Les del 1: Første møte med Queen’s Diamond 
Les del 2: Queen ble mitt prosjekt 
Les del 3: En dessurhest 

Jeg red. Jeg hadde kontakt, for første gang gikk det fremover uten noe tull sidelengs og bakover. Jeg hadde funnet salen hennes, min egen. Jeg turte til og med å bytte over til den splitter nye dressursalen, for nå var hun en hest igjen.. 

Queen’s Diamond ble Min Hest

Det gikk fremover for hver dag, hun ble sterkere og mer stabil i sin gange. Sviktingen i bakbeinet kom sjeldnere og sjeldnere, og jo mer hun ble trent jo roligere virket det som hun ble. 
På samme tid som alt dette skjedd gikk jeg fremdeles på folkehøgskole. Det vil si at vi hadde ferier slik som andre skoler. Påskeferien var den siste og lengste ferien vår på våren før skoleåret skulle ta sin ende. Jeg var hjemme i en uke, jeg viste at både Queen og Mini Me (hesten min) var i trygge hender. Da jeg kom tilbake skulle jeg oppleve noe merkelig, noe som skulle knytte båndene våre sterkere enn noen gang. Queen var potte sur på meg da jeg kom tilbake fra ferien min. Hun snudde seg vekk fra meg og la på ørene, det tok riktig nok ikke lang tid før jeg klarte å smiske henne til å snu hodet sitt til meg, og i det øyeblikke viste jeg at vi var tettere enn noen gang. Det var som hun var sint fordi jeg hadde forlatt henne, men gleden over at jeg var tilbake var enda større. Det er kanskje rart å forstå hvor stor personlighet en hest har, igjen er det kanskje lettest å sammenligne de med hunder som mange av oss har i hjemmet vårt. Jeg personlig får en mye sterkere tilknytning til hester enn hunder, ja selv min kjære Tyra som jeg har bodd med i 3 år. Dette er fordi jeg forstår hestens kroppsspråk bedre, og bruker dette selv i trening med hester. Jeg vet lenge før hesten sparker om den kommer til å sparke, jeg vet når det er trygt å gjør noe som kunne vært utrygt om jeg hadde gjort det på feil tidpunkt. Derfor var jeg aldri redd for denne hesten som sparket og bet en hver som kom henne for nær, derfor er jeg ikke redd for et dyr på 600 kg. Når jeg er med hester har jeg også evnen til å styre mitt temperament eller sinnstilstand om du vil, (for å være ærlig – det er kun sammen med de jeg klarer dette, kanskje ikke så rart jeg kaller hester psykologer). Hester har en enorm evne til å lese ett menneskets kroppspråk, er vi redde blir hesten på vakt etter hva som er farlig – husk, de er et flykt dyr. Ved at jeg kan roe ned min egen puls gjør også at hesten kan føle seg trygg om den har satt meg som sin leder eller alfa. 

Det gikk ikke en dag uten at en av ridelærerene våre kom bort til meg og godsnakket om at jeg burde kjøpe denne hesten, Queen’s Diamond. Jeg skulle få et godt tilbud for henne, for de kom ikke til å selge henne til noen andre. “Det er for farlig å selge henne til hvem som helst, for at hun skal overleve må du ta henne” 
Hvordan kunne de si noe slik – tenkte jeg, samtidig som jeg viste at det stemte. Hesten måtte ha en eier som hun var trygg på, og hun måtte ha det godt på alle mulige måter. Man tenker kanskje at det ikke er så vanskelig å finne et slik hjem, men hennes marginer for hva som er bra og ikke bra var små. Hvis eieren ville vært litt redd vil hun bli alt for mye hest, hvis eieren ville vært litt for streng vil hun ta igjen.  

Jeg takket nei, jeg hadde jo Mini Me. Skoleåret var slutt og jeg reiste hjem med spranghesten min. 

