Hmm. Nå trenger jeg litt mødre med erfaringshjelp. Otilie kastet opp for tre dager siden på kvelden, hun kastet også opp samme dag på natten. Hun sov hele natten uten om da hun kastet opp. Morgen etter kastet hun opp nok en gang. Almentilstanden har vært veldig bra hele tiden. Godt humør, ikke feber, men litt nedsatt matlyst. Jeg tenkte jo omgangssyken i starten, men ingen andre har blitt smittet. I går våknet hun kl 12 på natta, jeg trøstet og la henne igjen, det ble stille en halvtime og så begynte hun å gråte på nytt. Da jeg kom inn til henne hadde hun kastet opp over hele seg og hele sengen. Hva i alle dager er dette? Hun har vært i stålende form i dag. Husker fra jeg selv hadde omgangsyken da jeg var barn så var jeg jo et slakt, feber og helt utmattet, i tillegg smittet det jo som regel over på resten av familien. Er redd det er noe hun ikke tåler kanskje? Hmm, merkelig!
Jeg var redd vi måtte avlyse dagen vår i dag, men heldigvis gjorde vi ikke det, og vi har kost oss fra ende til annen i selskap med to av mine beste venninner. Vi fikk skravlet om alt og ingenting her hjemme mens jentene sov dagluren, og så trykte vi oss inn i bilen. Bokstaveligtalt. Haha. Det er ikke veldig god plass til en voksen i midten bak i mellom jentenes bilseter. ^^, Så spiste vi en deilig lunsh/middag på resturant.
Jentene har koset seg veldig, og mens vi drakk kaffe etter maten løp de rundt og sa hei til alle som jobbet, sjarmiser ^^,
Trur virkelig det blir en tidlig kveld på meg i dag. Jeg var ikke i seng før halv 3 siden Otilie ble dårlig i natt og sto opp igjen halv 8. Det er ikke nok søvn for denne jenta ^^,
Og her er skjerfet jeg har strikket. Applaus til meg! Haha, for strikking er ikke min sterkeste side. Jeg rakket og 4 ganger før jeg endelig fikk startet og avsluttet riktig. Hvis jeg først gjør en feil og må rakke opp, må jeg rakke opp alt sammen, for jeg har ikke sjans til å hente meg inn igjen uten at det blir synlig. Det er vel også grunnen til at jeg ikke strikker så mye. Men dette skjerfet bestemte jeg meg for at jeg måtte klarer. Det er jo egentlig det enkleste jeg noen gang har skrikket, kun rett hele veien. Oppskriften er fra Drops design, dere finner det HER Når det kommer til heklekanten rundt, så har jeg improvisert litt trur jeg. Husket nemlig ikke helt hvordan det skulle gjøres eller hva oppskriften fortalte meg, men men. Jeg ble fornøyd med resultatet, det holder i hvertfall de små halsene varme. I dag snør det jo faktisk her på østlandet :/
Dere ser kanskje at jeg ikke er hjemme på bildene. Jeg sitter i barndomshjemmet mitt, med nevøen min ved siden av meg. Søster kjøpte huset av mamma da hun kjøpte hus sammen med samboeren sin. Jeg synes det er veldig fint at Line og Chris ville kjøpe huset, for det ville vært så alt for trist å selge det til noen ukjente. Mamma og pappa bygde huset før jeg ble født så jeg har jo bodd her hele mitt liv. Line holder på å pusse opp det ene badet, så derfor er vi her og hjelper til litt med lillegutt så hun får jobbet.
Smeden kom, og panikken slo til hos Queen nok en gang. Jeg prøvde å roe henne ned, men hun hadde blokkert helt ut, en kamp med en hest på 600 kg som ikke var i stand til å se at jeg var der i panikken. Hun kastet hode i været, rett inn i ansiktet mitt. Det svartnet et øyeblikk og for første gang sto nesebloden på meg..
“Denne hesten skor jeg ikke!” Pustet smeden ut, som åpenbart var blitt livredd av de kraftfulle bakbeina som slo etter henne og en rompe som kom fortere enn hun rakk og tenke for å klemme henne inn mot veggen. Selvsagt kunne hun ikke sko Queen slik hun var nå, det ville vært å sette livet hennes på spill. Vi hadde tapt denne kampen, hesten fikk komme ut på beitet igjen, og jeg fikk satt meg ned for å tørke neseblod.
