Bryllupet vårt skal stå den 10. juni med vielse i kirken kl 14:30, men i natt kom tvilen! I form av at det var skjedd en glipp slik at vi ikke sto oppført på vielseslisen.
Det lille BT og jeg fikk av søvn i natt på grunn av våkne barn, ble aldri til noen god søvn. Så de få gangene jeg forsvant fra bevisstheten drømte jeg altså så mye om dette bryllupet. Og det er ingen gode drømmer, for stort sett handler det om at jeg har glemt det ene og det andre, som fotograf eller mat. I natt handlet det altså om kirken, og at navnene våre ikke var oppført slik at noen andre hadde tatt vielsen vår.
Jeg våknet svett og panisk et sted mellom 3 og halv 4. Jeg visste at det var en drøm, men allikevel så ble jeg altså så usikker at jeg begynte å lese mail for å få bekreftet at det hele var en unødvendig bekymring.
La meg bare si, det hjalp lite å lese den eneste mailen jeg hadde fått fra kirkekontoret, hvor det sto:
(datert: 29.apr 2016)
Gratulerer, det var hyggelig.
I juni 2017 er det bestilt vielse 3. juni kl 14:30 og 10. juni kl 14:30.
I vår kirke kan vi ha to vielser hver dag, kl 12:30 og kl 14:30. Det vil si at dere kan velge hvilken dato og klokkeslett som passer dere bortsett fra disse to vielsene som allerede er bestilt.
Jeg lette febrilsk etter flere mail, men fant ikke mer. Som om det ikke var nok med rekordmange oppvåkninger på jentene i natt, hjalp det ikke på min egen nattessøvn at datoen for bryllupet var opptatt av noen andre.
Jeg telte ned minuttene til kirkekontoret åpnet denne formiddagen, ventet til det var gått to minutter over åpningstid og ringte med hjerte i halsen og hvite knoker om mobilen.
“Jeg bare lurte på om du kunne roe ned nervene mine litt, for i natt drømte jeg at vi ikke sto på listen over vielser.” sa jeg med skjelvende stemme.
“10.juni, skal vi se. Stine og Bjørn Tore? vielse klokken 14:30.”
“Jaa, det er oss!”
Jeg ble så lettet, og med ett kom hele telefonsamtalen fra sensommeren tilbake til hukommelsen. Vi hadde valgt 17. juni, men lokalet var opptatt, så jeg ringte for å flytte vielsen. Da jeg ringte var vielsen som var bestilt den 10. juni kl 14:30 avlyst, og vi booket oss inn.
Jammen er det godt jeg bare skal gifte meg en gang, for maken til tankeaktivitet har jeg ikke hatt siden jeg gikk gravid. Og den gang da, var det helt lik som i dag; BT er rolig som skjæra på tunet, mens jeg ligger våken om nettene og grubler, planlegger og blir litt stressa oppi det hele.
– Speiltvillingene på Facebook –
Haha, du er ikke alene!!
Her gikk det i drømmer om at jeg hadde glemt fotograf og frisør, at vi ikke fikk sitte ved siden av hverandee under bryllupsfesten, og mye mye mer 🙈 En liten trøst er vertfall at det går over 🙂 Vi giftet oss i mai, og sett vekk i fra siste uken før bryllupet var marerittene verst når det enda var lenge igjen til bryllupet 🙂
Åå, jeg føler meg så igjen. Gifter meg i august og har våknet opp flere ganger på natten fordi jeg har drømt at både det ene og det andre er glemt eller at noe går galt. Gleder meg til å følge deg videre, igjen, gjennom planleggingen til deres dag 🙂
Ånei, stakkars! For en ekkel følelse det må ha vært! Jeg husker at dere måtte bytte dato. Du kunne sikkert bare lagt ut innlegg på bloggen så kunne vi hjulpet deg haha! 🙂
Da jeg giftet meg for 5 år siden, så følte jeg at jeg hadde stålkontroll. Men den siste uke før bryllupet, så begynte saker og ting å skje:
1. Jeg skulle få lagt nye negler; da jeg kom til neglstudio så lukket aldri dama opp til meg, og siden hørte jeg ikke mer. Altså null negler da. Jeg ringte febrilsk rundt til andre, som da sa at de var opptatte. Den siste jeg ringte til, så startet jeg nærmest å gråte, og forklarte situasjonen meget godt, men også hun sa nei. Men ca 1 time etterpå ringte hun siste til meg og sa at hun syns så synd på meg, så hun skulle åpne salongen i ens ærend for at jeg skulle få neglene denne dagen.
2. Jeg leverte inn smykker og øredobber til rens hos gullsmeden (arvegods), og skulle få dette igjen et par dager før bryllupet. En dag før bryllupet ringte de og sa at de hadde rotet bort både smykke og øredobber, men at jeg kunne få låne noen fra butikken som plaster på såret. Smykkene jeg fikk låne var av dårlig kvalitet, så jeg måtte dra ned og kjøpe nytt smykkesett til den store dagen. Det skal sies at en mnd etter bryllupet så fant de smykkene mine igjen.
3. Min onkel fikk i oppgave å hente selve bryllupskaka på den store dagen. Den skulle hentes kl. 11 (vi giftet oss en fredag). Da han ankom bakeriet var det ingen kake å hente; “Den kaka er jo til i morgen”, sa de. Min onkel påpekte tydelig at det var i dag. Kaka ble laget i rekordfart, og var klar til kvelden.Dette fikk jeg vite under middagen da kaka var trygt på plass. Min tante sa til min onkel at dette ikke måtte sies til meg før den var ferdig 😉 Flott ble den 🙂
4. Da middagen stod på så tok toastmaster plutselig en uventet pause. Vi hadde spist forrett. Det viste seg at kjøttet ikke var gjennomstekt, så dette måtte stekes litt lengre.
Alt i alt, så ble dagen fantastisk selv om vi møtte på noen humper.
Lykke til med planlegging, og selve dagen. Nyt denne tiden, den går så altfor fort. Og selve dagen går som en vind. Lenge leve kjærligheten 🙂
Nina: Væææ!! Hjelpes. Men ja, det er mye som skal klaffe den dagen, så jeg skjønner at det ikke er lett å få alt til å klaffe 🙂
Godt å høre at dagen ble fantastisk tross humpler 😀
Tusen takk <3
Cathrine L: Det var ganske ekkelt ja, men heldigvis så var det jo ordent og klart 😀
Jeanett: Godt å høre vi er flere 😀 Det er vel fordi det er så mye spenning for dagen, at det ikke helt klarer å slippe om natten 🙂
Anette: Haha, uff! Ikke gøy, men fy søren og godt det er å våkne og innse at det bare var en drøm!
Skal jeg være ærlig er ett pluss og minus med dette nye. Men da jeg viet meg bodde vi slik at vi kunne velge mellom 3 kirker. Dato vi gikk for var min burstdag i 1999. Den biten angrer jeg litt. Men det gikk over all for ventning. Lokale lå litt dumt til ang busser men også det gikk som smørt. Eneste som gikk gale for os 2 av gjestene kom akkurat på slaget jeg skulle gått inn. Ergo mannens forlover 😉 andre var at min kusine skulle ta bilde der streiket Utløsern. Så mitt råd skal en ikke til fotograf så sørg for 2 stykker tar bilder så ikke kommer i uføre som oss. Noen av dere som var i br. som har ett bilde som vi kan bruke som takkekort 😉