Et innlegg med et sterkt budskap. Et innlegg med harde meninger.
I fire dager har jeg latt innlegget ligge på toppen, innlegget som har engasjert kvinner og menn, innlegget som har bragt fram vonde følelser og sinte følelser.
Innlegget: ” Ikke likestill meg med pappaen “
Vi bærer på delte meninger, og alle av dem er viktige. Mange er enige, andre sterkt i mot. Det skal være rom for alle, og kun ved å tørre å rope ut, så vil vi kunne lese andres verdier, andres meninger, og til slutt kalkulere det hele sammen til et svar. Svaret trenger ikke være likt for alle, men svaret blir sterkt for deg, slik at du kan stå sterkt i den troen du mener er rett.
Jeg skulle ønske jeg var mye tøffere, jeg skulle ønske jeg turte og rope ut langt oftere enn jeg gjør. Dessverre blir det sjeldent, for den som roper først er også den som får de hardeste meningene tilbake. Selv får jeg alltid vondt i magen, i det jeg publiserer en mening som andre kan bli provosert av. Jeg er livredd for kommentarene som kommer i retur, hver lille celle i meg sitrer og venter på den ene kommentaren som går fra å være saklig kritisk til å bli personlig krenkende.
Allikevel kjennes det ut som en flamme i meg tenner de gangene jeg tørr å si i fra. De gangene jeg våger å starte en diskusjon. For finnes det egentlig noe viktigere enn å tørre å si i fra når man føler at noe er galt?
Mine stemme teller, din stemme teller, og nettopp derfor må vi vel tørre å si i fra!
TAKK for det store engasjementet, takk for all støtte, takk for at dere tok dere tid til å lese, takk til alle dere som delte mitt budskap videre.
Foto: Ada Marlene Vrolijk
– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
Takk Stine, for at du sier ifra om dine meninger. Jeg er helt enig med deg i permisjonsfordelingen. I vår familie er det også vanskelig for mannen å ta permisjon, siden han er selvstendig næringsdrivende. Så jeg har tatt ulønnet for å få lengre tid med sønnen vår. Men er jo ikke slle dom har mulighet til det. Ja til full frihet i fordelingen!
eg er enig med deg og pbliserte noe lignende på FB,men det ble en krangle mellom meg og to venner. Han mente at menn er likestilte og kan gjøre alt..han har oppdradd datteren sin……hun andre mente alle kjerringer er bitcher.og har ikkje engang barn..så eg måtte bare slette hele tråden. Spesielt når de anklaget MEG for å være feminist.da lo eg og sa det er dere som er feministene her.dere mener vi er LIKE….det er feminisme…..eg mener at vi har likeverd,men ikkje er helt like og burde feire forskjellene,men det ble så betent og eg kjente eg ble irritert fordi de dro kranglene ut over andre ting enn de første månendene i barnest liv……teit.men tydelig betent tema…eg orker ikkje bidra til mer irritasjon, eg har ikkje babyer eller småbarn lengre så for meg er det irrelevant,men alikevel føler eg jo at eg har lov å mene noe..men nei.tydeligvis ikkje 😀