Men vi MÅTTE ha smed for å ordne på høvene hennes. Derfor bestilte vi veterinær og smed til å komme samtidig så fort de kunne. Queen ble nok en gang dopet ned, og uten makt til å bestemme over sin egen kropp fikk veterinæren beskjært høvene og satt på henne nye sko. Det føltes på ingen måte riktig at hun skulle dopes ned på denne måten, et overgrep på en redd hest. Men valget var ikke stort, det var for hennes eget beste, vinteren var kommet og isen var for glatt uten skoene med brodder i.
Den mannlige ridelæreren vår var med meg da jeg skulle legge vekt på ryggen henne igjen for første gang. Jeg plasserte en voltigegjord (en reim med håndtak) på henne i stedet for en sal. Jeg tenkte at det ville være mest skånsomt for hennes traumer. Hun hadde ikke vondt mer, men en hest har en uforglemmelig hukommelse, de glemmer aldri, men de kan lære å tilgi, så hun måtte trenes opp til at det ikke var vondt å ha noe på ryggen. Ridelæreren leide, mens jeg lå over ryggen hennes på magen, på denne måten ville det være enklest for meg å hoppe av henne om hun skulle få panikk.
Vi hadde med andre ord startet helt på nytt i en alder av 8 år. Som om hun var en 3 åring som for første gang skulle ha et menneske på ryggen.
Ei av jentene på hestelinja, var over hakket interessert i dressur. Hun kom til oss en kveld og sa med engasjement i stemmen: “Jeg sjekket passet til Queen i dag, hun er en Norsk Varmblod Dressurhest etter Zalmiak Firfod!” Det var ikke vanskelig å se det oppgitte blikket hennes da vi andre åpenbart ikke kjente til denne Zalmiak Firfod. Hun ble nødt til å både vise oss og og fortelle om denne dressurkongen som hadde vært blandt toppen i Norge.
Jeg kjente jeg ble nødt til å vite mer. Finne ut hvor hun hadde vært tidligere, og hvordan hun hadde blitt som hun hadde blitt. Og jeg klarte å finne mange ledetråder igjennom nettet. Hun hadde bare hatt to tidligere eiere. Oppretteren som solgte henne første gang fortalte meg: “jeg solgte henne fordi jeg hadde flere hester og syntes hun ikke var riktig så god gangart messing som jeg ønsket.” Dette er en rytter som satser stort, og er man ikke god nok i løpet så er man ute. Hun var riktignok trent opp av denne mannen til å bli en konkurransehest i høyere klasser. Hesten gikk vidre til ny eier, ei ung jente. Jeg klarte å komme i kontakt med henne også. Ei hyggelig jente som solgte hesten sin da skolegangen kom i veien. Det var ingenting som skulle tyde på at hesten hadde opplevd noe traumatisk i sitt tidligere liv. Men hun sa et par ting som jeg lot meg bemerke. Man må aldri stramme salen veldig stramt, for da går henne i bakken slik dere opplevde. Hun fikk en skade i det ene bakbeinet en gang hun skulle gå av hengeren, jeg husker det fordi hun ble halt så vi måtte avlyse stevnet.
Tja, hester har hovedblodårer som krysser gjorden under magen, så jeg har hørt om at hesten kan “besvime” av dette. Allikevel fikk jeg det vel ikke helt til å stemme at dette var eneste grunnen. Skaden henne påførte seg på denne hengeren satt lengre i enn kanskje tidligere eier viste. Hun hadde en stor svakhet i det ene bakbeinet. Hun mistet balansen om jeg løftet det andre bakbeinet, og der var det lett å få forklaringen på hvorfor hun panikkreagerte når smeden skulle sko henne. Jeg merket det også ved ridningen, som om det ene bakbeinet ikke var sterk nok til å bære meg, det sviktet under henne hele tiden som om hun snublet.
Det gikk to steg fremover og et tilbake hele tiden, men det betydde alikevel at det gikk i riktig retning. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger hun kastet meg av ved et bukksprang, ved at hun skvatt av noe og kastet seg sidelengs, eller ved at hun stailet med av. Jeg kunne ikke forstå det. Hun hadde ikke vondt mer, og hun var blitt så rolig og trygg. Jeg prøvde alt av saler på stallen, – hun må misstrives med salene jeg har prøvd- tenkte jeg. Til slutt var det ingen saler igjen å prøve, med unntak av mine egne private saler. Jeg nølte, hun var i full stand til å ødelegge salene mine på et blunk, men søren heller. Jeg slang opp sprangsalen som var “gamle” salen min.
Jeg red. Jeg hadde kontakt, for første gang gikk det fremover uten noe tull sidelengs og bakover. Jeg hadde funnet salen hennes, min egen. Jeg turte til og med å bytte over til den splitter nye dressursalen, for nå var hun en hest igjen..
