Otilie har fått en kul ved håndleddet som er under utredning, og da hun fikk valget om å dra på sykehuset alene med meg, eller å ha med Olivia, trengte hun ikke å tenke seg om to ganger. Olivia var med som en støttende krykke, og skapte en trygghet for sin søsters møte med den fremmede mannlige doktoren.
Etter sykehusbesøk reiste vi på restaurant og tok en sen rekelunsj, før vi handlet og reiste hjem. Dagen har vært helt utenom det vanlige, og det merker jeg er veldig godt. Med barna i barnehage blir det ikke like mange av de spesielle dagene mer.
Jeg benyttet også anledningen til å ta noen bilder av jentene i ført mitt nyeste syprosjekt. Det er faktisk første gang jeg har sydd en jakkegenser, og jeg ble utrolig fornøyd med resultatene på antrekkene.
Jakke og tights er sydd i ribb stretch. Blusen inni er sydd av to bumullstoffer med samme print, men i forskjellige farger. Disse bomullsstoffene har jeg i tillegg tatt opp som detaljer i genseren, som gjør at de forskjellige plaggene passer perfekt sammen.
Da er jeg vel hjemme etter en vellykket dag på kontoret til Virre Vapp. I dag har Lise og jeg gått imellom kolleksjonens mønster og design, før jeg bega meg ut på den store letingen i ulike stoffer og farger.
Jeg kan nesten ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til å se kolleksjonen slik den skal være, for jeg trur den kommer til å bli knallfin. Det er mye takket være dere, for jeg har i denne kolleksjonen valgt ut modeller som har truffet dere aller best. Det at dere i tillegg kommer med innspill til justeringer gjør at jeg føler jeg lager klærne sammen med dere, og at jeg treffet så godt det lar seg gjøre. Det er så klart helt umulig å treffe alle, men jeg er så glad for alle tilbakemeldinger og gjør så godt jeg kan for å lage gode modeller.
Jeg har valgt ut en del farge- og stoffkombinasjoner som mine favoritter, og når jeg får tid til å sette meg ned med bilderedigerer må dere hjelpe meg med å velge ut deres favoritter 🙂
Nå er det tid for en sen middag, så da sier jeg bare: “Snurr film” Eller kanskje ikke snurr da, men “trykk film” ?!?
Jeg må bare få si, tuuse takk for alle tilbakemeldinger på gårsdagens innlegg. Nå skjønner dere hvorfor det er så viktig med deres meninger, og derfor blir det også noen små justeringer på kolleksjonen. Nå skal jeg i et møte for å se på stoffer, så dette blir utrolig spennende!
Sløyfene forsvinner på begge modellene, og guttemodellen tar opp baklomma på buksa på genseren i stedet. Det var helt tydlig et ønske fra mange, og jeg er helt enig! Det kommer til å blir stilig. Jeg ser også at mange ønsker fargene som de er, og faktisk så er jeg litt enig at i hvertfall en av fargene bør gå i grått. Det passer til alt, og selv kjente jeg at det var godt å kunne kle jentene i en varig farge som ikke finnes i alle butikker.
Den fire dager lage helgen har vært alt annet enn avslappende. Med to syke barn på to forskjellige netter kjenner jeg at kaffe er det eneste som får meg til å våkne denne morgen. I går kveld var det mannen i hus som sto for tur, men i og med at jeg ikke maktet en våkennatt til, fikk han sove på gjesterommet og holde hodet over bøtta selv.
Jeg har allikevel fått gjort en del, blant annet har jeg sydd ferdig en serie – dame, jente og gutt – som jeg har lyst til å vise dere. Jeg har sydd denne serien i håp om at det skal blir høstens kolleksjon fra Virre Vapp by Stine Skoli. Denne gangen er det er stor variasjon fra mine tidligere kolleksjoner. Jeg har lagt stor vekt på at klærne skal være komfortable, de skal gi barna full bevegelsesfrihet, og samtidig passe til flere anledninger. Jeg synes jeg har kommet frem til en serie for dame, jente og gutt som kan benyttes både til hverdag, men også til en familiemiddag eller lignende.
Stoffer er ikke valgt ut, så bildene svarer ikke helt på sluttresultatet. Det er altså modellene som er viktige her.
Jente – modellen jeg valgte kommer av den utrolig gode responsen jeg fikk da jeg sydde samme modell tidligere – denne kjolen er litt for stor, så den blir lik som de jeg sydde til jentene tidligere (som dere ser i lenken over).
Gutte – modellen har som mål å matche søsteren sin. Mønsteret på genseren er derfor likt, men genseren mangler så kart skjørtekanten. Jeg har sydd på sløyfer på begge barnemodellene for å sette en liten ekstra pyntet detalj til klærne. Buksa er en for-seg-gjort joggebukse av den grunn at jeg ønsker å bruke lignende stoffer som en rød tråd. I tillegg blir buksa veldig behagelig for aktive barn.
Dame – modellen er første modell jeg syr til voksen i kolleksjonen min. Jeg smilte bredt da flere ønsket at jeg også kunne lage klær til voksene, og da jeg delte mine nyeste to kjoler var den grå en storfavoritt hos flere. Denne kjolen matcher barna sine, og selv mener jeg at en slik kjole er den perfekte kjolen til diverse anledinger, på jobb eller bare hjemme av den enkle grunn at den er fantastisk å ha på.
Nå trenger jeg alle deres hjelp! Vær så snill og kom med en tilbakemelding på kolleksjonen, jeg tar i mot alt av ris og ros, og håper dere vil hjelpe meg med å lage den perfekte høstkolleksjon. Fortell meg også om deres fargeønsker på klærne 🙂
.. smokkeslutt var kanskje ikke veldig gjennomtenkt av meg.
Klokken var nærmere halvt tre i natt da gråt fra barnerommet vekte meg fra søvnen, jeg trasket trøtt inn til de to jentene som satt oppreist i sengene sine. Hun ene var helt fortvilet over at smokken var borte, og enda jeg fortalte hvor flink hun hadde vært til å legge seg uten, og at det bare var noen timer igjen til en spennende premie ventet på henne, fikk jeg til svar i mellom store hikst, snørr og tårer:
– Jeg vil bare ha smokken, jeg vil ikke ha noen premie, bare smokken min.. Jeg har så vondt i magen…
48 timer var gått siden første runde med omgangssyken var i hus, omgangssyke som normalt har en 48 timers tid fra ny smitte til sykdom. Like etter brukte jeg hendene som bøtte mens magen vrengte seg og maten kom i retur.
Note to self: ikke start smokkeslutt midt i en runde med omgangsyke..
Det ble nok en hard natt, men en av to klarte seg natten i mellom uten smokk. Og nummer to hadde en godkjent grunn til å roe seg i mellom sykdommens uhygge.
Siden jentene nærmer seg tre med stormskritt har vi hatt store planer om å kutte smokken for godt. Hos oss har smokken kun vært forbeholdt sovesituasjoner som i sengen på kvelden, på lengere bilturer eller i vognen ved tidligere daglurer.
Smokk fikk jentene servert fra dag én på sykehuset, smokk til premature som får mat igjennom sonde hjelper de små til å sette i gang sugingen og trene opp sugemuskelaturene til senere amming. Dette fungerte helt perfekt, og etter bare tre uker (jeg sier bare tre uker, da de fagkyndig ventet opp til syv uker), kunne vi reise hjem med to barn som fullammet.
Jeg har ikke ønsket å bruke smokken som en trøst i andre situasjoner da de så alt for lett skaper en stor avhengighet til den. Jeg synes det har fungert veldig godt å ha smokken kun ved sovesituasjoner, for da har det heller aldri vært noe mas om den utenom.
For en stund siden spurte jeg jentene når de selv hadde lyst til å slutte med smokken. Ettersom de begge er veldig glad i smokken sin til kvelden, var svaret ganske overraskende:
– I april vi slutte med smokken, sa Olivia, og Otilie sa seg helt enig.
Det at jentene sa april er ikke fordi de har kontroll på hva de 12 månedene heter, men fordi det er en måned de har kjennskap til i og med at de har bursdag i denne måneden. På det daværende tidspunktet visste jeg at de ikke hadde noen formening om at april ville ankomme i løpet av tre uker.
– Ok, da har vi en avtale jenter, i april så slutter dere med smokken.
Jeg har hatt jentene hjemme fra barnehagen i dag også, da vi hadde omgangsyken i hus natt til torsdag. Under frokosten hadde vi en liten samtale, og den kom enda mer uventet enn svaret på når vi skulle avslutte smokkebruken:
– Vet dere hvilken dag det er i dag jenter?
– Det er fredag!
– Ja, det er faktisk helt riktig, men det er også en ny måned.
– APRIL, mamma!!
– Ja, det er helt riktig, og hva betyr det?, i det jeg spurte om dette spørsmålet tenkte jeg bare på bursdagen deres om under to uker, men svaret fikk meg til å glise av overraskelse.
– Vi skal slutte med SMOKKEN!! I dag?
Etter tannpussen i kveld la begge jentene smokkene sine i en liten eske før de krøyp under dynene sine. Jeg ante meg en diskusjon og liten kamp. De la seg riktignok ikke til å sove like lett som ellers, for nå sto snakkeapparatet fritt til lange samtaler og sangtekster, men ikke så mye som et spørsmål om smokken ble stilt, og nå sover de søtt i sengene sine uten smokken i munn.
I morgen venter en overraskende premie på to små jenter som selv bestemte datoen for smokkeslutt, og gjennomførte!
Det er mange begreper som skal læres – lang og kort, stor og liten, lys og mørk – og det er ikke alltid det er like enkelt å skille antonymene i fra hverandre. En mørk lilla sokk, kan gjerne være lys lilla, en lang pinne kan være en kort en osv. Men aller vanskeligst er det å plassere tidsbegreper på rett plass.
– Mamma, jeg datt ned i doen, i går, sa hun da hun satte seg på doringen
– Det var ikke helt i går, det er faktisk ganske lenge siden, svarte jeg
Omtrent i koma kom en gråtkvalt jente stormende inn i senga vår. Jeg ante ikke hva klokken var, men antok det var blitt tidlig tidlig morgen da det er svært sjeldent vi får nattesbesøk av barna våre med de gode sovehjertene sine. Jeg løftet opp dynen i mørket og lot den lille kroppen søke trygghet mot min, før vi alle tre sovnet igjen.
Det kan ikke ha tatt mer enn noen få minutter før vi alle bråvåknet på ny, mens den lille vakre jenta vår dusjet ned seng og vegger med dagens måltider. Klokken var bare 00:30, så BT og jeg hadde ikke mer enn rukket å legge oss – tidlig tidlig morgen var det i hvert fall ikke.
– This will be a long night!, stønnet jeg til Bjørn Tore, mens vi rengjorde sengen og la ut håndklær til neste tilfelle.
Og slik fortsatte natten igjennom, til den lille jenta på morgenkvisten klynket :”mamma, det er tomt!” i mellom magens krampetak og prøvelser på å få ut mer. Jeg gikk ut av tellingen da vi for sjette gang kastet oss over bøtta ved siden av sengen, men gud for ei lita tøffing. Nattens verste mareritt var nok den første opplevelsen av å kaste opp, hvor hele favoritt pyjamasen med Elsa og Anna på ble utsatt for ulykken.
To uker fra å være tre år gamle har omgangssyken for første gang slått til hos jentene, i hvert fall ei av dem, men da er det vel kanskje bare å vente på at nummer to også skal bli dårlig.
Klokken 8 kom ei frisk og uthvilt jente inn på soverommet og vekket pjuska og meg. Ivrig fortalte den syke søsteren om nattens hendelser, men i mangel på å ha kastet opp selv, eller vært syk så er det ikke så lett å forstå hva omgangssyken faktisk er.
– Jeg vil også kaste opp, mamma!
– nei, jenta mi, det vil du ikke. Det er ikke noe gøy og ganske vondt.
– Men eeen gang er det min tur til å være syk.
– Ja, det er det nok, men jeg får håpe det er lenge til.
Frøken pjusk har heldigvis kommet seg, og beholdt havresuppe, smoothie og kjeks i magen.
Politiet vinket meg inn til siden, med hamrende hjerte rullet jeg ned viduet. Det var en rutinekontroll, og selv om jeg viste at alt var på stell kunne jeg ikke stanse den nervøse prikkingen i beina. Politibetjent sjekket sine plikter, og da han studerte barnesetene uten barn i, måtte han stoppe opp.
– Kan ikke du fortelle meg litt om disse bilsetete, kjører du med barna i denne retningen?
Selv om jeg aldri har vært i trøbbel med politiet, eller fått så mye som en liten fartsbot ble jeg så nervøs ovenfor den høye velkledde politimannen at ordene kom stottrende ut av munnen min, mens jeg forklarte funksjonen av de lekre rosa og lilla barnesetene.
Halvparten av barna feilsikres i bilen – I følge Trygg Trafikk og NAF.! HALVPARTEN!!
Det forundrer meg ikke heller, for jeg har flere ganger opplevd andre som har ledd av min av- og påkledning av barna på vei inn og ut av bilen. Jeg ser så mange barn som hopper ut av bilen med bobledressen på, og hvor mange barn mellom to- og fire år sitter egentlig bakovervendt??
De fleste mener barnet ikke får plass bakovervendt, men er det barnet eller er det deg? Og hvis det er du som sitter trangt, er det ikke verdt det den dagen du møter en bil front mot front?
Jeg prøver ikke å tråkke på noen sine tær, men det er for en grunn at anbefalt bruk av bakovervendt sete er så lenge som mulig, og aller helst til barnet er 4 år:
– Årsaken er at hodet til mindre barn er stort og tungt i forhold til resten av kroppen, samtidig som muskulatur og beinbygning er svakere enn hos større barn og voksne. Når barnet sitter bakovervendt, fordeles kreftene ved en kollisjon, slik at risikoen for nakke- og hodeskader reduseres. – NAF
Sikringen i dag er noe annet enn da vi var små, og jeg har selv måtte ta diskusjonen med min egen mamma. Hun hadde bare hjulpet meg med påkledningen før vi skulle reise, og trakk på den tykke rosa bobledressen.
– Men Stine, det er jo så kaldt ute! Hun kan jo bli syk uten nok klær på seg.
Jeg følte meg både teit og vanskelig da jeg kledde av datteren min igjen, og i stedet tok på den tynnere ulldressen. Men jeg fikk bare være vanskelig, for jeg tar heller en febersyk unge, enn et barn med alvorlige skader om vi skulle vært uheldig – samme hvor kort vi skal kjøre.
Hvis jentene blir sinte og bestemmer seg for at de ikke vil sitte fastspent i belte så er de så myke at de klarer å sno seg ut med skuldrene først. Det til tross for min pirkete sikring. Med en bloblejakke kan de bare lene seg mot belte og dra skuldrene bakover for å komme seg løs – så alt for dårlig sikret.
Jentene våre fyller tre år om to uker, og de sitter som en drøm bakovervendt, så hvorfor skulle det være noe annerledes for andre barn? Bilseter og biler er forskjellige, men beinplassen til barnet er allikevel den samme. Det er plassen i forsetene som varierer fra bil til bil med et bakovervendt sete.
Jeg har ikke vanskelig for å forsvare hvorfor jeg kler av, passer på at beltet ikke er vridd, og snur setet bakovervendt. Verre er det å spørre hvorfor andre velger å ikke sikre barnet sitt etter anbefalingene.
Sikrer du barnet ditt skikkelig? Og sier du i fra til de som ikke gjør det?
Sjefa Lise i Virre Vapp sendte meg en tilbakemelding av responsen på salg fra gårsdagens innlegg, da jeg publiserte at kolleksjonene mine lå ute til et mega tilbud. Målet var å få ut varer, slik at nytt kan komme inn, og til dere som ikke har fått kjøpt, så er det nå for sent.
– Jøjje meg!! Alt er solgt! Det gikk helt av skaftet, fortalte Lise
Det er jo helt fantastisk at så mange har ønsket ett plagg fra meg, og det gir så utrolig god energi til å fortsette å finpusse høstens kolleksjon!
