Hvorfor ikke sitte på baderomsgulvet å blogge litt? Begge snuppene kom løpene til meg, dro i klærne og sa “bade, bade”. Og med et snev av dårlig samvittighet fra morgendagen ble det bading så vann og såpe spruter her. Godt badekaret er i dusjkabinettet slik glassdørene kan lukkes og forhindre vann OVER ALT ^^,
I dag har jeg hatt alt for stor trang til å rydde og vaske hus. Få vekk smitte og få det fint rundt meg slik at jeg kan slappe av. Men selv om jeg får det for meg at det trengs litt rydding, betyr ikke det at jentene føler det samme. Så jeg har vært “kjedelig mamma” i dag, og jeg har blitt skikkelig irritert av mas og sutring. Uff. Stakkar små, de kan jo ikke noe for at jeg begynner å rydde og vaske med en kropp som knapt har fått i seg næring på 36 timer.
Jentene synes også det begynner å bli barnselig med daglur, men i dag hadde jeg et stort behov for få litt pusterom. Så kl 12 pakket jeg inn jentene i utetøy og gikk tur med Tyra som leder. Jeg trengte litt frisk luft også, og etter en tur ute i det fine været og en time hvor jeg kunne rydde og vaske mens jentene sov var dagens kur for å komme ovenpå igjen.
En ting jeg bare ikke skjønner meg på er hvordan jentene slipper unna omgangsyken? I jula hadde BT sin runde, og nå jeg. Jentene flyr rundt som gale med godt humør. Trudde det var de som var mest utsatt jeg da.. Er nemlig ikke bare meg som har vært dårlig heller, det er 4 andre i familien som også har hatt omgangsyken samtidig som meg og vi var alle sammen i helgen. Ikke at jeg klager, for gud å glad jeg er for at de er friske. Krysser finger og banker i bordet for at smitten ikke tar dem i løpet av et par dager nå.
Heldigvis er tegning en stor favoritt her, så da fikk jeg vasket over gulvene
Deilig med en lur på skinnende rent gulv ^^,
Nå skal jeg se om jeg får kommet meg i gang med fortsettelsen av historien min til dere 🙂
Er det noen danger der jeg mangler totalt inspirasjon til å blogge er det dager som denne! Sykedager.
Jeg var nødt til å svare på noen mail tidligere i dag, og bare det var nok til å få svetten til å piple i pannen. I går etter middagen kjente jeg kvalmen kom å tok meg. Jeg reiste i stallen etter leggetid, der var jeg så varm at jeg måtte ta av meg jakka. Jeg gikk derfor rundt i genser med trekvart arm. Såå varmt er det vel kanskje ikke ute om dagen.
Og siden jeg kom hjem igjen har har jeg egentlig ikke gjort annen enn å ligge på sofen, løpe på do og ligge i senga – om hverandre!
Fy fillern, noe så kjedelig!! Nå har jeg ligget så lenge at det ikke finnes en god liggestilling igjen, men kroppen er ikke i stand til å gjøre noe annet enn å ligge uten å starte et skjelvemaraton. Såå jeg blir i sofaen noen timer til!
Takk for god bedring hilsene jeg har fått på Instagram ^^,
Jeg har fått spørsmål om jeg har lyst til å sette i gang med en liten historie. Det trenger ikke være like stort fokus på sex, som bøkene Fifty Shades har, men heller på kjærlighet, humor, flauser, forbudt kjærlighet eller fantasi.
Ved å dele din mest romantiske historie blir du med i trekningen av to premierebilletter til Fifty Shades Of Grey med hotellopphold i Oslo, etter filmener det fest på Villa Eckbo m/ servering av mat og drikke. Dersom vinneren bor i fly-avstand dekkes også fly. Historien din deler du HER
Jeg elsker å skrive, og i dag lot jeg meg inspirere av litt fantasi til min kjærlighetshistorie.
Annonse
FIFTY WORDS OF GREEN
Det var som en knyttneve traff meg i magen, hjertet hoppet over så mange slag at jeg kjente svimmelheten flomme over meg, beina kunne like gjerne ha vært laget av gelé som hadde stått litt for lenge ute i varmen. Et øyeblikk var jeg sikker på at jeg kom til å treffe bakken, om det enten var for svimmelheten eller for beina som smeltet bort under meg. Jeg sto øyne til øyne med han. Tidsnok til å ikke falle sammen rev jeg blikket bort til kjekshyllene i matbutikken. Hjertet måtte ta igjen tiden det stoppet, det dunket så fort og hardt at jeg kunne høre det slå.