Fortsettelse følger….
Forsett og lik innleggene, i bunn ved å trykke på “liker-knappen”, om du finner det interessant å lese, det gir så god tilbakemelding til meg <3
Det er så uvant å skulle stå opp mens det fremdeles er mørkt ute, også så mye hardere. Men jeg klarte og komme meg opp 5 over 7, gikk i halvsvime ned trappen, satte på kaffen og løøøp ut. Brrrr For ved måtte jeg ha!
Nå har jeg landet i sofaen med fyr i peisen.
Kvelden i går forvandlet seg ikke til å bli noe bedre, det gikk heller andre veien. Otilie ble brått veldig kosete, hun la seg på fanget mitt. Så ble hun plutselig veldig urolig, ålet seg rundt og ned på gulvet. Hun kikket på meg med smerter i øynene mens hun holdt seg til magen. I det jeg spurte om hun hadde vondt i magen og løftet henne opp til meg sto spruten ut av munnen hennes. Hun spydde rett og slett på HELE meg. Uff, jeg fikk så vondt av henne. Det er rart hvordan man plutselig ikke bryr seg om at man blir spydd på, jeg var nødt til å komme meg ut av klærne, vaske og ta meg en dusj riktig nok, men viktigst av alt var henne først.
Hun kastet opp enda en gang i sengen sin mens hun sov, så med hjelp fra BT fikk han løftet henne vekk slik at jeg kunne skifte på senga og bytte ut dyna og puta. Stakkar lille. Jeg håper ikke det er noe smittsomt. Men det er jo så typisk, hun hadde akkurat blitt bedre av forkjølelsen, og det har nok gjort at hun har litt dårlig immunforsvar akkurat nå, og da har vel noen bassilusker klart å smyge seg på henne.
Høst
Jeg har kommet i gang med strikkingen også, har bare rakket opp to ganger allerede, så blir spennende å se hvor lenge det er til jeg er ferdig. Haha. Er det mulig, jeg er så dårlig på dette, men men. Øvelse gjør mester, og feilene lærer man av – er det ikke det man sier ^^,
Det etterlengtede innlegget om Queen’s Diamond kommer senere i dag, så nå er det ikke lenge igjen å vente 😀 Veldig hyggelig at så mange liker historien og gleder seg til fortsettelsen.
Nå er det ikke lenge igjen til avstemningen er slutt på Vixen Blog Awards – så husk å stemmme stemme stemme om du synes jeg fortjener en pris <3
Denne dagen her altså. En av de dagene jeg håper snart er over. Jeg har vært helt skuttkjørt fra morgen av. Hode som dunker, hals som verker og nese som renner. Jeg la meg ned i sofaen da jentene sov dagluren og jeg følte bare at jeg ikke orket å gjøre noe som helst. Jeg har ikke løftet en finger for å gjøre dagens husmorsarbeid. I stedet kledde jeg på jentene masse klær og gikk ned til naboene etter dagluren. De er ikke hjemme på dagen, men de har jo et paradis av en hage som jeg spurte om vi kunne låne litt. Det enkle er ofte det beste, jentene kunne gå ned selv, Tyra fikk være med og i naboens hage kunne vi hoppe på trampoline, leke i sandkassen og skli på sklie. Faktisk ble den ene pusen vår med oss ned også.
Da jentene ble lei satte vi oss i bilen. Jeg hadde ikke handlet middag så vi måtte avgårde. Vi prøvde ut et nytt lokalt kjøpesenter i dag i Åsgårdstrand. Jeg skulle ha Drops garn, for jeg skal prøve å stikke litt, og det finnes på det det kjøpesenteret. Tenkte at det passer perfekt å kjøpe garnet i dag så jeg kan ta en rolig kveld i sofaen.
Jeg måtte også innom en klesbutikk for barn der, de solgt Noa Noa, og gud, så mye fiiint! Måtte ha med et par stikka jakker til jentene.
Åhh, kjære vene jeg er såå trøtt!!! Lå i senga i godt over to timer før jeg sovnet i går. Jeg gjorde sjakktrekket med å legge meg med vått hår etter jeg dusjet. Det er liksom det verste jeg kan tenke meg, men så gadd jeg ikke finne frem føneren heller for det virket hakket verre akkurat i går når jeg skulle legge meg. Jeg hadde vist glemt at soverommet er relativt mye kaldere nå enn det har vært de siste mnd. Så i dag klarer jeg nesten ikke svelge fordi mandlene er så hovene. Virkelig bra gjort, Stine! Det er jo ikke slik at håret mitt tørker så fort heller, neida, det er fuktig morgen etter også.
