Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg veldig til desember i år. Kanskje ikke så rart siden juleverkstedet er i full sving allerede, dette er fordi jeg skal lage en julekalender til dere med ett nytt DIY innlegg hver dag.
Jeg har allerede 12 flotte DIYprosjekter i hodet, noen av dem er allerede utført, og andre er bare skrevet opp enda, men dette kommer til å bli så utrolig gøy. Jeg har fått en del tips fra dere, og jeg har søk rundt på nettet etter gode råd. Jeg blir helt satt ut av hvor mye fint man faktisk kan lage, og da mener jeg noe som alle kan lage, for bare man ser hvordan det er gjort er det veldig enkelt. Og kanskje jeg er så grei at det kommer oppskrift på juleantrekk til gutt og jente også ^^,
Nå håper jeg på litt godvær snart for jeg må ut i skogen etter pinner og kongler til noen av prosjektene. Det ser ikke ut til at det skjer i dag….
Jaja, tenkte jeg bare skulle gi dere en liten oppdatering på desember måneden, så håper jeg dere gleder dere til DIYprosjektene. Det kommer til å bli en deilig blanding av enkle til litt mer avangserte DIY’s 🙂
Ha en fin fin dag alle sammen, det er jo snart helg igjen :O
Igjen skulle det virke som hele hennes liv hadde vært fylt av kjærlighet og godhet. Ingenting som plaget henne, og den harmoniske og rolige hesten var tilbake for fullt. Hun ble sterkere for hver dag vi trente og hver dag var hun like positiv da jeg kom med salen. Jeg hadde begynt å trene mot konkurranse, men så tok livet en ny retning.
Jeg var blitt gravid. Det stopper ikke meg – tenkte jeg og var fast bestemt på å ri til jeg skulle føde. Jeg var ikke så alt for mange ukene på vei før jeg ble nødt til å gi meg. Magen knøyt seg, ble hard som en fotball og det var smertefullt. Jeg prøvde å holde henne i gang med bakketrening og fikk litt hjelp fra andre, men det var ikke lett når jeg kastet opp fra uke 8 til uke 16 i svangerskapet. Jeg orket nesten ikke tanken på å reise til stallen, noe jeg klarte hver dag, men det var nok og møkke og se til at hun hadde det bra.
Jeg lurte på om jeg skulle selge, nei, jeg ville ikke det. Jeg bestemte meg for at jeg kunne legge henne ut på finn på fôr. Jeg ønsket å sette henne bort i ett år. Bli ferdig med graviditeten og barseltiden. Jeg hadde bestemt meg for at om hun elsket sitt nye hjem og de henne så kunne jeg selge henne etter ett år, da var jeg i hvertfall sikker på at hun ville få det bra, og det var det viktigste for meg.
Omsider kom den rette familien for å se på henne, jenta som bare var noen år yngre enn meg skulle gå over fra ponny til hest. Hun var i satsningsgruppen for funksjonshemmede ryttere i Norge. Hennes funksjonshemning var leddgikt, så hun var svakere enn andre. De reiste langt for å få prøvd Dronning.
Samspillet var fantastisk. Og kvelden etter prøveridningen hadde hun sagt til sine foreldre at dette måtte være den beste hesten hun hadde ridd på. Den sensitive Dronningen var like sensitiv under ridningen, hun responderte på de miste signaler og hadde aldri lagt seg på bittet. En hest man ikke trengte å være sterk for å ri, en hest som jobbet under rytteren som om det var det beste hun visste.
Dagen etter var hesten på vei nordover. Dagen var 9.mars, min bursdag. Jeg gråt som et barn da jeg kjørte fra stallen, selv om jeg var sikker på at hun var kommet til rett sted, der hele familien var engasjert i ridningen til døtrene og samspillet mellom rytter og hest var så bra.
