Ah, jeg sitter på bussen på vei inn til oslo. Jeg skulle vært fremme for lenge siden, men det er buss for tog så da skjønner dere hvorfor jeg sitter her enda.
I mine dypeste tanker, med lydbok på øret falt tankene mine vekk fra boken og over på menneskene rundt meg. Så fascinerende det er å studere andre mennesker.
Et kjærsestepar, så kjærlige mot hverandre. Hun ser så trygg ut i armene hans der man omtrent kan se hun smile uten at hun gjør det. Øynene er lukket og de ser lykkelige ut.
Det er et overtall av kvinner rundt meg. Alle sammen har på et tidspunt tatt opp mobilen og tatt en selfie med mobilen, for å sende bort en snap. Jeg kjenner jeg ler inni meg, så fantastisk! Ingen ser ut til å bry seg om å lage en grimase eller rette på håret for et penere bilde uansett hvor mange fremmede det er rundt. Jeg er ingen unntak, jeg har tatt utellbare snaps til venninnen min som jeg snart skal møte.
Vi kikker ikke to ganger på en som tar bilde av seg selv om det er for å sende et jeg er deilig bilde eller et jeg får deg til å le av hvor teit jeg kan se ut bilde.
Personlig finner jeg denne nye bruken av teknologi veldig underholdene
“Du gir deg ikke”, sa ekspeditøren på Montèr, forøvrig en kompis av meg, da jeg kom til kassa med sparkel og sparkelspade. Jeg er sent innom bloggen i dag, for jeg har hatt hendene fulle fra morgen til kveld. Jeg har begitt meg ut på kjøkkenprosjektet. Phuu… En liten del er endelig ferdig. I tillegg tok jeg med twinsa på et kjøpesenter for å handle inn litt hobbysaker, som også ble litt litt klesshopping både til jentene og meg selv. Men ja, da jeg kom tilbake og la jentene for dagluren malte jeg et strøk til å kjøkkenet før jeg satte meg ned med et DIY prosjekt. Det er rart å ikke skulle vise det frem til dere når, men siden jeg skal lage 23 innlegg med forskjellige DIY-prosjekter i desember må jeg spare litt på innlegget. I tillegg skal “tingen” jeg laget være en liten gave til min beste venninne som jeg skal reise til i morgen. Hun har flyttet til Oslo, så jeg skal overnatte der til søndag. Gleder meg helt vilt mye..
Jeg skulle egentlig skrive dette innlegget for et par timer siden, men mr. Mac har fått nok av mine 14 000 bilder. Håper jeg får den i orden igjen så snart som mulig så jeg slipper å låne daten til BT. Den er håpløs. Haha, men bedre enn en Mac ute av drift.
Her er i alle fall den store forskjellen jeg jobber med på kjøkkenet 🙂
Jaja, bildet feil vei, men slik blir det bare klokken 00:20 en fredag kveld, på en data som jeg ikke skjønner noe av 🙂 BT hygget seg da han snek seg på meg med kamera mens jeg malte og lyttet til lydbok 😉 Eneste måten jeg har mulighet til å få med meg bøker på, for å sitte stille er ikke min greie.
Jepp, det blir hvitt! Endelig.
Jeg får komme med litt bedre bilder når alt er ferdig, nå skal jeg hoppe til køys. God natt Og god helg 😀
Alarmen min hadde allerede ringt, da jeg tenkte – åh, nei, det er alt for tidlig å stå opp nå. Klokken var bare 5 over 7 da begge jentene gråt i sengene sine i påvente om at jeg skulle komme inn og hente de. Med andre ord ble det ingen “megtid” i dag morges. Må jeg begynne å stå opp kl 6 for å rekke og sette på kaffen og drikke en kopp før jentene våkner fremover? Jeg håper ikke det. Selv om jeg forguder den dyrbare tiden jeg har sammen med jentene mine er jeg helt avhengig av å bare kunne tenke mine tanker innimellom også.
