Noen som lurer på om jeg har kommet langt oppe i gangen? Veeel, det har jeg ikke akkurat. Haha. Dere skjønner, hun her Stine fant ut at hun ikke ville ha jalla-platepanel på veggene, men for å gjøre det på den enkleste og billigste måten begynte hun å sparkle det hele ^^,
Akk ja! Det er rart hvordan jeg som ser på meg selv som en utålmodig person har alt for mye tålmodighet når det kommer til enkelte saker. Som BT sa da han tittet opp trappen, “skal du sparkle alle sprekkene? Du er jo gal!”. Kanskje det er nettopp det jeg er, men rene, glatte vegger skal jeg i hvertfall få av å være litt gal 🙂
Det kjipeste med det hele er at jeg må sparke, pusse og så gjøre samme prodesyren en gang til. Men det blir vel bra til slutt 🙂
Vinn gavekort
Til slutt vil jeg bare tipse dere om hvordan dere kan bli med i trekningen av et gavekort hos VirreVapp på hele 1000,- Dette er jo butikken som kommer til å selge klærne mine fra 1.mars. Det er ingenting fiks-faks du må gjøre for å bli med i trekningen annet enn å dele filmen fra Lise på facebook, SE HER ^^,
Gulla måtte jo få hver sin vaskefille. Favoritt filmen deres er Annie så de viste godt hvordan denne skulle brukes.
Er dere klare for dette da?? Haha.. Dere hadde vel kanskje ikke trudd at et rom i huset vårt så SLIK ut! Ganske så anneredes fra resten i hvertfall. Men slik er det nå. Gangen oppe har vært en tanke lenge, men å få orden nede har vært en mye større prioritering. Rett og slett fordi det er nede vi tilbringer dagene, og ikke oppe i gangen. Men det skal bli så ufattelig bra når den også blir pusset opp, da får vi en mye større helhet av huset. Soverommene på hver side av denne gangen har jo blitt så fine, så det er kjedelig når gangen er mørk, trist og 70’talls preget 😉
Jeg har funnet ut at jeg kan bruke veldig lang tid på å manne meg opp til store prosjekter, men når jeg først bestemmer meg, ja da er jeg allerede i gang for fullt. I dag har vi vasket, vært og handlet til oppussingen og tak og pipe har blitt hvite igjen med litt maling!
Jeg er så spent på hvordan dette kommer til å bliiii 😀
PS: Tusen takk for mange svar på sist innlegg, jeg gleder meg til å ta fatt på mange morsomme innlegg fremover :D:D <3
Med travle dager er det vanskelig å hente ut inspirasjon til å skrive de meningsfylte innleggene. Skjønner dere hvilke innlegg jeg mener da? Altså de innleggene som har et tema og en sjel, innlegg som folk brenner for eller er kritiske til. De innleggene er mine favoritt innlegg å skrive, men også de vanskeligste å komme over. Det er når jeg legger meg om kvelden jeg blir liggende å tenke på diverse temaer/problemstillinger jeg kunne skrevet om på bloggen. Men i det siste har jeg sovnet før jeg har kommet frem til de gode innleggene.
Og siden jeg ikke driver en avis, kan jeg ikke samle inn troppene til et morgenmøte for å synse i hva som kunne vært aktuelt som interessante innlegg. Eller kan jeg ikke? Hvorfor kan jeg ikke synse sammen med dere? Dere er jo leserene, det er dere som vet hva dere ønsker å lese om.
Jeg synes det er gøy å blogge, noe dere forhåpentligvis vet. Hadde jeg ikke vært glad i det hadde jeg ikke maktet å legge så mange timer i døgnet inn i den. Drivkraften min er dere, de fantastiske tilbakemeldingene når jeg gjør noe som inspirerer. Men jeg driver denne bloggen også for min egen del, ved å skrive en blogg får jeg en form for struktur i hverdagen. Jeg står opp tidlig for å jobbe, jeg har alltid tankene mine på neste innlegg, og jeg får gjort mye mer ved å drive bloggen. Rett og slett fordi jeg liker å dele inspirasjon til hjemmelagde oppgaver.