Sommerferien var lang. Jeg klarte ikke slutte å tenke på Queen. Jeg prøvde å sette alt i perspektiv, finne ut hva som var rett og gjøre. Queen hadde vist en fantastisk fremgang og side av seg selv. Vi passet sammen på et merkelig vis. Mini var min andre hest, og vi hadde aldri oppnådd den samme kontakten som jeg hadde med min første hest, Maundy’s Girl – min unike hest som måtte avlives i en alder av 6 år. Jeg kjenner tårene kommer bare ved å tenke på henne. Jeg viste at Mini var en hest som ville trives selv om hun ikke var hos meg, hun var en enkel og glad hest på mange måter. Jeg hoppet i det. Solgte Mini og reiste tilbake til Hurdal med BT som kjørte med hestehengeren. 

Jeg hadde snakket med eieren av stallen jeg skulle ha Queen på. Fortalt henne om hvordan hun hadde vært, det var jo ikke sikkert hun ville ha en slik hest på stallen, men siden hun er den tøffeste og flinkeste hestedama jeg kjenner var jeg egentlig ikke redd for at hun kom til å si nei. Jeg fortalte om hesten og hun spurte meg med et skjeft øyebryn: “Hun er vel ikke tilfeldigvis etter Zalmiak Firfod?” Hææææ!? Hvordan kunne hun gjette det? “Jeg tenkte det på grunnlag av temperamentet hennes og at hun var en norsk varmblod ridehest” Sa hun og lo. Hennes beste konkurransehest er også etter samme far, og ja jeg kan vel egentlig si jeg kan se søskenlikheten selv om de er veldig forskjellige. 

Men fra den dagen Queen kom på stallen, var det som hun blomstret. Hun hadde kommet hjem til en ny sjanse, bare det fikk henne ti hakk roligere. Alikevel ønsket jeg å få svar på så mye, en veldig god venninne av meg hadde fortalt at hun hadde brukt en dyretolk på sin hest. Jeg synes det hørtes helt vanvittig ut, men så bestemte jeg meg for at jeg ikke kan dømme noe den ene eller den andre veien før jeg har testet det selv. Jeg kontaktet den samme dyretolken hun hadde fått sine utrolige svar fra og håpet at dette kunne gi meg svar på noen av mine spørsmål. 

Pling
– svaret fra dyretolken lå i mailen min

Fortsettelse følger..  

Forsett og lik innleggene, i bunn ved å trykke på “liker-knaååen”, om du finner det interessant å lese, det gir god tilbakemelding til meg <3

Hun setter seg oppgitt i sofaen. Hun slår seg mot pannen – hvorfor klarer jeg aldri å bli helt ferdig med deg! – tenker hun. “DU ER EN PEST OG EN PLAGE!!!” skriker hun ut og kaster seg ned på et fjell av myke tekstiler i sofaen. Vidre mumler hun “du er så kravstor, du forlanger så mye hele tiden. Først det ene og så det andre, og neida, det er ikke nok med det. Du kommer alltid med det tredje, det fjerde og det femte også, før du maser på meg om å starte med det ene og det andre igjen”

“Tar jeg ikke tak i deg hver eneste dag er du som dråpen som får det til å renne over kanten. Og orker jeg ikke bry meg i det øyeblikke er du frekk nok til å stikke av og forplante deg i hele huset. Som en liten pest er du, med sympotomer gir varme i hodet, hjertebank, irritasjon, kaos og rot.”

Hun har forlatt sofaen igjen, bestemt seg for å ta i et tak. 

