En ekstra fridag når det egentlig er hverdag – i dag var det planleggingsdag i barnehagen. Og det er på de dagene man gjør det lurt å finne på det lille ekstra med ungene. Vi reiste til Drammensbadet som var så godt som folketomt denne fredags formiddagen sammenlignet med en hvilken som helst lørdag eller søndag i året. Det betyr god oversikt over barn som leker i vann, ingen kø til sklier eller kiosk, og masse plass til å boltre seg på. 

Fire timer i godt oppvarmet badevann, er noe annet en fire timer på land. Det er fire timer som er borte på et blunk, for i vann blir vi lekende, litt gale og veldig komfortable. Det er ikke før man kommer seg opp av det dryppende vannet at man skjønner hvor tunge øynelokkene er og hvor godt det hadde vært å ta seg en aldri så liten strekk på sofaen. 

Så var det den halvtimen hjem i bil! 
Jeg er ikke født bak en låvedør – tenkte jeg da jeg spente ungene fast i bilsetet, snudde setene på plas og satte på en film som skulle holde de to våkne til vi sto parkert i gårdsplassen hjemme. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Det gikk omtrent slik: 

0-3 minutter i bil – barna satt som tente lys og så på film. 

3-6 minutter i bil – sutringen satte i gang som et ustemt kor i baksetet

6-9 minutter i bil – øynene begynte å falle igjen, “hoho, ikke sove små prinsesser. Fortell meg hva gøy dere har gjort i dag!” Sa jeg med en stemme langt ivrigere enn jeg følte meg. “je.. sk..” “HÆÆ?! Nå hører jeg dere jammen ikke, snakk litt høyre og litt tydligere!” “SLIDD!” “KUULT! Det blir gøy å fortelle pappa når vi kommer hjem, ikke sant?” … “IKKE SANT!” “Mhmm”

9-12 minutter i bil – øynelokkene til jentene i baksetet lukket seg og åpnet seg til halv åpning, mens jeg stadig mer hysterisk begynte å synge som en hes kråke i forsetet, mens jeg ropte ut i mellom vesene: “BLI MED Å SYNG JENTER! JUUUHUU! VI HAR EN GREVLING I TAKET… ”  og mellom de stadig høyere, mer skrikende tonene var det en tanke som sto klokkeklart i hodet mitt – la de for guds skyld ikke sovne nå som klokken 15:45! 

13 minutter i bil – det ble stille, helt stille. Jeg sluttet å synge, mens en ny tanke kom glidene inn – La de bare sove litt så jeg kan sitte her i min egen verden de siste 17 minuttene hjem. Ja, la de bare sove – så slipper jeg å synge om grevlinger og fargede kjoler. Så godt det er å sitte her å kjøre bil. Jeg kan jo høre på noe for meg selv. Jeg kan jo lytte til boken jeg hører på – altså en voksenbok og ikke Mamma Mø som faller og slår seg. For noen nydelige fredfulle minutter dette er.. 

De 17 minuttene var utmerket de! Det var jo bare en liten blund på øyelokket… en liten blund som raste hele det godt opparbeide systemet på å legge barn klokken 19 for selv å få noen etterlengtede voksentimer etter en hel dag med barneskrål i ørene. 

I ettertid skjønner jeg så klart ikke hvorfor jeg sluttet å synge skjærende og falskt der i framsetet. For 17 minutter gnåling hadde da vært bedre enn de 150 minuttene jeg etterpå måtte jobbe på for å få de to i søvn igjen! 

/ et kvarter på øye – straffer seg like herlig hver gang! 

– Speiltvillingene på Facebook – 

Jeg har en indre visjon om at jeg skal være mine barns bestevenn! – og det for alltid! Ja, jeg vil være bestevenn nå, og jeg vil være bestevenn om 30 år. 

