Dugnad – sur smak i munnen

I kveld kommer det et lite hjertesukk fra denne mammaen


Med en kjevle i hånden gikk jeg fra parkeringen og opp i barnehagen med raske steg, jeg var to minutter forsinket, klokken var 18:02. Den første døren jeg kjente på var stengt, så jeg gikk videre til den neste, også stengt. Den tredje døren ønsket meg velkommen inn, og jeg kjente kaffelukten og hørte praten som guidet meg til det rette kjøkkenet. 

Hele den siste uken var det hengt opp skriv om den store peppekakedagen for foreldrene i barnehage. Til og med en påminner på mail var å finne i min mailboks to dager før peppekakedagen. Den årlige tradisjonen hvor foreldrene kommer en kveld for å bake pepppekakehjerter til hvert barn i barnehagen, lage julekranser til alle dørene og pynte opp på avdelingene til 1. desember. 

Der jeg kom fram til kjøkkenet møtte jeg 9 ansikter, 10 med det ene barnet som var med før leggetid. Tilsammen representerte vi 7 familier. Fra en barnehage med 7 avdelinger. Fra en barnehage med 100 barn og enda flere foreldre. 

I dag møtte de 100 barna med hver sin forelder en barnehage med krans på inngangsdøren, og et peppekakehjerte med navnet til barnet skrevet i melis hengende ned fra en gardinstang. Det de ikke visste var at alle navnene på avdelingen var skrevet av den samme hånden, og at alle pepperkakene var stekt av noen få hoder som tok seg bryet med å møte opp for å gi barna en hyggelig overraskelse. 

Så jeg spør meg selv, hva er det med ordet dugnad som gir folk sur smak i munnen? For å si at ingen av de andre hadde mulighet, tror jeg svært lite på. 

Hva er det med dugnad som får folk til å krympe seg og late som de ikke trenger å være til hjelp? Når alt dugnad handler om er å gjøre en liten innsats for å gjøre noe bra for barna våre. Om det er fotballen, danseskolen, musikken eller barnehagen som setter i gang en dugnad så gjøres det av en veldig enkel grunn: for å gi noe tilbake til barna – våre barn. En tur, en forestilling, nye instrumenter eller bare peppekaker til adventskalenderen. 

Til ettertanke; når ble vi så egoistiske? 


– Speiltvillingene på Facebook – 

DIY adventskranser #1

– DO IT YOURSELF – 

I dag har jeg satt meg godt til rette, med julemusikk i ørene. Julemåneden er her, og jeg er så lykkelig! Det betyr jo også at årets adventskalender starter i dag! 

Jeg vil åpne adventskalenderen med å dele to ulike adventskranser. Ideen til krans kom på festlig vis. Ei venninne sendte meg en snap om at hun hadde funnet drømmekransen, men som hun skrev: “Den koster “bare” 2500,- også jeg som må ha to!”

Dere kan vel kanskje gjette hva jeg svarte tilbake? Hvis ikke, var det noe slikt som: Du kan jo lage den selv ! 😀 

Så da ble det slik, vi laget kranser sammen, og enda viktigere – Line laget en fantastisk fin og diger julekrans til tross for at jeg gikk ut av telling på hvor mange ganger hun snakket ned om sine kreative evner. Et bevis på at alle som bare tørr å prøve, får det til. 

Line sin krans ble slik, og passer perfekt i det fantastisk vakre hjemmet deres: 


KULEKRANS STEG FOR STEG

Du trenger:

  • En krans til å lime kuler på. Den kan du kjøpe ferdig, eller du kan gjøre som vi har gjort: kjøp rørisolasjon på biltema. Den tykkeste typen koster 37,- for 2 meter, som betyr at du kan lage en så stor krans du ønsker. + sterk tape til å feste endene sammen. 
  • Kuler, og mange av dem. Tips: Du finner de rimligste på Europris, der får du kjøpt rør med 50 kuler til 99,-. Min krans er mindre enn Line sin, og jeg trengte 2 rør pluss noen småkuler. Line brukte 2 og et halvt rør pluss småkuler til sin. 
  • Limpistol og en del lim
  • Min er dandert med kuler og kongler, så skal man ha kongler, så får du kjøpt ferdige kongler, eller du kan finne et furutre og plukke konglene som ligger på bakken. De er små og helt tette, men når du lar de tørke inne så åpner de seg slik som mine har gjort. Jeg satte konglene mine i stekeovnen på 70 grader i en time, og så lot jeg de tørke over natten. Dagen etter var de utslått. Jeg har sprayet de med litt hvit spraylakk. 
  • Bånd om du ønsker å henge kransen opp i et bånd. 

Slik gjør du:

Finn fram rørisolasjonen om du skal bruke det: 

Fest endene sammen med en sterk tape som du snurrer en god del ganger rundt for bra hold, lurt å få en til å holde mens du surrer tape. Så må du begynne å kna og forme isolasjonen slik at den blir helt rund. 
Fest båndet om du ønsker å ha det, på dette tidspunktet. 

Så er det bare å begynne å feste kuler, start med å feste innsiden og utsiden. 

Når innside og utside er festet kan du begynne å fylle ut i høyden for å dekke kransen. 


Fyll inn som best du kan for å dekke over hull som viser kransen inni. 

Nå du er ferdig har du tidenes lekreste veggpynt. De første dagene den hang oppe hos meg, klarte jeg ikke å se på annet. Snakk om blikkfang! 


DEN GRØNNE KRANSEN 

En langt rimligere krans å lage er den du kan lage av det du finner ute i naturen. 

Jeg brukte isolasjonsrestene fra kulekransene vi hadde laget, til å tape sammen en til krans. 
Jeg klipte av noen kvister fra tujahekken som jeg limte på kransen. 

Så danderte jeg den med det jeg hadde igjen fra kulekransen, noen få kuler og kongler. Pluss en lyslenke med batterier kjøpt på europris til 70,-

Den grønne kransen fikk plass ute. 

God start på nedtellingen til jul <3 


– Følg alle DIY julekalender innlegg på facebook siden til Speiltvillingene –

Årets julekjole

Iiik! I morgen er desember her.. Hvilket betyr at jeg har stresset som en katt i bur for å få ting klart til i morgen! 
Jeg blir sikkert ikke helt klart før en gang sent i kveld, men nå trengte jeg en liten sittepause før jeg skal opp i barnehagen og bake peppekaker. 

Jeg har tatt noen bilder av Olivia som viser fram årets julekjole som kommer med mønster og oppskrift i julekalenderen. Her er en liten sniktitt, og om ikke kjolen er søt nok i seg selv, så ble den i hvertfall ikke verre av å se Olivia fortapt i kjærligheten til pusen vår: Hvem, Mille, eller Minni – alt ettersom – Kjært barn har mange navn. 

Bare en dag igjen til desember!! 

 


– Speiltvillingene på Facebook – 
 

Nisseprinsesse?

Flere enn meg som har barn som skifter seg ut av klærne sine så fort de kommer hjem fra barnehagen? 

For selv om klærne er sydd med morens største kjærlighet til sine små, så er det lite som slår en syntetisk prinsessekjole, med en glitterbolero, ballerinasko og ja for ikke å glemme nisselue

Tipp tipp outfit der altså! 


 


– Speiltvillingene på Facebook – 

DIY pakkekalender av dorullnisser

Produksjonen av blogginnlegg er ikke noe jeg skal skryte på meg nå rett før desember starter, men – ja, for det er alltid et men – når det kommer til produksjon generelt, så er jeg over gjennomsnittet effektiv i disse dager. Så jeg håper dere bærer over med meg, for det bli bedre, og det allerede om tre dager. 