Heldigvis er kaffe den store helten nok en gang, som både hjelper på halsen, kulden og trøttheten ^^,
I går tok jentene og jeg turen til Christine og firlingene. Det er lenge siden vi har vært sammen med dem nå, så det var moro og gjennforene barna som nå faktisk kan leke sammen.. – og krange litt 🙂 Vi glemte helt å ta bilder av barna sammen, er ikke bare bare. Når man ser til og leker med 6 barn tenker man ikke på så mye annet enn det som skjer rett foran nesen på en i tillegg til at vi skravlet som to mødre skravler. ^^, Christine skriver også blogg om livet som firlingmamma og Sjefen som er firlingenes storesøster. Bloggen finner dere om dere søker opp 4 små og sjefen i google (er noe galt med linksystemet til blogg). Jeg kjenner jeg blir stolt på deres vegne av at de har klart å få FIRE så herlige, sunne og friske barn på samme tid. <3
De inspirerer og de irriterer. Jeg ser de legger ut det ene bilde etter det andre av de veltrente kroppene sine og den ubersunne maten de akkurat har laget. Jeg ser ned på sjokoladen jeg holder i hånden – den dagelige som jeg ikke kan leve uten. Jeg tenker på når jeg trente sist. Neh, jeg husker ikke. Og jeg kjenner på et snev av dårlig samvittighet og misunnelse på de som lever en fit-livsstil.
For fy flate, jeg synes de ser bra ut. Jeg beundrer de som får det til. Tenk å trene hver dag da. Phu, jeg blir jo sliten bare av tanken. Jeg eier ikke selvdisiplin når det kommer til trening, og jeg kjenner et snev av dårlig samvittighet når naboene nok en gang jogger lett forbi vinduet jeg sitter ved siden av mens jeg sitter å skriver på mr. Mac. For de er jo også så sinnsykt veltrente og ser bare så smashing ut!
Og dette skal vist være en form for styrketrening, som gir sterke synlige muskler. Det eneste jeg klarer å tenke på når jeg står med panna i gulvet og beina i været er hvor mye blod jeg får i hode og hvor vondt jeg får i panna. På bilder ser det lett ut, gøy ut også, men nei jeg får finne en annen treningsvei..
Ja, vi ser det overalt. Tren sammen med barna dine!
Ja, det funker faktisk bedre og susse litt på barna sine mens man tar en push-up enn å glane i gulvet, men det tok vist ikke så langt tid før Otilie heller ville gjøre noe annet.
Jeg hadde et forbilde i jobben min, en kollega. Steike hun så (ser) bra ut. Så vakker, så gode verdier og så forbanna veltrent selv som hun er mor og kone, jaja, det skal vel sies at hun er kona til Olaf Tufte. Jeg husker hun fortalte, da jeg fikk begge barna våre og var hjemme i permisjon gikk jeg å hentet posten hver morgen, det er ett lite stykke å gå så da tok jeg knebøy hele veien frem og tilbake, mens jeg dyttet vognen. Wow, altså, jeg har egentlig mer enn nok med å dytte tvillingvogna jeg. Det faller ikke meg naturlig å finne treningsøvelser i det daglige liv. Jeg må liksom ta på meg treningstøy og bestemme meg for at nå skal jeg trene.
Eller… Nei, er det egentlig slik? Jeg ser jo ikke ut som en fitnessjente, men når jeg tenker på hvor sjelden jeg løfter vekter eller løper så ser jeg kanskje ikke så verst ut som en småbarns-tvillingmor. Vet dere, jeg har aldri følt meg sprekere enn etter jeg fikk barn. Sannheten er vel at jeg egentlig kunne gått med treningtøy fra jentene står opp til jentene legger seg igjen. For selv om jeg ikke besvist går inn for å svette, så løfter jeg 10 kg vekter hele dagen, jeg tar knebøy fra morgen til kveld, jeg hopper og danser, jeg går turer og dytter på en vogn som veier mellom 30 og 40 kg. Og når jentene er i seng kjenner jeg at musklene er klare for å ta en pause. Det er ikke rent sjeldent jeg våkner og er støl i muskelgrupper uten å ane hvorfor.
Fra Instagram: “Ser ikke ut til at det har vært tvillinger i den kroppen der, du må trene mye?” Spør de. Jeg svarer: “nei, jeg trener ikke, men jeg har tvillinger” #styrkeheledagen
Jepp, jeg er fornøyd med meg selv!