Bildet tatt fra besøket, en uke før jeg fødte
Bare en mnd senere skulle de nedover til østlandet for en treningshelg. Bare en time unna meg, så jeg tok med en venninne og magen med de to små som begynte å bli store inni meg. Jeg var der både lørdag og søndag for å se på. Queen hadde begynt å få opp styrken sin igjen etter noen måneder hos den gravide meg uten å bli trent. På søndagen prøvde landslagstreneren å ri henne, hesten gikk som ei klokke, jeg satt med store øyne i tribunen, imponert over at det foran meg var min hest. Landslagstreneren stoppet et øyeblikk og snakket, hun ville ikke slutte og ri og sa “denne hesten er godt grunntrent, hun kan øvelsene sine, alt hun trenger er litt mer styke til å utføre dem”
Queen med Landslagstrener Siri Skahjem på ryggen
Jeg var virkelig stolt som en hane, det var den nye familien hennes også. Det var lettere å si “ha det” denne gangen, og jeg hjalp de med å sette henne på hengeren da hun var litt sta på det før vi forlot hverandre igjen.
Da jeg kom hjem igjen fikk jeg en melding fra rytteren, hun var redd for at jeg ville ta henne tilbake. Jeg fortalte henne igjen at jeg ikke kom til å gjøre det om hun ville ha henne etter ett år. For meg var det viktigste at hun ville komme til et bra hjem, og jeg hadde ikke klart å kreve henne tilbake ett år senere og knuse familiens hjerter.
Dere lurer kanskje på hva som skjedde, for jeg har jo Dronningen den dag i dag.
Bare en uke etter jeg hadde vært å sett på Queen lå jeg inne på sykehuset og jentene kom 8 uker før tiden. Jeg glemte alt som var av hestebetydning, de to små stjal all oppmerksomheten min. Så fikk jeg meldingen.
Queen var blitt agressiv, og de fleste var redd henne. Rytteren turte ikke ri mer etter å ha falt av henne. Meldingen fikk det til å revne inne meg, jeg var så sikker på at hun var over denne tiden. De siste væterinærbesøkene hadde gått over all forventning, skoing var ikke lenger ett problem, hun hadde funnet en fin familie, men desverre var rytteren litt usikker og da hun ble redd for Queen som kastet henne av i ridehuset en dag hun skatt var det som om hun forsvant tilbake til sitt gamle jeg. Stedet hvor det var bedre å jage menneskene unna seg. Kanskje var det at hun sto for lite ute og følte seg fanget i en boks, eller at hun sto på beite alene ? Jeg vet ikke, men jeg vet at menneskene som var rundt henne var godt hestevandt og særdeles snille mennesker.
I kontrakten var det to måneders oppsigelse for begge partner. Etter en månede kom hun hjem. Hun hadde påført seg ett sår på bakbeinet som de ikke turte å sjekke opp. Hver eneste dag gikk jeg med ett mageknip over hesten min, til tider kjente jeg at noe plaget meg så sterkt uten å forstå hvorfor før jeg kom på at det var dette med hesten min som knagde på meg. Ikke før dagen hun skulle komme hjem kjente jeg at den vonde følelsen i magen slapp taket. Men tankene på hvordan jeg skulle klare å ha en hest på dette tidspunktet ved siden av to bayber og studie gnagde meg og hjemsøkte meg hver time.
Kunne jeg selge henne? Ikke nå..
Fortsettelse følger…
Jeg har lyst til å lage en film av oss til det siste innlegg i denne historien som snart nærmer seg slutten. Trykk på “liker” knappen i bunn av innlegget om dette er noe dere ønsker ^^, Eller sleng igjen en kommentar med din mening.
Etter vi var i svømmehallen i går, fantes det ingen tid til å gre og føne håret etter dusjen. Når man har med to små på et stort sted er fokuset ett litt annet, man drar på seg klærne i en fei før man konsentrerer seg om å få kledd på to små som synes det er mer gøy å løpe rundt nakene, samtidig som man prøver og gjøre påkledningen morsom for at man skal slippe to små som hyler i sinne fordi klær er teit!
Som barn har jeg hatt pinnerett hår, ikke fall et sted og det var jo da så klart ikke noe jeg ønsket meg mer enn fall i håret. Og det fikk jeg. Etter en graviditet tok håret mitt en ny retning, og plutselig har jeg fått et hår med fall i alle rare retninger. Jeg fikk aldri de fine krøllene eller fallet som la seg pent rundt hodet mitt. Jeg fikk bulkete hår! Og bare i bakhodet. -_-
Håret mitt havnet i en strikk og ikke før i dag orket jeg og bry meg noe mer om det.
