I dag våknet jeg altså til lukten av nytraktet kaffe, og ikke av barn eller vekkeklokke!? Hva er det som skjer? Alle mine bønner har blitt hørt.
Jeg listet meg så stille som det er mulig å liste seg i et gammelt hus som knirker her og der, for neimen om jeg skulle vekke de to skjønnhetene. Da jeg var kommet forbi det kritiske vekkestedet til jentenes barnerom fortsatte jeg vidre ned trappen i full gallopp. Jeg sprang til kjøkkenet hvor min samboer hadde etterlatt nytraktet kaffe bare til meg. Jeg sjenket meg en full kopp, tok to sjokoladebiter fra skapet og skyndte meg til stuen der jeg satte meg ned å jublet et lite: “YEES! Jeg rakk det!”
Jeg fikk 15 minutter egentid før barna våknet, så klart måtte det feires med sjokolade!
Det er lillelørdag, og jeg kan ikke huske sist jeg var så spekket med energi!
Til motsetning fra i går morges hvor jeg hadde sovet dårlig hele natten og våknet opp til grettene barn som startet å mase før jeg fikk lukket opp øynene, så skulle jeg nesten ha trodd at mine barn tok en tur innom bloggen og leste innlegget jeg skrev i går.
I dag våknet jeg først av at Otilie kom krabbende opp i sengen 5 minutter på 7, og med et stort smil om munnen sa hun faktisk “GOD MORGEN” og ga meg en bamseklem før hun la seg under dynen og slappet av sammen med meg. Klokken 7 presis kom Olivia inn med favnen full av bamser og hun også startet dagen med “GOD MORGEN” og et smil som fikk meg i så godt humør at all trøtthet forsvant som dugg for natten. Og da jeg kom ned på kjøkkenet sto det nytraktet kaffe på kannen til meg! Jeg skulle nesten tro jeg hadde bursdag med barn og mann som ga det lille ekstra for at min morgen skulle bli så perfekt.
Rett før jeg leverte i barnehagen, ble jeg nødt til å stoppe opp, snu meg til jentene og si: “Takk, for en flott morgen vi har hatt. Kjenner dere hvor deilig og hyggelig det er når vi samarbeider så godt?”
For i dag var det ikke en eneste sur mine på morgenkvisten, og de to treåringene klarte til og med å kle på seg selv – noe de så klart får helt fint til om de bare vil det selv, men som oftest har de ikke har spesielt lyst til det om morgen og istedet legger de seg ned på gulvet og sutrer: Jeg klarer ikke..
På vei til trening satt jeg å smilte til meg selv mens jeg digget til den veldig høye musikken jeg satte på i bilen.
Det er veldig mye som virker inn på om vi har overskudd eller ikke, i natt har jeg sovet uten å våkne en eneste gang og barna og mannen var ekstra omtenksomme på morgen – det er helt klart viktige faktorer for at jeg får et stort overskudd. Men trening og mat er også nøkkelen til hvordan jeg føler meg.
Nå har jeg trent så lenge og så ofte at treningen har blitt en del av livsstilen min, og selv om jeg ikke tilfører noen tilskudd for å få mer ut av treningen så er mat en viktig del av hverdagen og treningen. Jeg har flere ganger vært så matlei at jeg har droppet å spise, og heller tatt meg en remse med melkesjokolade. Det er jo ikke en spesielt sunn vane og ha, men til tider kan jeg få følelsen av at det ikke finnes noe godt å spise utenom middagene.
Nå derimot er jeg i en periode hvor jeg føler det ikke finnes grenser for gode måltider. Jeg spiser frokost, lunsj og kveldsmat med følelsen av at jeg spiser desserter dagen lang. Nettopp derfor har jeg lyst til å dele tre forslag med dere – for jeg er sikker på at det er flere enn meg som føler at mat ikke smaker noe særlig fra tid til annen.
Det jeg spiser skal være godt, men samtidig sunt – og hva er vel ikke bedre enn det?
– Kaldt, varmt, søtt og syrlig –
Denne deilige frokosten spiste jeg i går og består av:
150 g mager vaniljekesam
100 g frossen skogsbærblanding
Topping på denne var: kornblanding, tørket frukt, og litt kokos
De frossene skogsbærene varmer jeg i en kjele til jeg får et tykt og varmt syltetøy som jeg heller over den kalde Kesamen. Det smaker som en nydelig dessert, gir god metthetsfølelse og er et måltid på under 250 kalorier.