Morsinstinktet mitt vet også at det er for tidlig for de to små å stå opp før 8. Som mødre oftes har, hadde jeg rett. De var så trøtte da vi kom ned i stuen at de vred seg i alle retninger, de var ikke klare for at jeg skulle slippe de ned. Hadde dere bare forstått at det er veldig tungt å bære 20 kg over tid rett etter jeg har stått opp, i tillegg til at det er er helt umulig å få smørt brødskiver til dere med en på hver arm- tenkte jeg for meg selv, mens jeg forlot to gråtende jenter i sofaen for å lage frokost på kjøkkenet. Humøret hjalp heldigvis på da maten var inntatt, og vi slo oss ned i stuen igjen. Jeg med te og de med klementin. Det positive med trøtte barn er at man for kosete barn. Vi koste oss igjennom en kort film under teppet i sofaen før jeg begynte på klesvaska som aldri tar slutt.
Etter å ha vært på badet ble jeg nødt til å gripe etter kamera, jeg må fange øyeblikket
Jentene hadde bært med seg puter og en bamse opp i sengen til Tyra, og der lå de å koste med sin storesøster – En Rottweiler.
En Rottweiler som er avlet opp til bruken av å drive kveg, trekke og vakte. En hund som ble tatt som tjenestehund for politiet i begynnelesen av det 20.århundre. Grunnet deres egenskaper som fryktøs, men mentalt stødig, og et av hundeverdens kraftigste bitt. Rottweileren som i 1910 ble en offisiel politihund og har fått på seg et rykte som skremmer de mange som ikke kjenner denne rasen.
For fryktløshet trenger ikke være negativt. Vår rottweiler er stødig som en klippe, hun bryr seg ikke om hun blir dratt i ørene eller halen av to små lillesøstre. Hun er deres beste venn nettopp fordi hun ikke bærer frykt for seg selv. Mentalt stødig, åh, ja! Til tider snakker jeg til henne som om hun var et menneske, jeg føler det ikke er en ting hun ikke forstår, kanskje ikke så rart når de er en av rasene med høyest IQ i hundeverden. Hun er leken som bare det, gal etter baller, men så lenge ballen ligger inne eller er i nærheten av jentene rører hun den ikke, ja selv om jentene trykker brødskiver og annet godt inn i munnen hennes lukker hun ikke bittet før hendene er bort igjen – så forsiktig, så påpasselig for de små.
Man kan si hva man vil om en hunderase, jeg vil påstå at ingen er noe verre enn andre. De faller tilbake i hendene på sine eiere. En rottweiler er ingen sofahund. En rottweiler er en hund som trenger å bruke seg fysisk, men også mentalt. En hund som trenger klare grenser, men som også elsker dette, og er trofast til dem. Dette er en rottweiler i balanse, den perfekte familiehund.
Tyra har blitt fire år allerede. Forventet levetid for en rottweiler er 10-12 år. Jeg håper hun blir enda eldre, men jeg orker nesten ikke tenke på hvordan det blir den dagen hun går bort. Tenk på jentene, søsteren de har vokst opp med, ridd på, herjet med, koset med. Lært respekt av, lært lojalitet av, lært avsvar for, lært hudekroppspråket av. Så mye som kommer til å bety enda mer for dem. Kanskje er de 9 år den dagen hun går bort, og Tyra har vært med dem hver eneste dag, som en trofast og lojal venn.
I dag tok jeg med jentene til kusinen min som er er høygravid. Det har med andre ord vært en skikkelig kosedag. Jentene har fått litt nye klær igjen, jeg elsker å kle opp jentene akkurat slik jeg selv vil, det er nesten som en liten barnedrøm fra jeg kledde på dukkene mine, bare at nå er det jeg som er sjefen over alle sjefer – i hvertfall til mine barn ^^, Hihi. Jeg har fått sponset jakkene og strømpebuksene fra POMPdeLUX, og i går sydde jeg to grå kjoler som skulle passe til, for å sette et matchende preg på de grå kjolene har jeg sydd hver kjole med en tråd i samme farge som jakkene og strømpebuksene, en med gammelrosa søm og en med dyp lilla søm. Dette er noe av det aller gøyeste med å sy selv. Jeg kjøper basicklær som strømpebukser, bodyer og gensere, og så syr jeg jumpsuiter, kjoler og bukser som passer basic-klærne. På denne måten får jentene et unik antrekk
Mønsteret til denne kjolen/toppen er fra stoff og stil – HER. Jeg har gjort den litt lenger enn mønsteret.
Jeg red. Jeg hadde kontakt, for første gang gikk det fremover uten noe tull sidelengs og bakover. Jeg hadde funnet salen hennes, min egen. Jeg turte til og med å bytte over til den splitter nye dressursalen, for nå var hun en hest igjen..