Hvis jeg skal diagnostisere meg selv, så har jeg fått en liten besettelse, men det er ikke første gang. Når sant skal sies, så går jeg stort sett inn med alt jeg har når jeg først begynner på et prosjekt, noe som innebærer at jeg gjerne sitter oppe en lørsdagsnatt, med hammer i stedet for vinglasset i hånden.  – Jeg skapte meg selv et bilde av det, meg med hammeren i hånden en sen lørdagsnatt, og det kunne virkelig se veldig galt ut, men heldigvis er det bare hodet på spikeren jeg slår på. 😉 

I dag fant jeg fram pakkekalenderen av doruller jeg laget i fjor, noen av dere husker den kanskje, men jeg deler et bildet: 

Jeg bevarte den i en plastikkboks da jeg pakket ned julen, og allerede da gledet jeg meg til å finne den fram igjen. Men hvorfor ikke gjøre en ny vri i år? 
I stedet for å henge de opp igjen slik jeg gjorde i fjor, fant jeg fram et restestoff jeg hadde liggende og klippet ut 24 nisseluer. 

Med hjelp av en limpistol limte jeg trekantene sammen til luer. 

Så laget jeg nisseneser ved å lage litt hjemmelaget leire.

Oppskriften er enkel, og ingrediensene har du kanskje allerede i hus:

1 kopp salt
1/2 kopp maizena eller maisstivelse 
1 kopp vann

Bland alt i en kjele før du koker opp under omrøring til du får en fast geléaktig masse. 

Jeg har trillet kuler i hånden og festet de på hempene jeg allerede hadde på dorullene. Men har man doruller uten en hempe fra før av, så hadde jeg latt kulene tørke og så festet de med limpistol etterpå. 

Så er det bare å legge noen småpakker i alle dorullnissene og tre på de luer. 

Til slutt laget jeg nummerskilt til hver nisse av et ark og litt hyssing. 

Dorullnisser er definitivt undervurdert! 

Når desember starter, får jentene lov til å ta luen av en og en nisse fram til julaften. 


 


– Følg Speiltvillingene på Facebook, og få med deg alle kreative juleprosjekter fram mot jul – 

Første søndag i advent

Da vi skulle gå ned til nabohuset og bake peppekaker i går, var det to snupper i dette huset som fikk den lysende ideen om at de måtte ha på seg nissejente klærne sine. Og da jeg sto opp i dag, en time etter de tre andre i huset kom ei av snuppene stolt opp i sengen min og sa: “Se, jeg har kledd på meg selv”. 

Hva kan man si, det er vel lite som passer bedre inn i hjemmet enn to nissejenter den første søndagen i advent. 

De små kaninbabyene våre er ikke like små lengre, hele 8 uker har de blitt, og så loddene og gode å kose med, at det er svært lite som slår en kosestund med hver sin kanin på fanget.

Første lyst i adventsstaken er tent, og julepynt har funnet sin plass i hjemmet. Jeg bare elsker det! 

Ha en strålende søndag! Her blir det snart julegrantenning og juleshow <3 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Fotoseanse av min vakre venninne

Når jeg tenker over det, så startet interessen for å ta bilder tidlig i tennårene. Det var stort sett Kaja og jeg, vi elsket å jåle oss opp for så å ha en fotoseanse i skogen, på hesteryggen eller hjemme. Vi hadde digitalkamera som tok litt kornete og uskarpe bilder, men jeg aner ikke hvor mange timer med latter og glede vi har hatt av å knipse bilder av hverandre, for så å titte på de på dataen og redigere litt. 

Det begynner å bli ganske mange år siden sist fotoseanse, men i går fikk jeg altså ta noen nye bilder av Kaja, min fantastiske vakre venninne og forlover. Vi lo høyt da jeg med et konsentrert ansikt glemte at Kaja faktisk var et menneske med ører og gikk bort og dyttet litt på haken for å få den rette vinkelen. Heldigvis kjenner vi hverandre bedre enn mange etter 19 års vennskap og 1 års samboerskap, så min tause korrigering var ikke til stor skade. 

