“Ja, jeg tenkte å sy brudekjolen min selv da”, “er du gal du eller?” “Neida, det går, er jo et låvebryllup, så jeg går for noe helt enkelt, med litt blonder, det er romatisk”
Det kan jo være godt at jeg ikke visste hvor mye arbeid som lå foran meg da jeg kjøpte blondestoff, jeg kunne jo gått for en blondeløsning der jeg kjøpte et blondestoff og brukte det i sin helhet. I stedet gikk jeg for å kjøpe et blondestoff jeg kunne klippe ut alle blondene, for så å dekorerer de på kjolen akkurat slik jeg ønsket det.
Det var bare det at jeg brukte 11 timer på å klippe ut blondene. Og etter å ha tatt tiden og regnet på hvor lang tid det tar å sy de på igjen så er ikke det mindre enn 49 timer…. ….. …. Haha, jeg dauer av meg selv noen ganger..
En “helt enkelt kjole” med 60 timers blondejobb. Jadaså, jeg får vel sy litt blonder jeg da..
I tilfelle vi skulle få for lite å gjøre før dette bryllupet der vi gikk for “gjør alt selv”, så bestemte vi oss for å sy forloverkjolene også. Det er så typisk mamma og meg, at annet var ikke å vente. Jeg trodde egentlig at forloverkjolene skulle bli mamma sitt prosjekt, men så viste det seg at det var jeg som ble sittende bak symaskinen. Så er det litt gøy da, og ganske crazy at i bryllupet vårt så kommer 5 av kjolene til å være sydd av meg, som om det ikke skulle holde at jeg sydde min egen brudekjole. Haha. (Jeg tar meg alltid vann over hodet)
Vi startet kl 11 på mandagen, med begge forloverne mine hos mamma, og da resten av følget: mann med barn og søsters familie, kom i 16 tiden til påskemiddag, så var vi akkurat begynt selve syingen. BT lo, for han tror at vi bare skravler ettersom jeg ofte kommer hjem etter en hel dag med sying hos mamma og forteller noe slikt som: “i dag sydde jeg to sømmer”. Det høres jo lite ut, men det er tilpassingen som virkelig tar tid, vi skal jo ha skreddersydde kjoler, og da må man skredde litt før syingen starter.
Vi ble nødt til å fortsette med syingen etter at følge hadde reist hjem. Bryststykkene til de fantastiske forloverne mine er nå ferdig, så en dag til med forloversøm så er forhåpentlig to vakre kjoler klare til bruk den 10. juni 2017.
Olivia og Otilie fant seg godt til rette på to barstoler, med tegne- og godsaker foran seg på bordet. De to ble nødt til å være med da mammaen og pappaen skulle på dansetime langfredag.
For noen dansere, det er vi ikke. Eller det vil si, jeg danser så svetten spruter på fest, men jeg tror ikke den type dans kvalifiserer seg som bryllupsdansen. BT derimot har for mange å prate med på fest, så dansefoten hans er om mulig enda mer rusten enn min.
Vi tenkte vi kanskje kunne øve litt hjemme i stua med noen youtubefilmer til hjelp, men nå må jeg si at vi er veldig glad for at vi tok en privattime for å lære oss en enkel brudedans.
Dansen vi skal danse kan ikke sammenlignes med noe fra “so you think you can dance” , da i så fall kun fra audition hvor det ikke går så fryktelig bra. Haha. Neida, det blir en rolig og koselig dans, og jammen har vi måtte lære oss noen steg også.
Det var i alle fall til utrolig stor hjelp å gå til noen som er profesjonelle på området, for de ser fort hvor erfaren man er og hva de kan legge opp for at dansen skal gå bra. I tillegg fikk vi god veiledning i hvordan dansen skal starte og avslutte, og hvordan vi skal samle alle gjestene til brudedansen, og det er vel noe jeg aldri hadde tenkt på hvis vi ikke hadde gått til en profesjonell.
Jentene syntes det var veldig gøy å være med, og de sjarmerte danselærerer, Bjørg Grete, i senk. Så ikke bare gikk vi ut fra dansetimen som litt bedre dansere, vi gikk også ut med en følelse av å være enda bedre foreldre, så god hun var til å skryte oss opp i skyene for å ha så rolige, trygge og glade barn.
Litt skryt får en virkelig til å sveve litt ekstra!
Altså wow! Tenk å komme hjem fra barnehagen med sand i fjeset, og rufsete hår, også bytter man ut olabuksa med en flott kjole og ender opp med å se ut som engler.. Jeg skulle ønske jeg hadde det like lett.
Jeg har sloss mot en sort hund i den verste røyteperioden og metervis med hvite stoffer de to siste dagene, men den første brudepikekjolen er så godt som ferdig, og mangler bare glidelåsen i ryggen – som jeg ville vente med til jeg fikk prøvd den på jentene. Jeg er stort sett veldig kritiserende til mine egne produksjoner, om det er en tegning jeg har tegnet, eller et plagg jeg har sydd, men i dag så er jeg forbasket stolt, for denne kjolen ble råflott!
Det tok meg en god del timer å få denne ferdig, så jeg kjenner at jeg trenger en liten pause nå før jeg begir meg ut på den neste. Det er alltid kjedelig å sy nummer to, men heldigvis går det litt raskere ettersom alle mønsterdelene ligger klare til å bli sydd i. Mønster og klippejobb tar ofte nesten lengre tid enn å sy.
Kjolen er sydd i 5 ulike stoffer. Et blondestoff, et hovedstoff, et fôr og to forskjellige tyll.
I bryststykket har jeg brukt tre av stoffene: fôr, hovedstoff og blondestoff som ligger oppå hovedstoffet og alene som de små og nydelige skulderfoldene.
Skjørtet på kjolen har 4 lag. Først har jeg sydd et underskjørt (som også er festet i kjolen), det har jeg sydd av fôret, og så har jeg rynket en myk ganske grovvevet tyll som jeg har festet i to rader fra bunnen av skjørtet. Dette har jeg gjort for å lage ekstra volum til skjørtet.
Over underskjørtet har jeg et litt videre skjørt av hovedstoffet, og over der ligger det to lag av en veldig finvevet tyll. Tyllen har jeg laget mye bredere enn hva skjørtene er, og så har jeg rynket de sammen ved livet før jeg har sydd alle delene sammen.
Nå er det bare å få sydd på glidelåsen i ryggen, og finklippe tyllkanten i bunnen av kjolen, så kan jeg krysse av en halv strek på punktet for: sy brudepikekjoler!
Før jeg dro fra mamma på lørdagen etter å ha sydd på brudekjolen, diskuterte vi litt fram og tilbake hvordan brudepikekjolene skal se ut, og hvordan de skal sys. Nå har hun dratt på ferie, og det er opp til meg om dette blir vellykket eller ikke.
I dag har jeg tegnet mønster, og sydd en prøvemodell for å se om mønsteret passet til jentene. Som dere ser har stoff mye og si for hvilket inntrykk man får av en kjole. Dette ser mer ut som en bursdagskjole enn en brudepikekjole så langt.
Jeg er ferdig med justeringene av mønsteret, så nå har jeg nettopp blitt ferdig med å klippe ut mønsterdeler i det virkelige stoffene. Nå skal jeg sette i gang med den morsomme jobben, nemlig å montere delene sammen til jeg til slutt får to fantastiske brudepikekjoler. Dere aner ikke hvor spent jeg er på å se det endelige resultatet!
I dag har jeg igjen tilbragt dagen hos mamma, for det å sy sin egen brudekjole tar TID! Men så SINNSYKT gøy det er. Det er vanvittig mange timer igjen før kjolen er ferdig, men nå har vi kommet så langt som til blondene, så det er først nå jeg har fått en pekepinn på det endelige resultatet. Og det blir SÅ LEKKERT!
I dag har jeg sydd på alle blondene med store sting, slik at vi kunne prøve til det sise laget med tyll og se at alt ble bra. En egentlig ganske så nitrist jobb, ettersom det å sy på blonder, selv med store sting, tar mye tid – for at vi nå har tatt av alle blondene igjen før alt skal syes på med sting som tar enda lengre tid.
Vi har også fått sydd det siste laget med stoff, nemlig et underskjørt med tyll som skal festes i kjolen, slik at kjolen blir stor og fin. Lag blir det i alle fall nok av, helt innerst mot beina har jeg et kjøpt underskjørt med ring slik at kjolen blir holdt ut fra føttene, så kommer kjolen med sine nå 6 lag stoff! Himmel og hav, kunne jeg ikke bare kjørt en helt enkel blondekjole? Haha!
Men fy flate. Jeg har aldri vært mer stolt, selv om det enda er mye jobb igjen. Kjolen kommer til å bli min drømmekjole, og jeg har lagt den selv. Det er helt ufattelig, og et tydelig bevis på at ingen ting er umulig.
Jeg har så lyst til å vise dere hvor langt vi har kommet, men samtidig så må jeg vente i noen uker med det. Jeg har jo tross alt en mann som også titter innom her, og planen er at han ikke skal få se kjolen før bryllupsdagen, og da kan jo ikke dere heller.
Da var jeg kommet godt i gang, og de mange remsene jeg begynte å klippe ut av bordløperen i går kveld blir til stadig flere bestikkholdere. Jeg kom over slike på ebay, og vurderte å kjøpe de der. Jeg fant allikevel fort ut at det ikke koset mange kreftene å lage de selv. Det er to sømmer, og utrolig enkelt. I tillegg er det penger å spare. Jeg har ikke klart å finne slike bestikkholdere til under 300,- for så mange vi trenger, og ved å lage de selv havner jeg på rundt 200,- = 1 krone her og 1 krone der. I tillegg er det jo alltid gøy å lage noe selv, og jeg tror de blir hakket finere også.
Så har jeg brettet den ene enden over 10 cm, og strøket over med strykejernet
Så har jeg lagt en blonde over skjøten og sydd langs langsidene. Har man ikke en overlockmaskin så syr man med sikksakksting på vanlig symaskin. Det fungerer like fint, men kantene kan bli litt mer rustikke.
Så enkelt er det, og da er det bare å putte servietter og bestikk i lommene.
Jeg har kjøpt stempel på ebay (HER) for å trykke på serviette som et persolig touch på bordene. Neste på listen blir å endelig bestemme meg for blomster og lys.
Det er ikke helt bra å handle inn for tidlig! Den ene løperen jeg skal ha på bordene til bryllupet gikk jeg brått og brutalt løs på. Nå sitter jeg å klipper opp alle de 10 meterene i små strimler.
Jeg fikk litt lyst til å teste ut en liten ting, så nå blir det mer blonder, og mer strie på bordene. Det blir enda litt mer søm, og jeg gleder meg til å sy det neste bordprosjektet.
Hvordan jeg kommer til å ha bordene helt endelig er jeg ikke ferdig med å tenkte ut, så jeg må nok teste litt forskjellig og søke litt mer inspirasjon, men så langt så blir det i alle fall mye strie og blonder! Dette blir gøy!
Denne helgen har vært FANTASTISK! Guttene måtte ha antrekk til bryllupet, så vi reiste på Oslotur med forlovere og samboere, slik av BT og hans forlovere kunne finne seg finstasen.
Jeg hadde på forhold gjort litt søk etter hvilke butikker vi skulle besøke og øverst på listen sto “House of Sigles”. Med et utvalgt så stort og en kundeservice enda bedre, så var shoppingen gjort i en feil. De tre gutta kommer til å bli kveldens kjekkeste i ny finstas.
Jeg føler vi lo usanselig fra lørdag formiddag til søndag kveld. Vi tok det shoppingen som en tur med deilig mat, show og pub. Og med en over middels jovial gjeng var dette årets begivenhet så langt.
I går var BT og jeg, sammen med en del andre gifteklare par på samling i kirken. Det var nok første skikkelige stikket i kroppen om at “dette skjer virkelig”. Vi fikk pratet med den kvinnelige presten som skal vie oss, hørt på en del musikk som kan spilles, og lærte hvordan vi kan sette opp programmet for vielsen.
I tillegg til det gikk vi igjennom en hel vielse der et par var brudeparet og et par forlovere, slik at vi virkelig fikk føle på og se hvordan alt skal gjøres.
Vi fikk også satt opp et møte tre uker før dagen hvor BT og jeg skal gjennomgå alt en gang til alene sammen med presten vår.