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Hun må ta noen runder i huset, mens irritasjonen bygger seg opp. “Også så kravstor du skal være – først må jeg sortere deg sammen med samme rase, før jeg oppgitt slenger deg inn i vaskemaskinen. Takk gud for at den jobben gjør seg selv etter jeg har fylt på litt såpe og trykket på noen knapper. “

Pip pip pip, hører hun og forsetter mumlingen: “Så krever du å komme deg ut av vaska lenge før jeg har lyst til det. Men hører jeg ikke på deg begynner du å produsere en ufyselig lukt og da må jeg starte forfra.”
“Jeg tar dere litt forgitt, bare fordi jeg synes dere er for storforlangen. Det er kun overklassen som får særbehandling i dette hus, ull og silke heter de. Dere andre stakkars får ta dere en ny runde i en varm trommel for å tørke.”

Mens hun står over tørkestativet med overklassen, sier hun spydig: “Jeg liker dere ikke ikke noe bedre selv om dere er ekslusive. Tvert i mot, jeg synes det er gørr kjedelig å henge dere pent over en snor.”

Det piper igjen, mens mumlingen fortsetter: “Og som om jeg ikke har gjort nok allerede? Neida. For neste vask er klar til tørk, tørketrommelen er fremdeles full. Det er fint når dere ligger der med døren igjen, for da synes dere ikke. Men siden neste vask snart starter produksjonen av den ufyselige lukta må det gjøres noe med dere.” Hun bærer de tørkede klærne og kaster de i sofaen, hun kaster seg over de myke tekstilene igjen, denne gangen sitter hun nesten fordi haugen av nyvaskede, tørkede klær har blitt større. “Man skulle tru jeg likte å brette dere, jeg som har brettet så mye klær i klesbutikk, men her i hus får jeg ikke så mye som en krone for arbeidet”

Klærne ligger stablet i hauger, det eneste som ikke er brettet er de 6 sokkene som ikke har en partner. 
“trenger seriøst den vaskemaskinen mat for å gjøre jobben sin? Hvor blir det egentlig av disse sokkene som aldri har en partner?” Sier hun mens hun kaster sokkene i en balje som snart renner over den også av enslige sokker. 

Jobben er gjort, endelig kan hun legge vekk irritasjonen over klærne. I det hun setter seg i sofaen fri for alt av tekstiler utenom de som faktisk hører hjemme i en sofa legger hun merke til at sidesynet vil irritere henne for mye til å kunne slappe av. Alle klærne som er brettet ligger på bordet. “Kunne jeg ikke i det miste hatt en liten hjelper som kunne bært dere opp og lagt dere pent i skapet?” 
Men det har hun ikke så hun løper opp og ned trappene med bunkene sine og tenker hun får ta det som en treningsøkt, til slutt er det bare en haug igen, 

“Shitt eller, dere legger jeg på gjesterommet, jeg gidder faktisk IKKE å finne frem strykebrettet nå.. Gud så kravstore dere er!” 

 ….

Trykk på liker klappen i bunn av innlegget om du liker innlegget for å gi tilbakemelding til meg om hva som er underholdende på bloggen. Og husk: Du er ekstra kul om du deler ^^, 

I dag har jeg en slik dag der jeg føler at jeg bare kan gjøre alt fordi jeg har overskudd til det. Rart hvordan jeg kan føle det fra morgen av. Jeg håper bare jeg holder meg i denne formen til jeg skal legge meg for kvelden igjen. Jeg var å trente Queen i går kveld. Var ikke ferdig i stallen før klokka var passer halv ti på kvelden, og da jeg skulle gå til bilen merket jeg at synet beynte å forsvinne. Heldigvis ser jeg så mye at jeg kunne kjøre trygt hjem, men siden det er første steg når jeg får migrene var det bare å proppe i meg litt medisiner da jeg kom hjem og gå opp å legge meg. Da klokken var 23 løp jeg ned og kastet opp. Jeg gjør alltid det når jeg får migrene, jeg leste en gang at smertestedet ligger så nært kvalmesenteret i hode og derfor er det mange som kaster opp når de får migrene. Heldigvis blir jeg alltid bedre etter jeg har kastet opp så jeg var overlykkelig over at anfallet bare skulle vare i en og en halv time, det trur jeg må være rekord. Jeg blir totalt handlingslammet med migrene, må ligge i en mørkt rom mens skallen sprenger. Og når den går over får jeg rett og slett et overskudd fordi det er så fantastisk å ha et hode som ikke sprenger bort alt av andre tanker. Jeg har alltid “hangover” av migrenen dagen etter, slik at det dunker intenst om jeg bøyer hodet ned. Men det er mye jeg kan gjøre uten å stå med hodet i bakken, så jeg håper jeg får frem symaskinen i dag. Har litt stoff som jeg ikke er ferdig med ^^, 