Det å ta slike bilder er bortimot noe av det gøyeste jeg gjør, og det at jeg på langt nær er en fotograf betyr vel at alle faktisk kan klare å ta noen ekslusive bilder. Jeg bruker et kompaktkamera, Sony A6000, så det er ikke noe sinnsykt utstyr heller. Man kommer langt med et menneske å ta bilde av, litt god tid, godt dagslys og mange bilder. Jaja, mange bilder. Jeg tok over 400 på den lille halvtimen, men i mellom de 400 så dukker det alltid opp fantastiske blinkskudd. 

Da vi hadde plukket ut de beste bildene, satte jeg Kaja til å redigere bildene etter en kort innføring på www.picmonkey.com. Hun har aldri redigert bilder der før, som er nok et bevis på at alle kan leke seg med bilder og få bildene til å skille seg litt mer ut enn en selfie med snapchatfilter. 

Nå som det snart er jul, vil jeg anbefale dere alle til å ha en liten fotoseanse, enten om du får en venninne til å ta bilder av deg, eller familien din, eller om du tar bilder av barna. Noen fine bilder er jo virkelig den perfekte julegave til foreldre og besteforeldre, og man trenger ikke å dra til en fotograf for å få gode bilder. 

– b e a u t i f u l –


– Speiltvillingene på Facebook – 
 

Isbar Stæsj

/ annonse /

Det er ganske enkelt å bli verdens beste mamma, du trenger faktisk bare å rope: “Er det noen som har lyst på is?”
Så klart ikke hver dag, da blir det jo ikke noe spennende, men en gang i blant, for hvem klarer egentlig å si:
“Nei takk, jeg har ikke så lyst på is i dag.” 

Visste du forresten at vi kjøper mest is på senhøsten? I alle fall boksis. Det stemmer i mitt tilfelle, jeg kan ikke tenke meg noe som er så fantastisk som å krype opp i sofaen med et stort teppe, mens flammene danser i ovnen, for så å spise is, masse is, gjerne rett fra boksen, en helt vanlig hverdag og med litt for mye saus over. Det beste er å spise så masse is at det er blir vanskelig å snakke fordi leppene er blå og tungen nummen. 

Diplom-Is har utviklet er serie med isbar “stæsj” som heter “Favoritter fra Isbaren”. Det er en rekke sauser, strø, kjeks og beger som gjør det enkelt og gøy å lage isbar hjemme. Perfekt for alle som liker å gjøre det lille ekstra for å lage god stemning i barnebursdager og andre sosiale anledninger, eller bare gjøre hverdagen til en fest. 

Etter mine barns ærlige og kritiske vurdering, har jeg kommet fram til at isbar er nettopp hva jeg skal rigge opp på fireårsdagen deres. Det var rene julaften for de små da de pyntet opp isen med det de selv måtte ønske. Jeg kan jo ikke si at jeg var det minste bedre. For hvem drømmer vel ikke om å få flere forskjellige strø på den samme isen? For ikke å glemme; hvem drømmer vel ikke om å dobbeltdippe når det første lag med strø er slikket bort? 

Med isbar stæsj er dette fullt mulig å gjøre, i tillegg kan sauser og strø brukes til kaker og andre desserter, så la deg inspirere

Vi kunne ikke la være å le da vår ene datter trakk dagens mest fornuftige iskonklusjon: 

“Kan vi få brus?” Spurte hun, “Nei, vennen, vi drikker ikke brus på en mandag” svarte jeg med et smil tilbake. Hun ble sittende å tenke litt før hun sa: “Nei, men på lørdager er det lov å drikke brus, og på mandager er det lov å spise is!” 

Hva kan man si, vi spiste jo is på en helt vanlig mandag, men neste gang blir det kanskje på en helt vanlig torsdag, eller som dessert en lørsdagskveld foran en tegnefilm på tv. 

