Da var det dags for en liten søndagshistorie! I hvertfall en liten fortsettelse på min lille histoire. ^^, Om del 1 ikke er lest, bør det gjøres før man starter på denne
Fifty Words Of Green, Del 1 

…

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

“La meg forklare, Ine!” i øynene hans sto det nå frykt, jeg klarte ikke. Hver celle i kroppen hylet ut smertesignaler til hjernen. 

“DRA, DRA, Axel..” 

Han dro ikke, i stedet la han armene rundt meg og klemte meg inntil kroppen sin. Jeg gråt til det ikke var tårer igjen og sovnet i de sterke, varme armene.

Jeg bråvåknet av drømmen om Axel sine sterke armer rundt mine, jeg var klam over hele kroppen, dro av den tunge varme dynen og kikket på vekkeklokken på nattbordet, 10:33. Jeg kunne ikke huske sist jeg hadde sovet så lenge, men det var lørdag så jeg hadde ingen morgenmøter å rekke. Jeg strakk meg ut og skrudde tankene tilbake til drømmen. 

Som om noen kastet en bøtte iskaldt vann over meg, hvinte jeg til i det jeg spratt opp av sengen. “Axel?” Det hadde ikke vært en drøm, han var hos meg sist kveld. Han dro ikke da jeg bad han dra, jeg var for svak til å kjempe imot. Jeg hadde følt meg trygg. En kraftig frysning ilte igjennom kroppen, hadde han forlatt meg nok en gang?

Jeg ble sittende i sofaen med morgenkåpe på meg, jeg hadde skrudd på TV, øynene mine stirret i retningen, men jeg så ikke hva jeg så på. Tankene var alt hodet mitt klarte å fokusere på.

Klokken var allerede blitt 13:02 da jeg klarte å løsrive meg fra tankene og fant ut at en jeg måtte ha en kaffe for å kvikne til. Lyden av kaffemaskinen duret og lukten begynte å spre seg så snart de første dråpene rant ut av trakteren.. ?Ææææh? Jeg hoppet til i det to hender grep meg om hoftene.

?Lager du kaffe til oss?? Spurte han, jeg snudde meg og så inn i det intense grønne øynene. ?Jeg trudde du hadde dratt igjen? svarte jeg med en liten vibrator på stemmen jeg ønsket ikke hadde kommet. Jeg var nødt til å trekke blikket mitt bort, for noe ved han gjorde meg usikker og sjenert.

?Jeg sovnet som en stein, forsov meg til en avtale i dag morges. Du så mer fredfull ut enn jeg har sett deg på lenge, så jeg lot deg sove, men jeg er tilbake nå? hvisket han inn i øret mitt. Jeg følte knærne skulle knekke under meg, bare stemmen hans fikk det til å briste i hele kroppen.

Vi ble sittende ved kjøkkenbordet og drikke kaffe, i stillhet. Jeg kunne kjenne øynene hans på meg. Et lite blikk opp fortale meg at det var skrevet nysgjerrighet i dem. ?Hver bursdag, de siste ni årene har jeg mottatt en bukett roser med like mange blomster som jeg har fylt år. Jeg har alltid trudd at de var fra deg? sa jeg med lav stemme. ?16. april, jeg kommer aldri til å glemme bursdagen din, Ine? svarte han som en bekreftelse på hvem den anonyme avsenderen hadde vært.  ?Du sa jeg så mer fredfull ut enn jeg har gjort på lenge? det retoriske spørsmålet mitt ble hengende i luften en stund før han svarte: ?Ine, vil du spise middag med meg i kveld? Jeg har bukket et bord på en eksklusiv restaurant, jeg er nødt til å dra nå, men blir du med, henter jeg deg sju i kveld.?
Før jeg rakk og si noe mer hadde han allerede reist seg og var på vei mot døren.

Klokken 19:00 var fem timer senere fra han dro, jeg vet ikke hvor mange antrekk jeg prøvde eller hvor lang tid jeg brukte på badet. Uansett hvor lenge fem timer burde vært på å stelle seg føltes det denne dagen som alt for kort tid.

Presist på slaget 19:00 ringte det på døren.
?Wow? pustet den kjekke mannen foran meg ut da jeg åpnet døren, han var kjekkere enn noen gang, iført en dress som måtte vært skreddersydd til han. Selv etter fem timer med jåling på badet følte jeg meg som en grå skygge sammenlignet med han. Jeg hadde valgt en sort enkel, men classy kjole. Sort var alltid en vinner når jeg ble usikker på klesvalget, da ville jeg i alle fall ikke skille meg ut på en uønsket måte.

Magen var for tredje gang denne uken som en sentrifuge, alt innvendig snurret og vendte på seg. Hendene mine var iskalde men klamme i håndflaten.

?Vær så god, sitt ned? bad den høflige kelneren oss.  Og ja, denne restauranten var på ingen måter lik de restaurantene jeg vanligvis pleide å spise en middag hos. Denne var eksklusiv med stor E. En kelner til hvert bord måtte det være, alle i ført smoking, og gjestene var dresset opp som i et bryllup. Jeg burde tatt den røde kjolen, tenkte jeg i det kelneren skjenket en hvitvin jeg ikke fikk med meg navnet på. ?Jeg har på forhånd bestilt en 5 retters middag, jeg trur jeg kjenner deg godt nok til å vite hva du liker? Øynene hans lyste nå stolt over denne setningen. ?Åja? du har ikke sett meg på ni år, jeg vil vel ikke si du kjenner meg like godt lenger? svarte jeg litt brydd av hans overlegenhet. ?Du tar nok dessverre litt feil på det punktet, Ine. Det er ett år siden jeg flyttet tilbake hit.? svarte han og løftet hvitvins glasset. ?mener du å si til meg at du har   spionert   på   meg   i   ett   år? stemmen min var lav, men jeg freste i mellom i stiste ordene. Nå skjønte jeg hvorfor han hadde tatt meg med til denne restauranten. ?Tok du meg med hit slik at jeg ikke skulle ha muligheten til å bli sint på deg?? spurte jeg, for selv hvor mye jeg hadde lyst til å skrike til ham som å gå ville, forsto jeg at det kun var meg selv jeg ville ydmyke av en slik opptreden på dette stedet. Det triste blikket jeg fikk tilbake stakk meg i magen, ?Jeg var redd du ville bli sint og dra før jeg fikk fortalt hele historien. Jeg beklager, Ine. Men vær så snill, la meg fortelle så du kan forstå?

…

Fortsettelse følger..  

Har dere vært inne på bloggen FiftyShadesOfGrey de siste dagene? Nå har det kommet inn så mange bra kjærlighetshistorier der. Husk å dele din om du vil være med i trenkningen av to premiere-biletter til Fifty Shades Of Grey med etterpå fest og hotellovernatting 🙂