Det måtte være ni år siden sist. Ni år siden jeg så i de øynene. Vi var tenåringer den gang! Min første kjærlighet. “Ine, er alt bra med deg?” Jeg skvatt til i det venninnen min, Karoline, tok tak i armen min. “Beklager, jeg falt ut” svarte jeg og plukket en melk ut av kjøleskapene ved meieriproduktene. “Jeg så han.” svarte hun og klemte hånden hardere over armen min, “hvem?” spurte jeg som om jeg bare trengte å høre henne si navnet hans høyt. “Axel”
Jeg avlyste kvelden med venninnene med en oppdiktet migrene. Jeg ville ikke ødelegge for dem, med en flaske vin innabords ville jeg høyest sannsynlig begynne å sippe over den tapte kjærligheten. Ni år var for lenge for andre å forholde seg til. I starten holdt de hånden min og trøstet meg i timer. I dag klarte de ikke lenger å forstå. Hvordan kunne de egentlig det? Jeg var jo den livlige jenta som aldri brakte opp noen ord om den gamle flammen, og likte å trekke til meg litt ekstra oppmerksomhet fra en kjekk fyr. Det var ingen som viste at jeg kveld etter kveld sovnet inn ved å tenke på, han. Selv etter ni år uten å ha sett, hørt eller snakket med han.
Da jeg var kommet godt ned i vinflaska hjemme alene i leiligheten visste jeg hvor patetisk jeg var som lot meg selv sitte å sørge over en idiotisk fyr som med iskaldt blod dumpet meg og flyttet. Jeg sverget til han at jeg aldri kom til å snakke med han igjen om han dro den kvelden, noe jeg hadde holdt med unntak av noen telefon anrop jeg hadde utført en gang mellom lørdagskvelder og søndagsmorgener, bare for å høre han si “hallo?”.
I det jeg sovnet så jeg han for meg igjen, det mørke, litt for lange håret som hadde en naturlig evne til å alltid se bra ut, de lyse grønne øynene, det sterke kjevepartiet. Han var lik, men så mye mer maskulin, 3 dagers skjegg og bryster som var godt synlige bak t-skjorten indikerte at han hadde trent mye siden sist jeg så han.
Hva han gjorde på den lokale matbutikken etter ni år var det vanskelige spørsmålet å få svar på uten å spørre han. Hadde han flyttet hjem igjen etter så lang tid? Hva hadde han egentlig gjort i ni år? – var også spørsmål som surret rundt i hodet mitt de neste dagene.
Vi var unge, men det var ekte, var det ikke?
Det eneste jeg visste var hvor hardt det hadde vært å se han igjen. At jeg tenkte på han daglig før, var ikke sammenlignbart med hvordan det var blitt nå. Burde jeg rin… tankene kom ikke lenger da jeg plukket opp en hard pakke i postkassa. Pakken var skrevet til Ine med håndskrift, så før jeg fikk plukket opp resten av reklame, avis og brev, rev jeg den opp for å se hva som var inni.
En brent CD? Var det noen som drev med det enda? Jeg var inne igjen uten å ha lagt merke til at beina mine tok meg ditt, blikket var festet til CD-coveret, jeg åpnet det og tok ut CDen.
Ine,
Vær så snill å lytt til denne sangen før du bestemmer deg for noe annet..
Axel
Call it magic Cut me into two and with all your magic I disappear from view And I can’t get over Can’t get over you Still I call it magic Yoy’re such a precious jewel
Jeg klarte ikke stoppe å lytte til sangen. Et følelsesregister jeg ikke hadde kjent på mange år skyldte over meg som en bølge over et sandslott i vannkanten. Oppløst i tårer, kunne jeg føle glede, men samtidig et så stort sinne over hatet av en person jeg hadde elsket komme til overflaten. Hvilken rett hadde han til å sende meg en slik sang?
Jeg tastet:
Jeg er hjemme, du skylder meg en forklaring..
Etter å ha stirret på meldingen i 15 minutter, trykket jeg “send” Senkunder etter mottok jeg meldingen:
Kommer nå.
Magen tok kolbøtte, hjertet dunket som om jeg akkurat var ferdig med en intervall-økt. Jeg ble værende på badet med en uggen følelse av at jeg ville komme til å kaste opp når som helst, helt til det ringte på døren. Jeg må ha vært blekere enn en spøkelse da jeg åpnet opp
Jeg hadde lyst til å være sint, rope og skrike til han, men jeg klarte ikke si et ord. I stedet fylte øynene mine seg opp med tårer da jeg kikket inn i de kjente øynene. Øynene hans hadde alltid vært som en åpen bok, som om alle følelsene hans var skrevet i dem. I dag sto det sorg. Jeg tok et skritt ut til han og løftet opp hodet som han akkurat hadde latt synke ned mot plattingen med en hånd mot kjeven hans.