Tja, nok og meg og migrenen min

Jeg ville bare takke alle dere som har engasjert dere i julekalenderprosjektet mitt. Det virker som det er stemning for dette og jeg har allerede mottatt en rekke mail om tips og triks. Så denne kalenderen må jo bare bli bra!! Så utrolig gøy 🙂 Jeg gleder meg til å sette i gang. 

Shopping

Oppdateres live: Følg Black Friday-tilbudene

Og dere, familie og venner – det er nok bare å belage seg på hjemmelagde julegaver fra meg i år ^^,  

Begynn dagen med et smil og bli ferdige med det! 

Et ord som går igjen om dagen er DIY – do it yourself. Jeg elsker det ordet, for jeg synes det er så bra at så mange har tatt opp interessen av å lage noe selv for så å dele sine ideer og inspirasjon til andre. Det finnes jo ikke grenser for hva man kan lage, og sammen kan vi vise hverandre. 

Jeg har lyst til å lage en kalender her på bloggen i desember som inneholder DIYprosjekter. Et innlegg hver dag fra 1 desember til 23 desember med forskjellige juleforbredende DIYprosjekter. Innleggene kan inneholde alt fra hjemmmelagde julegavetips, til dekorasjoner og kakebakst som er relatert til julen, dette håper jeg kan være med på å gjøre julen mer kreativ for mage. 

Grunnen til at jeg nevner det nå, over en mnd i forkant, er fordi det krever en del arbeid fra min side med ideer og tilbreding. Og så kom jeg på at det hadde vært utrolig moro å hatt med dere. Derfor spør jeg nå om dere har et DIY prosjekt som kan passe til en gave eller en dekorasjon. En gave trenger jo ikke være preget av julen, men bare noe som er hyggelig å kunne gi bort til familie og venner.

Så om du har et DIY prosjekt å dele, send det til meg på mail: [email protected] – om du har blogg selv, send meg gjerne en link til ditt DIYinnlegg. Eller dere kan komme med forslag. Om jeg velger å ta med ditt DIY-prosjekt kommer jeg til å dele bloggadressen din eller Instagram-kontoen din om det er ønskelig.  

Er det stemning for en slik kalender i desember??

Annonse

… fra september til mai – skjerf så klart. 
Jeg vet ikke med dere, men så fort september måneden er kommet synes jeg det er helt fantastisk å krype inn i en stor genser og surre et stort skjerf rundt halsen, høst! Jeg fryser så lett, og blir jeg kald i nakken blir jeg stiv i hele kroppen. Så BT ler jo godt av meg når det kommer til skjerfsamlingen min. “Du har ikke nok skjerf eller?” Spør han, sannheten er vel at jeg aldri kan få nok. For skjerf er min accessorize 3/4 av året og da er det så fantastisk å ha flere farger å bytte på med etter humør og antrekk.  

Det er jo ikke første gang disse nydelige skjerfene er på bloggen og de er fremdeles fra buyhelse. Jeg har fått tilsendt et par nye av høstets farger. Og grunnen til at jeg vil vise dere disse skjerfene er fordi de bare er helt fantastiske, i tillegg til at jeg har en rabattkode til dere om dere ønsker dere et nytt skjerf. De er jo relativt like acne-skjerfene, men etter hva jeg har hørt av erfaringer fra andre er at acneskjerfene nupper lett. Disse skjefene er laangt billigere. Jeg har brukt skjerfene fra buyhelse nå i lang tid, og når jeg mottar et nytt så er de gamle like fine som de nye. Med andre ord holder de seg utrolig godt. 