Jeg vil vise dere en liten sammenligning jeg har gjort. Mitt favoritt-kjøpebrød var lenge Aplebrødet til Jacobs Utvalgte, derfor bruker jeg det som sammenligning med en brødskive, selv om det så klart er store variasjoner på brød, så sjekk det gjerne ut på næringsinnholdet på det brødet du spiser.
Til sammenligning: 100 gram alpebrød (tilsvarer 2 skiver) = 264 kalorier. 100 g mager Kesam = 88 kalorier.
Med smør, ost og skinke kom brødskivene mine på 550 kalorier.
Da er det er ikke så vanskelig å velge sunnere, eller kunne spise mer med god samvittighet. Jeg mener ikke at vi skal slutte å spise brød, men det er ganske lett å lage noen variasjoner.
Grøt med sjokolade
havregrøt
en halv proteinbar av sjokolade
en rute revet mørk sjokolade
tørkede tranebær
Dette var gårsdagens kveldsmat, og selv om jeg spiser sunt, så vet jeg hvordan jeg skal klare å kose meg, og få puttet litt sjokolade inn i matkosten 😉
Havregrøt lages etter anvisning på pakken, jeg skjærer opp baren i biter, river over litt mørk sjokolade og strør noen tørkede tranebær over.
Resultatet er et mettende måltid på ca 300 kalorier, som inneholder mye protein og andre gode næringsstoffer.
Cottage Cheese & Berries
Her er dagens lunsj, og den er så utrolig rask og smelle sammen, samtidig som det er så himla godt!
Plutselig var lydighetskurset jeg har gått med Tyra over. Kurset har vart i 6 uker, med en trening i uken. Jeg hadde lenge tenkt på å begynne på kurs, men det var søsteren min som fikk sparket meg bak, da hun for 7 uker siden fikk en ett år gammel engelsk staff.
Den største årsaken til at jeg ville begynne på hundekurs, var at jeg trengte trening rundt andre hunder. Etter at Tyra har blitt angrepet noen ganger av små hunder har hun med tiden utviklet en usikkerhet i møte med nye hunder. Hun har reist bust og vist dominans ved å løfte halen og stålsette blikket på møtende hunder. Det er ikke akkurat en utvikling jeg syntes var veldig hyggelig, så jeg tenke at et hundekurs måtte være den beste måten å trene tilbake den trygge hunden som ikke trengte å tøffe seg ovenfor andre.
Jeg ser allerede nå at jeg har brukt feil metoder når jeg har prøvd å irettesette gal oppførsel, fordi jeg har snakket til en hund som ikke har hatt et snev av fokus på meg. Og der lå kilden til problemet. Tyra er lydig som dagen er lang, så lenge det ikke skjer noe av unormal interesse ett annet sted. Men når noen kommer på besøk, eller når hun ser noe annet av stor interesse som en annen hund så flytter hun fokuset og blir fiksert. Jeg har sagt: Hun blir så glad at hun mister seg selv. – men sannheten er at stressnivået skyter til himmels, og hun klarer ikke å lese signalene rundt seg fordi hun er så oppsatt på å hilse og snuse på mennesket/dyret vi møter. Når stressnivået blir for høyt, så klarer hun heller ikke å se signaler til en hund som ikke vil bli hilst på ved at hun buser seg på.
Fokus – er nøkkelen til det gode samarbeidet. Til høyre for meg på bildet under, er det minimum ti hunder fra kurset før oss, men ved at jeg er tilstedet i øyeblikket og jobber med min hund så kan dere se hvor lite spennende det faktisk er at det er ti hunder bare noen meter i fra oss.
La meg bare demonstrere hvor kult det er. På bildet under ser dere at så fort jeg skifter fokuset bort fra Tyra, og til min søster som spør om noen kamerafunksjoner, så ser dere at Tyra også skifter fokus og lurer på hva som skjer.
Det er så klart helt ok, for hun skal få lov til å kikke på fugler, mennesker, trær og andre hunder, men i det jeg gir en beskjed må hun være på det nivået jeg er og følge de signalene jeg fører. Bare slik kan hun beholde sin indre ro, og ikke la stress overta kropp og instinkt.