Da han så meg inn i øynene igjen kjente jeg hvordan varmen først sprette seg ut i ansiktet mitt og ned, ned, ned. Han grep rundt meg, løftet meg opp så jeg ble sittende med hvert bein rundt hoftene hans. Så kysset han meg. Han kysset meg som jeg var hans siste mulighet til å overleve. Ordet i øynene hans var ikke lenger sorg, men lyst.
“soverom?” spurte han i mellom kyssene han plasserte mot halsen min, “inn der” sa jeg med en skjelven stemme og pekte. Jeg viste at dette kunne gjøre en håpløs kjærlighetshistorie enda mer tragisk, men jeg hadde ingen planer om å stoppe, jeg ville ha han.
Det var ikke før vi lå andpusten ved siden av hverandre i sengen jeg klarte å tenke rasjonelt, “NI ÅR! Hvorfor gjør du dette mot meg? Du dro, du sa det var en annen, at du ikke elsket meg. Har hun slått opp? Er det derfor du er hjemme igjen?” Sinnet mitt tok over
“Nei, Ine. Det var aldri noen annen, jeg håpet det ville være lettere..” jeg avbrøt “lettere?? Lettere å komme over deg? Jeg har brukt ni år uten å lykkes” ..
“La meg forklare, Ine!” i øynene hans sto det nå frykt, jeg klarte ikke. Hver celle i kroppen hylet ut smertesignaler til hjernen.
“DRA, DRA, Axel..”
Han dro ikke, i stedet la han armene rundt meg og klemte meg inntil kroppen sin. Jeg gråt til det ikke var tårer igjen og sovnet i de sterke, varme armene.
…
Noen som ønsker fortsettelsen? ^^,
Husk å dele din historie HER, for å bli med i trekningen av hotellopphold og kinobilletter! Vinneren trekkes 6. februar
Jeg fikk ett spørsmål i går om jeg hadde fått med meg saken, og hadde noen kommentarer til dette. Omtrent samtidig ringte Side2 og intervjuet meg om det samme. Så om noen ønsker å lese svarenede:
– “Skulle du ikke ønske at du bare hadde ett barn?” Selvfølgelig ikke, de er jo barna mine!
Multitasking
I går hadde jeg store planer om det ene og det andre. Vel, ingen ting ble noe av. Jeg fikk besøk av Janne, hun var faktisk bedt til kl frokost, kl 10. Vi skulle være litt sammen på morgen da BT måtte avgårde og fikse et og annet. Etter det skulle jeg sette meg på kontoret og jobbe med det ene og det andre.. Så langt kom jeg ikke. Før vi viste ordet av det var det allerede blitt tid for middag, så da ba vi like godt Janne om å spise middag med oss.
Og klokken var vel passer 23 på kvelden, før hun forsvant ut døren med samboeren sin.
^^, Men andre ord fikk jeg kjenne på en dag der jeg ikke gjorde noen annet enn å være sosial med en bestevenninne fra morgen til kveld. Fantastisk avbrekkk i hverdagen.
Nå nyter jeg første kopp med kaffe og er nødt til å få tatt igjen litt jobbing som uteble i går.
Når man skal lage middag med to små i hus er det jammen meg flaks det finnes enkle middagsretter. Jeg prøver å få inn 1-2 fiskemiddager hver uke, i det siste har jeg vært skikkelig matlei. Ingenting av det jeg pleier å lage har fristet, for ja det blir slik at man får seg noen faste retter som man bytter i mellom. Travle dager gjør at man lett glemmer å prøve ut noe nytt.
Men i dag kjørte jeg på med en ny fiskerett ^^, Enkelt og godt for store og små.
“Livet er urettferdig” noen tar seg en middagsstrekk før middagen mens andre må “slite” for å få den på bordet ^^,
Jeg er veldig glad i å lage middag fra bunn av, men noen dager er det bare helt fantastisk å kjøpe noe som er ferdig og klart til å puttes rett inn i ovnen. Dagens middag ble, Fish & Chrisp fra Findus.
Det jeg liker med så mange retter nå for tiden er at det står tilbredningstips på pakken. Til denne varianten var det anbefalt båtpoteter og en hjemmelaget ertestuing, men jeg fyset mer på oppskriften til Fich & Chrisp Spicy Paprika med Chilidipp. Derfor kjørte jeg en liten blanding av mine egne tilbehør og Findus sine.
