I dag har jeg hobbyverksted hvor jeg til nå har kommet opp med 5-6 forskjellige pannebåndmodeller, som jeg skal sy og dele med dere. Jeg må bare for takke for det store engasjementet deres på syfronten, jeg fikk så utrolig mange fine tilbakemeldinger da jeg spurte om dere ønsket oppskrifter på pannebånd. Dere skal vite at deres tilbakemeldinger er fundamentet for syoppskriftene jeg deler, til tider blir jeg så rørt av tilbakemeldingene at jeg ikke får satt ord på det. I dag er jeg i et følelsesvrak, og må bare benytte anledningen til å få takk dere alle som en for oppmuntringer og varme ord. <3
Og med denne storproduksjonen, får jeg jammen lagd noen julegaver i samme slengen. Er ikke hvert år jeg starter så tidlig på julegavene.
Det kommer oppskrifter til store og små, gutter og jenter 🙂 Jeg håper rett og slett det er noe for alle.
I går var egentlig planen min å komme med et middagstips til dere, men ettersom jeg fikk spysyken på mandags kvelden, så fikk jeg bare ikke til å skrive om mat i går. Haha. Uff, snakk om å bli knekjørt av alt for hyppige dobesøk og full renskelse av kroppens indre.
I dag er jeg pigg som bare det, så da kan jeg jo ta opp planen jeg hadde for i går 🙂
Jeg er en veldig matglad person, som elsker å prøve ut nye oppskrifter, og lager så og si alle middager fra bunnen av. Jeg liker å vite hva jeg putter i munnen, og jo mer jeg lager mat fra bunn jo mer skeptisk blir jeg til halvfabrikat og helfabrikat. Faktisk så skeptisk at jeg blir litt uvell når jeg spiser ting som er laget fra en ferdig pose. Jeg er jo ingen kokk, så jeg utforsker mat gjennom andres oppskrifter. Til gjengjeld er det noe jeg gjør ofte, slik at det hver uke er en ny rett på middagsbordet.
I dag har jeg lyst til å tipse dere om en middagsrett fra Matprat, og grunnen til at jeg vil tipse om denne retten er enkel: Veldig mange av mine lesere har småbarn, og denne middagretten er en stor favoritt hos barna, men også oss voksene, samtidig som den er sunn og god, og så klart laget på gode råvarer.
Så da vet dere hva dere kan lage til middag i dag. Jeg anbefaler dere i hvert fall til å prøve den ut. I oppskriften står det at man skal bruke fersk pasta, jeg valgte fersk pasta med grønnsaker – lettvint måte å få i barn mer grønt, og ungene elsker at det er farge på pastaen.
– Lille Hero synes det er veldig fint å ligge oppå sine mye større søsken –
Husker dere Lille Hero? Lille Hero er den ene kaninbayen i kaninkullet vårt, da han var 3 og 4 dager gammel så livet veldig mørkt ut for den lille vennen vår. Den lille vennen var så nærme døden at jeg ikke turte å håpe at han ville overleve, men jeg gjorde allikevel et forsøk på å redde han ved å gi den utmattede dehydrerte kroppen litt morsmelkserstatning via en sprøyte.
Det var regne akutten på kaninrommet, og jeg sa til jentene: “hvis denne lille her overlever, så skal vi kalle han Hero!”
Lille Hero er i dag 12 dager gammel og søker sin trygghet hos sine større søsken. Hadde naturen fått gått sin gang, så hadde denne lille kaninbabyen dødd, og vi er litt usikre på fremtiden fremdeles. Lille Hero er nemlig annerledes, han er annerledes fra de 6 søsknene sine, men vi er blitt så glad i Lille Hero at vi håper han vokser til å blir en tøff liten rakker som kan leve et langt liv på gården vår.
Jentene vet veldig godt hvem Lille Hero er, han er den eneste som får mørkt hår på hodet sitt, og han er bitte liten sammenlignet med resten.
– Så liten, men allikevel ganske så spesiell –
Så selv om Lille Hero er liten og annerledes, er vi så stolte over at de 7 kaninbabyene våre lever og vokser for hver dag. Pelsen begynner å komme godt fram, og i dag begynte de å åpne øynene sine.
Og selv om kaninmor ikke ser poenget i å gi babyene sine mat på egenhånd, er hun svært opptatt av de sju små, og vasker de rene når det trengs.
Nå begynner de små nakene skrottende å bli litt av noen sjarmtroll, og jentenes store hobby er å passe på at de har det bra <3
Da var alt denne mandagen passert, i hvert fall for to små. Og de to små hadde sin første barnehagedag siden fredag forrige uke, i og med at vi tok oss en uke høstferie. Da er det helt lov å bli sliten når kvelden kommer, og det skal jeg si deg de ble.