Men jeg savner kreativiteten min når det kommer til de meningsfylte innleggene. Da jentene var mindre hadde jeg så langt lengre tenketid til hvert innlegg. De sov jo myye mer og krevde mindre når de var våkne. Nå synes de egnetlig at daglur er noe tull, så fra de står opp går det i ett til de legger seg igjen klokken 19. Og rett etter de er i seng farer jeg til hesten min, så stort sett er jeg ikke hjemme igjen før 21. Vi kjenner vel alle til følelsen av å komme inn i varmen etter å ha vært ute i minusgrader i ett par timer – jepp, jeg faller om i sofaen sammen med BT. ^^,
Derfor spør jeg dere:
Hva savner dere på bloggen?
Hva skulle dere ønske det var mer av på bloggen?
Hvilke problemstillinger ønsker dere at jeg skal skrive om?
Eks på problemstillinger
Tvillingtemaer: dobbeltamming, fordeler/ulemper, klesvalg/like eller ulike osv.
amming i offentlighet
ung mor
bloggrelatert: tips og triks til en god blogg
fototips
Ja, det var noen, så da håper jeg dere kan fortsette listen slik at jeg kan jobbe med å få bloggen enda bedre 🙂
I dag ser jeg omtrent slik ut: joggebukse, tennissokker, ullunder(over faktisk)tøy, bustete hår i hestehale, sminke under øynene i stedet for på øynene – med andre ord gårsdagsen sminke på skjeiva. Åja, jeg har kamera jeg ja, la meg se. Slik ser jeg ut:
Faktisk ser jeg oftere slik ut enn pyntet, sminket og stelt. Og i dag har jeg all grunn, for jeg er har vært superStine, mihihihi!! Jeg har ryddet og ryddet og ryddet litt til, faktisk så holder jeg på å ta HELE andre etasje. Jaja, så er den ikke så stor da, men andre etasje må være det kjedeligste og rydde – siden vi ikke er der annet enn når vi skal sove. Eller vent, jentene er mye oppe, men de må elske rot slik som de holder på. Oppe er det to rom og en gang. Barnerommet er antageligvis like rotete i morgen, så jeg får trøste meg med at det i hvertfall er rent rundt om kring selv om lekene flyter. Vårt soverom er enkelt å rydde, for rotet er som regel bare klær og noen hybelkaniner. Men vi har også en gang. Og denne gangen har siden vi pusset opp de to soverommene vært en lagringsstasjon, med sofa og andre møbler det egentlig ikke har plass til, og oppå der hager med rot fra klær til barneleker.
Men nå har jeg begynt. Jeg er så lei av denne mørke 70-tallsgangen at jeg faktisk har latt som den ikke eksisterer i en evighet.. Nå er det på tide å få litt orden! 😀 Ett nytt husprosjekt er i gang! Lurer dere på hvordan den ser ut? Ja, da får dere bare følge med 🙂
Pappa og Mariann har kjøpt seg et splitter nytt hus. Så i går måtte vi ta turen for å se hvordan det var. Pappa og Mariann hadde bare vært i huset i en time tidligere. Ikke dårlig når det ser slik ut 😉
Hehe, huset var nemlig bygget, møblert og så lagt ut for salg. Morsomt egentlig, det blir jo en del endringer for at de som faktisk skal bo der skal få en hjemfølelse, men en del av møblene var så fine at de kommer til å beholde de. Pappa og Mariann har bodd i hvert sitt hus frem til de nå har kjøpt dette sammen. Så de skal i hvertfall ikke klage på at de har for få møbler, med møbler fra tre hjem.
Ingen er bedre å kose på enn morfar sine bløte bollekinn ^^, Noe pappa drar stor fornøyelse av.
Bestefedre er noe spesielt. Pappa var vel den mest skeptiske den gangen vi fortalte at vi skulle ha barn. Kanskje ikke så rart, jeg var jo bare 21 år. I tillegg er jeg jo minstejenta, og jeg trur at fedre synes det er litt skummelt når de skjønner at døtrene sine blir voksene. Men selv om han var den mest bekymra, så var han også den som var mest på besøk den første tiden for å kose med barnabarna sine. Jentene var hans andre og tredje barnebarn, siden Sol til søster er første. Det å se han bli morfar har vært spesielt, og det samme gjelder for svigerfar. For det er akkurat som om noe i hjertene dere smelter når de ser jentene. De blir helt tussete på en helt herlig måte. ^^,
Da var det dags for en liten søndagshistorie! I hvertfall en liten fortsettelse på min lille histoire. ^^, Om del 1 ikke er lest, bør det gjøres før man starter på denne Fifty Words Of Green, Del 1
“La meg forklare, Ine!” i øynene hans sto det nå frykt, jeg klarte ikke. Hver celle i kroppen hylet ut smertesignaler til hjernen.
“DRA, DRA, Axel..”
Han dro ikke, i stedet la han armene rundt meg og klemte meg inntil kroppen sin. Jeg gråt til det ikke var tårer igjen og sovnet i de sterke, varme armene.
Jeg bråvåknet av drømmen om Axel sine sterke armer rundt mine, jeg var klam over hele kroppen, dro av den tunge varme dynen og kikket på vekkeklokken på nattbordet, 10:33. Jeg kunne ikke huske sist jeg hadde sovet så lenge, men det var lørdag så jeg hadde ingen morgenmøter å rekke. Jeg strakk meg ut og skrudde tankene tilbake til drømmen.
Som om noen kastet en bøtte iskaldt vann over meg, hvinte jeg til i det jeg spratt opp av sengen. “Axel?” Det hadde ikke vært en drøm, han var hos meg sist kveld. Han dro ikke da jeg bad han dra, jeg var for svak til å kjempe imot. Jeg hadde følt meg trygg. En kraftig frysning ilte igjennom kroppen, hadde han forlatt meg nok en gang?
Jeg ble sittende i sofaen med morgenkåpe på meg, jeg hadde skrudd på TV, øynene mine stirret i retningen, men jeg så ikke hva jeg så på. Tankene var alt hodet mitt klarte å fokusere på.
Klokken var allerede blitt 13:02 da jeg klarte å løsrive meg fra tankene og fant ut at en jeg måtte ha en kaffe for å kvikne til. Lyden av kaffemaskinen duret og lukten begynte å spre seg så snart de første dråpene rant ut av trakteren.. ?Ææææh? Jeg hoppet til i det to hender grep meg om hoftene.
?Lager du kaffe til oss?? Spurte han, jeg snudde meg og så inn i det intense grønne øynene. ?Jeg trudde du hadde dratt igjen? svarte jeg med en liten vibrator på stemmen jeg ønsket ikke hadde kommet. Jeg var nødt til å trekke blikket mitt bort, for noe ved han gjorde meg usikker og sjenert.
?Jeg sovnet som en stein, forsov meg til en avtale i dag morges. Du så mer fredfull ut enn jeg har sett deg på lenge, så jeg lot deg sove, men jeg er tilbake nå? hvisket han inn i øret mitt. Jeg følte knærne skulle knekke under meg, bare stemmen hans fikk det til å briste i hele kroppen.
Vi ble sittende ved kjøkkenbordet og drikke kaffe, i stillhet. Jeg kunne kjenne øynene hans på meg. Et lite blikk opp fortale meg at det var skrevet nysgjerrighet i dem. ?Hver bursdag, de siste ni årene har jeg mottatt en bukett roser med like mange blomster som jeg har fylt år. Jeg har alltid trudd at de var fra deg? sa jeg med lav stemme. ?16. april, jeg kommer aldri til å glemme bursdagen din, Ine? svarte han som en bekreftelse på hvem den anonyme avsenderen hadde vært. ?Du sa jeg så mer fredfull ut enn jeg har gjort på lenge? det retoriske spørsmålet mitt ble hengende i luften en stund før han svarte: ?Ine, vil du spise middag med meg i kveld? Jeg har bukket et bord på en eksklusiv restaurant, jeg er nødt til å dra nå, men blir du med, henter jeg deg sju i kveld.? Før jeg rakk og si noe mer hadde han allerede reist seg og var på vei mot døren.