Jentene her ELSKER søtpotet, og siden de har et rikt næringsinnhold lager jeg alltid båtpoteter med potet og søtpotet blandet. Litt olivenolje over, havsalt og litt pepper før jeg setter det inn i ovnen.
Chilidippen fant jeg oppskrift på hos Findus, HER. Otilie hjalp til med å røre inn alle ingrediensene. Veldig enkelt og utrolig god.
Fisken satte jeg inn i ovnen slik som var anbefalt på pakken, etter 20 min, over potetene, og stekte i vidre 20 minutter til alt var klart til servering.
Jeg satte også på litt gulrøtter, jentene spiser gulrøtter som godis, så det passer alltid godt til med fiskemiddager. Når gulrøttene er ferdigkokt, heller jeg av vannet og lar en liten skje smør smelte rundt dem. Det er såå digg!
To små som koser seg med middagen 😀
Helt geiale produkter for å få barn til å elske fisk. Denne retten kan jo nytes som helgekos, nå som det helgen er rett rundt hjørnet. Forandring fryder !
I går var vi som dere sikkert allerede har lest hos hovedkontoret til Miinto.no. Der skulle vi fotografere kleskolleksjonen min, Virre Vapp by Stine Skoli. Søsteren min med begge barna var også med, så Sol kunne vise frem den turkise kjolen i størrelse 3 år.
Jentene sov hele veien inn til Oslo, 1 t og 15 minutters tur, noe jeg hadde håpet på slik at de ikke skulle være trøtte og sutrete da vi kom frem. Jentene er i den alderen nå at de er veldig sjenerte for fremmede så da vi kom opp til lokalene, klistret de seg på meg og gjemte ansiktene inn mot kroppen min. De har jo vært i fotostudiet mange ganger før, men denne gangen var det noe så skummelt som to menn bak kameraene! Haha. Heldigvis brukte de ikke mer en to minutter på å forstå at ingen var skumle. Og alle tre jentene var helt utrolige, vi satte på litt musikk og de hadde dansekokurranse foran kamera. De løp, hoppet og lo – ikke at jeg var noe bedre, for er det en ting som motiverer barna er det at en selv leker litt gal. Det viktigste for meg er at en fotoseanse skal være morsom og positiv.
Her er det bare noen bilder “behind the scenes” fra i går. Og jeg gleder meg STORT til å motta bildene fra shooten. Det er jo ikke bare bare å få tre ansikter til å ikke lage grimase eller blunke på samme tid. ^^,
I dag ventet vi besøk fra kusinen min og sønnen, men da de var kommet halvveis ringte hun og sa hun ikke turte å kjøre lenger da noe galt skjedde med bilen på veien. Jentene og jeg var allerede i full sving med bollebakst, så her har det blitt en kosedag utenom det vanlige selv om vi ikke fikk besøk. ^^,
Jeg har også sydd en ny kjole^^, Olivia insisterte på å få den på seg, så her kommer et lite snikbilde. Det er som dere sikkert forstår den blå kjolen med blomster på. Kjole og sovesveis, jentenes favoritt look 😉
I går hadde jeg et hyggelig intervju med Helle Nilsen i Side2. Vi fikk skravlet litt over telefonen mens jentene hadde dagluren, og litt senere var allerede en fin spalte om min lille syhistorie ute på Side2.no
Det at jeg skriver denne bloggen har blitt veldig naturlig for meg, men jeg har ikke vendt meg til å lese om meg selv på andre nettsteder! Haha.. Det kjennes virkelig helt fjernt. Jeg har vært fast leser av Side2.no siden 2008, jeg husker årstallet fordi jeg husker jeg ble introdusert for siden av en venninne i 1. klasse vgs. Men at jeg noen gang skulle komme til å lese om meg selv der inne ville jeg nok aldri trudd på!
I dag måtte jeg prøve på Olivia-kjolen på jentene. I morgen reiser vi til Oslo for fotografering av kolleksjonen, så da måtte jeg jo se at alt var som det skulle ^^, Jeg fikk et innfall da vi plukket ut stoffet at jeg ville ha en gul kjole i kolleksjonen. Jeg trur egentlig ikke jeg har sydd noe i gult før, og Lise syntes jeg var tøff som ville satse på gult. Men SEE da!! Jeg skjønner at jeg skal begynne å lage gule klær til jentene, er ikke Olivia bare helt nydelig i denne frisk vår/sommerfargen? og Otilie like nydelig i sin rosa ♥
Jentene har også på seg bolero fra Virre Vapp, kjeden som står bak min kolleksjon, DENNE, om noen skulle lure ^^,
Jeg smeltet helt da de begynte å danse rundt og rope “sjo, sjo” (kjole, kjole). Så jeg ble nødt til å ta frem kamera og gi dere første titt med kjolene på 🙂
Nå skal jeg stryke plagg og gjøre klart slik at vi slipper å stresse i morgen tidlig.