Vi måtte allikevel en tur ut for å plukke mat til kaninene, for det er nemlig betingelsen for å ha kaninkosestund. Jeg er litt streng der, for jeg mener det er utrolig viktig å få inn gode rutiner på dyrestell. Skal man ha dyr, må man også gjøre de litt kjedeligere tingene som å gå ut i høstkulden og plukke frisk mat. Men siden jeg rakk å være litt kreativ i dag, var det i hvert fall ei som ville bli med ut, for hun ville ha på seg sitt nye pannebånd.
Olivia og jeg gikk ut og plukket løvetann til kaninmor som ikke har grønt rundt seg lengre, og jeg kunne ikke dy meg for å knipse et par bilder av jenta mi med nytt pannebånd på.
I dag har jeg måtte ta igjen ukens ferie, så da måtte regnskapet tas, og mail besvares. Da klokken var 14 og jeg hadde en time igjen før barnehagehenting bestemte jeg meg for å legge bort dataen og heller dra frem symaskinen.
Det blir alltid litt restestoff, så hva passet vel ikke bedre enn å finne frem noen gamle rester, og sy noen nye pannebånd til de høstkalde dagene som nå har kommet!
Da Olivia kikket på seg selv i speilet med nytt pannebånd sa hun:
“Neeimen, see så søøt!”, og det var det som skulle til for at min litt kjedelige papirdag ble omgjort til en herlig en <3
Er det noen som ønsker seg oppskrifter på litt ulike pannebånd? Hvis ja, rop ut i kommentarfeltet 🙂
Jeg blir stadig overrasket over hvor mange fine steder det finnes å besøke bare i nærområdet. Denne helgen har vi besøkt et sted som heter “Sti for øyet”, som er en plass man der man kan nyte naturen sammen med det lille ekstra. Det er flotte turstier, koster ingenting, og på stien finnes det flere kunstutstillinger. Vi tilbragte dagen sammen med gode venner, og hadde pakket ryggsekkene med grillmat og varm drikke.
Jeg forstår at det er lurt å lære seg litt mer om eget nærmiljø, for den siste tiden har jeg oppdaget så mange smykker av plasser som jeg ikke har visst eksisterte.
Endelig er den her! Bok nummer tre i Calendar Girl serien. Det er nesten litt slemt å dele opp en historie i fire bøker, for jeg vil jo så gjerne vite hvordan det ender med Mia Saunders som vi allerede har fulgt i to bøker, og 6 måneder fra før av. Samtidig elsker jeg bokserier, for har jeg først funnet en bok jeg liker er det ingenting som er bedre enn at det er flere av dem, og da gjør det ikke noe å glede seg litt til den neste.
Jeg digger disse bøkene, fordi de er så lettleste, løse i språket, humoristiske, varm og så annerledes fra min hverdag. Det gjør bøkene til et perfekt avbrekk fra hverdagen, hvor jeg kan legge fra meg alt det viktige i livet, og bare leve meg inn i de herlige karakterene i Calandar Girl – serien.
Calandar Girl – Besatt – er fortsettelsen på historien om Mia Saunders som trenger å tjene store penger for å betale farens spillegjeld på én million dollar. Hun har allerede jobbet som ekslusiv eksortepike i 6 måneder, og i denne boken får vi fortsettelsen de neste tre månedene. Hun har vært hos 6 ulike kunder, hvor hun har lært mye om seg selv, fått flere gode venner og sterke følelser, men også opplevd overgrep..
«Hjertet mitt tilhører deg. Kroppen min tilhører deg, fordi jeg elsker deg.»
Fortsettelsen, BESATT, starter i Miami, hvor Mia får en rolle i en sexy musikkvideo med hiphopartisten “Latin Lov-ah”. Traumer sitter i sjelen, og nærhet gjør det vanskelig for Mia.
I August reiser hun videre til Texas, der hun skal spille den forsvunne søsteren til styrtrike Maxwell Canningham. Oppdraget burde vært enkelt, men hemmeligheter fra fortiden avsløres og forandrer hele Mias verden.
Da august skifter til september, blir faren som har ligget i koma dårligere. Menneskene hun elsker utkjemper desperate kamper på hver sine måter, og Mia vil gjøre absolutt alt hun kan for å hjelpe dem.
I denne boken tar historien en ny vri, det er ikke bare jobb som betyr mest. Men familie, og livet til Mia – i denne boken kommer vi nærme inn på Mias historie. Livet er ikke så enkelt lengre, og Mia bryter sammen, “det må være sånn helvete føles”.
Jeg lurer på om jeg liker denne boken enda bedre enn de to første, så nå kan jeg nesten ikke vente med å få avslutningen!