Klokken 19:00 var fem timer senere fra han dro, jeg vet ikke hvor mange antrekk jeg prøvde eller hvor lang tid jeg brukte på badet. Uansett hvor lenge fem timer burde vært på å stelle seg føltes det denne dagen som alt for kort tid.
Presist på slaget 19:00 ringte det på døren. ?Wow? pustet den kjekke mannen foran meg ut da jeg åpnet døren, han var kjekkere enn noen gang, iført en dress som måtte vært skreddersydd til han. Selv etter fem timer med jåling på badet følte jeg meg som en grå skygge sammenlignet med han. Jeg hadde valgt en sort enkel, men classy kjole. Sort var alltid en vinner når jeg ble usikker på klesvalget, da ville jeg i alle fall ikke skille meg ut på en uønsket måte.
Magen var for tredje gang denne uken som en sentrifuge, alt innvendig snurret og vendte på seg. Hendene mine var iskalde men klamme i håndflaten.
?Vær så god, sitt ned? bad den høflige kelneren oss. Og ja, denne restauranten var på ingen måter lik de restaurantene jeg vanligvis pleide å spise en middag hos. Denne var eksklusiv med stor E. En kelner til hvert bord måtte det være, alle i ført smoking, og gjestene var dresset opp som i et bryllup. Jeg burde tatt den røde kjolen, tenkte jeg i det kelneren skjenket en hvitvin jeg ikke fikk med meg navnet på. ?Jeg har på forhånd bestilt en 5 retters middag, jeg trur jeg kjenner deg godt nok til å vite hva du liker? Øynene hans lyste nå stolt over denne setningen. ?Åja? du har ikke sett meg på ni år, jeg vil vel ikke si du kjenner meg like godt lenger? svarte jeg litt brydd av hans overlegenhet. ?Du tar nok dessverre litt feil på det punktet, Ine. Det er ett år siden jeg flyttet tilbake hit.? svarte han og løftet hvitvins glasset. ?mener du å si til meg at du har spionert på megi ett år? stemmen min var lav, men jeg freste i mellom i stiste ordene. Nå skjønte jeg hvorfor han hadde tatt meg med til denne restauranten. ?Tok du meg med hit slik at jeg ikke skulle ha muligheten til å bli sint på deg?? spurte jeg, for selv hvor mye jeg hadde lyst til å skrike til ham som å gå ville, forsto jeg at det kun var meg selv jeg ville ydmyke av en slik opptreden på dette stedet. Det triste blikket jeg fikk tilbake stakk meg i magen, ?Jeg var redd du ville bli sint og dra før jeg fikk fortalt hele historien. Jeg beklager, Ine. Men vær så snill, la meg fortelle så du kan forstå?
…
Fortsettelse følger..
Har dere vært inne på bloggen FiftyShadesOfGrey de siste dagene? Nå har det kommet inn så mange bra kjærlighetshistorier der. Husk å dele din om du vil være med i trenkningen av to premiere-biletter til Fifty Shades Of Grey med etterpå fest og hotellovernatting 🙂
Hvorfor ikke sitte på baderomsgulvet å blogge litt? Begge snuppene kom løpene til meg, dro i klærne og sa “bade, bade”. Og med et snev av dårlig samvittighet fra morgendagen ble det bading så vann og såpe spruter her. Godt badekaret er i dusjkabinettet slik glassdørene kan lukkes og forhindre vann OVER ALT ^^,
I dag har jeg hatt alt for stor trang til å rydde og vaske hus. Få vekk smitte og få det fint rundt meg slik at jeg kan slappe av. Men selv om jeg får det for meg at det trengs litt rydding, betyr ikke det at jentene føler det samme. Så jeg har vært “kjedelig mamma” i dag, og jeg har blitt skikkelig irritert av mas og sutring. Uff. Stakkar små, de kan jo ikke noe for at jeg begynner å rydde og vaske med en kropp som knapt har fått i seg næring på 36 timer.