Skjerfene er laget i 100% lammeull, måler 60cm x 180cm, kommer i de nydeligste farger og er helt utrolig myke og varme. Dere kan se hele utvalget HER

Tre av mine favoritter for tiden er disse:

Jeans blått skjerf – passer stort sett alltid og til alt

Det lysegrå skjerfet, har en helt utrolig deilikat nyanse. Hanskene jeg har på meg på bildet er også fra buyhelse. Dette er ullhansker med touch slik at man slipper å ta av seg på hendene om man skal sjekke mobilen. 

Det camel fargede skjerftet – forguder det rett og slett ^^,
Kjørehanskene mine i skinn som også har touch til mobilen er foret med fleece som har samme nydelige camelfarge som skjerfet.

Dette er virkelig dagens anbefaling. Jeg er 100 % fornøyd med disse skjerfene og vet dere blir det samme om dere skulle kjøpt et ^^,  

Nå skal jeg ta turen til Dronninga mi. Er så deilig med søndager, for da kan jeg reise i stallen mens det fremdeles er lyst siden BT er hjemme. 

Ha en strålende søndag i høstværet. 

Jeg kom på at jeg har glemt å vise to jumpsuiter jeg har sydd til jentene for en liten tid tilbake. Selv om jeg har brukt det samme mønsteret på disse som de andre jumpsuitene jeg har sydd så er de alikevel så annerledes fordi jeg har brukt et annet stoff enn bomull på underdelen. Et mykt jersey stoff i rosa og lilla. Jeg har lyst til å vise dere at man kan lage så mange ulike plagg av et mønster bare ved å gjøre noen små små justeringer. Har du for eksempel et mønster til en heldress, kan du lage den i fleece og du får en utenpådress, lager du den i et jerseystoff har du en onepice til innebruk og syr du den i flannel har du plutselig en pyjamas. Selv om mønsteret er likt er resultatene forskjellige og passer til hvert sitt bruk. Likt som at du kan endre på plaggene ved å sy på bånd, en sløte eller en strikk som stammer inn plagget ved midjen for eksempel. 

Høsten har kommet så vi trekker inn i husene våre og tenner stearinlys. Jeg har lyst til å oppfordre dere til å prøve å sy deres første plagg eller fortsette med syingen til dere som har turt å gi det en sjanse. Det er utrolig moro når man kommer i gang. Jeg pleier ofte å si: det verste med å sy er å komme i gang, altså å ta frem symaskinen. Når det er gjort kommer dere til å bli overrasket over hvor enkelt det faktisk er om du har et mønster å følge. Jeg har delt noen mønster under SYOPPSKRIFTER. Så dette er dagens sytips til dere: Kjøp et mønster/ eller finn frem et av mine gratismønster, bukse, en kjole, en heldress, hva som helst og lek deg med det, lag noen små endinger som gjør det om plagget til ditt unike plagg. 

Om du deler plagget ditt på instagram må du gjerne tagge meg eller skrive #skolissykrok under bildet, da ser jeg hva dere lager og det er såå gøy <3

Min instagram er forresten: SPEILTVILLINGENE – til dere som ikke viste det 

God helg <3

Hmm. Nå trenger jeg litt mødre med erfaringshjelp. Otilie kastet opp for tre dager siden på kvelden, hun kastet også opp samme dag på natten. Hun sov hele natten uten om da hun kastet opp. Morgen etter kastet hun opp nok en gang. Almentilstanden har vært veldig bra hele tiden. Godt humør, ikke feber, men litt nedsatt matlyst. Jeg tenkte jo omgangssyken i starten, men ingen andre har blitt smittet. I går våknet hun kl 12 på natta, jeg trøstet og la henne igjen, det ble stille en halvtime og så begynte hun å gråte på nytt. Da jeg kom inn til henne hadde hun kastet opp over hele seg og hele sengen. Hva i alle dager er dette? Hun har vært i stålende form i dag. Husker fra jeg selv hadde omgangsyken da jeg var barn så var jeg jo et slakt, feber og helt utmattet, i tillegg smittet det jo som regel over på resten av familien. Er redd det er noe hun ikke tåler kanskje? Hmm, merkelig! 