Men ungene og jeg har det rareste bestevennforholdet jeg har vært borti!
For hadde mine bestevenner dyttet til maten jeg hadde stått en halvtime og en time og kokkelert til dem mens de sa “æsj” med sur stemme – Hadde de sagt “IKKE” som en giftig slange i det jeg rakte de jakkene sine på vei ut døren- Hadde mine bestevenner prøvd å krangle med meg for at de bare fikk to kjeks og ikke hele pakka- Hadde mine bestevenner lagt seg ned på gulvet og hylt om jeg spurte om det var på tide å komme seg i seng, eller lagt seg ned på bakken og sprellet om jeg sa de ikke kunne kjøpe den fine genseren i butikken- hadde mine bestevenner blitt sure for ikke å få kjole når jeg hadde kjøpt en nydelig genser til dem i pressang- hadde mine bestevenner kalt meg “dumming” om jeg hadde sagt at vi det ikke var lov til å helle vann utover hele baderomsgulvet- hadde mine venner i det hele tatt helt vann utover hele baderomsgulvet for moro – vel, da hadde de ikke vært mine beste venner. Tvert i mot, jeg hadde mislikt dem som pesten. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Se bare for dere den bestevennen som hadde vært uenig i alle dine gode forslag, og satt seg fullstendig på bakbeina når du selv hadde kommet på den geniale planen for å finne på noe skikkelig kult sammen.. Jeg ser de for meg, mine beste venner altså. Og takker det som takkes kan for at de både er høffelige, svært takknemelige og alltid i strålende godt humør.. For hadde mine bestevenner vært i nærheten av mine barn, så hadde jeg kastet de på dør lenge før de ble venner av meg. 

Det er vel bare å innrømme for meg selv, at bestevenn ikke er min tittel. Ikke til mine barn i allefall. Jeg er mamma! Og det forholdet ser ganske allerledes ut, fordi jeg er den som alltid skal si stopp og nei. Jeg er den strenge, og den teite. Ja, selv når jeg skyver alle mine behov til side, for å gjøre det så hyggelig og moro som det er mulig for mine barn, så kan jeg bli møtt med den største utakknemlighet. Det svir ja, men så biter jeg det i meg, for jeg gjør det jeg skal – det jeg må. Være en mamma som setter grenser, selv når de grensene er skikkelig kjipe.

Hedigvis, så misliker jeg ikke mine barn som pesten. Og det er vel det som skiller mor – barn – forbindelsen fra et bestevennskap. Jeg forguder de, jeg elsker de, jeg ånder for de – i hvertfall alle øyeblikk med noen minutters fred i heimen, og ja, når de sover, da forsvinner alle diskusjoner og krangler, som dug for natten. Og jeg setter i gang med å elske de som om de var oksygenet i blodet mitt – en kjærlighet så forbaka høy at uten dem ville jeg råtnet og tørket bort som en bortgjemt drue i sommersommen. 

/ Mamma altså, ikke bestevenn ! 

– Speiltvillingene på Facebook – 

/ Annonse /

Jeg vet ikke om dere kan huske hvordan huden min var for ett år siden, men det kan jeg. I 12 år har jeg hatt problemer med akne i ansikt, på brystet og spesielt på ryggen. For ett år siden ble jeg endelig tatt på alvor fra legen min og ble henvist til en hudlege som gjorde meg store underverker. Nå er jeg ferdig hos hudlegen etter 8 månder med behandlig, så nå er det min oppgave å ta vare på huden alene. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og for første gang i historien kan jeg fokusere på produkter som hjelper huden min til å stråle og ikke bare fokusere på produkter som reduserer acne og til gjengjeld gir sår og irritert hud.
Jeg har fått lov til å teste hudpleieserien IDÉALIA fra VICHY, og jeg skal i dag dele min erfaring til dere. Ikke som en hudlege, men fra en mamma til en annen.

Når jeg står opp om morgen og ser meg i speilet så er ikke den første tanken som slår meg – se som jeg stråler! For jeg er alltid litt for sent i seng, og får en og to timer for lite søvn hver natt, som resulterer i blå ringer under øynene. Jeg er også ganske sikker på at det er livet som mamma som har gitt meg bekymringsrynker og sinnarynker i panna – for det går jo ikke en dag hvor jeg bare er avslappet – og om ikke lenge så tenker jeg smilerynkene kommer, for heldigvis så blir det mye latter med barn i hus også. 