Jentene synes også det begynner å bli barnselig med daglur, men i dag hadde jeg et stort behov for få litt pusterom. Så kl 12 pakket jeg inn jentene i utetøy og gikk tur med Tyra som leder. Jeg trengte litt frisk luft også, og etter en tur ute i det fine været og en time hvor jeg kunne rydde og vaske mens jentene sov var dagens kur for å komme ovenpå igjen.
En ting jeg bare ikke skjønner meg på er hvordan jentene slipper unna omgangsyken? I jula hadde BT sin runde, og nå jeg. Jentene flyr rundt som gale med godt humør. Trudde det var de som var mest utsatt jeg da.. Er nemlig ikke bare meg som har vært dårlig heller, det er 4 andre i familien som også har hatt omgangsyken samtidig som meg og vi var alle sammen i helgen. Ikke at jeg klager, for gud å glad jeg er for at de er friske. Krysser finger og banker i bordet for at smitten ikke tar dem i løpet av et par dager nå.
Heldigvis er tegning en stor favoritt her, så da fikk jeg vasket over gulvene
Deilig med en lur på skinnende rent gulv ^^,
Nå skal jeg se om jeg får kommet meg i gang med fortsettelsen av historien min til dere 🙂
Er det noen danger der jeg mangler totalt inspirasjon til å blogge er det dager som denne! Sykedager.
Jeg var nødt til å svare på noen mail tidligere i dag, og bare det var nok til å få svetten til å piple i pannen. I går etter middagen kjente jeg kvalmen kom å tok meg. Jeg reiste i stallen etter leggetid, der var jeg så varm at jeg måtte ta av meg jakka. Jeg gikk derfor rundt i genser med trekvart arm. Såå varmt er det vel kanskje ikke ute om dagen.
Og siden jeg kom hjem igjen har har jeg egentlig ikke gjort annen enn å ligge på sofen, løpe på do og ligge i senga – om hverandre!
Fy fillern, noe så kjedelig!! Nå har jeg ligget så lenge at det ikke finnes en god liggestilling igjen, men kroppen er ikke i stand til å gjøre noe annet enn å ligge uten å starte et skjelvemaraton. Såå jeg blir i sofaen noen timer til!
Takk for god bedring hilsene jeg har fått på Instagram ^^,
Jeg har fått spørsmål om jeg har lyst til å sette i gang med en liten historie. Det trenger ikke være like stort fokus på sex, som bøkene Fifty Shades har, men heller på kjærlighet, humor, flauser, forbudt kjærlighet eller fantasi.
Ved å dele din mest romantiske historie blir du med i trekningen av to premierebilletter til Fifty Shades Of Grey med hotellopphold i Oslo, etter filmener det fest på Villa Eckbo m/ servering av mat og drikke. Dersom vinneren bor i fly-avstand dekkes også fly. Historien din deler du HER
Jeg elsker å skrive, og i dag lot jeg meg inspirere av litt fantasi til min kjærlighetshistorie.
Annonse
FIFTY WORDS OF GREEN
Det var som en knyttneve traff meg i magen, hjertet hoppet over så mange slag at jeg kjente svimmelheten flomme over meg, beina kunne like gjerne ha vært laget av gelé som hadde stått litt for lenge ute i varmen. Et øyeblikk var jeg sikker på at jeg kom til å treffe bakken, om det enten var for svimmelheten eller for beina som smeltet bort under meg. Jeg sto øyne til øyne med han. Tidsnok til å ikke falle sammen rev jeg blikket bort til kjekshyllene i matbutikken. Hjertet måtte ta igjen tiden det stoppet, det dunket så fort og hardt at jeg kunne høre det slå.