Og i det sekund vi er på samme bølgelengde så er det ikke mange forstyrrelser som kan ta vekk fokuset vi har på hverandre. Det var først da jeg kjente hvor viktig kontakten mellom oss var, at jeg skjønte hvor gøy og lett det var å jobbe sammen.
Om bare noen dager fyller Tyra 6 år, hvilket betyr at det aldri er for sent å starte og trene hunden sin. Vi ser frem til et nytt kurs som starter allerede til neste uke, så nå går vi fra kursgruppe 1 med hverdagslydighet, til kursgruppe 2 med aktivitetskurs!
Tirsdager er uten tvil blitt Tyra sin favorittdag i uken.
Det var faktisk en gang, da jeg våknet av vekkerklokken og gikk ned for å drikke en kopp kaffe før ungene sto opp… Det er så klart historie i dag. Den “rolige” morgenen starter gjerne i stedet på denne måten: Før klokken har slått slaget 07:00, står det ett eller to barn ved siden av sengen og sier: “MAMMA! Kan vi gå ned!”. Hver gang får jeg lyst til å snu meg rundt og late som jeg ikke hører et kløyva ord, men i stedet mumler jeg: “Det heter: God morgen”.
Det er et mas uten like, hyl og skrik om jeg ikke spretter opp, og når tre jenter blir morragrettene på samme tid, er det ikke akkurat noen god stemning i hus.
“KAN VI GÅ NED!” “MAMMA! KAN VI GÅ NED, DET ER MORGEN!” “MAAAAMMAAA!” “DU MÅ STÅ OPP!”
“GÅR DET IKKE AN Å SLAPPE AV LITT? JEG REKKER IKKE ÅPNE ØYNENE FØR DERE MASER! VEKKEKLOKKA HAR IKKE EN GANG RINGT OG DERE KLARER Å GÅ NED TRAPPA PÅ EGENHÅND!”
Jeg tror jo så klart at det er et engangstillfellet at jentene står opp så tidlig som 6 og halv 7 – det til tross for at de har gjort det i et halvt år. Hvilket betyr at jeg ikke har endret min egen vane med å legge meg litt for sent, og alt for sent til å stå opp kl 6..
Men søvn, hva er vel det igjen? Denne natta våknet datteren min klokken 00:30, selv hadde jeg ikke mer enn så vidt rukket å sovne. Hun ville ikke sove videre hos seg selv, og snek seg under dynen min. Jeg var for trøtt til å gjøre noe som helst med det, selv om jeg allerede da visste at jeg ville få en helvetesnatt. Tre mennesker i en 150 seng, er og blir alt for trangt. Denne natta lå jeg i tillegg i midten.
Klokken 3 våknet jeg panisk fordi jeg satt fast. Det alt for lange håret mitt lå under hodene til samboeren min og barn mitt, slik at det ikke var mulig å rikke hodet en cm til siden uten at det rev i skallen på meg. Jeg lå på ryggen, og datteren min brukte meg som en koseklut med hode på den høyre skulderen min, og en arm over brystet mitt. Samboeren min brukte meg som en pølsepute for gravide, der han lå på siden med et bein krøllet over underkroppen min og en arm som holdt godt fast om overkroppen min.
I en våken tilstand hadde jeg elsket å få så mye oppmerksomhet fra to mennesker jeg er så glad i, men i drømmeland føltes det mer ut som en kveleslange hadde kveilet seg om kroppen min, klar for å sluke sitt bytte etter å ha kvalt meg…
Jeg ble allikevel liggende der i klaustrofobien min, uten å dytte vekk de to som brukte meg for selv å ligge behagelig. Bedre med en sliten mamma enn ett våkent barn og en trøtt kjæreste i tillegg, tenkte jeg og begynte klokken halv 4 om natten å dagdrømme om kongefrokosten jeg skulle lage til meg selv for å snu en uperfekt start på dagen til en ganske mye bedre!
Jeg gleder meg til jentene tenåringer. Da skal jeg stå opp klokken 6 om morgen, gå inn på rommet deres, og rope: STÅ OPP! DET ER MORGEN! JEG ER SULTEN!!
Er det ikke rart, at det som ligger rett foran oss, til tider kan være så vanskelig å se?
Den koster ikke en krone, og den tilbyr muligheter fra helt nord i Norge, til så langt sør i Norge man kommer. Langs hele det lange landet vårt så ligger den, med ulike muligheter og utseende. Jeg snakker om naturen, og hva den har å tilby.