Heldigvis er det enkelt å pynte litt på sannheten – og dette er en av mine store gleder over å få være kvinne.

En god hudpleieserie er viktig for å holde på hudens unge barriære og elastitet, men den er også helt avgjørende for å få et godt grunnlag for makeup. Jeg får i alle fall aldri foundation til å legge seg jevnt og pent om jeg hopper over rens, og dagkrem. 

Min hudpleie-rutine ser slik ut

Som rens bruker jeg PURETÉ THERMALE fra VICHY – en liten morsom historie har jeg også: Jeg tok meg en dusj på kvelden, og renset ansiktet med en rens som sto i dusjen av gammel vane. Da jeg kom ut av dusjen kom jeg på at jeg hadde byttet rens, så jeg renset huden en gang til med PURETÉ THERMALE. Jeg trodde jo da huden min skulle vært ren etter dusjen, men jeg måtte bruke to bomullspader for å få hele ansitet rent etter som den første ble helt brun av gamle sminkerester – Det var lite positivt for rensen i dusjen for å si det sånn!
 
Denne rensen er så enkelt å bruke at det er en lek, fordi den renser, toner huden, og fjerner sminke samtidig. Kremen påføres en bomullspad og så trøker du av ansiktet uten å vaske etterpå. 

Neste steg er da dagkremen – her er det to valg. IDÉALIA ansiktskrem i de runde beholdere som har dag- og nattkrem i serien sin. Så er det nyheten Gelé-dagkrem på tube. 

IDÉALIA Gelé-dagkrem er skreddersydd til hud som kan oppleves ujevn, trist og blank. Altså noe jeg tror mange kan kjenne seg igjen i? Kremen er som å smøre silke på huden, den sklir inn og etterlater en frisk og nydelig lukt sammen med en matt og myk finish, som gjør det til en drøm å sminke seg. 

Don´t shine, Just glow! 
Gelé-dagkremen gir en glatt overflate på huden, minimerer synlige porer, glir glød til huden og har en mattende effekt! – I say no more! 

Om kvelden renser jeg huden på nytt og smører ansiktet med IDÉALIA nattkrem. 

Du må gjerne lese mer om produktene på hjemmesiden til VICHY. 

Helt ærlig, denne serien anbefaler jeg til de jeg er mest glad i. Til og med samboeren min synes denne serien er topp, og det er fordi den lukter som godt.
Om du ikke tro meg – kan du jo bestille deg hjem en gratisprøve og teste selv. 
Produktene finner du så klart på Apoteket du har i nærheten.  

VICHY kan du også følge på Facebook 
 

– Speiltvillingene på Facebook – 
 

Endelig! Endelig! Har jeg nå blitt ferdig med syinnlegget av pannebånd! I dag har alt jobbet i mot meg. Ikke ville mr. Mac lage film sammen med meg, og ikke ville internett laste opp bilder. Så selv om jeg startet i dag formiddag på dette innlegget, så har jeg ikke kommet meg i mål før nå. 

Under viser Olivia og Otilie 5 forskjellige pannebånd-modeller jeg har sydd de siste dagene. Jeg fant ut at når jeg først skulle lage oppskrift på pannebånd, kunne jeg like gjerne lage noen valgmuligheter, slik at det er noe for alle.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Så la oss begynne med standarmodellen, som alle de andre utvikler seg etter. 

Men først til MØNSTER – dette tegner du opp selv slik:

Ta mål av omkretsen til hodet som skal få pannebånd. Vet du ikke det fordi du skal sy til din fem år gamle nevø, så sjekker du percentilskjema, som viser gjennomsnittlig omkrets på hoder til gutter og jenter i de forskjellige alderene.
Jeg bruker nøyaktig hodets mål på lengden av pannebåndet, med sømmer blir det litt strammere, og akkurat passe stramt til å sitte godt på hodet. 
Bredden på mønsteret har jeg på 9 cm til barna mellom 2 og 5 år, på voksene har jeg økt til 11 cm. Med sømmer blir ferdigresultatet litt smalere. 