Det måtte være ni år siden sist. Ni år siden jeg så i de øynene. Vi var tenåringer den gang! Min første kjærlighet. “Ine, er alt bra med deg?” Jeg skvatt til i det venninnen min, Karoline, tok tak i armen min. “Beklager, jeg falt ut” svarte jeg og plukket en melk ut av kjøleskapene ved meieriproduktene. “Jeg så han.” svarte hun og klemte hånden hardere over armen min, “hvem?” spurte jeg som om jeg bare trengte å høre henne si navnet hans høyt. “Axel”
Jeg avlyste kvelden med venninnene med en oppdiktet migrene. Jeg ville ikke ødelegge for dem, med en flaske vin innabords ville jeg høyest sannsynlig begynne å sippe over den tapte kjærligheten. Ni år var for lenge for andre å forholde seg til. I starten holdt de hånden min og trøstet meg i timer. I dag klarte de ikke lenger å forstå. Hvordan kunne de egentlig det? Jeg var jo den livlige jenta som aldri brakte opp noen ord om den gamle flammen, og likte å trekke til meg litt ekstra oppmerksomhet fra en kjekk fyr. Det var ingen som viste at jeg kveld etter kveld sovnet inn ved å tenke på, han. Selv etter ni år uten å ha sett, hørt eller snakket med han.
Da jeg var kommet godt ned i vinflaska hjemme alene i leiligheten visste jeg hvor patetisk jeg var som lot meg selv sitte å sørge over en idiotisk fyr som med iskaldt blod dumpet meg og flyttet. Jeg sverget til han at jeg aldri kom til å snakke med han igjen om han dro den kvelden, noe jeg hadde holdt med unntak av noen telefon anrop jeg hadde utført en gang mellom lørdagskvelder og søndagsmorgener, bare for å høre han si “hallo?”.
I det jeg sovnet så jeg han for meg igjen, det mørke, litt for lange håret som hadde en naturlig evne til å alltid se bra ut, de lyse grønne øynene, det sterke kjevepartiet. Han var lik, men så mye mer maskulin, 3 dagers skjegg og bryster som var godt synlige bak t-skjorten indikerte at han hadde trent mye siden sist jeg så han.
Hva han gjorde på den lokale matbutikken etter ni år var det vanskelige spørsmålet å få svar på uten å spørre han. Hadde han flyttet hjem igjen etter så lang tid? Hva hadde han egentlig gjort i ni år? – var også spørsmål som surret rundt i hodet mitt de neste dagene.
Vi var unge, men det var ekte, var det ikke?
Det eneste jeg visste var hvor hardt det hadde vært å se han igjen. At jeg tenkte på han daglig før, var ikke sammenlignbart med hvordan det var blitt nå. Burde jeg rin… tankene kom ikke lenger da jeg plukket opp en hard pakke i postkassa. Pakken var skrevet til Ine med håndskrift, så før jeg fikk plukket opp resten av reklame, avis og brev, rev jeg den opp for å se hva som var inni.
En brent CD? Var det noen som drev med det enda? Jeg var inne igjen uten å ha lagt merke til at beina mine tok meg ditt, blikket var festet til CD-coveret, jeg åpnet det og tok ut CDen.
Ine,
Vær så snill å lytt til denne sangen før du bestemmer deg for noe annet..
Axel
Call it magic Cut me into two and with all your magic I disappear from view And I can’t get over Can’t get over you Still I call it magic Yoy’re such a precious jewel
Jeg klarte ikke stoppe å lytte til sangen. Et følelsesregister jeg ikke hadde kjent på mange år skyldte over meg som en bølge over et sandslott i vannkanten. Oppløst i tårer, kunne jeg føle glede, men samtidig et så stort sinne over hatet av en person jeg hadde elsket komme til overflaten. Hvilken rett hadde han til å sende meg en slik sang?
Jeg tastet:
Jeg er hjemme, du skylder meg en forklaring..
Etter å ha stirret på meldingen i 15 minutter, trykket jeg “send” Senkunder etter mottok jeg meldingen:
Kommer nå.
