Første møte med Queen’s Diamond

Det er allerede 4 år siden jeg så Dronning for første gang. Vi var et stort kull på folkehøgskolen med hest som linje det året. Det var for få hester for de som ikke hadde med egen, og en dag ganske tidlig i høstsemesteret ankom en ny hest som skulle brukes i rideskolen. Dette var vårt første møte med Queen’s Diamond. Hun sto ute med et par andre hester uten noe teppe over seg. Jeg husker hvordan vi så på denne hesten og lurte på hva skolen hadde av resurser til en ny hest. Hun så fryktelig skrøpelig ut. Ikke en muskel, tynn som en strek med godt synlige ribbein og lurvete pels. Vi tenkte at dette måtte være en avdanket traver som skolen hadde fått tak i til en meget billig penge. 

Annonsørinnhold

Husk morsdag på søndag: Si det med blomster💐❤️

Det viste seg fort at Dronninga også var halt på det ene beinet. Hun hadde en stor verkebyll i den ene hoven som resulterte i 2 uker med bokshvile etter behandling. Førsteinntrykket skulle vise seg og bli enda dårligere ovenfor den nye hesten på stallen. Ettersom dagene gikk hvor hun sto innesperret i boksen sin ble hun mer og mer aggressiv. Om man stoppet utenfor boksen hennes for å se på henne kastet hun seg fremover og bet i sprinklene. Hun var tydelig stresset der hun vandret i sirkel på sirkel og la fra seg avføring hver andre minutt. 

Denne hesten var ikke mitt “problem” på denne tiden. Jeg hadde med meg min egen hest til skolen, så jeg tenkte ikke noe mer over denne hesten annet enn at hun hadde gitt et dårlig førsteinntrykk på oss alle og var stallens “snakkis”.

Da Queen ble friskmeldt var det på tide at hun begynte i skolen slik som de andre hestene. Hun fikk en fast rytter som skulle ha ansvaret for henne. Jeg trur vel vi alle samlet oss rundt hennes første ridetime for å se hvordan hun var på ridebanen. Det var ingen opptur på inntrykket av hesten her heller. Hun så like skrøpelig ut der. Usikkert, snublete og redd for det meste.  

Dagene gikk, Queens rytter og ansvarlige kom stadig med nytt om at hun ble mer og mer engstelig ovenfor hesten. “Hun sparket etter meg da jeg kom med salen i dag” var en typisk setning, eller “I dag stailet hun da jeg kom til henne og prøvde og bite meg”

Helt tilfeldig gikk jeg forbi Queen og rytteren en dag de skulle ut å ri på time. Hun spurte meg om jeg kunne holde Queen mens hun satte seg på ryggen hennes. Jeg stoppet opp og hjalp til. I det rytteren satt seg i salen, rygget hesten to skritt bakover, mistet balansen og falt langflat i bakken. En stor hest på 170 cm i mankhøyde falt som et ett år gammelt menneskebarn som tar sine skritt for første gang. Rytteren veide knapt 60 kg så en så stor hest skal kunne bære LANGT mer enn det uten å miste balansen. Det gikk bra med både rytter og hest og vi sto og snakket om hva som egentlig skjedde. Det kjørte en traktor fordi på veien (50 meter fra oss) samtidig som hun skulle stige på og vi konkluderte med at det måtte være den som skremte henne ut av balanse. Hun var en lettskremt hest og vi hadde ingen annen god forklaring. Derfor holdt jeg hesten en gang til mens rytteren satte seg på ryggen. 

BANG!!! Der lå de i bakken – igjen. Rytteren slo hodet sitt i møte med bakken og fra den gang nektet hun ha noe mer med den hesten å gjøre.  

– Nei hun smiler ikke, hun viser tenner i sinne – 

Fortsettelse følger ..