I går kveld ble det feiring av den flotte rottisen vår. Selv om jeg til stadighet trur hun fremdeles er valp, fylte hun hele FEM år i går! Vår lille pøbel, vår lille rare, vår helhjertede bestevenn, vår aktsomme vokter, min sorte skygge.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Kjære Tyra! 

Jeg vet du er en hund og at du ikke kan lese, kanskje er det mest for meg selv at jeg nå sitter her å skriver til deg. Det er fort å glemme å sette pris på det vi har så nært, det vi ser, føler og tar på hver dag. Det er jo heller ikke uvanlig at du kan få mer ris enn ros enkelte dager, selv om du hadde fortjent ros til alle døgnets tider, med unntak av et og annet rampete påfunn du kan finne på.

Da jeg ble kjent med deg, var du en livsglad snørrevalp, rundt 8 måneder gammel og sjef i eget hus. Du plasserte deg godt til rette i sofaen og strakk deg ut så lang du var så vi andre måtte vike plass, du reiste deg på to da jeg møtte deg i døren og veltet meg i ny og ned over ende, du tygde i stykker det som tygges kunne (hvilket ikke var så lite for en rottweiler), og du dro så jeg var stiv i armer og bein etter en gåtur.

Jeg trur jeg ristet på hodet flere enn en gang, men det var umulig å ikke bli glad i deg. Jeg ble overrasket over hvor intelligent du var, og hvor lett det var å lære deg regler. Det er som om du alltid er parat for jobb, og du suger til deg lærdom så fort at jeg flere ganger lurer på hvordan jeg fikk deg til å forstå. 

Jeg kjente på bekymringen over hvordan du ville oppføre deg med to barn i hus. Jeg beklager Tyra, men rottis har ikke det beste rykte blant hunderasene. Derfor føles det så vanvittig godt å kunne si: 

Vi kunne aldri fått en bedre familiehund. Så forsiktig, så tålmodig, så lydig – med store, med små og med pusene vi har dratt inn i hus, selv hestene ønsker du å være bestevenn med, og godt er det da at Dronninga vår er like tålmodig ovenfor deg. 

Jeg blir oppgitt når du fotfølger meg inn på do eller bort til kjøkkenet, samtidig vet jeg at jeg hadde savnet den ekstra skyggen min, tassingen fra labbene dine i takt med mine, eller den tunge sovepusten din ved føttene mine, der du hver dag er uansett hvor i huset jeg befinner meg. 

Det hender jeg lurer på hvorfor vi har en så stor hund i røytetiden (som nå), jeg får fnatt av teppet som legger seg på gulvet, men så ler jeg igjen når du hopper rundt støvsugeren som en tulling, redd og tøff på samme tid. 

Takk for at du er du, vi er så ufattelig glad i deg hele gjengen!