Otilie fikk som favoritt jordbæris med strøsselet: Perler med bringebær smak. Og som den treåringen hun er begrunnet hun det slik: “Det er fordi jeg elsker rosa og det smaker godt!” 

Olivia syntes Lollipop strøssel var toppen, og da så klart med en lignende begrunnelse på hvorfor: “Fordi jeg elsker lilla, er det lilla mamma?” “Tja, kanskje litt rosa-lilla?” “Ja, fordi jeg elsker rosa-lilla, og orange og gul!” 

Jeg gikk all in, med lakris og bringebær til magen sa stopp! NAM!!

Det er lov å kose seg, faktisk så skal man kose seg! 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Litt om årets DIY – julekalender

I dag klarte jeg ikke å vente lengre, jeg ble nødt til å henge opp julestjerna i vinduet! Jeg skulle jo holde meg fram til søndagen og den første søndag i advent, men med to hus like ved som har pyntet hus både utenpå og inni allerede, så hang jeg meg på. Jeg har tross alt hatt juleverksted i to uker allerede, så jeg synes jeg har holdt meg lenge nok! 

Jeg er litt fraværende på bloggen i disse dager, og juleverkstedet er grunnen til det. Jeg har lagt ned ekstra med arbeid i årets DIY- julekalender som jeg skal dele med dere, det krever mye tid fra min side, men når desember endelig er her, så håper jeg at jeg kan inspirere mange av dere til å lage det ene og det andre selv. 

Litt om årets julekalender: 

Det blir en stor blanding av aktiviteter i kalenderen, alt i fra forming, nekring, liming, sying og maling er med. Det er for at jeg ønsker å skape en så stor variasjon at alle kan finne noe de har lyst til å lage til jul. 

I starten av desember vil de litt større prosjektene komme, de som tar litt tid, slik at alle som ønsker å henge seg på å lage det jeg lager – skal rekke å bli ferdig til jul sammen med alt annet som skal gjøres. Etter hvert som julen nærmer seg så blir prosjektene lettere og raskere å utføre.

Jeg håper dere kommer til å like den, for selv er jeg veldig fornøyd med årets liste over Do It Yourself – juleprosjekter! Kanskje ikke så rart, siden det er jeg som har plukket den ut 😉 

Nå skal jeg ut i låven og kutte til noen planker – et prosjekt jeg virkelig ser fram til å utføre! 

Ha en fin fin kveld. 


– Speiltvillingene på Facebook – 
 

Levende bilder

Et bilde handler om å fange øyeblikket. Men hva er øyeblikket? Når begge øynene er åpne og et stort smil brer seg utover leppene? Det kan det jo så klart være. Men å fange øyeblikket handler om å ta et bilde som rører noe i deg, et bilde som virker levende og ekte. 

Jeg bladde meg igjennom en bildeserie jeg tok av jentene for flere uker siden, og til min store gledet så jeg at bildene som ikke var blitt helt slik jeg hadde sett det for meg, faktisk beskrev mine barn helt perfekt. Bildene beskrev sannheten, og nettopp derfor er de vakre. Mer enn vakre, de er fortryllende. Bildene får meg til å smile, mens jeg i bevisstheten kan høre de både sutre, og le, tøyse og tulle. 

Vi vet jo alle hvor vanskelig det kan være å få to eller flere barn til å smile og se fine ut på det samme bildet. For det er dette som er sannheten, er det ikke? 

Det er vel egentlig sjeldent et barn gjør akkurat det vi forventer, og at de skal smile når du skal ta julebildene er ikke akkurat en selvfølge.

Men om man tar mange nok bilder, mens man snakker og tuller bak kamera så vil det også dukke opp ekte latter, mens kameraet blir glemt.

Og det er igjennom hele prosessen at du faktisk fanget øyeblikket. Den virkelige verden hvor barna krangler, surmuler, ler, tøyser og snakker like skiftende som vi  rekker å trykke på utløseren av kameraet. 


– Speiltvillingene på Facebook –