Det gikk fremover for hver dag, hun ble sterkere og mer stabil i sin gange. Sviktingen i bakbeinet kom sjeldnere og sjeldnere, og jo mer hun ble trent jo roligere virket det som hun ble. På samme tid som alt dette skjedd gikk jeg fremdeles på folkehøgskole. Det vil si at vi hadde ferier slik som andre skoler. Påskeferien var den siste og lengste ferien vår på våren før skoleåret skulle ta sin ende. Jeg var hjemme i en uke, jeg viste at både Queen og Mini Me (hesten min) var i trygge hender. Da jeg kom tilbake skulle jeg oppleve noe merkelig, noe som skulle knytte båndene våre sterkere enn noen gang. Queen var potte sur på meg da jeg kom tilbake fra ferien min. Hun snudde seg vekk fra meg og la på ørene, det tok riktig nok ikke lang tid før jeg klarte å smiske henne til å snu hodet sitt til meg, og i det øyeblikke viste jeg at vi var tettere enn noen gang. Det var som hun var sint fordi jeg hadde forlatt henne, men gleden over at jeg var tilbake var enda større. Det er kanskje rart å forstå hvor stor personlighet en hest har, igjen er det kanskje lettest å sammenligne de med hunder som mange av oss har i hjemmet vårt. Jeg personlig får en mye sterkere tilknytning til hester enn hunder, ja selv min kjære Tyra som jeg har bodd med i 3 år. Dette er fordi jeg forstår hestens kroppsspråk bedre, og bruker dette selv i trening med hester. Jeg vet lenge før hesten sparker om den kommer til å sparke, jeg vet når det er trygt å gjør noe som kunne vært utrygt om jeg hadde gjort det på feil tidpunkt. Derfor var jeg aldri redd for denne hesten som sparket og bet en hver som kom henne for nær, derfor er jeg ikke redd for et dyr på 600 kg. Når jeg er med hester har jeg også evnen til å styre mitt temperament eller sinnstilstand om du vil, (for å være ærlig – det er kun sammen med de jeg klarer dette, kanskje ikke så rart jeg kaller hester psykologer). Hester har en enorm evne til å lese ett menneskets kroppspråk, er vi redde blir hesten på vakt etter hva som er farlig – husk, de er et flykt dyr. Ved at jeg kan roe ned min egen puls gjør også at hesten kan føle seg trygg om den har satt meg som sin leder eller alfa.
Det gikk ikke en dag uten at en av ridelærerene våre kom bort til meg og godsnakket om at jeg burde kjøpe denne hesten, Queen’s Diamond. Jeg skulle få et godt tilbud for henne, for de kom ikke til å selge henne til noen andre. “Det er for farlig å selge henne til hvem som helst, for at hun skal overleve må du ta henne” Hvordan kunne de si noe slik – tenkte jeg, samtidig som jeg viste at det stemte. Hesten måtte ha en eier som hun var trygg på, og hun måtte ha det godt på alle mulige måter. Man tenker kanskje at det ikke er så vanskelig å finne et slik hjem, men hennes marginer for hva som er bra og ikke bra var små. Hvis eieren ville vært litt redd vil hun bli alt for mye hest, hvis eieren ville vært litt for streng vil hun ta igjen.
Jeg takket nei, jeg hadde jo Mini Me. Skoleåret var slutt og jeg reiste hjem med spranghesten min.
Sommerferien var lang. Jeg klarte ikke slutte å tenke på Queen. Jeg prøvde å sette alt i perspektiv, finne ut hva som var rett og gjøre. Queen hadde vist en fantastisk fremgang og side av seg selv. Vi passet sammen på et merkelig vis. Mini var min andre hest, og vi hadde aldri oppnådd den samme kontakten som jeg hadde med min første hest, Maundy’s Girl – min unike hest som måtte avlives i en alder av 6 år. Jeg kjenner tårene kommer bare ved å tenke på henne. Jeg viste at Mini var en hest som ville trives selv om hun ikke var hos meg, hun var en enkel og glad hest på mange måter. Jeg hoppet i det. Solgte Mini og reiste tilbake til Hurdal med BT som kjørte med hestehengeren.