… Tvert i mot: Det er et ansikt, det er en kropp – som viser ren skjær lykke, med et smil så ekte at det skinner igjennom skjermen, og et hopp bare fordi tyngdekraften ser ut til å slippe taket når vi har det som best.
Også er det slik da, at hver gang, av de alt for få gangene man kommer seg ut med hele familien, så klarer vi ikke forstå at vi ikke bare gjør dette så mye oftere.
Ungene elsker livet utendørs og alle oppdagelsene som medfølger. De finner småkryp på stien, og grener til å svinge med. De trenger ikke leker for å leke, de er barn med en fantasi livligere enn Walt Disney.
Så er det kanskje litt stimete å få pakket seg av gårde, men når man treffer målet for turen der ute blant en elv som renner, et vann som skvulper, med en bakgrunnsstøy av barn som leker, og lukten av at kaffen er klar – da er det umulig å ikke trekke inn pusten slik vi har sett våre besteforeldre gjør – og bare nyte øyeblikket som gir fred til sjelen!
/ Så kommer jeg hjem og tenker, dette må vi gjøre igjen..
Hvordan vil du beskrive følelsen av å være en mamma?
Jeg ble sittende i lotus-stilling mens jeg grublet over spørsmålet, som om det skulle hjelpe meg i å tenke klarere, renere. Da jeg fikk spørsmålet, var det som en lyspære tente i meg, men i det jeg åpnet munnen for å forklare følelsen av å være mamma, så manglet ordene. Jeg lurte på om jeg kunne få ned svaret på maskin, svart på hvitt, men i stedet for en setning, rant en ordsky ut fra fingrene.
Følelsen av å være mamma er fantastisk – var det første jeg ønsket å si, men følelsen av å være mamma er som en berg og dalbane full av følelser, med opp- og nedturer, svinger og luper.
Spør du meg føler jeg så mye som mamma, at det blir overfladisk og forklarere spørsmålet med: følelsen av å være mamma er fantastisk.
Elsket, lykkelig, stolt – Tre ord som kan beskrive kjernen av hvordan det er å være en mamma. Før vi ble foreldre trodde vi en forelskelse var ekte kjærlighet, når vi blir foreldre, oppdager vi at det vi trodde var kjærlighet, bare var en liten smakebit. Vi hadde antagelig ikke valgt døden for å redde en kjæreste, men det hadde vi gjort for å redde barna våre. Den inteste kjærligheten er så brennende sterk at den til tider gjør vondt, men det å elske noen så høyt, og å bli elsket like høyt i retur, er som en daglig rus av lykke. Ordet “stolt” får også en ny betydning, for hvem skulle tro at man kunne bli stolt av absolutt alt barna våre gjør av gode gjerninger og framskritt?
Men la meg ikke glemme å dra fram den “brutale” og ærlige siden av hvordan det er å være en mamma:
De lange torturerende våkennettene kommer alltid når det passer minst, at vi var trøtte i de festlige ungdomsårende kan ikke sammenlignes med de trøtte dagene som kommer av at vi er mødre. Svaret på hvorfor man begynner å drikke kaffe som voksen, er ganske enkelt å besvare; det er foreldres dop for å holde det gående med 3 timer søvn og en hverdag som går slag i slag.
Jeg førte til og med opp møkkete, for jeg tror ikke det går en dag uten at klærne mine er møkkete, og det er ikke jeg som lekte i sandkassen, eller snøyt meg på skulderen. Enda verre var det jo med babyer i hus, da gikk jeg ikke et sted uten gulp et eller annet sted på kroppen.
Som mamma føler jeg meg glad, morsom, oppmerksom, flink og tålmodig, men jeg føler meg også frustrert, sint og irritert. Jeg er gavmild og deler av meg selv hver dag, men til gjengjeld er jeg så gjerrig på den lille egentiden som er i igjen, at ingen får forstyrre den uten at jeg har bestemt det. Jeg kan føle meg som en dårlig mamma, og jeg kan føle usikkerhet i en hel masse.
Barn gjør oss til ærligere mennesker, de drar frem det beste i oss, de drar frem det verste i oss.
Å beskrive morsfølelsen er nesten umulig, allikevel vet vi med 100% sikkerhet, at den følelesen som setter seg i brystet ved tanken på sine egne barn, den følelesen som sprer seg ut i kroppen som et varmt kjærtegn, det er det som er følelsen av å være en mamma.