Og da ser det slik ut
Heldigvis for meg finnes det så mange gode produkter i dag at det ikke tar meg mer enn ti minutter å forvandle tidenes buste hår til et glansfullt hår med frisørfølelse. I dag hadde jeg lyst til å rette det ut, jeg har fått ny rettetang, enda en MAST hårvarmer i samlingen min. Weee. Jeg er så forelska i MAST, de har så gode produkter. I tillegg har jeg fått meg MAST sin nye hårbørste.
Jeg kunne godt skrevet om alle funksjoner og kaliteter de forskjellige produktene har, med siden dere kan lese om MAST Gixmo Straightener HER, og MAST Ricci Grande Hair Brush HER, vil jeg helle fortelle dere hvordan jeg synes disse produktene er i mitt hår.
Naturbørsten til MAST: Jeg trur kanskje jeg er verdens mest kresene på hårbørster, ja, jeg har faktisk alltid med min egen hårbørste til frisøren. Ikke fordi jeg er redd for å bruke en hårbørste som har vært i ett annet sitt hår, men rett og slett fordi det kun er ett fåtall av børster som jeg faktisk kan gre håret mitt med. Jeg har ganske stritt og tykt hår, og de fleste børster lager floker i håret mitt, eller drar de sammen til en større og vondere floke. I tillegg er jeg så hårsår at jeg ikke kan bli snakket til mens jeg grer meg uten å tenne på alle plugger. Haha. Jeg har tidligerer hatt to børster, en til å gre flokene ved hodebunn som ikke lugger, og en grovere børste til resten av håret, men denne kan jeg kun bruke om jeg har mulighet til å holde håret, hvis ikke lugger det alt for mye. Nå kan jeg faktisk legge de to gamle børstene mine på hylla, for MAST sin lugger ikke og jeg har heller aldri gredd hele håret mitt på kortere tid! Det er virkelig tre ganger hurra!!!
MAST rettetang: Det første jeg åpnet øynene mine for var vibrasjonen som startet da jeg lukket den om en seksjon med hår. Det står at denne vibreringen gjør rettningen både raskere og enklere, det kan jeg helt klart skriver under på. Rettetangen er varm på en, to, tre og når det går like raskt å rette håret må jeg gi denne rettetangen en 6’er. Den skal også være pleiende for håret. Jeg er vandt med å måtte dra rettetangen 2 og 3 ganger i mellom samme seksjon for å få håret helt rett, MAST EN gang. Bare det i seg selv gjør jo at denne rettetangen sliter midre på håret enn en annen rettetang.
Siden jeg har så mye hår, må jeg dele opp håret i seksjonen for best resultat. Til dette bruker jeg MAST sine hårklips
Økologisk tørrolje fra Terre d’Oc. Jeg påfører alltid en olje i håret etter jeg har fikset det, håret ser glattere ut, kjennes glattere ut, og det buster seg ikke til like lett med olje. Denne oljen kan brukes både i hår og på kropp og fungerer også som varmebeskyttende.
Tiden min hjemme med jentene renner ut, og i dag kjente jeg at jeg måtte ha litt kvalitetstid uten om det vanlige. Jeg ringte søsteren min som også er hjemme i permisjon med minstemann og lurte på om hun ville bli med til Drammensbadet. Det var hun med på og etter litt ringte hun meg og lurte på om bestevenninna hennes med sønn kunne bli med også. Omtrent samtidig spurte min beste venninne meg om vi skulle finne på noe i dag, så da ble hun og datteren med også. En helt vanlig mandag ble rett og slett ekstraordinær for store og små.
High five med badevakta! ^^,
Må si det var skikkelig godt å bare leve livet litt etter en lang periode med stor innsats på kjøkkenet. Jentene bare elsker å bade, og i dag var de så store at de skled på sklien helt selv ^^,
Jeg er av typen veldig skeptisk til nye ting, jeg er sikkert den siste som oppdaterer mobilen og fb fordi jeg ikke liker endringene. Jeg fikk spørsmål om å motta noen batteridrevende stearinlys fra buyhelse.no. Som vanlig var jeg veldig skeptisk, for jeg elsker ekte stearinlys, ikke før jeg var inne hos buyhelse på et møte og fikk se batterilysene i levende live klarte jeg og si ja. Det startet med to lys som jeg fikk med meg hjem etter møtet, to lys som var nok til å få meg til å skrike etter flere. Haha.. Jeg bare elsker disse lysene av så mange grunner, og her er mine:
kommer med fjernkontroller eller med timer på lyset slik at de kan skru seg på til ønsket tid på døgnet og av igjen etter 5 eller 10 timer.