Jeg hadde snakket med eieren av stallen jeg skulle ha Queen på. Fortalt henne om hvordan hun hadde vært, det var jo ikke sikkert hun ville ha en slik hest på stallen, men siden hun er den tøffeste og flinkeste hestedama jeg kjenner var jeg egentlig ikke redd for at hun kom til å si nei. Jeg fortalte om hesten og hun spurte meg med et skjeft øyebryn: “Hun er vel ikke tilfeldigvis etter Zalmiak Firfod?” Hææææ!? Hvordan kunne hun gjette det? “Jeg tenkte det på grunnlag av temperamentet hennes og at hun var en norsk varmblod ridehest” Sa hun og lo. Hennes beste konkurransehest er også etter samme far, og ja jeg kan vel egentlig si jeg kan se søskenlikheten selv om de er veldig forskjellige.
Men fra den dagen Queen kom på stallen, var det som hun blomstret. Hun hadde kommet hjem til en ny sjanse, bare det fikk henne ti hakk roligere. Alikevel ønsket jeg å få svar på så mye, en veldig god venninne av meg hadde fortalt at hun hadde brukt en dyretolk på sin hest. Jeg synes det hørtes helt vanvittig ut, men så bestemte jeg meg for at jeg ikke kan dømme noe den ene eller den andre veien før jeg har testet det selv. Jeg kontaktet den samme dyretolken hun hadde fått sine utrolige svar fra og håpet at dette kunne gi meg svar på noen av mine spørsmål.
Pling – svaret fra dyretolken lå i mailen min
Fortsettelse følger..
Forsett og lik innleggene, i bunn ved å trykke på “liker-knaååen”, om du finner det interessant å lese, det gir god tilbakemelding til meg <3
Hun setter seg oppgitt i sofaen. Hun slår seg mot pannen – hvorfor klarer jeg aldri å bli helt ferdig med deg! – tenker hun. “DU ER EN PEST OG EN PLAGE!!!” skriker hun ut og kaster seg ned på et fjell av myke tekstiler i sofaen. Vidre mumler hun “du er så kravstor, du forlanger så mye hele tiden. Først det ene og så det andre, og neida, det er ikke nok med det. Du kommer alltid med det tredje, det fjerde og det femte også, før du maser på meg om å starte med det ene og det andre igjen”
“Tar jeg ikke tak i deg hver eneste dag er du som dråpen som får det til å renne over kanten. Og orker jeg ikke bry meg i det øyeblikke er du frekk nok til å stikke av og forplante deg i hele huset. Som en liten pest er du, med sympotomer gir varme i hodet, hjertebank, irritasjon, kaos og rot.”
Hun har forlatt sofaen igjen, bestemt seg for å ta i et tak.
Hun må ta noen runder i huset, mens irritasjonen bygger seg opp. “Også så kravstor du skal være – først må jeg sortere deg sammen med samme rase, før jeg oppgitt slenger deg inn i vaskemaskinen. Takk gud for at den jobben gjør seg selv etter jeg har fylt på litt såpe og trykket på noen knapper. “
Pip pip pip, hører hun og forsetter mumlingen: “Så krever du å komme deg ut av vaska lenge før jeg har lyst til det. Men hører jeg ikke på deg begynner du å produsere en ufyselig lukt og da må jeg starte forfra.” “Jeg tar dere litt forgitt, bare fordi jeg synes dere er for storforlangen. Det er kun overklassen som får særbehandling i dette hus, ull og silke heter de. Dere andre stakkars får ta dere en ny runde i en varm trommel for å tørke.”
Mens hun står over tørkestativet med overklassen, sier hun spydig: “Jeg liker dere ikke ikke noe bedre selv om dere er ekslusive. Tvert i mot, jeg synes det er gørr kjedelig å henge dere pent over en snor.”
Det piper igjen, mens mumlingen fortsetter: “Og som om jeg ikke har gjort nok allerede? Neida. For neste vask er klar til tørk, tørketrommelen er fremdeles full. Det er fint når dere ligger der med døren igjen, for da synes dere ikke. Men siden neste vask snart starter produksjonen av den ufyselige lukta må det gjøres noe med dere.” Hun bærer de tørkede klærne og kaster de i sofaen, hun kaster seg over de myke tekstilene igjen, denne gangen sitter hun nesten fordi haugen av nyvaskede, tørkede klær har blitt større. “Man skulle tru jeg likte å brette dere, jeg som har brettet så mye klær i klesbutikk, men her i hus får jeg ikke så mye som en krone for arbeidet”
Klærne ligger stablet i hauger, det eneste som ikke er brettet er de 6 sokkene som ikke har en partner. “trenger seriøst den vaskemaskinen mat for å gjøre jobben sin? Hvor blir det egentlig av disse sokkene som aldri har en partner?” Sier hun mens hun kaster sokkene i en balje som snart renner over den også av enslige sokker.
