Jeg kjørte bilen med begge jentene i baksetet, vi var på vei hjem og klokken var blitt mye. Jeg spurte etter noen minutter langs veien i den mørke bilen; “er dere våkene?”, men det var ingen svar å få.
Da vi kom hjem tenkte jeg over hvordan jeg skulle løse situasjonen med to sovende barn i bilen. Skulle jeg ta med et barn inn, skrifte og legge henne. Kanskje hun ikke våkner om bytter om til pyjamas i sengen – tenkte jeg. Men kunne jeg la mitt andre barn vente i bilen? Jeg ombestemte meg og bar de søvnige kroppene inn og la de på sofaen.
Etter noen minutter var de begge på plass i sengen sin, med dynen pakket godt rundt kroppen. Jeg spurte hvilke sanger vi skulle synge for natten og de ønsket seg “på låven sitter nissen”, “trollmor” og “purr purr”. Jeg sang og de sang til vi til slutt var ferdig med den tredje sangen og jeg sa: ” God natt mine skatter, sov godt og drøm søtt, jeg elsker dere høyere enn himmelen.”
Så ble det helt stille. Deres kropper var utslitt, og hodet utmattet. Helgen var over og det var ingen ting igjen å hente, for julen har startet. Selv var jeg utmattet etter julebordet dagen i forkant.
I vårt tilfelle av at klokken var mye, så var den bare pasert 19:30, det vil si 30 minutter over normal leggetid for barna. Deres energi som i bilturen indikerte “no battery”, var blitt brukt opp etter en dag med peppekakebaking sammen med 12 andre familiemedlemmer. Det hadde vært en dag hvor latter satte kramper i ansiktsmuskelaturen og mel og melis dekte store deler av kroppen.
For et annet barn kunne helgens utmattelse vært et resultat av frykt og dype sår. Usynlige arr for resten av deres liv.
Det er jul! Årets beste måned for de fleste, men den verste for alt for mange andre. Det gjør vondt å tenke over de flere tusen barn her i Norge som gruer seg til denne måneden.
Jeg nevnte at jeg var på julebord dagen i forkant, og jeg følte meg fyllesyk hele dagen. Det var bare et resultat av for lite søvn, for jeg valgte brus fremfor alkohol den kvelden. Det var flere som ristet på hodet da jeg viste frem colaglasset i det jeg fikk tilbud om den ene drikkevaren etter den andre, men jeg ble også møtt med respekt og forståelse da jeg begrunnet mitt svar.
Jeg er småbarnsmamma, og blir antagelig vekt av to prinsesser mellom 7 og 8. Det betyr ikke at jeg ikke kan ha det like gøy ute med kolegaer og venner, men det betyr at jeg gjerne vil velge bort giften for å kunne ha det gøy med de viktigste personene i livet mitt dagen etter.
Rus og fattigdom er årsakene til at mange barn gruer seg til julen. Jeg kjenner det går kaldt igjennom kroppen min, jeg kjenner meg så maktesløs for at jeg ikke kan redde julen til de som har det ille.
Julen skal være varm av latter og julelys, julen skal gi magesmerter av for stort inntak av julemat og slikkerier, julen skal hindre nattesøvnen i iver etter å stå opp dagen etter. Det er det som er jul.
Men for så alt for mange så er det ikke jul, det er vinter. Det er kulde og mørke, som gir redsel og tårer.
….
