Jeg har en indre visjon om at jeg skal være mine barns bestevenn! – og det for alltid! Ja, jeg vil være bestevenn nå, og jeg vil være bestevenn om 30 år. 

Men ungene og jeg har det rareste bestevennforholdet jeg har vært borti!
For hadde mine bestevenner dyttet til maten jeg hadde stått en halvtime og en time og kokkelert til dem mens de sa “æsj” med sur stemme – Hadde de sagt “IKKE” som en giftig slange i det jeg rakte de jakkene sine på vei ut døren- Hadde mine bestevenner prøvd å krangle med meg for at de bare fikk to kjeks og ikke hele pakka- Hadde mine bestevenner lagt seg ned på gulvet og hylt om jeg spurte om det var på tide å komme seg i seng, eller lagt seg ned på bakken og sprellet om jeg sa de ikke kunne kjøpe den fine genseren i butikken- hadde mine bestevenner blitt sure for ikke å få kjole når jeg hadde kjøpt en nydelig genser til dem i pressang- hadde mine bestevenner kalt meg “dumming” om jeg hadde sagt at vi det ikke var lov til å helle vann utover hele baderomsgulvet- hadde mine venner i det hele tatt helt vann utover hele baderomsgulvet for moro – vel, da hadde de ikke vært mine beste venner. Tvert i mot, jeg hadde mislikt dem som pesten. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Se bare for dere den bestevennen som hadde vært uenig i alle dine gode forslag, og satt seg fullstendig på bakbeina når du selv hadde kommet på den geniale planen for å finne på noe skikkelig kult sammen.. Jeg ser de for meg, mine beste venner altså. Og takker det som takkes kan for at de både er høffelige, svært takknemelige og alltid i strålende godt humør.. For hadde mine bestevenner vært i nærheten av mine barn, så hadde jeg kastet de på dør lenge før de ble venner av meg. 

Det er vel bare å innrømme for meg selv, at bestevenn ikke er min tittel. Ikke til mine barn i allefall. Jeg er mamma! Og det forholdet ser ganske allerledes ut, fordi jeg er den som alltid skal si stopp og nei. Jeg er den strenge, og den teite. Ja, selv når jeg skyver alle mine behov til side, for å gjøre det så hyggelig og moro som det er mulig for mine barn, så kan jeg bli møtt med den største utakknemlighet. Det svir ja, men så biter jeg det i meg, for jeg gjør det jeg skal – det jeg må. Være en mamma som setter grenser, selv når de grensene er skikkelig kjipe.

Hedigvis, så misliker jeg ikke mine barn som pesten. Og det er vel det som skiller mor – barn – forbindelsen fra et bestevennskap. Jeg forguder de, jeg elsker de, jeg ånder for de – i hvertfall alle øyeblikk med noen minutters fred i heimen, og ja, når de sover, da forsvinner alle diskusjoner og krangler, som dug for natten. Og jeg setter i gang med å elske de som om de var oksygenet i blodet mitt – en kjærlighet så forbaka høy at uten dem ville jeg råtnet og tørket bort som en bortgjemt drue i sommersommen. 

/ Mamma altså, ikke bestevenn ! 

– Speiltvillingene på Facebook –