Jobben er gjort, endelig kan hun legge vekk irritasjonen over klærne. I det hun setter seg i sofaen fri for alt av tekstiler utenom de som faktisk hører hjemme i en sofa legger hun merke til at sidesynet vil irritere henne for mye til å kunne slappe av. Alle klærne som er brettet ligger på bordet. “Kunne jeg ikke i det miste hatt en liten hjelper som kunne bært dere opp og lagt dere pent i skapet?” Men det har hun ikke så hun løper opp og ned trappene med bunkene sine og tenker hun får ta det som en treningsøkt, til slutt er det bare en haug igen,
“Shitt eller, dere legger jeg på gjesterommet, jeg gidder faktisk IKKE å finne frem strykebrettet nå.. Gud så kravstore dere er!”
….
Trykk på liker klappen i bunn av innlegget om du liker innlegget for å gi tilbakemelding til meg om hva som er underholdende på bloggen. Og husk: Du er ekstra kul om du deler ^^,
I dag har jeg en slik dag der jeg føler at jeg bare kan gjøre alt fordi jeg har overskudd til det. Rart hvordan jeg kan føle det fra morgen av. Jeg håper bare jeg holder meg i denne formen til jeg skal legge meg for kvelden igjen. Jeg var å trente Queen i går kveld. Var ikke ferdig i stallen før klokka var passer halv ti på kvelden, og da jeg skulle gå til bilen merket jeg at synet beynte å forsvinne. Heldigvis ser jeg så mye at jeg kunne kjøre trygt hjem, men siden det er første steg når jeg får migrene var det bare å proppe i meg litt medisiner da jeg kom hjem og gå opp å legge meg. Da klokken var 23 løp jeg ned og kastet opp. Jeg gjør alltid det når jeg får migrene, jeg leste en gang at smertestedet ligger så nært kvalmesenteret i hode og derfor er det mange som kaster opp når de får migrene. Heldigvis blir jeg alltid bedre etter jeg har kastet opp så jeg var overlykkelig over at anfallet bare skulle vare i en og en halv time, det trur jeg må være rekord. Jeg blir totalt handlingslammet med migrene, må ligge i en mørkt rom mens skallen sprenger. Og når den går over får jeg rett og slett et overskudd fordi det er så fantastisk å ha et hode som ikke sprenger bort alt av andre tanker. Jeg har alltid “hangover” av migrenen dagen etter, slik at det dunker intenst om jeg bøyer hodet ned. Men det er mye jeg kan gjøre uten å stå med hodet i bakken, så jeg håper jeg får frem symaskinen i dag. Har litt stoff som jeg ikke er ferdig med ^^,
Tja, nok og meg og migrenen min
Jeg ville bare takke alle dere som har engasjert dere i julekalenderprosjektet mitt. Det virker som det er stemning for dette og jeg har allerede mottatt en rekke mail om tips og triks. Så denne kalenderen må jo bare bli bra!! Så utrolig gøy 🙂 Jeg gleder meg til å sette i gang.
Et ord som går igjen om dagen er DIY – do it yourself. Jeg elsker det ordet, for jeg synes det er så bra at så mange har tatt opp interessen av å lage noe selv for så å dele sine ideer og inspirasjon til andre. Det finnes jo ikke grenser for hva man kan lage, og sammen kan vi vise hverandre.
Jeg har lyst til å lage en kalender her på bloggen i desember som inneholder DIYprosjekter. Et innlegg hver dag fra 1 desember til 23 desember med forskjellige juleforbredende DIYprosjekter. Innleggene kan inneholde alt fra hjemmmelagde julegavetips, til dekorasjoner og kakebakst som er relatert til julen, dette håper jeg kan være med på å gjøre julen mer kreativ for mage.