Som mennesker trenger vi 10 komplimenter for å dekke over en negativ tilbakemelding – sies det og jeg tror mange kan kjenne seg igjen i det. Når det kommer til våre barn, så er verden en helt annen: Uansett hvor vanskelig dagen har vært, uansett hvor mange prøvelser, diskusjoner og krangler man har hatt med barna, uansett om barnet har fortalt deg hvor dum du er, uansett hva – så når de faller inn i drømmeland om kvelden, og vi ser inn i det fredelige fjeset, så slipper all frustrasjon fra kroppen, og tomrommet blir erstattet med en varme som brenner for det barnet vi elsker så høyt.
Er det mulig å kunne beskrive rollen som mor med kun én setning? Kanskje ikke, men jeg skal prøve:
– Følelsen av å være en mamma er så kraftfull at vi vil tilgi alt fordi kjærligheten er betingelseløs, ulikt alt annet man har kjent på før man fikk oppleve å være en – mamma.
Instagram er nok min favorittplattform, hvor jeg lett hviler øynene om jeg har 5 minutter til rådighet. Og selv om Instagram er en usann utgave av en perfekt verden, så må jeg persolig si det er ganske deilig å bare kunne falle inn i en verden med masse inspirasjon og hyggelige øyeblikk.
Selv liker jeg at profilen min inneholder hverdagsøyeblikkene, og at bildene forteller, i kortversjon, historien om mitt liv. Jeg har ikke klart å slette bilder fra da jeg først fikk IG for over tre år siden, for det finnes ingen bedre sted å mimre tilbake på de beste øyeblikkene de siste tre årene <3
På Instagram er de beste bildene samlet i en herlig blanding.
Barn er ærlige, de legger ikke skjul på noe! De legger heller ikke skjul på at det er fredag og HELG! Det feires med prinsessekjoler og en dans som om ingen andre kunne sett dem!
Hvor skjønt er det ikke å være et barn, som kan leve ut alle følelsene sine igjennom kroppens bevegelser.
Det å velge et lokale for den store bryllupsdagen er langt i fra enkelt! Det kan på en måte føles som om det er alt for mange valg, samtidig som det ikke finnes noen.
Det første vi måtte bli enige om når det kom til valg av lokale var om vi ønsket å få alt servert på stedet, eller om vi ønsket et lokale uten servering. Det tok egentlig ikke så lang tid før vi fant ut at vi ønsker å stå for serveringen selv, og det var flere grunner til det:
Jeg har foreldre som er langt over snittet opptatt og interessert i mat, som med stor glede hjelper til med de ulike rettene vi kommer til å servere i bryllupet.
Prisen blir halvert per person ved å stå for mat og drikke selv, fremfor å betale kuvertpris der mat og drikke er med som en pakke av bryllupslokalene.
På plasser med servering er det ofte stengetider for når festen må være over. Tiden fra middag til stengetid har en tendens til å virke veldig kort siden en bryllupsmiddag gjerne varer noen timer. Så et skjermet lokalet til privat leie gir oss bedre fleksibilitet for stengetider, men også tid til dekorasjoner og pynt i forkant av den store dagen.
Så er det videre, hvilken stil, hvilket lokalet og hvor på kartet?
Altså! Det er vanskelig. Her i området finnes det nok av bygninger som kan leies for en slik festelighet, men noen er et eneste “nei-nei” fordi farger og stil krasjer totalt med min, noen lokaler er for små, og andre lokaler blir for store igjen. I tillegg til det, så skal vi jo være enige om det samme lokalet også.
Valget falt til slutt på en historisk mølle, og selv om det er litt vanskelig å se for seg hvordan det kommer til å bli når det står tomt og upyntet, så merker jeg at vi har tatt det rette valget.
Mølla ligger så nærme kirken vi skal gifte oss i, at det er muligheter for transport med hest (som så klart er drømmen jeg har hatt fra jeg visste hva et bryllup var). Det er et nydelig uteområde langs bekken som renner forbi mølla, som er et stort pluss da vi skal ha et sommerbryllup og håper på godt vær. Inne ser lokalet ut som en låve, hvilket er perfekt! Vi bor selv på gård, så et låvebryllup er rett og slett det som kler BT og meg best.
Her er en liten titt på lokalet vi har valgt for den store dagen
Gjett om det kommer til å bli pyntet fra gulv til tak med drøssevis av nydeligheter!
