seksjon på 5 sekunder og gir fine krøller. Krøllene laget av MAST vol 1 holder lenger enn krøllene laget av MAST vol 2. Naturlig nok fordi krøllene blekner sakte med sikert ut, og siden MAST vol 1 gir mindre og tettere krøller tar det lengre tid for dem å falme ut av håret. Alikevel synes jeg begge stavene gir krøller som holder veldig godt. Etter å ha brukt MAST vol 1, har jeg krøller til jeg dusjer de ut igjen, men etter en natt har de blitt mer som krøllene jeg har laget med MAST vol 2. Etter å ha brukt MAST vol 2, har jeg mer fall enn krøler dagen etter jeg har stylet håret.
Under ser dere bilder av resultatene med MAST vol 1 (bildene til venstre) og MAST vol 2 (bildene til høyre)
De er Norges mest omtalte krøllstaver, så det er ingen tvil om at disse er fantastiske ♥
3. Gold lotion fra Miriam Quevedo. “Årets beste nye merke” – Stella Awards 2014. Varmebeskyttende og styling for shine og glans i håret. Kan også brukes på kroppen for å gi huden glød med mikronisert gull pulver.
Husk rabattkoden da dere. MAST15. Den varer en uke fra i dag, altså til tirsdag 4.november. Husk at det ikke er lenge til jul, kanskje en perfekt julegave? 🙂
Jeg skulle gjerne hatt mulighet til å bare sende dere mønster, men nok en gang må dere nok tegne selv. Det burde alikevel ikke være så veldig vanskelig – håper jeg!
STOFFTIPS TIL DENNE PLAYSUITEN FINNES I BUNN AV INNLEGGET!
Det som kan være lurt er å finne en body og ta utgangspunkt i den, tegn fremsiden av stykket ved å følge en body som er fin i størrelsen til ditt barn, lag den gjerne litt mer romslig (bredere) så den ikke sitter helt stramt på barnet. Det lurt å tegne bare en halvside, for ved å legge stoffet dobbelt og klippe vil du få symetri på mønsteret.
Mønsteret mitt er i størrelse to år altså en 92 modell, så hvis noen ønsker et mål å gå ut i fra så er mønsteret 18 cm langt fra høyeste punktet av skulderen og rett ned, og den er 14,5 cm bred rett under armen. Skal du tegne til en ettåring er møsteret ca 1-1,5 cm kortere ved skulder, rundt 2 cm kortere i bunn, og ca en cm mindre i bredden. Dette kan i stedet plusses på om mønsteret tegnes til en treåring. Ikke helt presist, men det er i hvert fall et utgangspunkt jeg trur er greit å følge. 🙂
Når du har tegnet fremsiden og er fornøyd med den er bakstykket enkelt. Der skal være likt med unntak av nakkeparti og at den på siden er cm 1,5 cm bredere. Nakken skal ikke ha stor utringning, så det holder å la den ha et fall på et par cm.
ARM
Armen skal tegnes som på bildene. Det er også her veldig lurt å tenge bare den ene siden for så å brette og klippe ut for symetri. Fra spiss til spiss er min 30 cm lang, og 10,5 cm bred. For å kanskje oppklare denne armen litt så tegnet jeg en skisse som viser mønster på lang arm og en slik “arm” som denne playsuiten har. Arm er tegnet slik at den har en bue opp mot midten av skulderen av den praktiske grunn at skulderen stikker ut og trenger ekstra stoff. Armen som denne playsuiten har er derfor lik, men i stede for å følge vidre nedover til hånden så bues den bare av med det samme.
Arm til en 80/86 modell kan tegnes en cm mindre langs hele, og til en treåring kan den tegnes en cm større i omkrets.
Så altså, slik som bildet under viser skal mønsterene til overdelen av playsuiten omtrentlig se ut.
Når det kommer til shorts-delen så har jeg brukt mitt gamle buksemønster. Det finner dere HER, og den eneste forskjellen er at jeg har kuttet beina kraftig.
KLIPP UT!
VIKTIG: Når du skal klippe ut mønster i et strech-stoff så må du passe på at strechen er liggende i forhold til mønsteret. Du skal altså kunne strekke det ved å dra armene ut til hver side og ikke oppover eller nedover.
Legg stoffet ditt dobbelt, da får du klippet ut to deler med det samme – dette gjelder for shortsmønsteret, armen, og bakstykket. Når du skal klippe fremstykket legger du stoffet dobbelt og mønsteret kant i kant med bretten, slik at når du klipper ut og åper det utklipte stykket har du en hel fremside.
STOFFTIPS:
Stoffet jeg har brukt er DETTE og det kjennes ut som stoffer i en litt tykk t-skjorte med god strech.
Andre alternativer du kan lete i mellom finner du HER