Jeg var redd vi måtte avlyse dagen vår i dag, men heldigvis gjorde vi ikke det, og vi har kost oss fra ende til annen i selskap med to av mine beste venninner. Vi fikk skravlet om alt og ingenting her hjemme mens jentene sov dagluren, og så trykte vi oss inn i bilen. Bokstaveligtalt. Haha. Det er ikke veldig god plass til en voksen i midten bak i mellom jentenes bilseter. ^^, Så spiste vi en deilig lunsh/middag på resturant.

Jentene har koset seg veldig, og mens vi drakk kaffe etter maten løp de rundt og sa hei til alle som jobbet, sjarmiser ^^,

Shopping

Oppdateres live: Følg Black Friday-tilbudene

Trur virkelig det blir en tidlig kveld på meg i dag. Jeg var ikke i seng før halv 3 siden Otilie ble dårlig i natt og sto opp igjen halv 8. Det er ikke nok søvn for denne jenta ^^, 

GOD HELG <3

… Av plagg fra favorittene. NoaNoa genser, newbie body, strømpebukse fra POMPdeLUX (sponset), hjemmesydd shorts og nytt hjemmestrikka skjerf. <3 

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Og her er skjerfet jeg har strikket. Applaus til meg! Haha, for strikking er ikke min sterkeste side. Jeg rakket og 4 ganger før jeg endelig fikk startet og avsluttet riktig. Hvis jeg først gjør en feil og må rakke opp, må jeg rakke opp alt sammen, for jeg har ikke sjans til å hente meg inn igjen uten at det blir synlig. Det er vel også grunnen til at jeg ikke strikker så mye. Men dette skjerfet bestemte jeg meg for at jeg måtte klarer. Det er jo egentlig det enkleste jeg noen gang har skrikket, kun rett hele veien. 
Oppskriften er fra Drops design, dere finner det HER 
Når det kommer til heklekanten rundt, så har jeg improvisert litt trur jeg. Husket nemlig ikke helt hvordan det skulle gjøres eller hva oppskriften fortalte meg, men men. Jeg ble fornøyd med resultatet, det holder i hvertfall de små halsene varme. I dag snør det jo faktisk her på østlandet :/

Dere ser kanskje at jeg ikke er hjemme på bildene. Jeg sitter i barndomshjemmet mitt, med nevøen min ved siden av meg. Søster kjøpte huset av mamma da hun kjøpte hus sammen med samboeren sin. Jeg synes det er veldig fint at Line og Chris ville kjøpe huset, for det ville vært så alt for trist å selge det til noen ukjente. Mamma og pappa bygde huset før jeg ble født så jeg har jo bodd her hele mitt liv. Line holder på å pusse opp det ene badet, så derfor er vi her og hjelper til litt med lillegutt så hun får jobbet. 

Les del 1: Første møte med Queen’s Diamond
Les del 2: Queen ble mitt prosjekt

Smeden kom, og panikken slo til hos Queen nok en gang. Jeg prøvde å roe henne ned, men hun hadde blokkert helt ut, en kamp med en hest på 600 kg som ikke var i stand til å se at jeg var der i panikken. Hun kastet hode i været, rett inn i ansiktet mitt. Det svartnet et øyeblikk og for første gang sto nesebloden på meg.. 

En dressurhest! 