STOFF: 
Bruk stoff med god stretch: eks ribb jersey, ribb ull. 

KLIPP UT STOFF: 
Brett stoffet dobbel slik at når du klipper ut mønsteret så blir det dobbelt så bredt. Bredden på mønsteret er 9 cm (barn), 11 cm (voksen) – men det utklipte stoffstykket har en bredde på 18 cm (barn), 22 cm (voksen). Dette fordi vi skal ha dobbelt stoff i pannebåndet. 

VIKTIG! Stoffet stretches bare i en retning. Så pass på at du legger mønsteret slik at stoffet har stretchen vannrett med pannebåndet. 

Da er det bare å sette i gang å sy, MEN husk at om du ikke har overlock som gir elastisk søm, så må du sy med en tvillingnål for stretchstoff. Det får du kjøpt løst, og kan festes på symaskinen som en vanlig nål, bare at du trer to tråder istedet for en. Tvillingnål for stretchstoff gir den elastiske sømmen du trenger til pannebåndet. 

SNURR FILM! 

Jeg er ganske sikker på at du skal lete lenge før du finner ett søtere rumpebilde enn dette!  

Og her er de altså! Hele den livlige gjengen på 7 – for nå begynner de å bli litt av en gjeng utforskende fluffy koseklumper. Så nydelige at de er til å spise opp. Men som dere også kan se, så er det en rumpe og et hode som er litt mindre enn de andre, det er så klart lille Hero som jeg skal komme tilbake til litt lengre ned på siden. 

Men det er på tide med en liten presentasjon av gjengen vår. Otilie og Olivia syntes det var veldig rart at det bare var Hero som hadde fått navn, så da måtte vi tre tenkehettene på og finne navn til resten også. De syv kaninene, eller skal jeg si seks, vokser og gror for hver dag som går. De har ganget sin egen størrelse med 4 siden de ble født, og nå er det ikke lenge før de er helt dekt med den mykeste kaninpels. Jentene er skråsikre på at de hvite er jenter, og at de brune er gutter fordi mammaen er hvit og pappaen brun. Vi vet jo ikke kjønn enda, men det var vi ikke så nøye på da navnene ble gitt. Og antaglig kommer de til å bli hetene det de heter selv om en jente har fått guttnavn og en gutt har fått jentenavn – det er vel bare litt av sjarmen når ungene får være med på avgjørelser. 

Først ute har vi den største kaninbabyen vår, han har jeg kalt Tjukken i lang tid av den simple grunn at han har vært tjukkest. Så han fikk enkelt og greit navnet:
Tjukke Mann.

Så har vi de to helbrune eller gule som fargen kanskje egentlig heter. De ligner mest på hverandre med den ene har en hvit prikk på nesen og den andre en liten hvit stripe i pannen. 

Dette er altså Bruno. Et navn kusinen til Otilie og Olivia fant på til han, hun forklarte det slik:”Han her burde vel hete Bruno, siden han er helt brun”. Og det kunne vi ikke si oss annet enn enige i. 

Den andre helbrune med en liten hvit stripe i pannen har fått navnet fra Ole Brum historiene, og heter så klart: Petter Sprett

Neste mann ut har jeg fått velge navn til, og han ble hetene Trampe. Trampe har de stiligste fargetegningene, med et klart og tydelig bles i pannen, og et skille midt på ryggen som gir han et sort bein og et hvitt bein, før han blir brun hele veien fra skulderbladene og bakover. 

Så har vi to hvite. Og de hvite er av en eller annen grunn jentenes yndlinger. Jeg vet ikke helt hvorfor, men kanskje er det fordi de to er jenter i jentenes hodet. De to hvite har fått navn fra Otilie og Olivia og heter Bell og Minni, men jeg må huske å spørre de hvem som er hvem etterpå, for det husker ikke jeg. Selv vet de veldig godt hvem som heter hva, for de har hver sin faste som de alltid plukker opp på fanget. 

Den ene av de hvite kaninene, har fått røde øyne, så jeg må nok lære meg de skikkelig navnene og slutte og kalle den for Devil Eyes 😉 

Sist ut, gutten (eller jenta) som trakk det korteste strået er vår lille Hero, som min pappa lurte på om het “Pjusken”. Pjusken hadde kanskje vært mer passende, men Hero er hans navn, for det er ikke en hver kanin som kan si at de har overlevd flere nær døden opplevelser. 

Hero altså! Han er ikke helt som de andre, og kanskje skulle han ikke blitt reddet de tre gangene han har vært i ferd med å stryke med. Men så har vi blitt så glad i den lille rare at vi ikke bare kan gi slipp uten å kjempe. For om han kan klare seg selv etter hvert og leve opp til å bli en voksen rakker, så er det verdt å ha en litt tøff start. Og er det en kanin som kan få oss i godt humør, så er det han her. Han finner på det utroligste. 

“Kutt ut Mamsen! Jeg har ikke rukket å vaske vekk melken du griset på meg!” 

Mens de andre seks har sluttet å få morsmelkserstatning, får lille Hero fremdeles ekstra påfyll i tillegg til å die sin mor. Kanskje er han født annerledes, ellers så har han blitt annerledes av å nesten dø. Hva vet vel vi, men det vi ser er en liten Hero, som er annerledes, men som allikevel kjemper for puppen til mamma, og klatrer for å havne på toppen av de større søsknene sine for å finne kos og varme. Han vasker og steller seg, klør seg, smaker på høy og morens avføring som de andre. Altså gjør han alt det de andre gjør, selv om han ligner litt mer på en mus enn en kanin. Han har vokst siden fødsel, men ikke på langt nær like godt som søsknene. 

Men hva gjør det vel å være litt annerledes, når man har 6 søsken som godtar en for den en er. 

/Kompis

– Speiltvillingene på Facebook – 
 

Det var blitt søndags kveld, ute yret regnet som tåke mot gatelyktene, inne var det fyr i peisen, og tente stearinlys. Barna var lagt for en god tid siden, huset var stille før lyden av knasende popcorn og en film begynte å snurre på TV. Den ultimate søndagskvelden, der vi to voksene jublet i det stille over at barna sov, og at det var tid for voksenkosen, nemlig godis og noe annet enn tegnefilm på TV.

Tassende små skritt hørtes i etasjen over, men så det ble stille igjen, og fokuset skiftet tilbake til Pierce Brosnan og Jessica Alba. Et plutselig skrik hørtes fra oven, og jeg sprang opp de 13 trappetrinnene til andre etasje. 