har lys som blafrer naturlig som et stearinlys
brenner ikke ned og blir stygge, de er like fine hele tiden
kommer til innebruk og utebruk
jeg kan lage lysdekorer utenom det vanlige fordi det ikke er noen flammer og ta hensyn til
Jeg slipper å skrape stearin fra lys som har rent
jeg trenger ikke være redd for at jentene skal få tatt på lysene og kan nå ha lys steder jeg ikke kunne hatt levende flammer
jeg kan ha stearinlys i rom jeg ikke er i uten noen fare for brann. Det er faktisk ingenting som er mer koselig enn å komme inn på kjøkkenet eller soverommet når det blaffrer i ett stearinlys eller flere nå i høstmørket
lysene er laget av voks som ser ut som og kjennes ut som ekte stearinlys, de har et veldig riktig lys, ikke for hvitt eller grønt, bare naturlig gult.
Her har dere mine forskjellige lys til forskjellige bruk fra Buyhelse.no
Ute foran inngangsparitet vårt har jeg lys nr 1 og nummer 2
1: står i en åpen lyslykt og skinner meg velkommen hver kveld. Denne tåler både regn og snø, og har hull i midten av lyset slik at vannet kan rennet bort.
2: De tre utelysene med fjernkontroll har jeg plassert i to utelykter og skaper en veldig god stemning, når Tyra er ute å tisser for kvelden skrur jeg de av med kontrollen uten å komme gå ut selv.
3: Lysestaken jeg lakket denne uken har også fått byttet ut telysene med batteridrevende telys. Disse står og lyser hele døgnet, så om morgen og om kvelden skinnen den så nydeligen på den mørke veggen. Jeg har hatt denne lysestaken i lang tid nå, og selv om jeg elsker å ha huset fullt av stearinlys har den blitt alt for lite tent, rett og slett fordi det er litt tiltak.
4: De smale lysene står i stuen på kommoden jeg pusset opp tidligere, og hva er vel ikke gøyere enn å lage en kreativ dekorasjon ut av det hele. Lysestakene er rødvinsglass snudd på hode, med papirrosene jeg har laget inni
5: På soverommet har jeg laget en lysedekor ut at 3 pack’en med batteridrevende lys med fjernkontroll. Jeg har siklet på denne krukken lenge uten å vite hva jeg skulle ha oppi helt til jeg kom på at jeg kunne ha batterilys i den, så da måtte den kjøpes. Synes det ble utrolig fint. Og på soverommet er det perfekt med en fjernkontroll til lysene slik at jeg kan skru de av når vi skal legge oss fra sengekanten
6: Sist, men ikke minst – de batteridrevende lysene i krem, med bølget kant. Jeg trur kanskje disse er favorittene mine, eller i hvertfall utseende messig, for alle lysene har sin praktiske bruk, så jeg vil mye helle ha lysene med fjernkontroll på soverommet enn disse for eksempel. Men disse lysene er så utrolig lekre, de ser så ekte ut i tillegg har de en svak duft av vanilje. Ikke for mye, men nok til gi fra seg en herlig aroma. Tidligere hadde jeg de i stuen, nå har de flyttet inn på kjøkkenet sammen med urtene mine og lyser opp kroken på det nymalte og plutselig veldig fine kjøkkenet vårt
Lurer på om du ble like overbevist som meg av å se disse bilde, jeg tviler, for jeg trur ikke det går ann å skjønne hvor fantastiske de er før man får seg noen i eget hjem ^^, Jeg har en liten rabattkode å dele med dere om dere ønsker å teste de ut, den gir dere – 25,- for hvert lys uansett type og rabattkoden er SPEILLYS, gyldig frem til 15.12.14
Til slutt må jeg kanskje understreke at disse lysene er blandt de vakreste på markedet, slike lys finnes i mange billige varianter med falske flammer, feil lys eller plastikkutseende. Dette gjør at de koster mer enn billigvariantene. Sammenlignet med stearin er de faktisk billiger tru det eller ei, la meg vise dere ett regnestykke:
3pack smale batteridrevende lys sammenlignet med 3 kubbelys av stearin
Hvis du kjøper et fint kubbelys med litt størrelse koster det fort 40,- (du får billigere også, men 40,- koster de jeg pleier å kjøpe) De har en brenntid på ca 50 timer – 2 døgn. 3 kubbelys koser da 120,- med en brenntid på 2 døgn.
