Når det ikke planlegges å få kaninunger, så er det ganske uansvarlig å få det.. Hvem har jeg å klandre? Kun meg selv.. (klasker meg selv til pannen). 

24 dager etter at Kløver ble kastrert ble et kaninkull født. En kanin går drektig i 28-31 dager, så da kan dere regne selv. Det hjelper dessverre lite å være etterpå klok, og tenke på alt jeg burde og skulle hatt gjort. Nå må jeg tenke framover, og gjøre det som best er for våre plutselige ni kaniner. 

Jeg har hatt kaniner i mange år, allikevel så følte jeg at jeg ikke hadde noen erfaring da vi skulle skaffe oss dyrene. Det er fordi så mye har endret seg siden den gang jeg hadde burkaniner i hagen, som spiste gnagerblanding og gulrøtter. Jeg er opptatt av dyrenes velferd, så allerede før jeg satte igang med bygging av den enorme kaningården, så leste jeg meg opp der jeg kunne for å vite hvordan jeg kunne tilrettelegge for et godt kaninmiljø. 

Det er jo en grunn til at vi ikke skulle ha kaninbarn, for jeg mener avl kun skal skje hos erfarene kaninfolk. Så er jeg i tillegg veldig enig i at man ikke skal avle på en art som allerede er i overtall og dumpes i det vide og det brede. Men akk, kaninunger har vi fått, og min eneste trøst er at jeg kan forsikre de små om at de kommer til å få verdifulle og lykke liv om de vokser opp. 

For dette har på langt nær gått på skinner… Jeg har sikkert lest nok sider til å dekke en hel bok om avl på kaniner i disse dager. Jeg har lest norske sider og enda flere engelske. Jeg har sett på hundrevis av bilder, og jeg har sett timer med film – for kaninavl er ikke bare bare. Grunnen til at det har vært komplikasjoner er antagelig også min feil, kaninmor er fremdeles ung, og det kan være en grunn til at morsinstinktene ikke er fullt utviklet. Det kan også være at ting gikk galt fordi jeg flyttet kaninmor fra hjemmet sitt ute og inn bare tre døgn før fødselen fordi jeg ikke ante om/eller når hun skulle få barn – Jeg hadde det så klart på følelsen og det var grunnen til at jeg måtte få henne inn. Uken før fødsel endret hun adferd og jeg begynte leseforberedelsene. Det er mange faktorer som kan spille inn, og det eneste jeg prøver på nå er å rette opp de feilen jeg begikk slik at alle kaninene våre har det best tenkelig i situasjonen. 

Torsdag – Fødselsdagen:
Miffi laget ikke rede til kaninungene, og fødte ungene spredt rundt i buret natt til torsdagen. Det er ikke akkurat en god start, men hun hadde vasket de rene etter fødselen. Jeg nappet henne for pels og laget redet for henne, som jeg plasserte de hele SYV ungene (hermelin og løvehoder får normalt mellom 2 og 4 kaninunger). Etter dette lot jeg gjengen på 8 være i fred. Miffi fortsatte å nappe av seg pels på magen, noe av pelsen la hun over ungene, men mye ble liggende på gulvet der hun hadde nappet det av. 

– Nyfødte og så nakene – 

Fredag – 1 dag gamle:
Jeg sjekket alle kaninene for å se at alle levde og var friske. Jeg sjekket om magene var store og runde, for å få en anelse om at kaninmor hadde gitt barna sine mat i løpet av natten. Magene var ikke runde, så jeg begynte å bli bekymret, men ikke engstelig ettersom kaninmor kan bruke 24 timer før hun ammer for første gang. 

Det er slik at kaninmor gir mat til barna sine 1 eller 2 ganger i døgnet, noe som tar omtrent 5 minutter. Utenom det så er ikke kaninmor sammen med barna for ikke å tiltrekke oppmerksomhet til redet. Det er med andre ord vanskelig å se om kaninmor faktisk er hos ungene og gir de mat. Stort sett er kaniner gode mødre, men et av tegnene på at ting ikke går som det skal er at hun ikke har forberedt redet og født barna rundt om kring i buret. 