“Pus skrapa meg” gråt hun i sengen sin. “Åh, det var jo ikke noe hyggelig gjort av pus. Lå hun i sengen din da eller?” spurte jeg mens jeg tørket tårene som rant nedover kinnene. “Ja, hun lå bare der i bunn av sengen, men jeg ville kose henne!” fortalte hun i mellom snufsingen. “Det skjønner jeg du ville, men pus er ikke så glad i å bli løftet, selv om hun er veldig glad i å ligge ved tottene dine” sa jeg og ga en god klem. “Men si meg, hadde du ikke sovnet enda?” Hun ristet på hodet og svarte: “Nei, jeg har bare ligget her med øynene åpne.” 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg sa god natt, og listet meg ut av rommet igjen, før jeg slang meg ned på sofaen og fortsatte filmen. Det tok ikke mer enn ti minutter før vi på ny hørte: “mamma?”. På jentenes soverom hadde stjernehimmelen sluttet å lyse, så jeg skrudde den på igjen og gikk ned. Ti minutter senene, et ny:” Mamma?” og pappaen gikk opp og skrudde på stjerne i taket. Nye ti minutter gikk før:”mamma?”. Da jeg var oppe på rommet la jeg meg ned til en veldig våken og fornøyd liten frøken. “Du må jo sove litt, klokka er blitt veldig mye.” Sa jeg der jeg lå å kilte henne i den vakre ansiktet. “Jeg er ikke så trøtt i øynene, mamma” svarte hun og smilte til meg. “Nei, jeg skjønner det.” “Og pus skrapa meg.” “Ja, du sa det, pus liker ikke å bli løftet.” svarte jeg og kysset det myke kinnet lett. “Men mamma, pus lå i bunn, men jeg ville ha henne på fanget mitt. Men hun bare løp sin vei” sa hun som om pus var helt tullete. “Ja, pus er flink til å løpe sin vei om hun ikke har lyst på kos”. “Ja, hun løp inn i skapet, men jeg dro henne ut, og holdt hardt sånn som dette” Sa hun og dro hendene rundt sitt eget bryst. Jeg kunne ikke annet enn å le mens jeg svarte: “Dro du henne ut av skapet, og holdt henne fast?” “Ja, hardt sånn at hun ikke skulle løpe, men da bare pipa hun, og så skrapa hun meg.” “Åh, du lille venn. Du vet jo at du ikke skal bære pusene, da kan de sprelle og klore med de skarpe klørne sine da vet du!” Sa jeg og lagde hånden om til en klo som kilte henne på magen. “Ja, og da løp hun ut i gangen, men jeg gikk etter fordi hun skulle ligge i senga mi å kose! For jeg ville så gjerne ha en kos..” Sa hun og leppen bevret litt. “Vent litt, så skal jeg hente pus til deg, så du kan få en god nattakos” Sa jeg og hentet pusen. Jeg la pus på magen til det skjønne barnet mitt, og hun kastet armene rundt henne i en kjærlig omfavnelse og begrade hode ned i den silkemyke pelsen. 
“Takk mamma!” hvisket hun da pus løp sin vei, ikke like fornøyd med tvangskos selv om hun tålerer det meste. 
Men den lille jenta var fremdeles ikke trøtt, hun bare lå der i sengen og tenkte over livets mysterier, og hvert tiende minutt ropte hun oss opp for å sette på stjerner i taket. 

“Mamma, dyna mi er litt bustetet her!” Sa hun en av de mange gangen jeg var oppe. “Bustete?” Spurte jeg og kikket på dynen. “Ja, den er bustet her!” Sa hun igjen og viste dynen som hadde sklidd litt ned i trekket slik at trekket ikke hadde noen dyne i seg ved hodet til den lille engelen. “Se der du, dyna var jammen meg blitt litt bustete! Jeg skal riste den opp for deg.” Sa jeg, ristet dyne og ga det endte nattakyss den kvelden før jeg listet meg ut med et veldig stort smil om munnen, mens jeg kvalte en latter. 

Klokken ble halv 11 på kvelden før øynene fant mørket for den dagen, men hva kunne vi gjøre? Hun lå stille i sengen og prøvde å sove siden hun la seg kl 19, hun var bare ikke helt trøtt i øynene, hadde veldig lyst på en kos fra pus, og hun hadde bustete dyne! 

/Hverdagsøyeblikk er de beste! 

– Speiltvillingene på Facebook – 

/ Annonse /

Det er ikke et ukjent problem at mange barn ikke vil spise grønnsaker! Eller at de kun liker en eller to typer grønnsaker og rynker bestemt på nesen av alle de andre. Mindre barn kan også finne det vanskelig å spise grønnsaker som ikke er “kokt ihjel”, fordi kosistensen blir for vanskelig å tygge.
Det at barn ikke får i seg nok grønnsaker som er en viktig del av ernæringen vår, er ikke bra, og det er bare vi som foreldre som kan hjelpe dem med å få i seg tilstrekkelig med grønnsaker og de viktige næringsstoffene de bærer i seg. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Hvis ikke grønnsakene på middagstallerkenen blir rørt, så må vi finne andre løsninger, for ofte er det ikke smaken som er problemet, men konsistens og barns egen evne til å bestemme seg for noe, og holde ved den tanken. Diskusjoner og krangler ved matbordet over hva de små skal spise, vet vi som har prøvd, ikke fører til noen grønnsakskurering hos ungene våre. 