Noen som kjenner seg igjen i at det er litt ekstra gøy å fikse hår og sminke rett etter et frisørbesøk? Kl 7 i dag, da jeg sto opp gikk jeg rett inn på badet for å leke meg med håret mitt. En ting jeg likte veldig godt med den lyse ombreen jeg hadde var å lage oppsatser som viste effetene av det lyse mot det mørke. Samme kan jeg gjøre nå 😀
Man kan på mange måter si jeg hadde en date med Makestyle til morgen i dag! Produktene deres har begynt å fylle seg opp, og snart har de tatt over alt det gamle. Bølgene i håret har jeg laget med MAST vol.2
Jeg viste dere tidligere eco minerals pudder produktene mine, innlegget finner dere HER – jeg har tre pudder som jeg daglig bruker når jeg legger makeup. Et bronzingpudder, et high-lighter-pudder og et blush-pudder. Pudderene gjør det enkelt å forme ansiktet, i tillegg synes jeg det er et stort pluss at de er er laget av 100 % rene mineraler. Dette gir meg en renere hud med mindre akne og en tørrere t-sone.
I dag tenkte jeg at jeg kunne vise tre andre produkter fra Eco Minerals serien
Eco Mineral Mascara: er en maskara som er laget av rene naturprodukter. Dette gjør at den er veldig mild, jeg fikk hele maskaren inn på det ene øyet med et uhell, og selv ikke da lagde den svie. Så dette er en maskara som passer for alle, selv de med sensitive øyne. Maskaran gir et veldig naturlig resultat, men kan også legges slik at man får fyldigere vipper ved å la den tørke og påføre en gang til.
Eco Mineral Concealer light: (kommer også i fargen medium) er også laget av 100% naturlige mineraler. En concealer er en av mine beste venner når det kommer til makeup. Denne påføres på mørkere områder, mørke ringer under øynene, en litt rød nese, eller på urenheter. Den inneholder blant annet jojobaolje og sheasmør som gir den en veldig myk og glatt konsistens. Det er nesten som den smelter inn i huden samtidig som den har en god dekkevne.
Eco Minaral Hi Light Creme: en perfekt hi light krem som gir et lite løft ved å smøre på litt rett under øyebrynet, på kinnbeinet og over leppen. Hi lighten inneholder litt skimmer som gjør at man får fremhevet disse trekkene i ansiktet.
Les gjerne mer om produktene under utvidet info. Der kan dere se hvor gode disse produktene er, at det ikke er noen skumle gjemte ingredienser, at de er dyrevennlige og inneholder solfaktor.
I går kom vi oss til Fagerfjell i Flesberg, samme gjengen som var sammen på nyttårsaften. Fargerfjell bringer frem mange minner for min del, vi var veldig mye da jeg var liten. Jeg lærte å stå på slalomski i barnebakken da jeg var fire, og senere snowboard. Stine som alltid har vært min beste venninne fikk campingvogn på fjellet her, så etter det var vi på tur støtt. Men jeg fant ut i går at det må være 10 år siden sist.
Vi har fått låne hytta til tanta og onkelen til Stine, en nydelig hytte som ligger ved siden av barnebakken. Vi koste oss med BT’s hjemmelagde pizza i går kveld og la alle fire barna nærmere 20. Det var ikke plass til to reisesenger på ett rom, så vi gjorde et forsøk på å legge jentene sammen, de var litt urolig, men sovnet til slutt i herlige stillinger^^,
Natten var litt urolig, så det ble en del oppvåkninger og en trøtt og frustrert mamma, men vi kom oss igjennom med nok timers søvn til å nyte dagen i dag. Dagen startet halv 9, da våknet alle sammen. Vi spiste en deilig frokost og kledde på for å være ute. Vi ruslet bort til voksenbakken og laget en liten rasteplass hvor vi kunne ha en base med barna, grille pølser og ake. Så byttet vi voksene på å stå litt i bakken.
Etter to timer var de fire små “ferdig” med å være ute og våkene, så vi kom oss hjem igjen, Otilie og Olivia mest lei av alle. Haha. Olivia var den uroligste i natt så hun var langt forbi trøtt og frustrert da vi endelig kom tilbake til hytta. Hun brukte nøyaktig 3 sekunder på å sovne i armene mine etter vi hadde kledd av.