Shopping

Oppdateres live: Følg Black Friday-tilbudene

“Denne hesten skor jeg ikke!” Pustet smeden ut, som åpenbart var blitt livredd av de kraftfulle bakbeina som slo etter henne og en rompe som kom fortere enn hun rakk og tenke for å klemme henne inn mot veggen.
Selvsagt kunne hun ikke sko Queen slik hun var nå, det ville vært å sette livet hennes på spill. Vi hadde tapt denne kampen, hesten fikk komme ut på beitet igjen, og jeg fikk satt meg ned for å tørke neseblod.

Men vi MÅTTE ha smed for å ordne på høvene hennes. Derfor bestilte vi veterinær og smed til å komme samtidig så fort de kunne. Queen ble nok en gang dopet ned, og uten makt til å bestemme over sin egen kropp fikk veterinæren beskjært høvene og satt på henne nye sko.
Det føltes på ingen måte riktig at hun skulle dopes ned på denne måten, et overgrep på en redd hest. Men valget var ikke stort, det var for hennes eget beste, vinteren var kommet og isen var for glatt uten skoene med brodder i.

Den mannlige ridelæreren vår var med meg da jeg skulle legge vekt på ryggen henne igjen for første gang. Jeg plasserte en voltigegjord (en reim med håndtak) på henne i stedet for en sal. Jeg tenkte at det ville være mest skånsomt for hennes traumer. Hun hadde ikke vondt mer, men en hest har en uforglemmelig hukommelse, de glemmer aldri, men de kan lære å tilgi, så hun måtte trenes opp til at det ikke var vondt å ha noe på ryggen. 
Ridelæreren leide, mens jeg lå over ryggen hennes på magen, på denne måten ville det være enklest for meg å hoppe av henne om hun skulle få panikk.

Vi hadde med andre ord startet helt på nytt i en alder av 8 år. Som om hun var en 3 åring som for første gang skulle ha et menneske på ryggen.  

Ei av jentene på hestelinja, var over hakket interessert i dressur. Hun kom til oss en kveld og sa med engasjement i stemmen: “Jeg sjekket passet til Queen i dag, hun er en Norsk Varmblod Dressurhest etter Zalmiak Firfod!” Det var ikke vanskelig å se det oppgitte blikket hennes da vi andre åpenbart ikke kjente til denne Zalmiak Firfod. Hun ble nødt til å både vise oss og og fortelle om denne dressurkongen som hadde vært blandt toppen i Norge. 

Jeg kjente jeg ble nødt til å vite mer. Finne ut hvor hun hadde vært tidligere, og hvordan hun hadde blitt som hun hadde blitt. Og jeg klarte å finne mange ledetråder igjennom nettet. Hun hadde bare hatt to tidligere eiere. Oppretteren som solgte henne første gang fortalte meg: “jeg solgte henne fordi jeg hadde flere hester og syntes hun ikke var riktig så god gangart messing som jeg ønsket.” Dette er en rytter som satser stort, og er man ikke god nok i løpet så er man ute. Hun var riktignok trent opp av denne mannen til å bli en konkurransehest i høyere klasser. Hesten gikk vidre til ny eier, ei ung jente. Jeg klarte å komme i kontakt med henne også. Ei hyggelig jente som solgte hesten sin da skolegangen kom i veien. Det var ingenting som skulle tyde på at hesten hadde opplevd noe traumatisk i sitt tidligere liv. Men hun sa et par ting som jeg lot meg bemerke. Man må aldri stramme salen veldig stramt, for da går henne i bakken slik dere opplevde. Hun fikk en skade i det ene bakbeinet en gang hun skulle gå av hengeren, jeg husker det fordi hun ble halt så vi måtte avlyse stevnet. 