Treningstøyet jeg har på meg er forresten fra BuyHelse.no . T-skjorten fra Röhnisch finner dere HER. Tightsen er den superpopulære Röhnisch tightsen med hold-in og anti-shake, dere finner den HER. Ønsker dere å kjøpe denne dødslekre treningstightsen har dere mulighet til å få 100 kroner rabatt ved å bruke rabattkoden speiltight. Rabattkoden gjelder frem til 9.11.14
BuyHelse.no har også mange andre godbiter på treningsfronten, sjekk det ut HER
Ha en strålende søndag alle sammen og vær fornøyd med den du er! Vi er alle forskjellige, det er sunt å ha forbilder, men tenkt først og fremst på hva som gjør deg glad og lev etter det!
Å dra til frisøren, er kanskje den beste mamma-fritiden ^^, I går var jeg hos Renate på Klippotequet trend i Farmanstredet i Tønsberg. Det er så utrolig deilig å få freshet opp håret, det gjør noe med hele selvbildet. Som jeg sa til Renate i går, “jeg føler jeg har “bad hairday” hver dag nå, og det er sikkert pga etterveksten og matt hårfarge” Noe som er helt rett, for selv med morgenfrisyre i dag følte jeg meg mye finere.
Jeg stusset meg litt, men det er under 3 mnd siden sist jeg var hos frisøren så jeg trengte ikke klippe stort. Derfor ble det lagt mye jobb i farge. Først satte Renate en mørkere farge i hodebunnen min og lysnet tuppene enda litt. Så skylte hun ut og helfarget håret fra det mørke stoppet og ut tuppene, for å gi håret en jevn farge og kjøle den litt. Siden jeg er mørkhåret naturlig blir lysnet hår fort veldig varm.
Elsker servicen på som er på klippotequene i Tønsberg. Har gått ditt i 3 år nå, og har ingen planer om å bytte, jeg er ALLTID fornøyd, og det har jeg sjeldent vært hos frisører før jeg begynte å gå ditt.
Jeg trives nok kanskje best når jeg har mørkt hår inn mot ansiktet, jeg føler det fremhever øynene og ansiktsformen, men det er kanskje ikke så rart, siden jeg naturlig er brunette.
Fargene på badet er litt for varme sammenlignet med virkeligheten, det er litt for mye innelys og da blir lyset gult.
Her ser dere håret i dagslys. Synes det er så stilig når det blir så mye liv i håret når jeg fletter det.
Til slutt må jeg jo bare vise foreldre & barn magasinet. For i denne månedens utgave er det artikkel om oss inni ^^, Er en stund siden intervjuet, så det var veldig morsomt å lese.
For et herlig syn det var å åpne utgangsdøren for å lufte hundene denne morgen, der i høstmørket sto den nye bilen vår og lyste mot meg ^^,
Som mange helt sikkert ser, så er det en Toyota Avensis, 2013 modell. Den perfekte familiebil!
Jippi jippi jippi!
Trur vi må gjøre oss klare her så vi kan ut å kjøre litt ^^, halv 8 i dag tidlig sto jeg ute i regnet å flyttet over barnesetene fra Mazda’en til Toyotaen. Hihi, jeg gleder meg til å kjøre ny bil i dag. Skal ha en luksusdag. Jentene skal til svigermor, så skal jeg til frisøren. Og så får vi servert middag hos svigers senere i dag. 😀
God fredag til dere, den er jo tross alt her igjen!! :O ^^,
I går fikk jeg god hjelp av Otilie til å skru sammen en hundeseng. Det var en leser som foresto at jeg kunne lage dette, og jeg kan egentlig ikke fatte at jeg ikke har tenkt på det tidligere. Jeg har irritert meg så over den madrassen hun har hatt på gulvet som flyttet seg rundt hele tiden fordi den er for lett.
Senga er veldig enkelt laget. Jeg målte opp sidene på madrassen hun har fra før 100×80 cm. Og kappet opp planker i disse størrelsene, 4 av hver lengde samt fire korte støtter til hjørnene hvor jeg har skrudd plankenene fast i hverandre. Så det er egntlig bare en firkantet ramme som jeg har lagt madrassen oppi.
Den fremste og øverste planken tegnet jeg opp et stykke til avkutt og brukte rotterumpa til å skjære ut formen, så pusset jeg over. Da jentene var lagt i går kveld og jeg var hjemme igjen etter å ha vært å trent hesten min, oljet jeg hele rammen for å få den samme fargen som på de andre møblene jeg har laget. Til slutt brukte jeg en evighet på å tegne, male og tusje på “Tyra”
Tyra har fått besøk av mamma (og min) sin hund Sinny i dag ^^,