Å lage juice og smoothie kan være en himla bra metode på å få i barn tilstrekkelig med grønnsaker. For ikke bare kan man kamuflere grønnsakene sammen med søte frukter, men fargene blir helt magiske! – og er det noe barn liker, så er det farger, sterke farger!  

Philips har nå en kampanje som de har valgt å kalle #Veggiehaters, og det de ønsker med sin kampanje er å sette fokus på hvordan familier og barn kan spise sunnere.
På instagram kjører de også en konkurranse: Del et bilde av et “grønnsaker haters” øyeblikk, eller et bilde med ditt tips til å få i barn grønnsaker på instagram, og tag bildet med #veggiehaters. 
Da er du med i trekningen av en Philips Raw Juicer. Konkurrasen avsluttes 20.oktober, hvor jeg er med i juryen over å trekke ut de 3 beste bildene hvor hver vinner en juicer-maskin.  
Regler og vilkår om konkurransen kan du lese her

Mange deilig oppskrifter på juice og smoothie – helt gratis! 

Philips sitt bidrag i denne kampanjen er å vise foreldre hvor enkelt grønnsaker kan tilføres til hverdagen ved hjelp av juice og smoothie. Sammen med Philips Raw Juicer følger det med et oppskrift-hefte med noen utvalgte jucie-favoritter. I tillegg til det har de utviklet en app : Philip Healhy Drinks. Som jeg anbefaler deg å laste ned (helt gratis). Der inne finner du mange fantastiske oppskrifter på juice, og smoothie. 

Så la meg inspirerer med noen av mine Juice-bilder ! Delikat, er det ikke? 

Det å lage juice sammen med barna, tror jeg også kan være med på å gi barna nye og gode inntrykk av grønnsakene. I allefall når barna først har blitt hekta på de deilig juicene. Her får jentene velge ingredienser selv, og resultatet var en frisk og grønn juice, og en knall orange en. Med to forskjellige funksjoner på Juice-maskinene lagde vi den ene juicen uten fruktkjøtt, og den andre fyldigere med fruktkjøtt. 

Eple, kiwi og baby spinat

50/50 appelsin og gulrot ble den andre. Tilsetter du litt rødbete, skifter juicen til en dyp lilla! Kjempe stilig  – og godt! 

Husk å bli med i konkurransen på Instagram innen 20.oktober for å delta i trekningen av en Philips Raw Juicer. 

– Speiltvillingene på Facebook – 

Jeg er nødt til å si som min søster: Gale, fine mennesker som gifter seg uten å si ifra til noen! Vi er så lykkelige på deres vegne <3 

I går kom mamma en tur innom, hun hadde spurt om jeg kunne passe hunden over helgen, siden de skulle ut på reise. Hun satte seg ned i sofean, med et brev i hendene og sa: “Jeg har noe ganske alvorlig å fortelle dere”. Først fikk jeg det stikket av bekymring, men så lå det en liten undertone som også fortalte meg det motsatte: “Hææ, hva, fortell!?” spurte jeg elektrisk etter å få vite svaret. “Lars og jeg gifter oss, i morra, før vi reiser avgårde på tur!” 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

– SAY WHAT? – i all sin hemmelighet!?

Alle brev hadde hun sendt ut slik at den store overraskelsen skulle komme hjem til kjente og kjære i dag, dagen de giftet seg. Det var bare vi aller nærmeste som fikk høre om det like før. For meg var det en ære å bli spurt om å ta bilder av de nygifte etter at ekteskapsløftene ble gitt. 