3 pack smale batteridrevene lys (de som står på vinglassene) koser 499,- du må i tillegg kjøpe batterier. Til de tre lysene trenger du 6 batterier, du får kjøpt en 6 pack med first price-batterier til 16,- som vil gi energi slik at pæren vil lyse i over 20 døgn.
Tenker du at stearinlys er billigere er sannheten annerledes, for du måtte kjøpt 3 stearinlys 10 ganger for å få samme brennlegden som de tre batterilysene med sine første batterier. 10 x 3 lys = 1200,-
Og når batteriene er brukt opp kan de bare erstattes med 6 nye til 16,- For pæren i batterilyset har en leve tid på 150 000 timer eller 17 år om du vil.
Haha, jaja, der kom mattejenta i meg frem, lenge siden sist.
Mamma var innom på fredagen, og etter å ha studert lysene mine la hun til, “dette er noe mammaen din kan ønske seg til jul” ^^,
Nå skal jeg ut og trekke litt frisk luft. Ha en fiiin kveld, og hils alle pappaer en god farsdag <3
I går kveld satte jeg meg ned i sofaen for å faktisk se på film, jeg kan nesten ikke huske sist siden jeg vært på kjøkkenet og malt hver kveld de siste to ukene. Jeg klarte ikke å sitte helt uten å gjøre noe da, så jeg tok med en bunke med kaffefilter for å lage noen nye papirroser. Jeg blir litt ledd av her hjemme fordi jeg ikke klarer å la blomstene mine leve så veldig lenge av gangen, med andre ord er jeg en god kunde for blomsterbutikker. Jeg kjøpte helt like roser til svigermor og meg selv en månede tilbake. Mine roser blomstret så vakkert som roser kan, de ble store og nydelige før de blomstret over og døde, dette skjedde på en uke. Så var jeg hos svigermor nøyaktig 3 uker etter jeg hadde kjøpt rosene, og der på spisestuebordet så jeg rosene så lekre som mine var 2,5 uke tidligere.. HVA? Er det de rosene jeg kjøpte!?
Er vel bare å legge seg flat og innrømme at, grønne fingre er noe jeg ikke har! Men kreative fingre har jeg, så hvorfor ikke lage noen som aldri dør. Jeg har laget slike tidligere, og da ga jeg dere link til malen på rosebladene og link til filmen hvor ei dame viser hvordan de lages. I dag tenkte jeg å vise dere med bilder og tekst, for filmen er over en time lang, rett og slett alt for lang for min rastløse rompe.
Malen på bladene må dere uansett ha, den finner dere HER. Tegn de opp og klipp du ut på en tynn papp-plate så har du en fin mal.
PS: overse manikyren min ^^, Haha. Den har vært lagt på hylla mens kjøkkenet har vært under prosess.
PAPIRROSER STEG FOR STEG
Du velger hvor stor rose du vi ha ved hvor mange blader du setter på. Rosene jeg laget i går har et slikt antall blader:
Ett blad av nummer 1 – 2 – 3 og 4
6 blader av nummer 5-6 og 7-8
Alle bladene skal klippes ut på samme måte som de er lagt på tegningen av kaffefilteret.
Ferdig oppklipte roseblader til tre roser
En q-tips kan brukes som knoppen man surrer bladene rundt, men er ikke ikke nødvendig.
Start med å dele opp rosebladene ved å forsiktig rive de opp i bunnen til det kun står igjen den lukkede siden av bladet (høyre side om du ser på bilde jeg har lagt pappmalen på kaffefilteret ett par bilder over). Gjør dette med nr 1, 2, 3 og 4.
Snurr på bladene i rekkefølge fra 1- 4 på q-tipsen. Bruk teip og snurr rundt bunnen for hvert blad slik at du fester det. Teip stramt! Start neste blad slik at det dekken enden på det siste bladet du teipet fast.
Omtrent slik skal rosene se ut med blad 1, 2, 3 og 4 surret og teipet fast.
Neste steg er de single bladene. Start med 5-6, du kan enten legge de i en vifteform og surre alle rundt i en omgang, eller du kan legge på en etter en. Når alle bladene 5-6 er festet fortsetter du med bladene 7-8
Rosene med alle bladene på plass.