Jeg tok derfor opptak av kaninredet, slik at jeg kunne se neste dag om hun hadde vært på plass for å amme flokken sin. 

Lørdag – 2 dager gamle: 
Nå var kaninene blitt 48 timer gamle, og de hadde fremdeles ikke fått mat av mor. Allmenntilstanden til ungene begynte nå å bære preg av dette, de var slappere enn dagen før og huden begynte å rynke seg av dehydrering. Denne morgen la jeg derfor Miffi på ryggen og plasserte en og en unge på magen hennes slik at de fikk i seg noen tårer livreddende energi, og de kviknet til igjen. Jeg gjentok prosessen på kvelden. 

Søndag – 3 dager gamle: 
Filmopptak viste ingen bedring på ammefronten fra mor, så jeg satte i gang med ammehjelpen igjen. Miffi begynte nå å vise tydelig stress ved å ligge på ryggen, og jeg begynte å bekymre meg for om hun ikke slapp melk i en slik stresset tilstand. Da jeg skulle gjennta ammehjelpen på kvelden begynte ting å se mørkt ut og kroppstemperaturene deres hadde begynt å falle. To av kaninungene var blitt så avmagret og slappe at de ikke orket å amme mor av egen maskin. Det var da søndag kveld, så min eneste mulighet var å gi noen dråper utvannet kroppstemperert fløte til de to som jeg tvilte på skulle overleve natten. 

– Ammehjelp på 3 dager gamle nurk – 
PS: vil spesifisere at kaniner ikke skal legges på rygg, men at jeg kun har gjort dette her i nødens timer for små kaninbabyer. 

Mandag – 4 dager gamle. 
Overrasket møtte jeg 7 levende kaninbayer i går morges, men hele gjengen var blitt kalde. Jeg sprang ut i låven, fant fram en varmelampe, varmet de syv små og lot de die det de orket av moren.
Så dro jentene og jeg på butikken etter morsmelkserstatning for 7 små. Jeg hadde vært skråsikker på at vi kom til å miste en eller to kaninunger i løpet av den natten, men ga de nytt håp da de levde på morgen. Da vi kom tilbake fra handleturen var den ene lille vennen vår minutter unna å stryke med. Han leet seg ikke lengre og lå slapp i sitt rynkete skinn. 
Jeg kunne ikke la den lille dø, uten å prøve å redde den. Den brukte sin siste livskraft på å svelge vikingmelken som kom inn i munnen, og jeg var like ved å gi han munn til munn da han pustet inn melk i stedet for å svelge. Huff, snakk om å bli helt tussete. Hele gjengen fikk et ekstra påfyll av vikingmelk midt på dagen i går, og da jeg kom på kvelden for å la de die av mor spiret nytt håp for syv små. Lille Hero som vi alle trodde skulle dø, orket ikke die mor, men han slurpet i seg noen nye ml med vikingmelk før natten.

Tirsdag – 5 dager gamle. 
I dag våknet jeg opp til 7 kaninbabyer med god kroppstemperatur, og fine mager. Alle som en har fått die av mor med litt hjelp, og ved å veie gjengen før og etter måltid ser jeg at mor har melk, og ungene blir mette. Jeg har funnet en bedre teknikk for ammingen. Miffi får nå stå på et teppe på gulvet og spise mens ungene får krype under henne og die. Til og med lille Hero viste sitt første tegn på å ha styrke nok til å få noen dråper ut av mor i dag. 

– 5 dager gamle hermelin og løvehode blandinger – 

– Lille Hero – 

Mot mange ods, lever syv små! Optimismen over om de vil overleve har svingt verre enn en berg og dalbane, men vi holder fast i håpet enn så lenge.. 

---

– Speiltvillingene på Facebook –