Denne lille gjengen holdt på å sulte fra oss, da vi etter to døgn fikk bekreftet på film at kaninmor ikke ga babyene sine mat. Det ble en ganske så tøff start for syv bitte små, med sult, dehydrering og kalde kropper. Jeg ble nødt til å gripe inn, om kullet skulle overleve med en mor uten morsinstinkt. (Om du ikke har lest om kaninkullet vårt fra før av, kan du gjøre det HER)
I det første innlegget ↑ , delte jeg bilde av kaninmor som lå på ryggen slik at ungene skulle få ammet. Dette er teknikken som veldig mange bruker, og var en livreddende faktor for de små hos oss, da de var så slappe at de måtte få sine første tårer servert så gratis som mulig. Det å legge en kanin på ryggen er feil, og jeg ser viktigheten med å poengtere det, selv om vi gjorde dette i en kritisk fase av kaninbabyenes liv.
Mandagen da vi fikk tak i melkeerstatning for kaninene, som er vikingmelk fra daglivarebutikk, så fikk de syv små tilbake varme og energi i kroppene sine. Fra da av har jeg brukt en annen metode på ammehjelpen, som fungerer utrolig godt nå som ungene orker å jobbe litt for melken selv.
Kaninmor får stå på gulvet hvor hun har det tryggest med seg selv, før jeg slipper to og to kaniner til henne slik at de kan die melk fra henne. Jeg holder et lett grep på kaninmor så hun ikke skal hoppe av gårde og lar kaninungene få die i ca 5 minutter hver. Det er den tiden en kaninmor normalt bruker når hun er ved redet og gir kullet sitt mat. Hver morgen og hver kveld, får de syv små die melk, og jeg har sett at melkeproduksjonen har økt med dagene.
Det aller beste er så klart at ungene får kaninmelk, så vi kommer til å holde på med dette til de ikke skal ha mer melk, om mor tillater det. Miffi viser ingen morsinstinkter for kaninbabyene, men hun viser nysgjerrighet og er ikke plaget av de.
Midt på dagen gir jeg de i tillegg littt ekstra påfyll, i form av vikingmelk. Mor er en ren løvehode-kanin, og far er en hermelin/løvehode-blanding, de to rasene får normalt mellom 2 og 4 unger i kullet, så da sier det seg selv at et kull på 7 er mange. En kanin har 10 bryster, der 8 av dem kan produsere melk. Det skal derfor i teorien gå fint å fostre opp 7 unger, men jeg ser at de siste som dier ikke får like store og fine mager som de første, og derfor har jeg valgt å gi de litt ekstra påfyll en gang om dagen.
Vikinkmelken varmer jeg opp slik at den er kroppstemperert, før jeg gir de små melken med en medisinsprøyte. De er klin gærne etter melken fra mor, og ikke like glad i vikingmelken, men den går ned og metter fram til kveldspuppen.
Det er virkelig moro å se at det nå endelig går i riktig retning, og at de små kaninene legger på seg for hver dag. Jentene synes det er kjempe spennende, og de hjelper mer enn gjerne til når det er tid for mat og stell til både kaninmor og kaninbabyer, og kaninpappa som for tiden er ungkar ute i hagen.
For en gjeng dette kommer til å bli! Veldig spennende å se fargene nå som pelsen vokser ut.
Da var allerede høstferien over for denne gang! Jeg valgte å ta jente ut av barnehagen for å få litt ekstra tid sammen i den ellers så travle hverdagen som jeg føler bare flyter forbi i racerfart.
Vi har ikke hatt de store planene denne ferien, siden vi har vært bindt til hjemmet med nyfødte kaniner med startvansker. Allikevel har uken vært magisk, masse tid sammen, og lekeland, besteforelderbesøk og vennetreff har vi fått til i mellom matingen av kaninene.
Denne siste dagen brukte vi hjemme, og da var de to prinsessene raske med å finne fram tyllkjoler og bamser til å leke med. Hva er vel ikke bedre enn en hundeseng som er akkurat passe stor for to på tre år.
Og med ferie følger kos, så da fikk vi baket litt i tillegg før vi reiste til besteforeldre på middag.
Nå er det helg! Og den skal nytes like mye som uken vi har hatt før hverdagen på ny setter i gang for fullt på mandag.
I dag er de sju kaninebabyene blitt en hel uke gamle, jeg har endelig begynt å senke skuldrene for om de overlever eller ikke. Nå har de alle begynt å hente seg inn etter den tøffe starten, og alle dier melk fra mor når jeg legger de til. Miffi har fremdeles ikke funnet morsinstinktet sitt, men hun har masser av melk. Derfor legger jeg til kaninene morgen og kveld, slik at de får i seg den verdifulle morsmelken.
Nå som det ikke står om liv og død har også jentene fått lov til å være litt mer delaktig i kaninstell, noe de har kriblet i fingrene etter helt siden de for første gang så de syv bittesmå.