Du kan velge og beholde rosene hvite eller du kan legge på litt farge. Ønsker du at hele rosen skal ha en farge kan du blade konditorfarge i vann og dyppe hele rosen. Eller du kan gjøre slik jeg gjorde med disse og bare farge enden av rosebladene. Da trenger du i såfall vannmaling, en skål med vann, en pensel eller som jeg brukte en q-tips.
Før du startet å male bør rosene være litt fuktige slik at malingen suges opp natulig i kaffefilteret. Bruk gjerne en sprayflaske da det er lettere og “posjonere” vannet. Spray så rosen er fuktig langs tuppene.
Bruk mye vann på q-tipsen og før den langs kanten av hvert roseblad, separer rosebladen og bøy de ut slik at du klarer å male hvert blad.
Når hele rosen er malt ser den omtrent slik ut.
Så finner du frem en strikkepinne, du kan også bruke q-tips, og snurr enden på bladene litt bakover slik at bladene får den naturlige formen sin. Gjør det med så mange blader du ønsker. OBS: bladene kan ikke være for våte når du gjør dette for da blir de ikke værende i den posisjonen. Er de for våte kan du føne de litt før du snurrer bladene.
Tre roser klare for dekorasjon.
Om noen føler de trenger å se filmen finner dere den HER
I morgen skal jeg vise dere hva rosene skal brukes til ^^,
Da jeg gikk gravid startet vi det første prosjektet på kjøkkenet vårt. Tapeten var løs flere steder, og hang ikke helt med i nåtiden. Mamma var så snill at hun sa hun ville betale for ny tapet og plater til oss, siden min søster nettopp hadde tatt over gamlehjemmet vårt og fått en del støtte med litt oppfrisking der.
Dette var hvordan det så ut før. (jeg hadde begynt å rive litt i tapeten ved klokka, for å se om den var lett og løsne) Et kjøkken som funket på alle vis, men som ikke var som tatt ut av et interiørmagasin riktig nok.
Jeg dro av all tapeten og tapetserte det hele på nytt. BT skjærte og satte opp plater under benkene. Og med ny komfyr og vifte ble det hele som et helt nytt rom.
Men jeg har i tre år drømt om å male kjøkkeninredningen. Det skulle bare ta sin tid og manne seg opp til det, for jeg viste at det var en god del jobb. Noe jeg må si det har vært. Jeg har grunnet og malt, 4 størk på alt sammen. Jeg kuttet opp gulvlister som jeg satt utenpå den vannskadde bunnen av kjøkkeninnredningen. Jeg kjøpte nye knotter på ebay til en latterlig billig penge sammenlignet med priser her i Norge. Det har vært spakling, pussing, måling og borring, samt glede og banning. Men omsider ble jeg ferdig. Og fyyy fillern så fornøyd jeg er!!!!
Før og Etter
Ingenting er mer gøy enn før og etterbilder når man pusser opp noe. Man blir så fort vandt til det bedre, så det er virkelig morsomt og se tilbake på hvordan det så ut tidligere ^^, Knis og fnis..
Jeg kan se lyset i tunnelen på kjøkkenprosjektet – ENDELIG! Jeg har knekt over to lydbøker på kjøkkenet de siste to ukene, som betyr at jeg har stått og malt i over 40 timer. Med andre ord har jeg ikke gjort så mye annet enn å være mamma og male så fort jeg har hatt mulighet.
Det jeg har lyst til å vise dere i dag er kjøleskapet vårt. Det har påtatt seg en gule sjarm etter x-antall år og noen flekker her og der som ikke er til å vaske av. Med andre ord – det var ikke pent lenger. Men det fungerer som bare det. Og hva får man egentig for et så gammelt og slitt kjøleskap? Ingenting. Men det koster mye og kjøpe nytt. Og som tobarnsforeldre i begynnelsen/midten av tjueårene, så velger vi å prioritere pengene våre på noe annet enn et nytt kjøleskap.
BT kom med den brilliante ideen. “Vi skulle ikke malt kjøleskapet med tavlemaling, så kan vi tegne opp ukesmeny og lignende på den?”