Tja, hester har hovedblodårer som krysser gjorden under magen, så jeg har hørt om at hesten kan “besvime” av dette. Allikevel fikk jeg det vel ikke helt til å stemme at dette var eneste grunnen. 
Skaden henne påførte seg på denne hengeren satt lengre i enn kanskje tidligere eier viste. Hun hadde en stor svakhet i det ene bakbeinet. Hun mistet balansen om jeg løftet det andre bakbeinet, og der var det lett å få forklaringen på hvorfor hun panikkreagerte når smeden skulle sko henne. Jeg merket det også ved ridningen, som om det ene bakbeinet ikke var sterk nok til å bære meg, det sviktet under henne hele tiden som om hun snublet.  

Det gikk to steg fremover og et tilbake hele tiden, men det betydde alikevel at det gikk i riktig retning. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger hun kastet meg av ved et bukksprang, ved at hun skvatt av noe og kastet seg sidelengs, eller ved at hun stailet med av. Jeg kunne ikke forstå det. Hun hadde ikke vondt mer, og hun var blitt så rolig og trygg. Jeg prøvde alt av saler på stallen, – hun må misstrives med salene jeg har prøvd- tenkte jeg. Til slutt var det ingen saler igjen å prøve, med unntak av mine egne private saler. Jeg nølte, hun var i full stand til å ødelegge salene mine på et blunk, men søren heller. Jeg slang opp sprangsalen som var “gamle” salen min. 

Jeg red. Jeg hadde kontakt, for første gang gikk det fremover uten noe tull sidelengs og bakover. Jeg hadde funnet salen hennes, min egen. Jeg turte til og med å bytte over til den splitter nye dressursalen, for nå var hun en hest igjen.. 

Fortsettelse følger…. 

Forsett og lik innleggene, i bunn ved å trykke på “liker-knappen”, om du finner det interessant å lese, det gir så god tilbakemelding til meg <3

Det er så uvant å skulle stå opp mens det fremdeles er mørkt ute, også så mye hardere.
Men jeg klarte og komme meg opp 5 over 7, gikk i halvsvime ned trappen, satte på kaffen og løøøp ut. Brrrr
For ved måtte jeg ha!

Nå har jeg landet i sofaen med fyr i peisen.

Kvelden i går forvandlet seg ikke til å bli noe bedre, det gikk heller andre veien. Otilie ble brått veldig kosete, hun la seg på fanget mitt. Så ble hun plutselig veldig urolig, ålet seg rundt og ned på gulvet. Hun kikket på meg med smerter i øynene mens hun holdt seg til magen. I det jeg spurte om hun hadde vondt i magen og løftet henne opp til meg sto spruten ut av munnen hennes. Hun spydde rett og slett på HELE meg. Uff, jeg fikk så vondt av henne. Det er rart hvordan man plutselig ikke bryr seg om at man blir spydd på, jeg var nødt til å komme meg ut av klærne, vaske og ta meg en dusj riktig nok, men viktigst av alt var henne først. 

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Hun kastet opp enda en gang i sengen sin mens hun sov, så med hjelp fra BT fikk han løftet henne vekk slik at jeg kunne skifte på senga og bytte ut dyna og puta. Stakkar lille. Jeg håper ikke det er noe smittsomt. Men det er jo så typisk, hun hadde akkurat blitt bedre av forkjølelsen, og det har nok gjort at hun har litt dårlig immunforsvar akkurat nå, og da har vel noen bassilusker klart å smyge seg på henne.  

Høst

Jeg har kommet i gang med strikkingen også, har bare rakket opp to ganger allerede, så blir spennende å se hvor lenge det er til jeg er ferdig. Haha. Er det mulig, jeg er så dårlig på dette, men men. Øvelse gjør mester, og feilene lærer man av – er det ikke det man sier ^^, 

Det etterlengtede innlegget om Queen’s Diamond kommer senere i dag, så nå er det ikke lenge igjen å vente 😀 Veldig hyggelig at så mange liker historien og gleder seg til fortsettelsen.

Nå er det ikke lenge igjen til avstemningen er slutt på Vixen Blog Awards – så husk å stemmme stemme stemme om du synes jeg fortjener en pris <3