Grunnen til at jeg nevner det nå, over en mnd i forkant, er fordi det krever en del arbeid fra min side med ideer og tilbreding. Og så kom jeg på at det hadde vært utrolig moro å hatt med dere. Derfor spør jeg nå om dere har et DIY prosjekt som kan passe til en gave eller en dekorasjon. En gave trenger jo ikke være preget av julen, men bare noe som er hyggelig å kunne gi bort til familie og venner.
Så om du har et DIY prosjekt å dele, send det til meg på mail: [email protected] – om du har blogg selv, send meg gjerne en link til ditt DIYinnlegg. Eller dere kan komme med forslag. Om jeg velger å ta med ditt DIY-prosjekt kommer jeg til å dele bloggadressen din eller Instagram-kontoen din om det er ønskelig.
… fra september til mai – skjerf så klart. Jeg vet ikke med dere, men så fort september måneden er kommet synes jeg det er helt fantastisk å krype inn i en stor genser og surre et stort skjerf rundt halsen, høst! Jeg fryser så lett, og blir jeg kald i nakken blir jeg stiv i hele kroppen. Så BT ler jo godt av meg når det kommer til skjerfsamlingen min. “Du har ikke nok skjerf eller?” Spør han, sannheten er vel at jeg aldri kan få nok. For skjerf er min accessorize 3/4 av året og da er det så fantastisk å ha flere farger å bytte på med etter humør og antrekk.
Det er jo ikke første gang disse nydelige skjerfene er på bloggen og de er fremdeles fra buyhelse. Jeg har fått tilsendt et par nye av høstets farger. Og grunnen til at jeg vil vise dere disse skjerfene er fordi de bare er helt fantastiske, i tillegg til at jeg har en rabattkode til dere om dere ønsker dere et nytt skjerf. De er jo relativt like acne-skjerfene, men etter hva jeg har hørt av erfaringer fra andre er at acneskjerfene nupper lett. Disse skjefene er laangt billigere. Jeg har brukt skjerfene fra buyhelse nå i lang tid, og når jeg mottar et nytt så er de gamle like fine som de nye. Med andre ord holder de seg utrolig godt.
Skjerfene er laget i 100% lammeull, måler 60cm x 180cm, kommer i de nydeligste farger og er helt utrolig myke og varme. Dere kan se hele utvalget HER
Det lysegrå skjerfet, har en helt utrolig deilikat nyanse. Hanskene jeg har på meg på bildet er også fra buyhelse. Dette er ullhansker med touch slik at man slipper å ta av seg på hendene om man skal sjekke mobilen.
Jeg kom på at jeg har glemt å vise to jumpsuiter jeg har sydd til jentene for en liten tid tilbake. Selv om jeg har brukt det samme mønsteret på disse som de andre jumpsuitene jeg har sydd så er de alikevel så annerledes fordi jeg har brukt et annet stoff enn bomull på underdelen. Et mykt jersey stoff i rosa og lilla. Jeg har lyst til å vise dere at man kan lage så mange ulike plagg av et mønster bare ved å gjøre noen små små justeringer. Har du for eksempel et mønster til en heldress, kan du lage den i fleece og du får en utenpådress, lager du den i et jerseystoff har du en onepice til innebruk og syr du den i flannel har du plutselig en pyjamas. Selv om mønsteret er likt er resultatene forskjellige og passer til hvert sitt bruk. Likt som at du kan endre på plaggene ved å sy på bånd, en sløte eller en strikk som stammer inn plagget ved midjen for eksempel.
Høsten har kommet så vi trekker inn i husene våre og tenner stearinlys. Jeg har lyst til å oppfordre dere til å prøve å sy deres første plagg eller fortsette med syingen til dere som har turt å gi det en sjanse. Det er utrolig moro når man kommer i gang. Jeg pleier ofte å si: det verste med å sy er å komme i gang, altså å ta frem symaskinen. Når det er gjort kommer dere til å bli overrasket over hvor enkelt det faktisk er om du har et mønster å følge. Jeg har delt noen mønster under SYOPPSKRIFTER. Så dette er dagens sytips til dere: Kjøp et mønster/ eller finn frem et av mine gratismønster, bukse, en kjole, en heldress, hva som helst og lek deg med det, lag noen små endinger som gjør det om plagget til ditt unike plagg.
Om du deler plagget ditt på instagram må du gjerne tagge meg eller skrive #skolissykrok under bildet, da ser jeg hva dere lager og det er såå gøy <3
Min instagram er forresten: SPEILTVILLINGENE – til dere som ikke viste det
