Det er ikke rent sjeldent jeg undrer, undrer over hvordan det er å være et av mine to barn, som er så sterkt forankret i hverandre. Tvillinger, eneggede tvillinger. Enn så mange ganger jeg skriver om det, slutter aldri tankene å spinne, slutter aldri spørsmålende å svirre. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi har vært igjennom det faktum at som eneggede tvillinger, så skal man i utgangspunktet bli skapt som et barn. Det var én sædcelle som smeltet seg sammen med ett egg, og så begynte det å vokse. Så skjedde det en delingsfeil, og det som skulle bli til et lite embryo, ble til to embryoer som vokste side om side. 

Jeg er ikke i tvil om at tvillinger som deler et tilnærmet identisk DNA med sin søster eller bror har en tilknytning til hverandre som vi andre bare ikke kan fatte, selv ikke en tvillingmor. De hører sammen, fordi de i utgangspunktet skulle vært som smeltet sammen til ett. 

Men selv ikke eneggede tvillinger har likt fingeravtrykk, og heller ikke 100% likt DNA slik man lenge trodde. Det er noen bitte små forskjeller, og de forskjellene gjør at selv om de to barna som skulle vært skapt som den samme, og vært helt like, er forskjellige. 

Det er bare det at forskjellene er godt gjemt og nesten helt usynlige for de som ikke kjenner dem svært godt. Jeg vet alltid hvem som snakker, selv om jeg ikke ser hvem av dem det er. Det er fordi de har forskjellige stemmer, og forskjellige måter å snakke på. Men det er bare ørene mine og farens med som virkelig har evnen til å oppfatte det. 

I en gruppe er de likere enn noen andre steder, for sammenlignet med de andre barna er de to helt identiske. Så i en barnehage er det faktisk vanskeligere å kjenne de rett, for likhetene der overskygger de små forskjellene som er. 
I barnehagen lærer de seg til å se hvem som er hvem, for det vil alltid være en liten forskjell, men at de to har forskjellige stemmer, det drukner i havnet av de andre stemmenene. At de to snakker på ulik måte er umulig for andre å høre. 

For sammenlignet med andre barn, er de to helt like. De har helt forskjellig personlighet, men det synes ikke i en gruppe med flere barn, for i den gruppen av forskjellige barn, så har de eneggede tvillingbarna veldig mange felles interesser sammenlignet med de andre. 

Så det overrasket meg da barnehagen fortalte at de måtte se for å hvite hvem som pratet, og det overrasket meg at de så på dem som to  så like jenter. Men så forstår jeg, for de små nyansene jeg kan se her hjemme fordi jeg bare har de to å sammenligne hverandre opp i mot, er ikke mulig å se på samme måte blandet med 17 andre barn i en gruppe. 

For i den gruppen så er eneggede tvillinger så godt som identiske

– Speiltvillingene på Facebook –