En perfekt morgen vs en morgen med barn

Jeg kan se den for meg, helt klart og tydelig, denne perfekte morgen før dagen setter i gang. Derfor tar jeg deg med på det bildet: 

Det er en helt vanlig hverdag, du skal på jobb kl 8. Du våkner etter en god natt søvn til den første vekkeklokken. Du strekker deg og trer de nakene tærne inn i to myke tøfler som står ved sengeenden. Du tuller deg inn i en like myk og varm morgenkåpen som henger pent på en knagg ved siden av sengen. Klokken er halv 7, så tiden er god før jobb. Kaffelukten siver inn igjennom badromsdøren mens du påfører sminken og grer håret. Så slurker du i deg den varme oppkvikkende brune drikken på det varme badet til du er ferdig kledd for dagen. Du setter deg ned ved frokostbordet og mens du spiser en deilig frokost skroller du igjennom noen nettsider på nettbrettet foran deg. Til slutt setter du deg i bilen som er ferdig oppvarmet av Webastoen, og mens du kjører til jobb hører du på noen rolige behagelige låter fra spillelisten “morgenkaffe” på Spotify. 

Så over til virkeligheten med småbarn i hus: 

Det er en helt vanlig hverdag, du skal på jobb kl 8. Du slår etter det alarmerende bråket som skjærer i ørene til det til slutt stopper å lage lyd. Så kommer barna opp i sengen: “MAMMA KAN DU STÅÅ OPP!”. “Jada” svarer du og i drømmene reiser du deg opp av sengen og trasker til kjøkkenet for å sette sammen en frokost. Så skvetter du kraftig til i det du på ny hører: “MAMMMA!!! NÅ MAMMA!” Du reiser deg uten å åpne øynene, mens du tenker – det kan umulig være morgen allerede nå. På vei ut av soverommet snubler du i en leke som ungene hadde tatt med inn, og du biter tennene hardt sammen for ikke å legge banneordene i munnen på ungene. Tøflene gidder du ikke lete etter, for de står aldri der du satte dem uansett. Morgenkåpen glemte du på badet, så med gåsehud og dundrende hode subber du deg igjennom huset til kjøkkenet. Du setter på kaffen og slenger i en ekstra skje kaffepulver i et lite håp om at øynene skal kunne klare å fokusere etter hvert. Nakken er stiv, for etter forgjeves med forsøk på å få barn til å sovne igjen da de hadde våknet den natten, hadde du gitt opp og latt de sove sammen med deg. Hvilket innebar at du hadde ligget i den samme ubehagelige stillingen med kun en liten flik til pute resten av den korte natten. 

Du avbryter en krangel over hvilken yoghurt ungene skal spise til frokost, så avbryter du enda en krangel over hvilken skje de skal spise med. Så begynner du å mase for at de små skal spise litt raskere hvis de skal få i seg noe frokost. Så argumenterer du for hvorfor de faktisk må få i seg litt frokost. Du gir opp og beveger deg inn på badet hvor du skvetter av ditt eget speilbildet som viser blå skygger under øynene og sminke på avveie fordi du glemte å fjerne den kvelden i forkant. 
Du ser at tiden begynner å bli knapp, så du klasjer på litt sminke oppå den gamle og håper at det vil duge i løpet av dagen. Håret fester du i en bustete knute midt på hodet, for å gi håret en frisyre er du for sent ute til. Du trer på deg klærne du hadde på dagen før, og oppdaget en mistenksom flekk som du med en våtserviett febrilsk prøver å gni bort. “Nå må dere kle på dere” roper du ut til barna før du oppdager at frokosten ikke er ferdig spist, men det får bare være. Du håper at de små vil hoppe glade og fornøyde inn i klærne sine, men i stedet klager de over feil farge på strømpebuka og blir lam i armer og bein. Så du klær på de og drar en børste raskt igjennom håret før du pusser tennene deres og komanderer de til gangen for å få på uteklærne. 
Du har klart å få deg selv og barna ut til bilen, da du oppdager at bilen er glansert av et islag. Du spenner barna fast i bilsetene, og setter igang med å skrape den harde isen med en isskrape du holder i de nakende fingrene, som raskt begynner å skrike av smerte i det isen spruter opp fra ruten og samler seg om knokene. 

I det du omsider setter deg i bilen ropes det fra fra baksetet: “KAN VI HØRE PÅ KAPTEIN SABELTANN?”, du prøver å svare nei, men innser raskt at Kaptein Sabeltann faktisk er bedre enn sutring og hyling fra baksetet. 
Så mens du kjører barna til barnehagen jaller du med om “en farlig mann”, selv om alt du ønsker deg er 10 sekunder med total stillhet. 

Og tross alt, så smiler du varmt og kjærlig til barna dine som går trengere enn snegler fra parkeringen og inn til barnehagen i den bitende kulden som du selv ikke er kledd for. 


– Speiltvillingene på Facebook – 

13 kommentarer
    1. Hehe, er ikke du tvillingmamma da? Trodde vi alle hadde den gode egenskap å planlegge diverse dagen før. Neida, det går fort i svingene i tidsklemma og det er ikke alltid lett å få hodet med seg. Kan jeg foreslå at jentene er med på å bestemme antrekket til dagen etter? 🙂 kan hende det hjelper på og gjør selvstendighetsfasen litt lettere:)

    2. Så fantastisk godt skrevet, og med en humoristisk undertone.Sånn er hverdagen med småbarn:)

    3. Nakne (ikke nakene,(og heller ikke nakende) i likhet med voksne, ikke voksene). Det var dagens rettelse, og det tror jeg du tåler 🙂
      Helt sikkert travelt, kaotisk og stressende med to små, men du verden så mye kos og moro 😀

    4. Haha… Hærlig..😊 Akkurat som en dag hjemme hos meg som er alenemor for 3 barn på 4,7 og 9😂
      Merket at første delen av teksten leste jeg rolig, imens når den virkelige delen kom gikk temopet i kroppen opp😂😂😋

    5. Madeleine: Jeg er tvillingmamma, og har orden på det meste, men det betyr ikke at jeg klarer å sjonglere en hel dag uten krangler, og uplanlagte hinder 🙂

    6. Tror du misforstod meg 🙂 jeg bare tullet; er jo tvillingmamma selv og vet hvor utforende det kan være, selv om jeg har barn som ikke er normale. Ønsker deg en god dag.

    7. Madeleine: Det vet jeg du er 🙂 Innlegget var ment humoristisk, fordi det rett og slett er umulig å planlegge alt med småbarn i hus 🙂
      Tusen takk, en super dag til deg også <3

    8. Så fantastisk bra skrevet!
      Kan jeg spørre hva du jobber med? Har fulgt deg lenge, men tror ikke jeg har fått det med meg 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg