Alle bildene er tatt av fotograf: Elisabeth Figenschou Jølstad

Med så mange vakre detajler, kan jeg umulig la de utebli.

Les også: Bryllup 1 – frisørbesøk og sjokkerende telefonsamtale
Les også: Bryllup 2 – første møte

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Været

    Fossen bak oss bruste så høyt at den overdøvet fotografens rop. Da vi pyntet lokalene dagen før, var fossen bare en hvisling i bakgrunnen, på bryllupsdagen hadde den rent over demningen, og forsikringselskaper rundt om måtte spy ut mange kroner den helgen. Eieren og driver bak Mølla vi hadde selskapet vårt på, hadde vært på Mølla til klokken 5 om morgningen natt til lørdag på grunn av uværet, og vannet som fortsatte å stige opp og inn i selskapets første etasje. 

    Hva jeg tenkte på var at det regnværet like gjerne kunne kommet dagen etter, på vår dag. Det gjorde det ikke, jeg hadde bestilt lett overskyet før kirken slik at vi kunne ta bilder utendørs uten de harde skyggene og mysingen solen skaper, senere på dagen ønsket jeg meg sol, men ikke mer en 20 grader. For kjolen jeg bar, veide 3,5 kg. 7 lag skjørt var nok til å få svetten til å piple om det ble stort varmere enn det.
    At det var mulig å bestille en værmelding så presis, trodde jeg ikke var mulig, men som magi var det akkurat det vi fikk. Lett skydekke fram til kl 15:00, før skyene forsvant og lot solen titte fram, mens gradestokken viste 20 grader. 

Bildene Elisabeth tok ble helt fantastiske, og jeg vil dele noen detaljer med dere. 

Detaljene

   Kvelden før hadde min søster stått i regnværet og plukket markblomster langs veikantene som ble satt i gamle melkespann fra gården der mamma vokste opp. De fikk litt medfart av nedbøren, men i mine øyne var de bare et fantastisk skue. 
   Brudebuketten og knapphullsblomstene var det min flinke forlover Stine som laget. Så selv om hun egentlig var livredd for å lage dette til oss, så var jeg aldri i tvil på at de ikke kom til å bli noe annet enn akkurat hva jeg drømte om. 

Håret mitt så ut som et stykke kunst, laget av Karoline Eri, og med noen enkle blomster dandert rundt om, satte det krona på verket. 

Så det at disse trærne midt i elven på bilde under, normalt sett står på land, og at det var mange fortvilte mennesker rundt oss den dagen på grunn av flommen, betydde ikke det mer for oss enn ordene min søster forsikret meg om på telefonen klokken 09:00 den morgen – Elven er … spektakulær i dag! 

… Fortsettelse følger

– Lik min facebookside Speiltvillingene, og følg lettere med på neste oppdatering – 

– Alle bildene er tatt av fotograf: Elisabeth Figenschou Jølstad

Det mest vanlige er kanskje at mannen får se sin kvinne i hvit kjole første gang når kirkedørene åpner seg, det hevdes også at det bringer ulykke om mannen ser bruden før vielsen. Allikevel valgte vi å se hverandre før vielsen. Vi valgte en sen vielse, og derfor ønsket vi å ta bilder før kirken.  

Så her fortsetter historien:

Annonsørinnhold

Opptil 70% avslag på vårsalget hos Get Inspired

Les også: Bryllup – frisørbesøk og sjokkerende telefonsamtale 

I dress og flosshatt sto min mann og ventet på meg langs den overflommende elvebredden etter nattes uvær. Et lett skydekke lå over oss, perfekt for fotograferingen og gradestokken viste 19 grader. Min svigerfar hentet forloverne mine og meg hos frisøren, og begge forsto vi at vi ikke kunne holde øyekontakten særlig lenge, om vi skulle klare å holde tårene tilbake. 

Otilie og Olivia ventet sammen med sin pappa, til jeg kom kjørende og de løp for å ta meg i mot. 

Et magisk øyeblikk 

Med ryggen til og øynene mot den spektakulære fossen, ventet han på at jeg skulle komme opp til han. Til han skulle få se meg. Til han skulle få se resultatet av alle timene jeg hadde vært borte for å sy brudekjole. Helt til det øyeblikket der jeg rørte ved skulderen hans og ble belønnet med et ekte kyss

Otilie og Olivia hadde den natten sovet over hos mamma og mann, sammen med min kusine og hennes venninne som skulle passe de senere på bryllupsdagen. Søsteren min flettet håret deres, og kjolene jeg hadde sydd til dem skiftet de til på stedet før jeg kom. De var som to engler som danser rundt med lag på lag med tyll, og vakre blonder i kremhvit nyanse. 

og i øyeblikk som dette, så vet man med sikkerhet, at man er lykkelig.

Et utdrag fra talen min: 

       I løpet av 6 års samboerskap har vi pusset opp et helt hus, både utvendig og innvendig, i tillegg har vi fått barn, to i slengen til og med. Er ikke det to av livets store prøvelser som samboere? For hvis det er det, så står vi sterkt, siden resultatet av det er et hjem, vårt hjem, og en familie.

Da jentene våre hadde fått være med på noen bilder, reiste de videre og tok en liten pause hos min søster før kirkeklokkene ringte. Bjørn Tore og jeg ble igjen for å forevige oss to til sammen, i fotografier. 

– L Y K K E –

Det var godt å se mannen i mitt liv før kirken, og alle tårene som fulgte der.. 

Fortsettelse følger..

– Lik min Facebookside, og få med deg når neste innlegg kommer – 

Det er ikke hver morgen jeg står opp kl 06:00. La meg heller si at jeg ikke kan huske sist det skjedde. Denne morgen startet jeg dagen annerledes, jeg sto opp før mann og barn i hus, og som en første gang i historien var det mann som vekte og leverte barn i barnehagen, mens jeg dro ut av huset like over halv 7 om morgen. 

Jeg skulle være gjest i NRK P1 Vestfold under dages morgensending, tema var bryllupsgavetips, og siden det er flere som har lurt på hvor man kan høre sendingen, så kan du altså høre det HER

Annonsørinnhold

Opptil 70% avslag på vårsalget hos Get Inspired

God mandag og ny start på uken 

– Speiltvillingene på Facebook – 
 

Alle bildene er tatt av fotograf: Elisabeth Figenschou Jølstad

Historien om dagen i mitt liv, skal jeg nå fortelle dere. Den ene dagen krever flere innlegg enn et, så jeg har valgt å dele historien opp.

Annonsørinnhold

Opptil 70% avslag på vårsalget hos Get Inspired

Det første først, frisørbesøket – og slik starter historien om vår dag. 

Mine forlovere, Stine og Kaja, og jeg våknet kl 07:00 på hotellrommet i Tønsberg. Jeg hadde utrolig nok sovet som en stein den natten, upåvirket av det voldsomme tordenværet på utsiden, og et nattelige dobesøk fra nabosengen. 

Vi spiste en bedre frokost på hotelle, og flere ganger knøt jeg hendene om magen og hvinte til. Det store suget av forventing og spenning – dagen er virkelig her. 

Klokken halv 9 var vi på plass hos frisørene på Klippotequet L, i Farmanstredet. Der sto Karoline og Gunn klare og tok oss i mot. 

Noe må gå galt

En halv time senere, ringer søsteren min meg, og jeg sa: “Ånei, nå er det noe som er galt, Line skal ikke ringe meg klokken 9 om morgen?!” Jeg svarte med et litt spørrende: “Hallo?” 

Stemmen hennes røpet at det var mer enn en gratulasjon hun skulle komme med, samtidig var stemmen myk som silke for ikke å stresse meg. 

“Hei Tuss! Har du fått meg deg tordenværet i natt?”, spurte hun, og jeg svarte: “Nei, egentlig ikke, vi hørte det skrallet litt i veggene da vi la oss.” svarte jeg. “Ja, det er jo bra da, så du har sovet godt?, “Utrolig nok som en stein!” sa jeg og nippet til kaffen. “Så bra! … Nå må du ikke bli bekymret Stine, dette kommer til å gå helt fint, og dagen din kommer til å bli helt perfekt, men jeg har noe jeg må si.” Sa hun, og jeg kjente det knøt seg i magen, samtidig som hånden skalv litt. “Det har kommet vanvittig mengder med regn i natt. Så elven er … den er spektakulær i dag!” sa hun, “Oi, du tuller? Er den helt brun nå da eller?” spurte jeg. “Ja, den er veldig spektakulær. Jeg fikk en snap om at det var flom på Svinevoll (et par kilometer unna selskapslokalet), så jeg spolet avgårde for å se hvordan det var på Mølla. Det er flom, Stine, så første etasje står under vann. Men Stine, dette kommer til å gå såå bra. Vi får ikke brukt toalettene, men dere har leid inn to ekstra doer, så vi kommer til å klare oss fint med det.” “Oh, SHITT!!” svarte jeg. “Det kommer til å gå fint Tuss, det er tørt der som utemøblene står, men elva renner over demningen og er litt av et skue i dag.” sa hun med den silkemyke stemmen. “Shiitt! Jaja, kanskje det var underbevisstheten min som sa at vi måtte ha to ekstra doer ute? haha! Jaja, været får vi ikke gjort noe med!” svarte jeg. “Nei, men i dag er det SOL! Og alt annet er under kontroll, blomstene ute har fått litt medfart av regnet, men det får bare være!” 

I byen var det ikke merkbart at regnet hadde vært så kraftig, verre var det for alle bøndene på landet, der de nysatte potetene hadde fløtet opp av jorden og rent videre nedover bekker som var dannet. Veier hadde rent ut, og elva som slynger seg igjennom kommunen vår var gigantisk.

Med et glass champagne i hånden, mine to beste venninner sittende på hver side av meg, og en fantastisk flink frisør bak meg, kunne jeg allikevel ikke gjøre annet enn å føle at alt var helt perfekt.  

Gunn fikset håret på Kaja og Stine. To helt nydelige oppsatser!

Karoline fikk eneansvar for håret mitt, noe jeg var helt trygg på. Vi hadde et samarbeid når det kom til sminken, jeg ønsket å tegne bryn og eyeliner selv, ettersom det er så karakteristiske trekk som jeg følte måtte være slik jeg alltid tegner det. Resten av sminken sto hun for. 

Et smil som varmer mer enn selve solen! 

Kunst av fletter i Stine sitt hår. 

Når man kjenner seg selv godt, og går for vannfast øyesminke! 

Øredobbene på, nesten ferdig.

Sterke følelser på forloveren min Kaja også <3 

For godt hold! Litt ekstra spray helt til slutt. 

Et ord: Vakker <3

<3

Så var det å få på kjolen, med god hjelp til å holde og dra igjen glidelåsen. 

Jeg tror bildet sier sitt – 10 tusen sommerfugler, og passe stolt av å bære min hjemmelagde kjole på kroppen. 

– En stor takk til Elisabeth, for fantastiske bilder som bringer oss tilbake til dagen <3 

… Fortsettelse følger

– Lik Facebooksiden min, og få varsel for neste innlegg – 

Da jeg omsider var ferdig med den hjemmelagde skrivepulten, fant jeg ut at det var et par ting jeg manglet. 

• En musematte
• En glassbrikket

Musa går ikke raskest på treverket, og jeg vil jo ikke ha kaffemerker på det nye bordet mitt. Kaffe må jeg ha, og en rask musepil trenger jeg. 

Annonsørinnhold

Opptil 70% avslag på vårsalget hos Get Inspired

5 minutter senere var dagens lille DIY prosjekt ferdig. Enkelt, “gratis” (gjennbruk + rester) og flottanes.

Jeg tegnet opp maler ut i fra en skål og en isoporting.

Skar de ut med tapetkniven på skjærebrettet. 

Og trakk de med folie. 

Vips, vaps, vops, og jeg har både musematte og glassbrikket. Nå flyr musa over skjermen, og jeg kan tørke av kaffedråper med en våt klut. 

Barna var klare for barnehagen, så jeg skulle bare ta et siste strøk beis før vi kjørte: “Wow, mamma, har vi nytt bord som du maler?” spurte hun ene datteren min og studerte penselstrøkene med nesen bare noen centimeter fra bordplata. “Ja, jeg har jo laget dette bordet, så nå gjør jeg det ferdig med noen malestrøk” svarte jeg og viftet litt med penselen. “Oii, det var litt rart!” sa hun med øyne som fulgte penselen fram og tilbake. “Syntes du bordet var rart?” spurte jeg og fliret av henne. “Nei, men det var litt rart at du har laget det.” “Ja, men så har du en litt rar mamma også.” 

På tirsdag oppgraderte jeg mr. Mac til en mr. iMac, til mannens lille fortvilelse lurte han på om jeg skulle ha den stasjonære Mac’en på spisestuebordet for alltid. Det er jo min vante arbeidsplass, men så er det også litt enklere og flytte bort en bærbar data enn en stasjonær en. 

Annonsørinnhold

Opptil 70% avslag på vårsalget hos Get Inspired

“Neida, jeg tenkte jeg kunne lage meg en liten skrivepult” svarte jeg smilende til han. Etter å ha vært samboere i over 6 år, kjenner han meg godt, han ler alltid av de rare påfunnene mine, men så elsker jeg han for at han alltid lar meg få utføre mine til tider rare ideer.  

De siste to døgnene har jeg vært mer i verkstedet, enn inne. Der har jeg tenkt, tegnet, saget, og til og med dreiet bein til det nye bordet mitt.

Det er jo litt rart med det, men siden jeg har restaurert eller laget nesten alle møblene vi har i stuen, så faller det meg mer naturlig å lage et nytt møbel enn å kjøpe det. Jeg vil jo at det nye skal matche med det gamle, og siden jeg har brukt planker fra forrige århundre som har blitt grå med alderen, så er det også det jeg vil fortsette med. Denne gangen kjøpte jeg “dessverre” nye planker, fordi de gamle er såpass vridd og skakke at de ikke egnet seg til et skrivebord. Men med litt grå beis føler jeg at jeg fikk et veldig fint resultat selv om plankene ikke var grå fra før av. 

Jeg ønsker alle sammen en strålende helg, og i de siste arbeidstimer har jeg en plan om å redigere litt film, for jeg har faktisk filmet hvordan dette bordet ble til 😀 

– Speiltvillingene på Facebook – 

“Har du kommet deg i rutiner med jobb igjen da?” spurte mann under middagen, “Ja og nei, jeg har ikke fått jobbet noe på dataen i dag, for du vet jo hvordan jeg er, jeg blir jo besatt når jeg starter på et prosjekt”. “Ja, jeg vet” svarte han med et lite smil om munnen. “Men jeg driver og filmer mens jeg jobber i låven, så da blir det kanskje en morsom filmsnutt å jobbe med til slutt” sa jeg og gomlet i meg de siste rester på tallerken. 

Så det er det jeg har drevet med i dag, og i går kveld. Jeg lager et nytt møbel, og har denne gangen bestemt meg for at dreiebenken min skulle få ta del i det nye møbelet. Jeg kjenner jeg er veldig spent på resultatet av dette. Det går hakket for tregt, for jeg vil alltid se det ferdige resultatet i det samme jeg starter med et prosjekt, men det går jo ikke. Jeg får jobbe meg igjennom med tålmodigheten på plass, så blir jeg nok ferdig etterhvert 😀 

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

– Følg meg på Facebook, og få oppdatering på resultatet – 

Sommerferien var i går over, barna hadde sin første dag i barnehagen, etter 4 uker fri. Jeg satte meg til rette ved “arbeidsplassen”, som riktignok befinner seg i spisestuen. Jeg var klar for oppstart, legge planer, og skrive. Mr. Mac pustet og peset, ikke klar for enda ett år med hardt arbeid. Jeg åpnet et dokument, det tok 5 minutter, så jeg laget kaffe og rakk å drikke en kopp før mr. hadde fått knirket fram dokumentet for meg. 

Jeg hadde glemt igjen tålmodigheten jeg hadde til den aldrene mr. Mac i løpet av sommeren. Jeg innså at jeg faktisk ikke kan fortsette ett år til, med å bruke mer til på å åpne programmer enn jeg gjør på å skrive. Jeg sjekket den spesifikke sparekontoen for en oppgradering av mr. Mac – og der var i løpet av sommeren kommet inn nok oppsparte penger. 

Mr. Mac skal etter 6 år med hardt arbeid få lov til å deltidspensjonere seg, om mr. iMac tar fra nå av over timesvis med jobb. Det er denne jenta bak tastaturet veldig glad for, for nå lever jeg i et håp om at jeg kan lage filmer uten å bruke en halv uke fordi mr. Mac kapitulerer 20 ganger før en film er ferdig. 
 

– Speiltvillingene på Facebook – 

De har slutte å gå i normale klær, hver morgen når de står opp finner de fram en av de kjolene. Kanskje er det Rapunselkjolen, eller Frostkjolen, eller Dorakjolen, eller Sophiakjolen, eller en kjole de bare kalle prinsessekjolen. Jo mer tyll og paljetter jo bedre er det.
Skuffelsen var stor da de ikke fikk pakke med seg en av de kjolene på kanotur, og det gikk akkurat to minutter fra vi kom hjem til det tynne ulltøyet lå slengt i gangen, og to dansene prisesser snurret i sirkler rundt oss. 

Favorittfilmene er mange, men om jeg sier Disney og prinsesser, så er har jeg dekt flesteparten av dem. De er ikke så ulike meg allikevel, innser jeg. 

Jeg kjøpte den nye “Beauty and the Beast” filmen i helgen, og fikk se den både for andre og tredje gang, etter å ha sett den på kino den første gangen. I går kveld spurte jeg jentene om de ville se sin ene favoritt film “Skjønnheten og udyret” med ekte mennesker også, til tross for at de egentlig er 5 år for unge. I 2 timer satt de to tuppene i hver sin prinsessekjole, og var trollbundet til historien de kjenner så godt.

Og da Bell og Udyret danset sin magiske dansescene over det store og tomme ballgulvet hører jeg Olivia si: “Det er så vakkert!” og Otilie fulgte opp setningen med: “Det er sååå nydelig, jeg kjenner jeg får tårer i øynene!” 

Og denne mammaen bare: “Jeg også!” 

Så nå er det ikke lenge før vi sitter tre jenter i sofaen med hver vår tørkerull lett tilgjengelig. 

– Speiltvillingene på Facebook – 

Ferien er over for denne gang, vi har knapt rukket å være hjemme, og det har vært for å pakke ut, og pakke til neste tur. Da jeg i dag lå å slumret til vekkeklokka og ikke enda var helt våken så drømte jeg at barna dro i barnehagen, og at jeg omsider fikk tatt en slikkelig rydde- og vaskesjau i hele huset. Så hørte jeg en bil brumme opp i oppkjørselen og jeg spratt opp fra sengen, tredde meg inn i morgenkåpa, og småløp ned trappen. 

Rydde- og vaskedag kan jeg bare utsette. For i dag er jeg hjemme med fire barn, litt for lite dorull, og et hastekjøpt brød fra bensinstasjonen i går kveld. 

Det bryr de fire små seg lite om, for de har et hav av leker de kan boltre seg i, og de vet hvordan de skal få utnyttet alle sine leker. Det er jo så enkelt som å strø de alle sammen utover gulvet. Så når jeg spør om de klarer å leke når det ikke er noe gulv å leke på, så kikker de bare rart på meg. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det var en tid da barna hadde 2 leker, kanskje en teddybjørn så hard som stein, men en pels så stiv som en oppvaskbørste, og en leke laget av tre, så varig at de ofte står i hjem fremdeles. Så jeg innser at dangens barn har for mange leker, men så trøster jeg meg med at blandt de mange lekene, er det et hav av hjemmesydde dukkeklær og arvet barbieleker fra da jeg selv var liten. 

Jeg er av den oppfatning, at jeg liker bedre når lekene er strødd rundt på et gulv, mens fantasien løper løpsk, enn at huset er strøken, og i sofaen sitter barna blant puffede puter med et nettbrett i hvert fang. 

Rydde kan vi alltids gjøre i morgen, eller dagen etter der! 

Velkommen til hverdagen igjen.. 

– Speiltvillingene på Facebook –