For en lykke!  Lars kom inn i mamma sitt liv, og vårt liv for 7 år siden. Og siden da har han blitt vår Lars og i tillegg fått tittelen Bestelars til fire “barnebarn”.

Hva gøyere er: Det var mamma som fridde – på skuddårsdagen – samme dag som jeg fridde til min samboer <3 

Ja, så er vi kanskje ikke så ulike, mamma og jeg. En ting er helt sikkert, denne dama er min sanne inspirasjon, og dere – Så klart har hun sydd kjolen og kåpen selv, og tatt en liten DIY på brudebuketten!  <3

Hurra for kjærligheten <3 Om alle kunne være like forelsket, romatiske og lykkelige som dere er <3 

PS: mamma leser bloggen, så sleng igjen en liten hilsen til de nygifte <3 

– Speiltvillingene på Facebook –

F-f-f-fryser! 

I dag ble jeg rett og slett nødt til å ta med frokosten til stuen hvor jeg hadde fyret i ovnen. I sofaen satte jeg med godt til rette under et varmt pledd, og drakk varm te mens jeg spiste. La meg se, en liten faktafeil der ja: Det var så klart etter jeg hadde tatt noen biler i kjent bloggstil, så te-vannet var lunkent, og de ristede brødskivene kalde! 😉 Men sjokoladen… den var like god som alltid! 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Sinny er på besøk denne helgen, og det er nok barna som synes det er mest stas, ikke hun selv i alle fall. Den lille sjefen liker å være “herren i eget hus” eller “Fruen” da, siden hun er av hunnkjønn. Så hun er litt fornærmet med å måtte underkaste seg Tyra, og la meg si det slik; hun har prøvd å bli sjef over Tyra med maktkamp opp til flere ganger, problemet er bare at hun stiller i vektklasse 6 kg, mens tyra stiller i vektklasse 35 kg. Et dårlig utgangspunkt med andre ord. 

Men på bilder er hun en bedårer <3 Joda, i virkeligheten også, det er bare det at hun har personligheten til en katt: sær og egen. 

Nå må jeg komme meg ut i kulden, for å ta noen bilder av noe som er veldig gøy, og fremdeles litt hemmelig ! OMG! 

Ha en fin fredag! 
 

– Speiltvillingene på Facebook – 

Han lurte lenge på å klippe av seg alt håret, for alt håret han hadde begynte å bli litt tynt på toppen. Jeg syntes det bare var sporty om han gjorde det og jeg sa: “Kjør på. Heller ikke noe hår, enn tre fjoner i en hentesveis, sier bare jeg. Og blir det for ille så vokser det jo ut igjen, enn så lenge”. 

Til slutt mannet han seg opp, gikk på badet og tok maskinen over lokkene til det bare sto et par millimeter igjen. “Jeg lurer på hva jentene kommer til å si” var en av de første setningen han sa da håret var av. Forskjellen var stor, ingen tvil om det, og øyet trengte litt tid til tilvenning. 

Dagen etter kom han hjem til middag, jentene hadde fremdeles ikke sett han enda siden det var kvelden da håret forsvant. Han satte seg ned ved bordet og dro capsen av, et kort sekund gikk før: 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

“men, pappa! Har du klippet deg?” spurte datteren med store øyne

“Ja” svarte han. 

“Har du vært hos frisøren?” spurte den andre datteren 

“Nei” 

“Hvem har klippet deg da?” 

“Jeg klippet meg selv”

Med store øyne så de to jentene på pappaen sin, så lo de to hjertelig før de liret fra seg ærligheten kun barn kan komme med: 

“Det  var  litt  morsomt!” sa hun ene mellom latteren, mens hun andre fullførte:

“Litt  kort  kankje!?” og så lo hun også.

Det brøyt ut latteren rundt hele bordet, men da vi omsider fikk tilbake pusten så ble vi enige om at pappaen var veldig fin med sin nye (morsomme og litt korte) frisyre. 🙂 

/ Heller ikke noe, enn tre fjoner i en hentesviss! 

– Speiltvillingene på Facebook –