Jeg fartet ned på Montér, og spurte etter hjelp, først og fremst om det var mulig og bruke tavlemaling på et kjøleskap. Det var vist mange som gjorde dette, jeg var bare nødt til å grunne med heftgrunn først. Så ble jeg fortalt at jeg heller kunne bruke Bengalakk fra LADY premium paint & colours – supermatt farge sort. Denne malingen brukes i interiørprogrammer for tavlemaling og er langt billigere enn tavlemaling. PERFEKT 😉
Venstre side: kjøleskap opprinnelig, gulheten og flekkene syntes langt bedre i virkeligheten enn på bilde. Men dere ser av skjermene over og under døren er veldig gule. Jegm malte to strøk med heftgrunning og tre strøk med “tavle”malingen. Høyre side: Døren er ferdig malt, men ikke skjermene over og under. De malte jeg med heftgrunn og hvitmaling.
Så den gøye delen, finne frem kritt og lage noen kruseduller samt ukesmeny ^^,
Men arr vil hun for alltid ha, og noen ganger begynner de å blø igjen …
ARRENE SOM BLØR
Jeg kom i stallen en sen høstkveld, en lørdag. Jeg hadde hatt Dronninga i over ett år nå, alt som var igjen av hennes utagerende temperament var gamle minner, denne hesten som jeg var på vei til denne kvelden var den hesten jeg kunne skimte i det fjerne når jeg så henne i øynene halvannet år tidligere. En harmonisk hest, tilfreds med sin egen kropp, en hest som var glad hver dag jeg kom, en hest som lot småjentene i stallen klappe henne selv om hun syntes det kilte verre enn 100 fluer av de forsiktige hendene, huden dirret langs håndtrykket deres, men det var den eneste bevegelsen hun lagde. Ingen ører bakover, ingen klaprende tenner, ingen løfting av bein.
Daglig ble jeg møtt av kommentarer over hvor herlig hun var, hvor vakker hun var og hvor fin hun så ut på banen der hun begynte å bli sterk i sine gamle kunstner igjen, dressuren.
Men akkurat denne dagen kunne jeg føle at noe ikke var som det skulle allerede før jeg fikk se henne. Som en stikk i magen, jeg løp ut til beite og riktig nok, der sto hun med alle fire beina alt for tett inn til magen, da jeg kom litt nærmere så jeg at bakbeina var hovnet opp, hennes høyre bakbein dobbelt så stort som det andre med en hevelse som stakk seg opp langt forbi hasen. Jeg ante hva det skyltes, en bakteriell infeksjon av søla som hun reagerer på hver høst. Men nå var det ikke den lille hevelsen som pleide og komme, hun var tykk helt fra hoven til knærne. I tillegg hadde hun sterkt nedsatt allmentilstand. Feber og ingen mat- eller drikkelyst.
Jeg hadde lyst til å begynne å gråte, men jeg tok meg i det at det ville vært å overdrive det hele litt ved å la tårene trille, hun var jo ikke dødene akkurat. Jeg ringte veterinæren, helgevakta.
Tok bilde faktisk: tydelig helvelse i begge kodeledd og hasen på høyre bak er omtrent dobbel så stor som venstre.
“Hesten min har bakbein som en elefant, feber og nedsatt allmentilstand, lymfangitt vil jeg gjette etter søle som hun reagerer på hvert år”, fortalte jeg med trist stemme. Veterinæren skulle komme så fort hun kunne. Ventetiden virket lang, så jeg ringte min beste venninne, hun kom ned til meg på 5 minutter og ikke så lenge etter kom veterinæren.
Hun var enig med meg i diagnosen, og ville sette henne på antibiotika og et annet medikament som skulle fordrive væskeansamlingen i beina. Totalt 3 spøyter. Bare lukten av en veterinær fikk Queen til å stresse unormalt mye. Det var helt tydelig at veterinærer ble nervøs av Queen som ikke lenger klarte å stå stille, “jeg er hovedsakelig smådyrsveterinær” beklaget hun i det hun hoppet vekk fra Queen som flyttet på seg brått. SHITT! Denne hesten tåler ikke mennesker som blir redd henne. Og det var som å skru på en bryter, fra det harmoniske og til den utagerende villhesten. Bare lukten av en veterinær tok henne tilbake til traumene fra fortiden. Etter mye kamp fikk veterinæren satt første spøyta. Hun gikk omtrent i stå, og det var ikke snakk om at hun skulle få ta noe mer på henne. Det var ingen alternativ at veterinæren skulle sette livet sitt på spill av den 600 kg tunge hesten som var “over alle hauger”, dog hun var bindt. Det var ingen ting som roet henne ned, hvis veterinæren kom for nært hoppet hun til igjen.
Uten å ane hvorfor spurte jeg: “Er det mulig at jeg setter sprøytene?”
Jeg ble nok like overrasket over svaret som hun ble over at jeg spurte om det spørsmålet. “Jaaa, om du trur det fungerer, så prøver vi det” Jeg fikk en gjennomgang av hvordan det skulle utføres og etter et par testforsøk uten spøyte var jeg klar. Rollene var byttet, veterinæren tok tak i en kost og med latter i stemmen sa hun “jeg later som jeg er stalljente, så er jeg kanskje litt mindre skummel” og kostet i vei foran oss. Kaja (bf) hadde tatt over min rolle, stå ved hodet til Queen og belønne med godbiter, og jeg sto ved hennes hals med spøyte nr to i hånda.
Dunk, dunk, stikk, spøyte inn, ut
Alt Queen viste av tegn til bevegelse var en liten sjelving igjennom kroppen, som stoppet like raskt som den startet da full belønning ble gitt av Kaja og meg selv. Jeg gikk over på motsatt side med spøyte nr 3 i hånden.
Dunk, dunk, stikk, spøyte inn, ut
Like smertefritt som min første sprøyte var satt. Ikke før jeg satt i bilen på vei hjem fra stallen slo det meg hva jeg egentlig hadde gjort og hva dette hadde av betydning. Ikke bare hadde jeg satt to spøyter på hesten min for første gang i mitt liv, Dronning hadde også vist meg hvor stor tillitt og trygghet hun hadde fått til meg på den tiden vi hadde vært sammen.
Jeg smilte for meg selv mens jeg tenke henne si, bare mamma får lov, bare mamma!
Fortsettelse følger…
“Likes” og kommentarer mottas med STOR takk dersom dere liker historien. Det er tross alt den måten dere kan vise meg om dere liker innleggene mine :*
Mor og besse (mormor og morfar) har arvet to sofaer fra barndomshjemmet vårt ettersom mamma og pappa ville oppgradere stuene litt. Begge sofaene er fra sene 80 tallet, en sand (eller i mine øyne litt blek hudfarget) skinnsofa og en rød (mer riktig dyp rosa) velour sofa med frynser i bunn. Ja, dere skjønner kanskje hvorfor de etterhvert ble byttet ut. I følge mor og besse er dette to sofaer i perfekt stand, det har de helt rett i, for det er to dyre sofaer så man kan si de er like pene, men farge og design gikk av moten på slutten av 90 tallet. Den røde sofaen er brukssofaen til mine besteforelde, den sandfargede står mer urørt i en mindre brukt stue. Og det er ganske tydelig at generasjonene har forandret seg veldig, tidligere gikk ting i arv, i dag lever vi i et bruk og kast samfunn. Grunnen til at mor og besse har den hudfargede skinnsofaen er fordi de tenker på oss, barnebarna. Om vi en dag flytter ut og trenger en sofa så kan vi få den. Omtenktsom er det ikke, jeg elsker det ved dem, problemet er bare at den sofaen er så gyselig at den kommer til å stå helt i ro hos gamlingene.
Men jeg synes tankegangen deres er rett, det er helt vanvittig hvor mye vi bare kaster i dag, selv om det er like helt, vi er bare lei av å ha det selv og har råd til å kjøpe noe nytt. Det er jo så mye vi kan gjøre med det vi allerede har, for å gi det en ny verdi i hjemmet vårt.
I går kjøpte jeg en spraylakk på montér og tok med lysestaken som har hengt på veggen i lange tider. Den var sort, men siden den henger på den mørke veggen vår i stuen blir det nesten borte når kvelden kommer. Derfor ville jeg ha den hvit i stedet. Og på to minutter var den forvandlet fra sort til hvit. Så enkelt å skape en forskjell.
En sofa er litt mer omfattene og gjøre en endring på, men tenk over hva du er litt lei av i hjemmet ditt og se om det er noe du kan gjøre for å skape en endring, du kan enkelt fornye interiøret ditt. Eks en glassvase du er lei av? surr litt teip rundt og lakk slik at du får et nytt møster.