Kullet ble født natt til torsdag, men vi fortalte ingenting til jentene før fredagskvelden kom. For å gi kaninmor og ungene mest mulig ro, så vi at den enkleste løsningen var å la jentene vente litt med å få høre hva som var skjedd. Da jeg prøve å forklare at syv små kaninbabyer var født skjedde det noe ganske morsomt.
Jeg satte meg ned med jentene før vi skulle gå inn til kaninene, jeg fortalte at Miffi hadde fått syv små kaninbabyer, og forberedte dem på hvordan vi skulle oppføre oss når vi gikk inn for å se.
“Men mamma?” sa Olivia, og fortsatte: “Vi skal ikke ha kaninbabyer vi!”. Jeg tenkte de ikke helt forsto, så jeg sa en gang til: “Miffi har fått babyer”. “Nei-ei, du sa det!” sa Otilie. “Hva sa jeg?”, spurte jeg og hun svarte “At vi ikke skulle ha kaninbabyer”. Olivia tok over igjen: “Husker du ikke? Kløver var hos tannlegen, neei, ehh… dyrlegen! Og da skulle de ikke få babyer”
Jeg lo, og jeg lo. For knappe en måned siden hadde jentene vært med til veterinæren for å hente Kløver etter kastrering. Det holdt så klart ikke for to treåringer å få høre at vi bare skulle hente kaninen vår hos legen. Olivia som er eieren av Kløver ble oppriktig lei seg da jeg sa at han hadde vært hos dyrlegen: “Men mamma, da blir jeg jo lei meg da, når Kløver ikke er hjemme hos meg!” Og så var det bare å forklare som best jeg kunne på alle “hvorfor det” jeg ble møtt med fordi jeg hadde sendt Kløver til dyrlegen.
“Dere har helt rett, det var ikke meningen av vi skulle få kaninbabyer, men så kom de allikevel” Sa jeg og jeg så at de nå begynte å skjønne at jeg ikke tullet med dem, og at vi helt på ekte faktisk hadde fått syv kaniner til.
For jentenes del, kunne det ikke passet bedre med høstferie denne uken. Hver morgen hopper de inn i morgenkåpen sin og gjør seg klare til å se på når matingen av syv små skal skje. Forsiktig forsiktig koser de og snakker de med de som ikke dier mor, og så forteller de: “Du blir lik på pappaen din, og du blir lik på mammaen din, for du er brun og du er hvit”
Den nye klokken er så lekker at da jeg fikk se den første gang hørte jeg meg selv slippe ut et begeistret hyl, før jeg løftet den ut at esken som om klokken var laget av tynt porselen – livredd for at jeg kunne ødelegge noe ved å ta på den.
Klokken har også et matchende armbånd i rosegull, et supplement som gjør armpynten 100 % komplett! Jeg elsker det!
An extension of our
Classic Collection that feels just as
luxurious, but has a bit more attitude.
A darker complement to your style.
Jeg får virkelig aldri nok av klokkene til Daniel Wellington, nå er det snart to år siden jeg fikk min første, som fremdeles er like fin og mye brukt enda. Siden har jeg fått noen til, og la meg bare si at klokke er min form for smykke. Jeg er dårlig på å bruke øredobber og kjeder, men tiden må jeg alltid vite, så klokka er like mye en avhengiget som sko når jeg skal ut av huset.
Det klassiske, tidløse og stilrene designet til Daniel Wellington klokkene funker til alt! Og det er uten tvil de beste klokkene jeg har hatt på armen, for de er perfeksjonert til å passe håndleddet, samtidig som klokken er tynn og lett å ha på.
Jeg digger at jeg får lov til å vise fram denne nye kolleksjonen til Daniel Wellington, og som alltid har jeg en liten godbit til dere også:
Jeg har en VIP- kode å dele med dere, som gir en eksklusiv tilgang til den nye kolleksjonen Classic Black – du kan altså bli blant de første til å se de nye klokkene.
Gå til →DANIEL WELLINGTON← Skriv inn koden: SPEILTVILLINGENE i feltet for “jeg har en kode” – og få tilgang til å se + kjøpe fra den nye kolleksjonen.
VIP-Koden: SPEILTVILLINGENE gir også15 % rabatt de nye klokkene i Black- kolleksjonen, men også på alle de andre modellene på Daniel Wellington offisielle hjemmeside.
(Husk at toll mva kommer i tillegg)
KONKURRANSE:
Bli med i trekningen av en Daniel Wellington klokke!
Legg igjen en kommentar i dette innlegget hvor du forteller meg hvilken klokken du ønsker deg – SE alle klokkene her! Husk å legge igjen mailadressen din i feltet for det slik at jeg kan kontakte deg dersom du vinner. Mailadressen blir da skjult for andre, med unntak av meg.