Magen tok kolbøtte, hjertet dunket som om jeg akkurat var ferdig med en intervall-økt. Jeg ble værende på badet med en uggen følelse av at jeg ville komme til å kaste opp når som helst, helt til det ringte på døren. Jeg må ha vært blekere enn en spøkelse da jeg åpnet opp
Jeg hadde lyst til å være sint, rope og skrike til han, men jeg klarte ikke si et ord. I stedet fylte øynene mine seg opp med tårer da jeg kikket inn i de kjente øynene. Øynene hans hadde alltid vært som en åpen bok, som om alle følelsene hans var skrevet i dem. I dag sto det sorg. Jeg tok et skritt ut til han og løftet opp hodet som han akkurat hadde latt synke ned mot plattingen med en hånd mot kjeven hans.
Da han så meg inn i øynene igjen kjente jeg hvordan varmen først sprette seg ut i ansiktet mitt og ned, ned, ned. Han grep rundt meg, løftet meg opp så jeg ble sittende med hvert bein rundt hoftene hans. Så kysset han meg. Han kysset meg som jeg var hans siste mulighet til å overleve. Ordet i øynene hans var ikke lenger sorg, men lyst.
“soverom?” spurte han i mellom kyssene han plasserte mot halsen min, “inn der” sa jeg med en skjelven stemme og pekte. Jeg viste at dette kunne gjøre en håpløs kjærlighetshistorie enda mer tragisk, men jeg hadde ingen planer om å stoppe, jeg ville ha han.
Det var ikke før vi lå andpusten ved siden av hverandre i sengen jeg klarte å tenke rasjonelt, “NI ÅR! Hvorfor gjør du dette mot meg? Du dro, du sa det var en annen, at du ikke elsket meg. Har hun slått opp? Er det derfor du er hjemme igjen?” Sinnet mitt tok over
“Nei, Ine. Det var aldri noen annen, jeg håpet det ville være lettere..” jeg avbrøt “lettere?? Lettere å komme over deg? Jeg har brukt ni år uten å lykkes” ..
“La meg forklare, Ine!” i øynene hans sto det nå frykt, jeg klarte ikke. Hver celle i kroppen hylet ut smertesignaler til hjernen.
“DRA, DRA, Axel..”
Han dro ikke, i stedet la han armene rundt meg og klemte meg inntil kroppen sin. Jeg gråt til det ikke var tårer igjen og sovnet i de sterke, varme armene.
…
Noen som ønsker fortsettelsen? ^^,
Husk å dele din historie HER, for å bli med i trekningen av hotellopphold og kinobilletter! Vinneren trekkes 6. februar
OK, dere!! Det å tegne et godt mønster selv tar litt tid. Men ikke gi opp, for når du er ferdig har du et mønster du kan ha så lenge du ønsker. Og med ett mønster er det lett og gjøre små endringer for å skapet et helt nytt plagg.
Dette mønsteret i seg selv er ganske enkelt, det er kun fire forskjellige deler. Du trenger: matpapir på rull (dette får du kjøpt på daglivarebutikk til rundt 10 kroner), og noe å tegne med. Når man skal lage voksenklær så må du nok teipe sammen to eller tre lengder for å få plass, men det forstår du.
Alltid når du skal tegne et mønter som skal være symetrisk på begge sider så legger du arket ditt dobbelt. Når du har tegnet og så klipper ut så får du et symetrisk mønster.
FREMSIDE BUE:
Start med å tegne buen som skal være en del av ringen rundt halsen. Her blir det nok litt “prøv og feil” da det er vanskelig for meg og gi et eksakt mål siden vi alle er så forskjellige. Prøv å tegne en halvbue slik bildet over viser, klipp ut og legg den mot halsen din, eller brystet kanskje. Endene skal havne midt opp på skuldrene. Når du gjør dette så ser du fort om du har tegnet en for bred bue som havner langt ut på skuldrene, eller en for liten bue.
Det eneste målet jeg har er at bredden på buen min er 6 cm hele veien. Jeg har da tegnet den indre buen først, målt opp noen punkter 6 cm ned fra den slik at buen under blir parallell. Så har jeg lagt til en cm på den ene enden slik at jeg har plass til å overlappe og feste delene i hverandre helt til slutt. Dette skjønner dere når dere har kommet så langt.
BAKSIDE BUE:
Når du først har fått fremside bue til å passe deg, er baksiden enkel. Ende skal være på de samme punktene, slik dere ser på den midtre tegningen under. Men baksiden skal ikke være like utringet, så i stedet for å fortsette i samme mønster svinger du den litt slakker av. Legg til en cm på motsatt siden av fremstykket.
Endene må være litt skå, ikke mye, men litt. Dette er for at stoffet skal falle naturlig over skuldrene siden vi er litt skrå fra hals og ned til armene. Lim de gjerne sammen og se om de passer, eller om du bør gjøre noen små endringer.
HOVEDSTYKKE FORAN:
Det å tegne kun en side, legge papiret dobbelt, for så å klippe ut og få et symetrisk mønster gjelder her også.
Du tar utgangspunkt i fremside bue. Følg den nedre buen fra midten til så langt opp du ønsker at hovedstykket foran skal starte. Så må du tegne en bue til arm. Igjen må du bare se hvordan jeg viser her, prøve og sjekke mot din egen kropp.
Et viktig mål når du lager dette mønsteret er målet merket med grå strek og piler. Altså over brystene. Det er viktig at du får stoffet bredt nok til å rekke fra hver side av kroppen din.
(Hvis du har store bryster, vil jeg anbefale og lage hele stykket litt bredere, ved enden der ringen din starter også, for så å rynke stoffet mot halsringen når du skal sy. På den måten vil stoffet legge seg penest etter formene)
Lengen på toppen din kan du bestemme helt selv. Mål fra under armen og finn den lengen du selv ønsker. Legg til et par cm til brettekant. Streken ned fra armhulen tegner du med en liten skå utover, siden vi stort sett alle sammen er litt bredere over hoftene. Og så tegner du en svak bue inn mot midten.
HOVEDSTYKKE BAK
Er i teorien veldig likt som fremstykket. Men siden utringningen er litt mindre på bakside bue enn fremside bue, må hovestykket bak være litt lengere. Det kan være lurt å legge stykkene på hverandre slik de skal syes sammen, så ser du hvordan må må tegne. De striplete linjene viser at bakstykket er likt som fremstykket. De grå strekene viser fremstykket.
Bunnen bak har jeg også valgt å ha litt lengere.
Her er et bilde av mine fire deler.
HVOR MYE STOFF?
Her må du rett og slett bare måle hvor lang toppen din er. Skal du bruke to forskjellige stoffer slik som jeg har gjort trenger du bare å måle lengden på bakstykket og fremstykket, legge til 5 cm siden stoffet kan krympe litt ved første vask. Og da vet du hvor mye stoff du trenger til hver av delene. På den hvite toppen har jeg dobbelt stoff på fremdelen, silke mot magen og blonder på utsiden. På den mønstrete toppen har jeg kun et stoff foran og et bak. Man kan også velge å bruke det samme stoffet foran som bak, og ofte er stoffer på 140 cm i bredden, slik at du får både bakstykke og fremsykke inn om du kjøper stoff som er litt lengre enn bakstykket. Husk at du kanskje må legge til noen cm til buene.
På buene så har jeg brukt å ha en stift stoff bak. Man må klippe ut 2 x fremside bue og 2 x bakside bue. Jeg har brukt bomull bak fordi det er enkelt å jobbe med samtidig som det er stivt.
Eksempel: på den hvite toppen klippet jeg ut en fremside bue og en bakside bue i hvit bomull og en frem/bakside bue i blonde. På den mønstrete toppen har jeg frem og bak i bomull og frem og bak i det mønstrete stoffet.
Vask stoffene før du klipper ut mønster, dette fordi stoffer krymper litt ved første vask.
